Artikkel om Raftoprisvinneren 2025

Tekst: Johanne Liverud. Foto: Julie Arstad • 31. oktober 2025

Grasrotheltene i Sudan får Raftoprisen 2025 

Et frivillig nettverk som redder liv midt i borgerkrigen i Sudan er årets vinner av Raftoprisen. Emergency Response Rooms Sudan mottar prisen for sin utrettelige innsats for menneskerettigheter. 

 

Raftostiftelsen har siden 1987 delt ut en årlig pris til enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som gjør en ekstraordinær innsats for menneskerettigheter. Stiftelsen ble opprettet til minne om NHH-professor Thorolf Rafto, som viet store deler av sitt liv til å kjempe for demokrati og respekt for menneskerettigheter. Han var en utrettelig stemme for de undertrykte og forfulgte, og uttrykte at å «arbeide for humanitet og menneskeretter er like selvfølgelig som å puste». 

 

At prisen har tyngde, viser historien. Fire tidligere vinnere av Raftoprisen har senere vunnet Nobels fredspris. Fjorårets vinner var den cubanske aktivisten Luis Manuel Otero Alcántara for hans kamp for ytringsfriheten gjennom kunst. Årets pris blir delt ut på Ole Bull Scene i Bergen, og vinneren mottar i tillegg 20 000 dollar i støtte til sitt videre arbeid. 

 

Stemmer fra en glemt konflikt 

Krigen i Sudan, som brøt ut i april 2023 mellom regjeringshæren (SAF) og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF), har på kort tid utviklet seg til en av verdens største humanitære kriser. Millioner av mennesker er drevet på flukt, og sult, sykdom og vold preger hverdagen. Kvinner og barn rammes særlig hardt, og antallet tilfeller av kjønnsbasert vold har økt dramatisk. Midt i dette kaoset har Emergency Response Rooms (ERR) vokst frem som et grasrotnettverk av frivillige.  


De organiserer helsehjelp, deler ut mat og vann, sørger for transport av døde og begravelser, samtidig som de dokumenterer overgrep og seksualisert vold. ERR fungerer som et sikkerhetsnett i et samfunn preget av vold og enorme lidelser og gir et glimt av håp i et Sudan der alt ser mørkt ut. 

 

Priskomitéleder Ingrid Hoem Sjursen forteller til Injuria at de hvert år gjerne skulle delt ut mange flere priser da det er så mange som fortjener anerkjennelse. Hun fremhever videre hvorfor Emergency Rseponse Rooms vant årets pris: 

 

«Hovedgrunnen til at vi valgte akkurat denne kandidaten i år er at de for det første representerer en helt ny måte å jobbe med menneskerettigheter på. De er et grasrotnettverk med tusenvis av frivillige som jobber med gjensidig hjelp og solidaritet i nærmiljøet, og de representerer noe nytt vi vil vise frem. Det andre er at i Sudan foregår det nå en av verdens mest alvorlige menneskerettighetskriser, men det får lite medieoppmerksomhet. Så vi ønsker å sette søkelys på den veldig alvorlige situasjonen som foregår der.» 



aftoprisen 2025 løfter frem de tusenvis av frivillige i Emergency Response Rooms som forsvarer retten til liv og helse, ofte med fare for sine egne liv. Stiftelsen ønsker samtidig å fremheve hvor avgjørende felles innsats er for å sikre grunnleggende menneskerettigheter. Daglig leder i Raftostiftelsen, Jostein Hole Kobbeltvedt understreker at Raftostiftelsen nå ønsker å samarbeide videre med ERR. 

 

«Det er en viktig del av Raftoprisen, at vi både deler ut denne prisen, og håper at den vil bidra til oppmerksomhet om arbeidet de gjør i krigen, og at det kan gjøre at de får både mer beskyttelse og mer støtte. Og så skal vi feire de, og løfte frem det arbeidet de gjør i november. Men Raftoprisen er alltid bare en start på vårt støttearbeid. Vi følger prismottakerne lenge etterpå, og de blir en del av nettverket av Raftoprismottakere. Så vi vil jobbe med de for å finne ut av hva det er de trenger mest og hvordan kan vi bidra til det arbeidet de gjør.» 





Ingrid Hoem Sjursen

Unge stemmer i Raftostiftelsen 

I 2025 ledes studentgruppen i Rafto av Cathinka Guldberg-Nessler. Som leder har hun en fast plass i priskomiteen, og understreker at hun, til tross for å være student, har hatt like stor stemmerett og rolle som eksperter, jurister, statsvitere og forskere. Hun forteller at stiftelsen i år ønsker å rette søkelyset på en konflikt som får alt for lite oppmerksomhet i media. 

 

«Det er mye på grunn av tid og størrelsen på denne konflikten. Det er blant verdens største humanitære og menneskerettighetskriser, hvor over 30 millioner mennesker trenger hjelp. Og hvor sivilbefolkningen har blitt presset mellom en krig, der de ikke er synlige lenger. Nå har sundaneserne tatt ansvar i egne hender og lagd blant annet disse rommene for å bistå med det de kan.» 

  

Cathinka understreker at studentenes engasjement er avgjørende for gjennomføringen av prisutdelingen. Studentgruppen har ansvaret for selve konferansen, deler av prisutdelingen og det tradisjonsrike fakkeltoget. I tillegg bidrar en egen frivillighetsgruppe med logistikken rundt Rafto-uken. 

 

Raftokonferansen arrangeres 8. november i Universitesaulaen, og prisutdelingen finner i år sted på Ole Bull Scene 9. november.  Det er mulig å kjøpe billetter på deres hjemmeside, og alle kan være med på fakkeltoget som finner sted etter prisutdelingen.


Av Tekst: Nora Grindheim Berner. Foto: Privat. 31. oktober 2025
Det er få advokater i Norge som er like kjente og synlige som John Christian Elden (58 år). Før han ble kjendis-advokaten vi kjenner i dag, og forsvareren bak noen av de mest profilerte og mediedekkede rettssakene i nyere tid, var han en vanlig jusstudent - akkurat som deg og meg. Han kom helskinnet ut av bobla, og Injuria har derfor spurt ham hva vi kan ta med oss fra hans erfaringer.
Av Tekst: Nikolai Lexau Overland og Nora Grindheim Berner. Foto: Goran Jorganovic 31. oktober 2025
Hun gikk fra helsevesenet til jusstudiet og videre inn i politikken. Gyda Oddekalv (32) - student, leder av Generasjonspartiet, artist og techgrunder, fyrer nå løs i Injuria mot norsk debattkultur, Jonas Gahr Støre og karakterpress. Det er nok å gjøre på Dragefjellett: forelesning, arbeidsgruppe, kickoff, og ikke minst skaffe et bord i kantina rundt lunsj. For de fleste av oss er dette mer enn nok. Men Gyda Oddekalv har åpenbart funnet en ekstra tidsdimensjon. For de som ikke tar strafferett med Oddekalv for øyeblikket, er hun kanskje mer kjent for sin famøse «debatt» med Jonas Gahr Støre hos Gutta, eller hennes noe korte besøk hos Dagsnytt-18. For mange er inntrykket av henne formet av disse hendelsene, men bak den høylytte debattanten finnes også en ambisiøs bergenser med klare planer for fremtiden. Fra Dragefjellet til Stortinget Da Gyda tok over som partileder for Generasjonspartiet i 2022 var partiet enda i startgropa. Hun har derfor fått være med å forme mye av politikken, blant annet partiets hjertesak: å grunnlovsfeste bindende folkeavstemninger. Disse skal gjennomføres via en app hun selv utvikler, og målet er å revolusjonere det norske demokratiet. Generasjonspartiet har fått mye publisitet inn mot valget, mye på grunn av Oddekalvs kontroversielle medieopptredener. Hun mener selv de etablerte partiene har god grunn til å frykte dem. – Vi kommer fort. Vi har nye løsninger på gamle problemer. Vi snakker på en annen måte. Og så ser de at vi får momentum – vi er populære. Hun går nå fjerde året på jussen i Bergen, og mener studiet har gitt henne et viktig verktøy for å forstå politikken. Alle som har hatt rettstaten vet hvor mye det er å sette seg inn i. – Når vanlige folk skal inn i politikken blir man helt satt ut av alle reglene. Jeg tror det er derfor mange gir opp! Men for Oddekalv er dette ikke et alternativ. Hennes mål er å gjør politikken mer tilgjengelig og forståelig for folk flest. Hun bruker derfor ferdighetene fra Dragefjellet, språklig presisjon og ordvalg, som et våpen i møte med politikere som hun opplever driver med løgn og tåkelegging. Debattkulturen i Norge er noe piss Oddekalv har ikke bare samlet stemmer, men også kritikk gjennom sommerens valgkamp. Mest bråk ble det da hun kalte MDGs Frøya Sjursæther for en “løgner” på Dagsnytt 18, før hun forlot studio. Angrer hun? Neppe. Jeg er veldig glad for at jeg reagerte for å si det sånn. Til anklagene fra Sjursæther om at Generasjonspartiet drev ulovlig kampanjeføring, svarer hun med å kalle retorikken “skittent spill” og “sykt useriøst”. – Jeg mener at det er en sunn reaksjon på noe helt ugreit som skjer i norsk debattkultur, der man fører inn påstander uten saklig relevans for å påvirke andres omdømme negativt. Injuria har fått Frøya Sjursæther til å kommentere saken selv, og hun sier at Oddekalv får mene hva hun vil om MDGs saklige kritikk av Generasjonspartiets bruk av skremsel som politisk virkemiddel. Hun burde imidlertid være i stand til å argumentere for det, uten å overkjøre meningsmotstanderne sine og skrike at de er en løgner. Frøya Sjursæther er ikke den eneste politikeren som Oddekalv gjør et oppgjør med. Hun har nemlig også sterke meninger om statsminister Jonas Gahr Støres debattform, som hun allerede har fått en smakebit av : Han satt jo bare der, og jeg oppfattet ham som unnvikende. Ofte når han blir spurt om noe konkret, svarer han ikke- han er veldig godt trent i å bare være sånn sleip . .. han bare sklir unna ! For Oddekalv er dette selve problemet med norsk debattkultur: det er viktigere å fremstå rolig og veltalende enn å faktisk si noe. Hun har tidligere takket nei til flere debatter der hun mener alt reduseres til folk som “kakler i munnen på hverandre”. Ironisk nok har hun selv fått kritikk for det samme av blant annet Sjursæther. Om dette skyldes urutinert debatteknikk eller bergensk temperament får være usagt. Hva fremtiden bringer for Oddekalv og Generasjonspartiet er uvisst. I et intervju med Nettavisen har hun tidligere sagt at målet er statsministerposisjonen. Hvis hun en dag havner i regjering, og ikke selv er statsminister, er det derimot ikke alle ministerposter som frister. Hun sier seg enig i at det er “veldig rart” at politikere uten relevant erfaring eller utdanning tar på seg ministerroller de ikke er skikket til, og understreker at hun selv aldri ville sagt ja til å være finansminister. Det får andre ta seg av. “Kul´an med karakterpresset” og tenk på din egen begravelse Mens andre dragekullister jakter A-er på eksamen, holder Oddekalv blikket på det store bildet. Hennes råd til både nye og gamle studenter er enkelt: “kul’an” med karakterpresset. Hun minner alle om at sensorene mest sannsynlig aldri har jobbet innenfor rettsfeltet de bedømmer, og man derfor ikke skal la deres mening være avgjørende. Hun gir imidlertid stor honnør til undergruppene for innsatsen med å skape et inkluderende miljø på Dragefjellet. Selv har hun vært støttemedlem i mange av dem, inkludert kunstklubben, styrkeklubben og finansklubben. På spørsmål om hvor hun helst sitter og leser, svarer hun at hun har vært på sal to ganger i løpet av tre år, men det bryr ikke Oddekalv seg med. Oddekalv prøver nemlig å leve etter et ganske uvanlig livsmotto: forestill deg selv i din egen begravelse, og tenk over hvilket inntrykk folk sitter igjen med. Hvem ville kommet, og hva ville de sagt, ville du vært stolt av deg selv? Det høres dramatisk ut, men for en politiker i rampelyset kan det være en nyttig påminnelse om hva som virkelig teller. En slik påminnelse kunne nok også en del jusstudenter trengt, spesielt når vi sitter lange dager på sal, hodet fylt med domskoder og eksamensoppgaver. Der mange lar seg rive med av Drage(e)suget, har Oddekalv alltid gått sin egen vei. Kanskje er det nettopp denne uavhengigheten som gjør henne til en stemme å følge med på i norsk politikk. For én ting er sikkert: Gyda Oddekalv har satt seg selv på kartet. Injurias 4 gode: Beste sted for en kaffe/øl i Bergen: Frescohallen. Beste restaurant i Bergen: Ulrikkenrestauranten. Funfact: familien til Oddekalv drev denne før. Beste måten å få salcrushets oppmerksomhet: “I don´t chase, I attract”. Vær deg selv så vil den rette personen finne deg. Men det skader ikke å si hei. Hvordan overleve eksamensperioden: Bruk Pareto-prinsippet: 20 % av innsatsen gir 80 % av resultatet. Identifiser de viktigste poengene – de som mest sannsynlig kommer på eksamen, og fokuser på helheten. (Noen av sitatene er endret etter ønske fra Gyda Oddekalv)