Professorenes hilsen til studentene

Injuria.no • 10. mars 2021

Tekst: Haldis Ulsund og Louise Zijdeman

I perioden dette styrets aller første utgave skulle ferdigstilles endte hele Bergen i lockdown. Dette preger studentene og studiehverdagen negativt i en større grad enn ellers, og utfordrer vår mentale helse. Som et forsøk på å lysne opp den mørke og digitale hverdagen har noen av våre kjente og kjære professorer tatt seg tid til å svare på et knippe utvalgte spørsmål. Uavhengig av om Bergen fremdeles er i unntakstilstand når du sitter med utgaven i hendene, håper vi at svarene vil gi deg et smil om munnen, litt motivasjon og en god dose latter.

Christian Franklin

(Foto: Privat)

1. Har du noen motiverende ord til studentene?

Akkurat nå merker nok de aller fleste av oss at vi ikke helt klarer å leve livet som vi er vant til. Men livet er jo til for å leves! Gå en (ski)tur på Fløyen, fordyp deg i studiene, les en god bok (ikke juss!), ta noen «daily challenges», spill brettspill online, ring noen du kjenner hver dag. Legger man opp en plan for dagen er det utrolig hvor mye man faktisk får utrettet. Og hvis det av og til føles litt tungt, husk at vi har det ufattelig mye bedre enn i mange andre land. 

2. Hva husker du aller best fra din egen tid som student?

På den positive siden: Utelivet, og konsertene – i Manchester, Stockholm og London fikk jeg sett nesten alle artistene jeg kunne tenke meg å oppleve live, og pub-life er et stort savn. For en magisk tid! På den negative siden: Å gå fra «big fish, small pond» til «small fish, huge ocean» i det store utland. Jeg hadde mange gode venner i Manchester, men det tok faktisk flere år før jeg fant min plass på jusstudiet. Når ting endelig klikket og begynte å falle på plass kom også endelig følelsen om at de første 2-3 årene ikke hadde vært helt forgjeves. Det var en stor lettelse. Jussmodningen tar nok litt forskjellig tid for de fleste av oss. Det kan være tøft, men det trenger ikke nødvendigvis være negativt at den kommer litt senere i studiene.     

3. Har du en fun fact om deg selv?

Jeg har 11 tær. Neida ? Tja, hva skulle det ha vært? En god del har sikkert fått med seg at jeg spiller i band, men det er kanskje ikke så mange som vet at jeg har varmet opp for Turboneger? Backstage-historiene tar jeg derimot med meg i graven.

Johan Giertsen

Bilde: uib.no

1. Har du noen motiverende ord til studentene?

Gå ut, og nyt på dagtid lyset og byen og naturen ! Fra februar til juni er den vakreste tiden i Bergen. Det blir lysere for hver dag, sneklokkene er her allerede (under sneen !), fra april blir det en eksplosjon i grønt. Vi er inne i den mest fabelaktige vinterperioden på årevis. Innenfor byens grenser har vi strålende forhold for alle skityper; langrenn skøyting, langrenn klassisk, fjellski, randonnee. Høyeste topp i Bergen er Gulfjellet 989 moh. Men også spaserturer i stille bygater i helgene, vandre i stille ettertanke på byens mest omsungete vei, Fjellveien, med vakker utsikt til byen og Byfjorden.

2. Hva husker du aller best fra din egen tid som student?

Et flott miljø på gamle lesesal C den gangen vi hadde lesesaler i Nygårdsgaten, før Dragefjellet var blitt jusbygg.

3. Har du en fun fact om deg selv?

Jeg sover med åpent vindu. Om vinteren har jeg da ofte lue på hodet om natten !

Hans Fredrik Marthinussen

(Foto: privat)

Beskrev bildet slik: «slenger med et bilde fra Tsjernobyl, det passer godt til studentenes syn på meg ...» - kan være kjekt å få med under bildet

1. Har du noen motiverende ord til studentene?

Jeg er ikke helt typen til å si "alt blir bra". En av de tingene jeg har vært opptatt av underveis i denne pandemien er nettopp at alt ikke blir bra. Skadevirkningene av det vi har vært gjennom ligger der, det blir ikke bare borte. Noen har mistet kjære, andre har mistet jobb, sosialt studieliv, studiemotivasjon eller fått andre plager. Jeg tror vel det mest motiverende jeg har å si er at tenk så mye mer pris vi kommer til å sette på mange hverdagslige ting når dette er over. Om det bare er samvær med familie og venner i store grupper, klemmer, en stappfull konsert, en god fest, å kunne reise igjen. Vi får håpe det blir de glade 2020-årene, litt som den verste pandemien forrige århundre ble etterfulgt av de glade 1920-årene. Vi er tross alt ekstremt heldige som bor i et land der vi blir tatt vare på, der vi har et sosialt sikkerhetsnett, og der landet har solid økonomi slik at vi kan få fart på næringslivet. Vi har en stor diamantskje i munnen, tross alt, her i Norge.

2. Hva husker du aller best fra din egen tid som student?

 Jeg levde et litt spesielt studentliv som følge av at jeg var småbarns pappa i studietiden. Men i hvert fall nå i pandemitidene husker jeg best eksamensperiodene med kollokviegruppa. Vi hadde bare fire eksamener, og jo lenger ut i studiet, jo større ble de. Jeg husker godt at jeg feiret bursdagen min før 3. avdeling i seminarrom 2 med kollokviegruppe fra 18-20 med pepperkaker og julebrus. Det er kanskje i overkant nerdy. Ellers hadde vi helt en helt fantastisk forelesningsrekke i familierett med Inge Unneberg på 1. avdeling. Det var rene stand up-showet, og det var en bra start på jusstudiet. Jeg har aldri vært med på maken siden.

3. Har du en fun fact om deg selv?

 Jeg har masse fun facts, men få som egner seg på trykk. Jeg har unndratt meg et italiensk forelegg siden 2013, kan vi bruke det? Eller, jeg har vært på fylla med både Erling Havnå, det er jo en solid fun fact. Ragna Aarli

(Foto: privat)

1. Har du noen motiverende ord til studentene?

Vær stolt av å være jusstudent. Det er en god utdannelse til interessante jobber som du kan løse fra hjemmekontoret ditt når smittevern krever det. Om du føler det blir vel mye alenetid for tiden, så kan jeg anbefale å lete etter faglige forbilder i bøker og populærkultur. Forsvarsadvokaten Atticus Finch som forsvarer mørkhudete i Harper Lees roman «To kill a Mockingbird» fra 1960 er et tidlig black life matter manifest som fortsatt er vel verdt å lese. For den som liker krim, vil jeg anbefale Chris Tvedts bøker. Han er utdannet jurist hos oss og jobbet som advokat før han ble krimforfatter på heltid. Du merker at han kan jussen i det han skriver. Og så burde jo serien «Heksejakt» nærmest vært pensum på etikk-kurset på studiet. Det er drivende godt fortalt om hvordan advokatvirksomhet ikke skal være.

2. Hva husker du aller best fra din egen tid som student?

Jeg var småbarnsmor og ble smittet med vannkopper av mine barn. Jeg husker veldig godt at det var pinlig å møte på seminar med tydelige spor etter vannkopper. Den faglige fremgangen gikk ellers litt i rykk og napp. Jeg husker spesielt godt en aha-opplevelse under en forelesning holdt av professor Bjarte Askeland som nå er dommer i Gulating. På den tiden ble det undervist både i erstatningsrett og trygderett på andre studieår. Askeland holdt en forelesning der han tok for seg arbeidstakerbegrepet i begge emnene. Forelesningen ryddet opp i den juridiske metodelæren i mitt hode. I sånne øyeblikk er det utrolig gøy å være student.

3. Har du en fun fact om deg selv?

Jeg kan røpe at jeg er en refusert brettspillmaker. Da jeg var 13-14 år brukte min eldste bror og jeg en vinterferie på å utvikle et spill som vi kalte for «Storbyhai». Damm syntes ikke noe om det, og begrunnet refusjonen med at de så det som umoralsk at vinneren i spillet ble rik på andres bekostning. Jeg tok poenget og vil vel i ettertid konkludere med at alle erfaringer har sin verdi.

Eirik Holmøyvik

Foto/ill.: Veronica Ljosheim

hentet fra uib.no

1. Har du noen motiverende ord til studentene?

Hald ut! Det kjem ein dag utan smitteverntiltak som innskrenkar liva våre. Når vi startar opp neste semester i august, håpar og trur eg det vil syde av liv i gangane på Dragefjellet. Til den tida kjem: Ta vare på kvarandre og vis omtanke for kvarandre. Lag digitale kollokviegrupper. Veit du om nokon som ikkje har kollokviegruppe? Inviter vedkomande inn i di gruppe. 

2. Hva husker du aller best fra din egen tid som student?

Studentlivet. Venskap og volleyball. Vasking av spy og andre kroppsvesker etter festane på Frokostkjelleren i Oslo. Kjensla av å våkne midt i ei førelesing. Eller på lesesalen, med avtrykket frå lovsamlinga pressa inn i panna resten av dagen. Gleda av å finne ut at formuerett jo eigentleg er ganske lett.

3. Har du en fun fact om deg selv?

Eg gifta meg med læraren min.

Karl Harald Søvig

(Foto: privat) Fra studietidene.

1. Har du noen motiverende ord til studentene?

Pandemien legger mange begrensninger på oss. Den kjipeste for de fleste er restriksjonene på sosial kontakt. Jeg oppfordrer likevel til å bruke de mulighetene som finnes, og gjør gjerne noe som du ellers ikke ville gjort! Delta på de litt kleine digitale arrangementene, benytt deg av friluftslivet i Bergen og undersøk om ikke nå er tidspunktet for å melde deg inn i en studentorganisasjon.  Jeg vet at det kanskje ikke er mye til trøst, men når jeg snakker med kollegaer rundt i Europa innser jeg at vi tross alt har færre restriksjoner enn de aller fleste land. Så jeg oppfordrer til å holde ut! Det kan være tøft å være student nå, men vi vet at dette går over til slutt. Jeg unner alle studenter å snart få et aktivt og innholdsrikt studentliv igjen! 

2. Hva husker du aller best fra din egen tid som student?

Faglig: Undervisere som formidlet faget på en måte som ga inspirasjon til å lære mer.

Bortsett fra forelskelsene: Pausene, og diskusjonene om både fag og alt mulig annet. Mange av de som jeg møtte i studietiden er fremdeles mine nærmeste venner.

Gangavstanden: Vi hadde lesesaler på Høyteknologisenteret, undervisning på Dragefjellet og lærerne satt i Allégaten.

3. Har du en funfact om deg selv?

På mitt siste studieår var lesesal 6 min favorittlesesal. Da var Jussbygget helt nytt!

 

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Rusproblematikk i møte med soning i fengsel

Av Jussbuss • 12. desember 2025
«Sex, drugs and rock’n roll» er i vår kultur et mantra som symboliserer frihet og fest. Bak fengselsmurene er imidlertid rus og avhengighet en hindring som må overvinnes for å kunne forhindre ny kriminalitet. For å få til dette må kriminalomsorgen balansere hensynet til sikkerhet og kontroll opp mot innsattes rehabilitering og behov for medisinsk behandling. Disse hensynene står i mange situasjoner i et spenningsforhold. Hvordan kan vi få til en bærekraftig middelvei i rusbehandlingen i fengslene? Straffegjennomføringsloven § 2 sier at et av formålene med straffegjennomføring er å motvirke nye lovbrudd og legge til rette for tilbakeføring til samfunnet. Samtidig følger det av helse- og omsorgstjenesteloven at innsatte har de samme rettighetene til kommunale helse- og omsorgstjenester som alle andre borgere. Når fengselet på den ene siden er ansvarlig for sikkerhet og kontroll, mens helsevesenet på den andre siden skal stå for medisinsk behandling, oppstår det praktiske utfordringer. Jussbuss har erfart at mange innsatte ikke får tilstrekkelig støtte fra hverken fengsels- eller helsevesenet. Dette gjelder særlig innsatte med rusproblemer, som ofte ender opp med å "falle mellom to stoler". Statistisk sentralbyrå rapporterte i 2015 at 50 til 60 prosent av innsatte hadde rusmiddelbruk og avhengighetsproblematikk ved innsettelse.1 Andelen innsatte med rusproblemer har økt siden da.2 For å møte dette tilbyr enkelte fengsler såkalte rusmestringsenheter (RME) som er egne avdelinger hvor innsatte kan få tettere oppfølging og tilrettelagt behandling.3 Hensikten med slike enheter er å styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen, spesialhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Et slik tverrfaglig samarbeid gir den innsatte bedre forutsetninger for å mestre livet etter løslatelse, og kan bidra til motivasjon for å fortsette behandlingen også etter endt soning. Utfordringen vi står ovenfor i dag er imidlertid at kriminalomsorgen mangler ressurser til å opprettholde et slikt samarbeid med helsetjenesten gjennom RME-tilbudet. Konsekvensen blir at tilbudet ikke er tilgjengelig for alle som har behov for det. Innsatte med rusproblemer risikerer dermed å sone uten nødvendig behandling, og står ofte i samme situasjon ved løslatelse som da de startet soningen. Videre er det ikke alle fengsler som tilbyr RME, noe som fører til ytterligere ulikhet i behandlingstilbudet. For at en slik ordning skal bestå, er vi avhengig av en styrking av kriminalomsorgen. Bemanningssituasjonen skaper også utfordringer utover tiltak som RME. Dersom en innsatt skal benytte seg av nødvendige helsetjenester utenfor fengselet, må vedkommende ofte søke om såkalt fremstilling. Dette innebærer at en betjent følger den innsatte til avtalen. Når bemanningen er for lav, blir det i praksis umulig å gjennomføre slike fremstillinger. Konsekvensen kan bli at innsatte får møtt helsetjenesten sjeldnere enn det behovet tilsier. For innsatte med rusproblemer kan dette resultere i svekket rehabilitering og en høyere risiko for tilbakefall til kriminalitet. Ville vi akseptert et slikt helsetilbud for en vanlig samfunnsborger? Fremover må målet så klart være å styrke kriminalomsorgen, slik at rehabilitering kan skje i tråd med de tiltakene som allerede eksisterer. Samtidig må vi finne løsninger som fungerer i dagens situasjon. En mer effektiv og forpliktende samhandling mellom helsevesenet og kriminalomsorgen er avgjørende for å sikre at innsatte med rusproblemer får et forsvarlig behandlingstilbud. Jussbuss mener det er på høy tid å innføre tiltak som kan sikre slik samhandling. Vi ønsker blant annet en pliktig og obligatorisk helseundersøkelse av den innsatte umiddelbart etter innsettelse, og å øke helsepersonell og fengselsansatte sin kompetanse om den innsattes helseutfordringer. Som allerede redegjort for, skal innsatte i utgangspunktet ha de samme rettighetene til kommunale helse- og omsorgstjenester som øvrige samfunnsborgere. Dersom man ikke ville akseptert et slikt helsetilbud for andre, bør man heller ikke akseptere det for innsatte. En styrket rusbehandling kan bidra til en lettere overgang fra fengsel til samfunnsliv, og ikke minst redusere risikoen for tilbakefall. Dette gagner ikke bare den enkelte innsatte, men samfunnet som helhet. Kilder: Kvaal, J. N. (2024, 14. mars). Helsekrise i fengsler: Flere innsatte sliter med rus og psykiske lidelser. Forskning.no . Hentet fra: Helsekrise i fengsler: Flere innsatte sliter med rus og psykiske lidelser Kriminalomsorgen. Rusmestringsenheter . Hentet fra: Ruskontroll og rusmestringsenheter - Kriminalomsorgen.no Helsedirektoratet, 2025. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. 7. Bakgrunn, metode og prosess. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-oghttps://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/bakgrunn-metode-og-prosessomsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/bakgrunn-metode-og-prosess

Collateral damage - eller ecocide?

Av ELSA: Adele Sofie Skogmo, Emma Helene Husebæk og Maria Jørgensen • 12. desember 2025
Klimakrise, krig og miljøødeleggelser dominerer nyhetsbildet som aldri før. Den globale bevisstgjøringen rundt klimakrisen kan spores til én enkelt handling: da en svensk skoleelev, Greta Thunberg satte seg foran Riksdagen med budskapet «Skolstrejk för klimatet». Dette utløste en verdensomspennende bølge av klimastreiker og mobilisering, og har bidratt til at klima- og miljøspørsmål har fått en sentral plass i den offentlige debatten. I det politiske landskapet diskuteres virkemidler som karbonskatt, plastforbud og regulering av klimautslipp. Likevel overses ofte en spesielt brutal miljøødeleggelse: den bevisste og strategiske utslettelsen av naturressurser som ledd i militære operasjoner eller kommersiell utnyttelse. Dette reiser en rekke komplekse rettslige spørsmål, særlig innenfor folkeretten og miljøretten, hvor begreper som ecocide – miljøødeleggelse som forbrytelse – stadig oftere trekkes inn i diskusjonen om en utvidelse av det internasjonale strafferettssystemet. Begrepet ecocide ble første gang brukt av biologen Arthur Galston på 1970-tallet for å beskrive den omfattende miljøødeleggelsen som fulgte av USAs bruk av sprøytemiddelet Agent Orange under Vietnamkrigen. Galston uttrykte bekymring for de langsiktige økologiske konsekvensene av militær taktikk som bevisst ødelegger naturressurser. Begrepet som på norsk ofte kalt økodrap, stammer fra en sammensetning av det greske ordet «oikos» (som betyr hjem eller habitat) og det latinske ordet «cide» (drepe), og er utformet etter samme modell som Rafael Lemkins begrep genocidefra 1944. Ecocide er et begrep som bokstavelig betyr å «drepe vårt hjem». Per i dag regulerer den obskure bestemmelsen omfattende angrep på økosystemer med hensikt om å undergrave fienders mulighet til å overleve. Miljørettens sovende bestemmelse Ecocide som forbrytelse er ikke helt fremmed i folkeretten. Roma-vedtektene inneholder nemlig en nokså obskur bestemmelse om dette. Den fastslår at krigsforbrytelser også omfatter det å “forsettlig iverksette et angrep med kunnskap om at et slikt angrep vil forårsake [...] omfattende, langvarige og alvorlige skader på naturmiljøet, som klart ville være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og umiddelbare samlede militære fordel”.1 Det er likevel ingen stater som har blitt dømt for slike lovbrudd i den internasjonale straffedomstolen, ICC, noe som tyder på at bestemmelsen ikke gir et effektivt vern mot miljøforbrytelser. Noe må gjøres, og forskere peker på to scenarioer. Enten må den eksisterende regelen endres, eller så må det opprettes en ny bestemmelse om alvorlige miljøforbrytelser (ecocide) i Roma-vedtektene. Formålet med denne artikkelen er å belyse styrker og svakheter i disse to scenarioene, og deretter vurdere hva som er mest hensiktsmessig. Utfordringen med den eksisterende artikkel 8 i Roma-vedtektene er at den bare gjelder i internasjonalt væpnede konflikter. Det vil si at alvorlige miljøforbrytelser begått i fredstid ikke kan straffeforfølges. Et relevant eksempel er den radioaktive forurensningen etter kjernekraftulykken i Fukushima i 2011, som har drevet mot vestkysten av Nord-Amerika og ført til bestråling av seler i Alaska. Det er derfor tatt til orde for at en ny bestemmelse om ecocide skal gjelde i fredstid så vel som i krig. Eksperter som Polly Higgins (1968-2019) har tatt til orde for at terskelen for ecocide er for høy til å kunne oppnå ønsket resultat i retten. De peker på at intensjonskravet «forsettlig» er for strengt, og at det istedenfor bør innføres et objektivt ansvar uavhengig av hensikten bak lovbruddet eller om det skyldes uaktsomhet.2 Det er som sagt ingen stater som har blitt dømt for ecocide i ICC. Vi ser likevel en rekke hendelser i verden som fører til alvorlige ødeleggelser av naturmiljøet, uten at de ansvarlige kan dømmes for ecocide. Den russiske krigføringen i Ukraina ledet i juni 2022 til sprengingen av Kakhovademningen, og omtales som den verste miljøkatastrofen i Europa siden Tsjernobyl. Omtrent 90 % av reservoaret ble tømt, noe som forårsaket enorme oversvømmelser med katastrofale følger for befolkningen og økosystemet.3 I Etiopia har myndighetenes 30 år lange iherdige innsats med å gjenopprette grøntområder blitt reversert som følge av Tigray-krigen fra 2020 til 2022. Krig og ekstrem sult førte til at naturressursene ble utnyttet til mat og inntekt, noe som forverret miljøskadene. I dag er nedskogningen tydelig synlig på satellittbildene. Som vi kan se er følgene av handlingene omfattende, langvarig og alvorlig skade på naturmiljøet. Hovedintensjonen er ofte den militære fordelen eller økonomisk profitt, og miljøskadene blir rett og slett «collateral damage». Dersom beviskravene senkes, blir det enklere å straffe miljøforbrytelser. Baksiden er at regelen vil miste sin opprinnelige tyngde og moralske betydning. Opprettelsen av den femte forbrytelsen (ecocide) i Roma-vedtektene må gjenspeile de foregående, herunder forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Intensjonskravet er dermed uunnværlig. Det kan likevel argumenteres for å senke terskelen, slik at intensjonen bare må påvises objektivt. Et steg i riktig retning? I juni 2021 la et uavhengig ekspertpanel fram en definisjon av ecocide, som bakgrunn for opprettelsen av en femte forbrytelse i Roma-vedtektene 4. Definisjonen utgjør en stor forandring fra den eksisterende artikkel 8. Hensikten er å gi miljøet et selvstendig rettslig vern i folkeretten. Definisjonens virkeområde omfatter både krig og fredstid, slik at stater og selskaper kan holdes ansvarlige uansett situasjon. Definisjonen inneholder et mindre strengt intensjonskrav. Det stilles ikke krav om forsett, heller at handlingen er ulovlig eller hensynsløs. Beviskravet er også senket, slik at det er tilstrekkelig å påvise en betydelig sannsynlighet for alvorlige miljøskader. Med andre ord foreligger det ecocide dersom den ansvarlige har utført ulovlige eller hensynsløse handlinger med kunnskap om risikoen for slik skade. Det uavhengige ekspertpanelet foreslår at skadekriteriet endres, slik at det må foreligge alvorlig og enten utbredt eller langvarig skade på miljøet. Det er også tatt til orde for å fjerne forholdsmessighetskravet, som innebærer at all ødeleggelse av naturen regnes som ecocide uavhengig av en eventuell militær fordel eller økonomisk profitt. Et rettslig maraton Å endre Roma-statuttene er ikke bare et juridisk spørsmål, det er også et politisk betent spørsmål. Før en slik endring kan finne sted, må den gjennom en omfattende og krevende prosess fastsatt i traktatens artikkel 121. Historien viser tydelig at endringer hører til sjeldenhetene. En av få eksempler vi har, er tilføyelsen av aggresjon som en internasjonal forbrytelse, et gjennombrudd som i seg selv tok flere tiår å realisere. Den rettslige prosessen initieres når en stat formelt fremmer et forslag til FNs generalsekretær, som deretter distribuerer det til alle medlemsstatene. Den videre framgangsmåten er ulik avhengig av forslagets innhold, men vil innebære langtrekkende diskusjoner og rådgivning fra ulike instanser. Til slutt må forslaget vedtas med to tredjedels flertall. Til tross for at dette allerede oppstiller en høy terskel, er det først etter vedtakelsen at den virkelige prøven begynner.5 For at endringen faktisk skal tre i kraft, må den ratifiseres av et tilstrekkelig antall medlemsstater. Dette er en lang og krevende prosess som involverer nasjonale parlamenter, eventuelle lovendringer og politiske spørsmål6. Mange stater vil stille seg passive. Suverenitet, økonomiske interesser og frykten for økt rettslig ansvar gjør at flere land motsetter seg enhver utvidelse av domstolens myndighet. Med andre ord, dette er ingen rask endring, enten det gjelder en endring av den gjeldende bestemmelsen, eller tilleggelsen av en ny bestemmelse. Etter alt å dømme snakker vi om et tidsperspektiv på mange år, kanskje flere tiår. Mer enn bare juss – et spørsmål om prinsipp Til tross for de juridiske og politiske hindringene er symbolverdien av å få økodrap inn i Roma-statuettene stor. I dag står verdens miljø tilnærmet ubeskyttet på internasjonalt nivå. Multinasjonale selskaper kan ødelegge økosystemer på tvers av landegrenser uten reelle konsekvenser. Nasjonale lover har begrenset rekkevidde, de kan ikke holde enkeltpersoner eller selskaper ansvarlige når ødeleggelsen skjer utenfor egen jurisdiksjon. En tilleggelse i Roma-statuttene vil derfor markere et skifte. Dersom økodrap blir anerkjent som en femte romastatuett som selvstendig internasjonal forbrytelse, vil miljøødeleggelse ikke lenger bare være et politisk eller moralsk spørsmål, det vil bli et rettslig og straffbart overgrep på linje med folkemord og krigsforbrytelser. En slik status vil sende et tydelig signal til verdens ledere, selskaper og enkeltpersoner: Ødeleggelse av naturen er ikke lenger akseptabelt. En endring av bestemmelser i art. 8 slik at terskelen for å bli dømt senkes, kan fungere med en liknende effekt, men kun dersom endringen faktisk fører til domfellelser. Men for at noe skal skje, må noen handle. En stat må ta initiativ. I dag har flere land uttrykt politisk støtte til forslaget om å inkludere økodrap i Roma-statuttene, men de færreste har tatt konkrete steg. Per nå er det kun Vanuatu, sammen med Fiji og Samoa, som i september 2024 formelt fremmet forslaget om endring7. Dette viser at kampen for økodrap som internasjonal forbrytelse fortsatt er drevet av små, sårbare nasjoner som allerede opplever konsekvensene av global miljøødelegging på nært hold. Litteraturliste: [1] Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol vedtatt 17. juli 1988 Artikkel 8 (2)(b)(iv) [2] Damien Gayle, The Guardian: What is ecocide and could it become a crime under international law?: https://www.theguardian.com/environment/2025/may/28/what-is-ecocide-and-could-it-become-a-under-international-law publisert31.05.25. [3] Obi Anyadike, The New Humanitarian: From ecocide to resource-stripping: War’s collateral damage on the planet : https://www.thenewhumanitarian.org/feature/2024/08/15/ecocide-resource-stripping-wars-collateral-damage-planetpublisert 15.08.2024. [4] Stop Ecocide Foundation: https://www.stopecocide.earth/legal-definition (5) Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol vedtatt 17. juli 1988 Artikkel 8 , Art 121 (6)Harvey, Fiona: Pacific islands submit court proposal for recognition of ecocide as a crime: https://www.theguardian.com/law/article/2024/sep/09/pacific-islands-ecocide-crime-icc-proposal Publisert 9. september 2024 (7.) Kauffman, Craig, Catherine Haas, Alex Putzer, Shrishtee Bajpai, Kelsey Leonard, Elizabeth Macpherson, Pamela Martin, Alessandro Pelizzon & Linda Sheehan. Eco Jurisprudence Monitor. V2. 2025. Distributed by the Eco Jurisprudence Monitor.https://ecojurisprudence.org/initiatives/vanuatu-fiji-and-samoa-proposed-amendment-to-the-rome-statute-to-include-a-crime-of-ecocide/.