– Studenttilværelsen har for mange blitt snudd på hodet

Injuria.no • 10. mars 2021

Tekst: Ingrid Helene Nedretvedt Nesse

Intervju med psykologspesialist i Sammen Psykisk Helse om studentlivet i pandemien

Digitale forelesninger, karantene, smittevernrestriksjoner, organisert idrett på pause og isolasjon i ny by. Det nærmer seg ett år siden regjeringen fremla de mest inngripende tiltakene i fredstid, noe mange studenter har følt tett på kroppen.

I en undersøkelse gjort av Tekna om studenters psykiske helse i 2020, fremkommer det at de negative konsekvensene av koronaviruset har vært store. Hele 59 prosent av studentene svarer at de føler seg mer isolert enn før, og 49 prosent kan melde om at de har slitt med å henge med på studiet. 43 prosent kan rapportere om at de savner familie og venner [1]. Det er derfor ikke til å stikke under en stol at pandemien har tæret på studentenes mentale helse, hvor stadig flere føler på ensomhet i studenthverdagen.

Sammens pratelinje for studenter
I et samfunn som ellers har stoppet opp, har Sammen opprettet en pratelinje for studenter. Injuria tok derfor kontakt med Øystein Sandven, psykologspesialist og leder for Sammen Psykisk Helse, for å skape et innblikk i hvordan pandemien har påvirket studentenes mentale helse, og hvordan deres pratelinje kan være med på å motvirke ensomheten stadig flere føler på.
– Pratelinjen er et tilbud til studenter som savner noen å slå av en prat med. Dette kan være spesielt aktuelt i perioder med mange smitteverntiltak som reduserer vanlig sosial omgang, forteller Sandven.

 Foto: privat

– Vi tror en del studenter kjenner på mer ensomhet under pandemien, forteller psykologspesialist Øystein Sandven i Sammen Psykisk Helse.

Pratelinjen betjenes av personell ved Sammens sentralbord, og kan ved behov videreformidle kontakt til andre avdelinger i Sammen. Initiativet oppstod i forlengelsen av den første nedstengningen i mars 2020.
– Det var ønskelig å sikre at studenter ikke ble sittende alene uten noen å prate med når mye av vanlig aktivitet ble satt på vent, meddeler Sandven.
– Sosial kontakt og det å ha noen å prate med er viktig for vår mentale helse. Pratelinjen kan derfor være et bidrag for dem som ikke har dette.

Pågangen av studenter som generelt henvender seg til Sammen nå har variert sammenlignet med tiden før korona.
– Under første nedstengning i mars og i april 2020 hadde vi en reduksjon i antall henvendelser. Dette tok seg opp igjen de påfølgende månedene. Vi opplevde svært stor pågang de første månedene av høstsemesteret, men etter nyttår har situasjonen vært mer normal.

Pandemiens pris

Sandven er klar på at pandemien har rammet studentenes mentale helse.

– Studenttilværelsen har for mange blitt snudd på hodet. Endrede rutiner og færre møtepunkter er kanskje det som har vært mest fremtredende. Mange kjenner nok at dette kan påvirke psykisk helse negativt.

Videre kan Sandven fortelle at noen studenter kjenner spesielt på at de strever med å ha struktur i hverdagen som følge av nedstengningen av samfunnet.
– Fravær av sosiale møtepunkter og aktiviteter som må settes på vent over lengre tid er utfordrende. Vi tror at en del studenter kjenner på mer ensomhet nå. Manglende struktur i hverdagen på toppen av dette gir gjerne en opplevelse av at en ikke får gjort det en skal, noe som igjen gir grunnlag for negativ selvevaluering. Over tid kan dette påvirke måten vi ser oss selv på, forteller han.
Sandven viser til flere eksempler på faktorer som gjør at særlig studenter rammes av ensomhet.
– Kontakt med andre gjennom faglige og sosiale aktiviteter er en helt sentral del av studenttilværelsen. Mye av læringen foregår nettopp på denne måten. Når dette uteblir, mangler en vesentlig del i studiehverdagen. Mange studenter har også familie som bor langt vekke og kan ikke støtte seg på dem i like stor grad.

Negativ mental helses påvirkning på studiehverdagen  
Konsekvensene av samfunnets nedstengning har gitt grobunn til nye bekymringer for mange studenter. Sammen Psykisk Helse opplever likevel at mange studenter håndterer den sosiale distanseringen over lengre tid på en god måte, forholdene tatt i betraktning.
– Samtidig er ikke dette uten omkostninger. Det er krevende å leve med inngripende tiltak i hverdagen over så lang tid, og hyppige omstillinger med mye uforutsigbarhet er noe vi vet tar mye krefter og kan gi utfordringer knyttet til eksempelvis studiemotivasjon, forteller Sandven.
Han har oppfattet en rekke konkrete utfordringer og bekymringer flere studenter møter på i denne krevende tiden.
– Enkelte blir usikker på om de klarer gjennomføre studier som planlagt, hva som vil skje dersom de ikke klarer det og hvordan dette vil slå negativt ut på økonomien deres. God mental helse er viktig for å fungere på de fleste områder i livet. Det handler blant annet om selvbilde, følelsesregulering, relasjonelle ferdigheter og fortolkningspraksis, for å nevne noe. Strever en med sin mentale helse, vil det ofte redusere kapasiteten til å fungere godt i mange sammenhenger, og studiehverdagen blir mer krevende, informerer han.

Viktigheten av tilhørighet
Tine Øverseth Blomfeldt er karriereveileder og ansvarlig for «Studentliv» ved Sammen Karriere. Ifølge henne er en viktig faktor for å motvirke ensomhet å bygge en følelse av tilhørighet, mening og fellesskap.
– En ting vi vet er viktig er noe vi kaller «mattering», altså kombinasjonen av å føle seg betydningsfull og å bety noe fra andre. Et annet viktig moment er bevegelsen fra å være mottaker til å være deltaker. Derfor ser jeg på arbeidet samskipnaden gjør med å støtte opp under studentorganisasjoner og studentfrivilligheten som noe av det viktigste samskipnaden gjør nå under koronapandemien, forteller hun.  
Studentskipnaden jobber for å støtte opp under studentmiljøene så de selv kan skape aktivitetene og arrangementene, fremfor å tenke at det er studentskipnaden selv som skal tilby alle sosiale lavterskeltilbud til studentene.
–  Vi har jobbet med å kartlegge hva som gjør det vanskelig for organisasjonene nå, og har fulgt opp med en tiltakspakke som skal møte nettopp disse utfordringene. Vi hører at mange kjenner seg demotiverte og er lei av å planlegge ting som må avlyses. Samtidig ser vi mange som får til imponerende mye, og disse tenker vi det er viktig å løfte frem til inspirasjon og lærdom for oss andre, meddeler Blomfeldt.  
Karriereveilederen mener noe av det viktigste for vår psykososiale helse er det å få lov til å være en som gir eller bidrar.
– Dermed jobber vi også for at alle studenter på Vestlandet skal kjenne til muligheten for å engasjere seg, og mangfoldet de kan velge blant. Jeg pleier å si at «felleskapene står der og venter», avslutter hun.

Sammens råd til studentene
Foruten arbeidet studentskipnaden yter ovenfor de ulike studentmiljøene, har Sandven noen konkrete råd til hvordan studenter individuelt kan bøte på den tunge hverdagen mange står i.
– Hold deg i aktivitet innenfor det smittevern tillater. Det er også viktig å etablere rutiner i hverdagen. Struktur er spesielt viktig når de vanlige faste holdepunkter i hverdag er fraværende. Ha noen rimelige målsettinger for hva en ønsker å få gjort, og ikke legg listen for høyt. Hold kontakt med studenter du vanligvis jobber mye sammen med. Del erfaringer med hverandre, dette kan være viktig for å holde motivasjonen oppe. Oppretthold sosial kontakt over nett, og avtal gjerne faste møtepunkter.
Videre er Sandven klar på at studenter ikke må bruke for mye tid på korona-oppdateringer, da dette kan trekke oppmerksomheten vekk fra andre planlagte gjøremål.
– Ha fokus på ting du kan gjøre noe med og jobb aktivt med å la det som ligger utenfor din påvirkningsmulighet ligge, avslutter han.

Trenger du noen å snakke med?
Sammens pratelinje er åpen hver dag 14.00-16.00. Du når dem på tlf.nr.: 908 49 989.

 

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The discussion regarding authorities’ power to rename and acquire landmarks has gained severe relevance in 2025. Politicians around the world have mentioned unilateral interest in changing internationally recognized landmarks and to acquire new territories in foreign countries through financial transactions, as a way of territorial expansion and political power. This article will explain the political and legal scenario surrounding these allegations and exemplify the discussion by analyzing the cases of The Gulf of Mexico and Greenland. The naming of a landmark obeys international regulations and national law. International instruments like The United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS, 1982) and The International Hydrographic Organization Conventions, regulate the naming of maritime bodies. At a national level, countries have agencies with internal protocols and guidelines that must be followed to modify landmark names to respect historical, linguistic and cultural factors. The naming of landmarks has had a political use throughout history, to either promote or oppress a population. This oppression can occur at a national level, with indigenous populations hindering their agency, or at an international level, questioning the sovereignty of other states. In 2025, the Trump Administration renamed the ‘Gulf of Mexico’ as the ‘Gulf of America’. However, international treaties, including the International Boundary Treaty (1970) and The Cartagena Convention (1983), recognize the original name. While the U.S. can internally change it, an official international change requires treaty renegotiation or the use of dispute resolution mechanisms. Notwithstanding that an internal change in the U.S. does not affect international regulations, it influences the world for two reasons. First, U.S. tech owners, through digital tools, can shape public recognition of landmarks. Second, renaming a landmark of another country hinders sovereignty and deepens the global north-south divide. This shift gives the global north control over international conventions. For instance, some international companies have stated they will use the name ‘Gulf of America’ instead of ‘Gulf of Mexico’ to presumably avoid sanctions from the Trump Administration. Shifting to Greenland, the island has a long history of foreign control. It was a Danish colony until 1953, when Greenland entered the Danish ‘Rigsfællesskab’. Since the UN was founded, there has been a focus to end colonization. According to Chapter XI in the UN Charter of 1945, colonizing nations had to annually report on the conditions in their colonies. This applied to Denmark, but when Denmark changed their Constitution in 1953, Greeland’s status changed from colony to county. The inclusion was accepted by the UN on the basis that Greenland had decided independently. Still, controversy has arisen around Greenland´s actual consent. The Greenlandic Council approved, but no referendum was held. Due to the status change, Denmark no longer had to report to the UN. In Danish and Greenlandic political society, it has been questioned if there was a significant change after Greenland entered the Danish federal community, or if the constitutional change was merely a loophole to evade UN-reporting, making Greenland a ‘modern’ form of colony. However, Greenland has gained full self-governance in internal matters since 1953 but is still heavily dependent on Denmark. Donald Trump stated in his second presidential term that owning Greenland is “an absolute necessity”, and that he would not rule out using military or economic coercion to gain Greenland. Trump wants Greenland both for its huge potential for mining natural resources as well as the tactical military positioning the island poses. The question is whether there is a legal opportunity for Trump to acquire Greenland. The Danish government opposes the idea of Greenland being bought. And even if Denmark agreed to the purchase, a consent from the Greenlanders is likely needed in light of their right to self-determination. The right to self-determination is a new age development, mentioned in both the UN charter and in the first article of the UN human rights Covenants. A consent from both the Danish government and Greenlandic people will likely never happen. As a part of the self-rule law of 2009 § 21, Greenland can declare full independence by an approved referendum among the Greenlandic People and Danish parliament. Even though the Greenlandic government seems uninterested today, Greenland could legally join the U.S. of its own will, though it must first become independent. In brief, this text shows that renaming and acquiring landmarks, something many think belongs to the colonial past, still has relevance today. Stronger adherence to international frameworks is needed to avoid unilateral actions that hinder global stability.