– Studenttilværelsen har for mange blitt snudd på hodet

Injuria.no • 10. mars 2021

Tekst: Ingrid Helene Nedretvedt Nesse

Intervju med psykologspesialist i Sammen Psykisk Helse om studentlivet i pandemien

Digitale forelesninger, karantene, smittevernrestriksjoner, organisert idrett på pause og isolasjon i ny by. Det nærmer seg ett år siden regjeringen fremla de mest inngripende tiltakene i fredstid, noe mange studenter har følt tett på kroppen.

I en undersøkelse gjort av Tekna om studenters psykiske helse i 2020, fremkommer det at de negative konsekvensene av koronaviruset har vært store. Hele 59 prosent av studentene svarer at de føler seg mer isolert enn før, og 49 prosent kan melde om at de har slitt med å henge med på studiet. 43 prosent kan rapportere om at de savner familie og venner [1]. Det er derfor ikke til å stikke under en stol at pandemien har tæret på studentenes mentale helse, hvor stadig flere føler på ensomhet i studenthverdagen.

Sammens pratelinje for studenter
I et samfunn som ellers har stoppet opp, har Sammen opprettet en pratelinje for studenter. Injuria tok derfor kontakt med Øystein Sandven, psykologspesialist og leder for Sammen Psykisk Helse, for å skape et innblikk i hvordan pandemien har påvirket studentenes mentale helse, og hvordan deres pratelinje kan være med på å motvirke ensomheten stadig flere føler på.
– Pratelinjen er et tilbud til studenter som savner noen å slå av en prat med. Dette kan være spesielt aktuelt i perioder med mange smitteverntiltak som reduserer vanlig sosial omgang, forteller Sandven.

 Foto: privat

– Vi tror en del studenter kjenner på mer ensomhet under pandemien, forteller psykologspesialist Øystein Sandven i Sammen Psykisk Helse.

Pratelinjen betjenes av personell ved Sammens sentralbord, og kan ved behov videreformidle kontakt til andre avdelinger i Sammen. Initiativet oppstod i forlengelsen av den første nedstengningen i mars 2020.
– Det var ønskelig å sikre at studenter ikke ble sittende alene uten noen å prate med når mye av vanlig aktivitet ble satt på vent, meddeler Sandven.
– Sosial kontakt og det å ha noen å prate med er viktig for vår mentale helse. Pratelinjen kan derfor være et bidrag for dem som ikke har dette.

Pågangen av studenter som generelt henvender seg til Sammen nå har variert sammenlignet med tiden før korona.
– Under første nedstengning i mars og i april 2020 hadde vi en reduksjon i antall henvendelser. Dette tok seg opp igjen de påfølgende månedene. Vi opplevde svært stor pågang de første månedene av høstsemesteret, men etter nyttår har situasjonen vært mer normal.

Pandemiens pris

Sandven er klar på at pandemien har rammet studentenes mentale helse.

– Studenttilværelsen har for mange blitt snudd på hodet. Endrede rutiner og færre møtepunkter er kanskje det som har vært mest fremtredende. Mange kjenner nok at dette kan påvirke psykisk helse negativt.

Videre kan Sandven fortelle at noen studenter kjenner spesielt på at de strever med å ha struktur i hverdagen som følge av nedstengningen av samfunnet.
– Fravær av sosiale møtepunkter og aktiviteter som må settes på vent over lengre tid er utfordrende. Vi tror at en del studenter kjenner på mer ensomhet nå. Manglende struktur i hverdagen på toppen av dette gir gjerne en opplevelse av at en ikke får gjort det en skal, noe som igjen gir grunnlag for negativ selvevaluering. Over tid kan dette påvirke måten vi ser oss selv på, forteller han.
Sandven viser til flere eksempler på faktorer som gjør at særlig studenter rammes av ensomhet.
– Kontakt med andre gjennom faglige og sosiale aktiviteter er en helt sentral del av studenttilværelsen. Mye av læringen foregår nettopp på denne måten. Når dette uteblir, mangler en vesentlig del i studiehverdagen. Mange studenter har også familie som bor langt vekke og kan ikke støtte seg på dem i like stor grad.

Negativ mental helses påvirkning på studiehverdagen  
Konsekvensene av samfunnets nedstengning har gitt grobunn til nye bekymringer for mange studenter. Sammen Psykisk Helse opplever likevel at mange studenter håndterer den sosiale distanseringen over lengre tid på en god måte, forholdene tatt i betraktning.
– Samtidig er ikke dette uten omkostninger. Det er krevende å leve med inngripende tiltak i hverdagen over så lang tid, og hyppige omstillinger med mye uforutsigbarhet er noe vi vet tar mye krefter og kan gi utfordringer knyttet til eksempelvis studiemotivasjon, forteller Sandven.
Han har oppfattet en rekke konkrete utfordringer og bekymringer flere studenter møter på i denne krevende tiden.
– Enkelte blir usikker på om de klarer gjennomføre studier som planlagt, hva som vil skje dersom de ikke klarer det og hvordan dette vil slå negativt ut på økonomien deres. God mental helse er viktig for å fungere på de fleste områder i livet. Det handler blant annet om selvbilde, følelsesregulering, relasjonelle ferdigheter og fortolkningspraksis, for å nevne noe. Strever en med sin mentale helse, vil det ofte redusere kapasiteten til å fungere godt i mange sammenhenger, og studiehverdagen blir mer krevende, informerer han.

Viktigheten av tilhørighet
Tine Øverseth Blomfeldt er karriereveileder og ansvarlig for «Studentliv» ved Sammen Karriere. Ifølge henne er en viktig faktor for å motvirke ensomhet å bygge en følelse av tilhørighet, mening og fellesskap.
– En ting vi vet er viktig er noe vi kaller «mattering», altså kombinasjonen av å føle seg betydningsfull og å bety noe fra andre. Et annet viktig moment er bevegelsen fra å være mottaker til å være deltaker. Derfor ser jeg på arbeidet samskipnaden gjør med å støtte opp under studentorganisasjoner og studentfrivilligheten som noe av det viktigste samskipnaden gjør nå under koronapandemien, forteller hun.  
Studentskipnaden jobber for å støtte opp under studentmiljøene så de selv kan skape aktivitetene og arrangementene, fremfor å tenke at det er studentskipnaden selv som skal tilby alle sosiale lavterskeltilbud til studentene.
–  Vi har jobbet med å kartlegge hva som gjør det vanskelig for organisasjonene nå, og har fulgt opp med en tiltakspakke som skal møte nettopp disse utfordringene. Vi hører at mange kjenner seg demotiverte og er lei av å planlegge ting som må avlyses. Samtidig ser vi mange som får til imponerende mye, og disse tenker vi det er viktig å løfte frem til inspirasjon og lærdom for oss andre, meddeler Blomfeldt.  
Karriereveilederen mener noe av det viktigste for vår psykososiale helse er det å få lov til å være en som gir eller bidrar.
– Dermed jobber vi også for at alle studenter på Vestlandet skal kjenne til muligheten for å engasjere seg, og mangfoldet de kan velge blant. Jeg pleier å si at «felleskapene står der og venter», avslutter hun.

Sammens råd til studentene
Foruten arbeidet studentskipnaden yter ovenfor de ulike studentmiljøene, har Sandven noen konkrete råd til hvordan studenter individuelt kan bøte på den tunge hverdagen mange står i.
– Hold deg i aktivitet innenfor det smittevern tillater. Det er også viktig å etablere rutiner i hverdagen. Struktur er spesielt viktig når de vanlige faste holdepunkter i hverdag er fraværende. Ha noen rimelige målsettinger for hva en ønsker å få gjort, og ikke legg listen for høyt. Hold kontakt med studenter du vanligvis jobber mye sammen med. Del erfaringer med hverandre, dette kan være viktig for å holde motivasjonen oppe. Oppretthold sosial kontakt over nett, og avtal gjerne faste møtepunkter.
Videre er Sandven klar på at studenter ikke må bruke for mye tid på korona-oppdateringer, da dette kan trekke oppmerksomheten vekk fra andre planlagte gjøremål.
– Ha fokus på ting du kan gjøre noe med og jobb aktivt med å la det som ligger utenfor din påvirkningsmulighet ligge, avslutter han.

Trenger du noen å snakke med?
Sammens pratelinje er åpen hver dag 14.00-16.00. Du når dem på tlf.nr.: 908 49 989.

 

Av Tekst: Johanne Liverud. Foto: Julie Arstad 31. oktober 2025
Grasrotheltene i Sudan får Raftoprisen 2025 Et frivillig nettverk som redder liv midt i borgerkrigen i Sudan er årets vinner av Raftoprisen. Emergency Response Rooms Sudan mottar prisen for sin utrettelige innsats for menneskerettigheter. Raftostiftelsen har siden 1987 delt ut en årlig pris til enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som gjør en ekstraordinær innsats for menneskerettigheter. Stiftelsen ble opprettet til minne om NHH-professor Thorolf Rafto, som viet store deler av sitt liv til å kjempe for demokrati og respekt for menneskerettigheter. Han var en utrettelig stemme for de undertrykte og forfulgte, og uttrykte at å «arbeide for humanitet og menneskeretter er like selvfølgelig som å puste». At prisen har tyngde, viser historien. Fire tidligere vinnere av Raftoprisen har senere vunnet Nobels fredspris. Fjorårets vinner var den cubanske aktivisten Luis Manuel Otero Alcántara for hans kamp for ytringsfriheten gjennom kunst. Årets pris blir delt ut på Ole Bull Scene i Bergen, og vinneren mottar i tillegg 20 000 dollar i støtte til sitt videre arbeid. Stemmer fra en glemt konflikt Krigen i Sudan, som brøt ut i april 2023 mellom regjeringshæren (SAF) og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF), har på kort tid utviklet seg til en av verdens største humanitære kriser. Millioner av mennesker er drevet på flukt, og sult, sykdom og vold preger hverdagen. Kvinner og barn rammes særlig hardt, og antallet tilfeller av kjønnsbasert vold har økt dramatisk. Midt i dette kaoset har Emergency Response Rooms (ERR) vokst frem som et grasrotnettverk av frivillige. 
Av Tekst: Nora Grindheim Berner. Foto: Privat. 31. oktober 2025
Det er få advokater i Norge som er like kjente og synlige som John Christian Elden (58 år). Før han ble kjendis-advokaten vi kjenner i dag, og forsvareren bak noen av de mest profilerte og mediedekkede rettssakene i nyere tid, var han en vanlig jusstudent - akkurat som deg og meg. Han kom helskinnet ut av bobla, og Injuria har derfor spurt ham hva vi kan ta med oss fra hans erfaringer.