Raftoprisen 2018: Minoritetsrettigheter og domstolens uavhengighet i Polen

Skrevet av Lana Zaychenko
 

Årets pris gikk til den polske ombudsmannen og menneskerettskommisæren Adam Bodnar, som kjemper for minoritetsrettigheter og domstolens uavhengighet, samtidig som Polen er saksøkt etter brudd på EUs kjerneverdier.
 

Den ideelle Raftostiftelsen

Siden 1987 har Raftostiftelsen utgitt en årlig pris for å fremme menneskeverd rundt om i verden. Stiftelsen ble opprettet til minne for Norges Handelhøgskoles professor Thorolf Rafto, som var en politisk- og menneskerettslig aktivist i Øst-Europa. Han døde som følge av politiets mishandling i Praha og stiftelsen ble opprettet samme år for å erkjenne hans arbeid. Prisen har høy status i dag og fire Raftoprisvinnere har senere også mottatt Nobels fredspris.

I år er Raftoprisen tildelt en menneskerettsforkjemper fra et naboland hvor regjeringspartiet får stadig mer kontroll over lovgivende, utøvende og til og med dømmende makt. Hva er det som skjer i Polen nå, og hva er ombudsmann Adam Bodnars rolle i det hele?
 

“Tilbakegangen i demokrati og menneskerettighetsbeskyttelse i Polen” ^[1]

Den 25. oktober 2015 fikk Polen et nytt parlament hvor 51 prosent av plassene (235 av 460) gikk til Lov og Rettferdighetspartiet (PiS). I august samme år ble PiS’ representant Andrzej Duda utnevnt som Polens president. Partiets nasjonalkonservative politikk og spesielt avgjørelsene om den dømmende makt har tiltrukket mer og mer av EUs oppmerksomhet siden 2015.

EU-kommisjonen uttalte seg i desember om situasjonen i Polen, og allerede da var det oppsummert at myndighetene i løpet av to år har vedtatt “mer enn 13 lover som påvirker rettssystemet (the entire structure of the justice system)” ^[2] . Det omfattende nye lovverket utvider PiS’ kontroll fra den lovgivende og den utøvende makt overfor landets domstoler. I juli 2018 ble det vedtatt en lov som tvangspensjonerer omtrent halve den polske Høyesterett, inkludert justitiarius Malgorzata Gersdorf som etter det gamle regelverket ikke ville gått av før i 2020.
 

Reaksjoner fra EU (og mer)

PiS’ inngrep i den dømmende makt fikk sterk kritikk fra EU, blant annet fra Europakommisjonen, FNs høykommissær for menneskerettigheter, Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgiving (Veneziakommisjonen) og OSCE (Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter). 

På grunn av gjentatte ganger å ha ignorert EUs råd og varsler ble Polen saksøkt den 24. september i år for brudd på EU-traktatens ^[3] artikkel 7. Artikkelens formål er å sikre at EUs kjerneverdier som “frihed, demokrati, ligestilling, retsstaten og respekt for menneskerettighederne”, jf. EU-traktaten art. 2, er ivaretatt av medlemslandene. Ved grov overtredelse av “de værdier” kan et land fratas sin stemmerett etter en enstemmig beslutning, men det vil mest sannsynlig ikke skje med Polen, sett at Ungarn har sagt at de vil støtte Polen skulle forslaget komme opp til avstemning.

Sanksjonene kommer ikke bare fra EU-kommisjonen, men også fra Det Europeiske nettverket av domstoladministrasjoner (ENCJ). ENCJ har som formål å fremme rettssikkerheten ^[4] blant EUs medlemsland, hvor minstekravet for deltakelse er at nasjonens domstoler forblir uavhengige. For brudd på dette kravet har ENCJ 17. september suspendert Polen fra organisasjonen. ^[5]

Situasjonen berører også mange utenfor EU - blant annet har Mick Jagger (74) uttalt seg under en av sine sommerkonserter i Warszawa om at han allerede er “too old to be a judge. But I am young enough to sing.” ^[6] Også Pearl Jam har støttet polske kvinner i deres kamp mot abortforbud. ^[7]

Ombudsmann mot PiS

Adam Bodnar var utnevnt som Polens syvende ombudsmann for menneskerettigheter like før det nye parlamentet fikk makten i 2015. Ombudsmannen og dens kontor arbeider med evaluering av ny lovgivning, sikrer at nye lover står i samsvar med Polens konstitusjon og gir uavhengige ekspertuttalelser og rapporter. Fra begynnelsen av fokuserte Bodnar særlig på beskyttelse av rettigheter til sårbare grupper og minoriteter: migranter, kvinner, etniske og seksuelle minoriteter samt personer med funksjonshemminger.

I den nåværende politiske situasjonen jobber Bodnar aktivt både med å fremme rettferdighet for dem som trenger den mest og for å sikre at den uavhengige rettferdigheten finnes. Han har sterkt kritisert myndighetenes maktsentralisering:

“ The Polish government is concentrating power in its hands, subordinating public media, the secret services and the prosecutor’s office. The independence of the judiciary has already been badly damaged. Due to changes implemented in last two years the Constitutional Court has lost its  ability to effectively control legislation of political importance”

Bodnars stemme er viktig i Polen og den sympatiserer ikke med PiS. Ombudsmannens engasjement førte til en forverring av forholdet med myndighetene; nedgangen begynte med kritikk, fortsatte med personlige trusler og nå kan spørsmålet handle om hele ombudsmannskontorets tilstedeværelse.
 

“Klar holdning mot menneskerettighetsbrudd og angrep på Rule of Law”

“Det er viktig å stå opp for minoriteter og svakere grupper, samt forhindre politisering av rettssystemet, særlig når det skjer i et EU-land som Norge har mange forbindelser til”, mener Helle Mai Hagen, leder av Raftos studentgruppe og medlem av årets priskomité.

Priskomiteens begrunnelse  understreker at angrep på domstolenes uavhengighet er uakseptabelt og oppfordrer polske myndigheter å ratifisere en rekke konvensjoner og tilleggsprotokoller som fremmer rettigheter til de svakeste gruppene. I særposisjon står en uttalelse om Polens internasjonale menneskerettighetsforpliktelser som krever at staten tilrettelegger ombudsmannens arbeid “via tilgang til informasjon, finansiering og uavhengighet.”

Prisen ligger på 20.000 USD. Som embetsmann kan Bodnar ikke motta penger, og Raftostiftelsen skal utvelge noen i Polens sivile samfunn som støtter menneskerettighetsarbeid til å motta prisen.