The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.
Du trenger heller ikke vente til du får barn for å finne eventyrene frem igjen ved leggetid. Som jusstudent har du allerede tilgang til en av verdens mest omfattende og mytiske eventyrsamlinger; den ligger bare forkledd som rettspraksis. På Lovdata finner du fortellinger om de ytterst usannsynlige hendelser, absurde konflikter og karakterer du knapt ville trodd på om de var diktet opp. Noen saker skiller seg ut på grunn av sitt eventyrlige faktum. Andre fordi dommeren skriver så levende at du glemmer at det er jus du leser. Her er Injurias utvalg av dommer som får deg til å stoppe opp og tenke: Dette kan umulig være sant. God natt, drøm søtt<3 TNOGU-2011-206754 (Hjemsøkt-dommen) Det var en gang en dame som mente selgeren av en bolig hadde brutt opplysningsplikten siden de ikke hadde informert om spøkelsene som fulgte med huskjøpet. Både en tidligere leieboer og en dame med «spesielle evner» kunne bekreftet at det ikke bare var varmblodige som bodde der. Spørsmålet for tingretten var om selgeren var pliktig til å informere om disse supernaturlige forhold ved boligen, og kjøpet derfor måtte heves på grunn av mislighold av opplysningsplikten. Tingretten kom til at de verken kunne bekrefte eller avkrefte at det spøkte, men siden supernaturlige forhold var lite prøvbart, og selgeren selv ikke visste om gjenferdene, kunne man ikke heve kjøpet. De kom imidlertid med noen glimrende uttalelser om domstolens syn på det overnaturlige livet « Videre er retten ikke i tvil om at B, i likhet med mange andre som skal kjøpe seg en eiendom, nok godt kunne tenke seg å få opplysninger om mulige mystiske hendelser på eiendommen» «Hvorvidt det faktisk spøker på en eiendom, fremstår for retten som særdeles vanskelig å få avklart i sin alminnelighet. Og i vår sak er det heller ikke klart. Noen kan fortelle om opplevelser – andre ikke. Etter rettens vurdering kan det i utgangspunktet ikke være opplysningsplikt for en mulig omstendighet som det ikke en gang er allmenn aksept for at kan eksistere i det hele tatt. Noen tror på spøkelser – andre gjør det ikke» RT-1988-634 (Huleboer-dommen) Dette er et eventyr om en karakter flere allerede har god kjennskap til. Han har også dukket opp i en annen velkjent fabel, nemlig Sårstelldommen. I dette eventyret er han ikke fanget av den store stygge staten på et gamlehjem, men heller tvunget til å flytte ut av sitt skjulte slott ved Blindern Universitet, en jordhule. Høyesterett kom her til at vilkårene for alvorlig sinnslidelse ikke forelå, og han kunne derfor ikke tvangsinnlegges på psykiatrisk sykehus. Om han ble i hulen er uvisst, men hvis det skulle friste med en Oslo-tur, ryktes det om at vårt søsterblad i Oslo drar på guidede turer for å utforske palasset hans, og andre nevneverdige severdigheter i nærheten, som Stortorvet Gjæstgiveri, Sandvika Gjestgivere og den gamle jernbanen på Hauketo. TTROM-1973-113. (17. mai-dommen): Datoen er 17. mai 1973, og mens resten av landet gjør seg klare for barnetog og is, tar dommeren i Tromsø forhørsrett et kraftig oppgjør med byens pøbler. Knappe 12 timer tidligere har ungdommen trukket til byens sentrum for å gjøre ugagn, og de får ikke bare en dom for strekene sine, men en samfunnsanalyse uten sidestykke med på kjøpet. Dommeren etterlater ingenting usagt når han beskriver “Norges pøbelby nr. 1” – Tromsø. Nattens pøbelstreker er nemlig ikke bare enkeltstående hendelser, men uttrykk for en langt mer “dyptgående moralsk krise”. Skylden legges blant annet på et samfunn som bryter ned alt som heter autoritet, disiplin og respekt. Likevel er dommeren klinkende klar på at hovedårsaken ligger i hjemmet. Byen står nemlig overfor et stort og økende problem: aleneforeldre (grunnet skilsmisser og uekte barn). Samtidig har problemet også nådd “gode hjem”, hvor barna lærer å konkurrere om materielle goder fremfor å utvikle karakter. Når foreldrene gjør alt annet enn å oppdra barna, og heller dytter en femtilapp i hånden på dem, har de seg selv å takke når avkommet trekker ut i gatene. Dommeren er tydelig på hva som er løsningen. Ikke spør hva vi kan gjøre for ungdommen, spør hva ungdommen kan gjøre for oss. “I stedet for å drøfte hva som er galt med samfunnet og med ungdommen selv, tror man at det å flytte apatisk og interesseløs ungdom fra gatehjørnet og inn på en diskotekaften på en eller annen ungdomsklubb løser noe problem.” Nei, og atter nei. Her gjelder det å stille visse elementære krav til den enkelte ungdoms opptreden og ansvarsfølelse. Hvis du trenger en motivational speech Jordan Peterson kunne stått bak, les dette eventyret på sengen før du går en lang dag på sal i møte i morgen.
