Professorenes hilsen til studentene

Injuria.no • 10. mars 2021

Tekst: Haldis Ulsund og Louise Zijdeman

I perioden dette styrets aller første utgave skulle ferdigstilles endte hele Bergen i lockdown. Dette preger studentene og studiehverdagen negativt i en større grad enn ellers, og utfordrer vår mentale helse. Som et forsøk på å lysne opp den mørke og digitale hverdagen har noen av våre kjente og kjære professorer tatt seg tid til å svare på et knippe utvalgte spørsmål. Uavhengig av om Bergen fremdeles er i unntakstilstand når du sitter med utgaven i hendene, håper vi at svarene vil gi deg et smil om munnen, litt motivasjon og en god dose latter.

Christian Franklin

(Foto: Privat)

1. Har du noen motiverende ord til studentene?

Akkurat nå merker nok de aller fleste av oss at vi ikke helt klarer å leve livet som vi er vant til. Men livet er jo til for å leves! Gå en (ski)tur på Fløyen, fordyp deg i studiene, les en god bok (ikke juss!), ta noen «daily challenges», spill brettspill online, ring noen du kjenner hver dag. Legger man opp en plan for dagen er det utrolig hvor mye man faktisk får utrettet. Og hvis det av og til føles litt tungt, husk at vi har det ufattelig mye bedre enn i mange andre land. 

2. Hva husker du aller best fra din egen tid som student?

På den positive siden: Utelivet, og konsertene – i Manchester, Stockholm og London fikk jeg sett nesten alle artistene jeg kunne tenke meg å oppleve live, og pub-life er et stort savn. For en magisk tid! På den negative siden: Å gå fra «big fish, small pond» til «small fish, huge ocean» i det store utland. Jeg hadde mange gode venner i Manchester, men det tok faktisk flere år før jeg fant min plass på jusstudiet. Når ting endelig klikket og begynte å falle på plass kom også endelig følelsen om at de første 2-3 årene ikke hadde vært helt forgjeves. Det var en stor lettelse. Jussmodningen tar nok litt forskjellig tid for de fleste av oss. Det kan være tøft, men det trenger ikke nødvendigvis være negativt at den kommer litt senere i studiene.     

3. Har du en fun fact om deg selv?

Jeg har 11 tær. Neida ? Tja, hva skulle det ha vært? En god del har sikkert fått med seg at jeg spiller i band, men det er kanskje ikke så mange som vet at jeg har varmet opp for Turboneger? Backstage-historiene tar jeg derimot med meg i graven.

Johan Giertsen

Bilde: uib.no

1. Har du noen motiverende ord til studentene?

Gå ut, og nyt på dagtid lyset og byen og naturen ! Fra februar til juni er den vakreste tiden i Bergen. Det blir lysere for hver dag, sneklokkene er her allerede (under sneen !), fra april blir det en eksplosjon i grønt. Vi er inne i den mest fabelaktige vinterperioden på årevis. Innenfor byens grenser har vi strålende forhold for alle skityper; langrenn skøyting, langrenn klassisk, fjellski, randonnee. Høyeste topp i Bergen er Gulfjellet 989 moh. Men også spaserturer i stille bygater i helgene, vandre i stille ettertanke på byens mest omsungete vei, Fjellveien, med vakker utsikt til byen og Byfjorden.

2. Hva husker du aller best fra din egen tid som student?

Et flott miljø på gamle lesesal C den gangen vi hadde lesesaler i Nygårdsgaten, før Dragefjellet var blitt jusbygg.

3. Har du en fun fact om deg selv?

Jeg sover med åpent vindu. Om vinteren har jeg da ofte lue på hodet om natten !

Hans Fredrik Marthinussen

(Foto: privat)

Beskrev bildet slik: «slenger med et bilde fra Tsjernobyl, det passer godt til studentenes syn på meg ...» - kan være kjekt å få med under bildet

1. Har du noen motiverende ord til studentene?

Jeg er ikke helt typen til å si "alt blir bra". En av de tingene jeg har vært opptatt av underveis i denne pandemien er nettopp at alt ikke blir bra. Skadevirkningene av det vi har vært gjennom ligger der, det blir ikke bare borte. Noen har mistet kjære, andre har mistet jobb, sosialt studieliv, studiemotivasjon eller fått andre plager. Jeg tror vel det mest motiverende jeg har å si er at tenk så mye mer pris vi kommer til å sette på mange hverdagslige ting når dette er over. Om det bare er samvær med familie og venner i store grupper, klemmer, en stappfull konsert, en god fest, å kunne reise igjen. Vi får håpe det blir de glade 2020-årene, litt som den verste pandemien forrige århundre ble etterfulgt av de glade 1920-årene. Vi er tross alt ekstremt heldige som bor i et land der vi blir tatt vare på, der vi har et sosialt sikkerhetsnett, og der landet har solid økonomi slik at vi kan få fart på næringslivet. Vi har en stor diamantskje i munnen, tross alt, her i Norge.

2. Hva husker du aller best fra din egen tid som student?

 Jeg levde et litt spesielt studentliv som følge av at jeg var småbarns pappa i studietiden. Men i hvert fall nå i pandemitidene husker jeg best eksamensperiodene med kollokviegruppa. Vi hadde bare fire eksamener, og jo lenger ut i studiet, jo større ble de. Jeg husker godt at jeg feiret bursdagen min før 3. avdeling i seminarrom 2 med kollokviegruppe fra 18-20 med pepperkaker og julebrus. Det er kanskje i overkant nerdy. Ellers hadde vi helt en helt fantastisk forelesningsrekke i familierett med Inge Unneberg på 1. avdeling. Det var rene stand up-showet, og det var en bra start på jusstudiet. Jeg har aldri vært med på maken siden.

3. Har du en fun fact om deg selv?

 Jeg har masse fun facts, men få som egner seg på trykk. Jeg har unndratt meg et italiensk forelegg siden 2013, kan vi bruke det? Eller, jeg har vært på fylla med både Erling Havnå, det er jo en solid fun fact. Ragna Aarli

(Foto: privat)

1. Har du noen motiverende ord til studentene?

Vær stolt av å være jusstudent. Det er en god utdannelse til interessante jobber som du kan løse fra hjemmekontoret ditt når smittevern krever det. Om du føler det blir vel mye alenetid for tiden, så kan jeg anbefale å lete etter faglige forbilder i bøker og populærkultur. Forsvarsadvokaten Atticus Finch som forsvarer mørkhudete i Harper Lees roman «To kill a Mockingbird» fra 1960 er et tidlig black life matter manifest som fortsatt er vel verdt å lese. For den som liker krim, vil jeg anbefale Chris Tvedts bøker. Han er utdannet jurist hos oss og jobbet som advokat før han ble krimforfatter på heltid. Du merker at han kan jussen i det han skriver. Og så burde jo serien «Heksejakt» nærmest vært pensum på etikk-kurset på studiet. Det er drivende godt fortalt om hvordan advokatvirksomhet ikke skal være.

2. Hva husker du aller best fra din egen tid som student?

Jeg var småbarnsmor og ble smittet med vannkopper av mine barn. Jeg husker veldig godt at det var pinlig å møte på seminar med tydelige spor etter vannkopper. Den faglige fremgangen gikk ellers litt i rykk og napp. Jeg husker spesielt godt en aha-opplevelse under en forelesning holdt av professor Bjarte Askeland som nå er dommer i Gulating. På den tiden ble det undervist både i erstatningsrett og trygderett på andre studieår. Askeland holdt en forelesning der han tok for seg arbeidstakerbegrepet i begge emnene. Forelesningen ryddet opp i den juridiske metodelæren i mitt hode. I sånne øyeblikk er det utrolig gøy å være student.

3. Har du en fun fact om deg selv?

Jeg kan røpe at jeg er en refusert brettspillmaker. Da jeg var 13-14 år brukte min eldste bror og jeg en vinterferie på å utvikle et spill som vi kalte for «Storbyhai». Damm syntes ikke noe om det, og begrunnet refusjonen med at de så det som umoralsk at vinneren i spillet ble rik på andres bekostning. Jeg tok poenget og vil vel i ettertid konkludere med at alle erfaringer har sin verdi.

Eirik Holmøyvik

Foto/ill.: Veronica Ljosheim

hentet fra uib.no

1. Har du noen motiverende ord til studentene?

Hald ut! Det kjem ein dag utan smitteverntiltak som innskrenkar liva våre. Når vi startar opp neste semester i august, håpar og trur eg det vil syde av liv i gangane på Dragefjellet. Til den tida kjem: Ta vare på kvarandre og vis omtanke for kvarandre. Lag digitale kollokviegrupper. Veit du om nokon som ikkje har kollokviegruppe? Inviter vedkomande inn i di gruppe. 

2. Hva husker du aller best fra din egen tid som student?

Studentlivet. Venskap og volleyball. Vasking av spy og andre kroppsvesker etter festane på Frokostkjelleren i Oslo. Kjensla av å våkne midt i ei førelesing. Eller på lesesalen, med avtrykket frå lovsamlinga pressa inn i panna resten av dagen. Gleda av å finne ut at formuerett jo eigentleg er ganske lett.

3. Har du en fun fact om deg selv?

Eg gifta meg med læraren min.

Karl Harald Søvig

(Foto: privat) Fra studietidene.

1. Har du noen motiverende ord til studentene?

Pandemien legger mange begrensninger på oss. Den kjipeste for de fleste er restriksjonene på sosial kontakt. Jeg oppfordrer likevel til å bruke de mulighetene som finnes, og gjør gjerne noe som du ellers ikke ville gjort! Delta på de litt kleine digitale arrangementene, benytt deg av friluftslivet i Bergen og undersøk om ikke nå er tidspunktet for å melde deg inn i en studentorganisasjon.  Jeg vet at det kanskje ikke er mye til trøst, men når jeg snakker med kollegaer rundt i Europa innser jeg at vi tross alt har færre restriksjoner enn de aller fleste land. Så jeg oppfordrer til å holde ut! Det kan være tøft å være student nå, men vi vet at dette går over til slutt. Jeg unner alle studenter å snart få et aktivt og innholdsrikt studentliv igjen! 

2. Hva husker du aller best fra din egen tid som student?

Faglig: Undervisere som formidlet faget på en måte som ga inspirasjon til å lære mer.

Bortsett fra forelskelsene: Pausene, og diskusjonene om både fag og alt mulig annet. Mange av de som jeg møtte i studietiden er fremdeles mine nærmeste venner.

Gangavstanden: Vi hadde lesesaler på Høyteknologisenteret, undervisning på Dragefjellet og lærerne satt i Allégaten.

3. Har du en funfact om deg selv?

På mitt siste studieår var lesesal 6 min favorittlesesal. Da var Jussbygget helt nytt!

 

Av Hannah M. Behncke, Eylül Sahin and Sabrina Eriksen Zapata – ELSA Bergen, Human Rights, Researchgruppen 24. april 2025
Oppression isn’t always loud - it can be the quiet erasure of culture and language, stripping minorities of their freedom to express who they are. Language and culture are two of the most important means to keep one's identity alive. Unfortunately, many minorities face extreme repression regarding their background. The Kurdish ability to perform their culture in Turkey has been a long struggle. This is still the case today, where the Kurdish minority face backlash for speaking their language. This article will look into the Kurdish fight to protect their identity in Turkey. To gain a deeper understanding of the diverse perspectives on this issue, we interviewed a Kurdish and a Turkish citizen of Turkey about their views on the Turkish state's treatment of Kurds. Legal basis Although several international legal frameworks exist to protect minority cultures and languages, Turkey has not incorporated them into its legal system. Article 27 of the International Covenant of Civil and Political Rights explicitly states that “minorities shall not be denied the right […] to enjoy their culture, [...] or to use their own language.” However, despite ratifying the ICCPR, Turkey made a reservation excluding Article 27. Similarly, the European Charter for Regional or Minority Languages requires minority languages to be accessible in education, judicial court proceedings, and in the media. However, Turkey has not ratified this charter. Domestically, the Turkish constitution does not recognize Kurds as a minority. In fact, article 42 explicitly prohibits the “teaching of any language other than Turkish as a mother tongue to Turkish citizens”.1 As a result, the Kurdish language lacks legal protection, unlike Ladino, Greek, and Armenian, which are safeguarded under the Treaty of Lausanne (1923).2 Historical overview After the Ottoman Empire's collapse, the 1920 Treaty of Sèvres promised Kurdish autonomy, but the 1923 Treaty of Lausanne nullified it, dividing Kurdistan among Turkey, Iran, Iraq, and Syria without self-rule.3 Under Atatürk, Turkey enforced homogenization, banning Kurdish in public, closing Kurdish schools, renaming villages (1924) and forcibly relocating Kurds—even though most Kurds did not speak Turkish.4 The state criminalized Kurdish, promoted Citizen, Speak Turkish! and justified relocations as a tool to suppress identity.5 The Sheikh Sa’id Rebellion (1925), led by Kurdish nationalists and Islamists, was brutally crushed, triggering long-term conflict. Martial law and mass deportations lasted until 1939, while uprisings in Ararat (1930) and Dersim (1937–38) faced massacres, bombings, and poison gas, drawing parallels to the Armenian Genocide.6 Allegations of British support for Kurdish rebels persist, but remain debated.7 Kurdish political movements resurfaced in the 1960s and 1970s, with the Kurdish Democratic Party of Turkey (1965) and the Marxist-Leninist PKK (1978) engaging in armed resistance. Turkey designated the PKK a terrorist group in 1997, followed by the US and EU.8 Forced displacement continued, with over a million Kurds migrating between 1950 and 1980 due to state violence and poverty.9 The 1980 military coup further suppressed Kurdish politics, banning education (1982) and publications (Law No. 2932, 1983).10 Despite lifting the language ban in 1991, Kurdish broadcasting remained illegal until 2002. From 1984 to 1999, Turkey destroyed 4,000 Kurdish villages, displaced three million people, and killed tens of thousands in its campaign against Kurdish insurgency.11 The 1991 language bill allowed limited private Kurdish use, but public use remained restricted. Some progress followed in the 21st century, including Kurdish-language broadcasts (2004), a state-run TV channel (2009), and Kurdish as an optional school subject (2012), though full linguistic and cultural rights remain elusive. Oral storytelling (Dengbêj) persisted despite restrictions. Between 2013 and 2015, Turkey’s peace talks with the PKK, involving Abdullah Öcalan, PKK commanders, and pro-Kurdish HDP intermediaries, collapsed—renewing conflict in southeastern Turkey.12 Arbitrary arrests, imprisonment, torture, and land dispossession persist, as security forces often fail to distinguish civilians from PKK members.13 How is the situation today? An estimated 12–20 million Kurds live in Turkey, making up approximately 14–23% of the country's population. The wide range in estimates is due to the absence of ethnicity-related data in official statistics and the social and political stigma that may lead some to conceal their identity.14 As Kurds originate from various countries, most today identify with the state in which they reside. Surveys suggest that many Kurds feel a strong sense of discrimination. Only 28% believe they are treated equally to ethnic Turks, while 58% report experiencing discrimination. Some have even been denied medical services and housing due to their ethnicity.15 To better understand these challenges, we spoke with a Kurdish individual from Elbistan, Turkey, who spent most of his life there before relocating. When asked if he had ever felt pressure speaking Kurdish in public, he recalled visits to public institutions where his family, unable to speak Turkish, had to use Kurdish, but were not allowed to. “It always made us feel fear and anxiety”, he said. He also described restrictions on Kurdish culture: “Whenever we listened to Kurdish music or played traditional games outside, we knew we were being watched. Some of my friends were even detained just for playing games with Kurdish music. It felt like our culture was a crime.” In contrast, a Turkish conservative nationalist offered a different perspective. While personally holding nationalist views, he answered the questions in general terms, arguing that Kurds are integrated into society and do not face systemic barriers. When asked if there was tension between Turks and Kurds in daily life, he dismissed the idea: “Generalizing Turkey’s sociology is difficult, but I don’t see any real barrier. I have Kurdish friends and colleagues, and background doesn’t matter to us. In cities like Istanbul, people aren’t judged based on race, religion, language, or culture.” Even though he acknowledged past discrimination, he viewed it as a historical issue rather than an ongoing one. While the two perspectives differ, they reflect broader discussions on the extent of cultural and linguistic inclusion in Turkey. Surveys suggest that many Kurds report experiencing discrimination, while some view Kurdish cultural expression as unrestricted. The extent to which Kurdish identity is freely expressed - or whether challenges remain - continues to be a subject of debate. The survival of Kurdish culture in Turkey In a survey conducted regarding Kurdish identity, only 30% of Kurds reported their Kurdish language skills to be “good”, and of this 30%, only 44% of them reported that their children had the same strong language skills.16 This suggests that it is harder for each passing generation to maintain and teach the Kurdish language. So how has the oppression impacted Kurdish ability to maintain their language? According to the latter interviewee “Kurdish is spoken openly, cultural traditions are practiced, and there are Kurdish-language newspapers and TV channels”. Media As mentioned above, the Turkish government continuously violates the “freedom of expression”. In 2021, Turkey was the country with most cases regarding violation to “freedom of expression” before the European Court of Human Rights.17 Regarding Kurdish media, there has been a consistent crackdown on Kurdish media platforms. There has also been consistent imprisonment of journalists either writing in Kurdish or regarding Kurdish repression. For instance, Nedim Turfent was sentenced to 8 years imprisonment in 2017 for covering the clashes between the Turkish army and the PKK. In his sentence, he was charged with “membership of a terrorist organization”.18 Education The Educational accessibility to teaching Kurdish has improved in the years. Students in cities with a high population of Kurds, can choose Kurdish as a subject in primary- and secondary school. In addition, some state level universities offer Kurdish programs. However, these educational means have been greatly criticized by Kurdish activists, in regard to the government lowering the quality of education by not supplying enough teachers and appropriate materials needed for the classes.19 Final remarks Language is not just a means of communication; it embodies history, culture, and identity. The Kurdish struggle for linguistic freedom in Turkey is a fight for existence, where legal barriers and social stigmas persist despite claims of progress. While the government insists on inclusivity, Kurdish activists highlight ongoing repression, and for many, fear and anxiety remain. The future of Kurdish identity depends not just on legal reforms but on broader acceptance within Turkish society. Whether true equality is within reach - or remains a distant hope - ultimately depends on who you ask.
Av Injuria 24. april 2025
I denne utgaven: Nordtveit, Ernst - " Rettar til nausttomt " - 1982