– Livet er like kult nå som før, om ikke mye bedre!
Tekst: Figen Inci Kozakli
Foto: Johanne Kristiansen
«Norge trenger flere barn – og jeg trenger neppe å forklare hvordan dette gjøres ». Høres dette sitatet kjent ut for deg? Slik lød nemlig oppfordringen fra Erna Solberg under hennes nyttårstale i fjor. Mange studenter vil nok reagere med panikk hvis pinnen skulle vise to streker etter hverandre. For hvor sannsynlig er det at en student har fast jobb, enmannsbolig med hage, stasjonsvogn og smålubben golden retriever i boks?
Fra realfag til lover og rettsavgjørelser
Audun Halleraker Ueland var 33 år gammel og nybakt pappa da han kom inn på jusstudiet sist sommer. Fra før av hadde han en master i industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) fra NTNU. Han har med andre ord tatt en 360 graders helomvending - men det er langt fra den eneste forskjellen som kan karakterisere de to studietidene hans.
Audun blir dratt i hånda av Vilje på ett og et halvt år som forståelig nok ikke er så veldig begeistra for at pappa er intervjuobjekt og ikke lekekamerat akkurat nå.
– Min forrige studietid var kanskje mer som den «vanlige» studietiden - mye sosialt, for det har man jo tid til. Men det endrer seg når man får barn. Tidligere var tiden jeg tilbrakte med mamma, pappa og søsken begrenset. Nå har jeg min egen lille kjernefamilie. Jeg setter stor pris på den tiden jeg får tilbrakt sammen med dem og ville ikke hatt det på noen annen måte, sier han.
Så hvor kommer interessen for juss? spør jeg Audun.
– Ja, si det? Jeg elsker å lære, og jeg liker vanskelige ting. Sånn sett var jussen akkurat det jeg har forestilt meg, og jeg stortrives, svarer han.
På mange måter kan man anta at han har funnet sin rette make. Han er nemlig gift med Lovise, som er utdannet lærer og fysioterapeut. For tiden skriver hun master i sosiologi, samtidig som hun er mor til Vilje. Paret er glad i utfordringer begge to. Han knuser min egen forestilling om dramaskrik angående de to positive strekene på pinnen.
– Vilje var planlagt. Å få barn er det største som har skjedd meg, sier han før han stopper opp og ler: Der kom allerede den første klisjeen!
At Audun kan mene dette etter å tidligere ha meddelt at han stiller på intervjuet etter tre timers søvn i natt, bekrefter at det ligger noe sannhet i det han sier.
– Jeg har ansvar for Vilje om natten - det er slik jeg og Lovise har avtalt det. I natt for eksempel, hadde Vilje feber, og da trenger hun kos og trøst. Vi rusler litt rundt, sitter oppe og ser litt på barne-tv før hun sovner igjen. En vanlig dag for meg ellers starter mellom klokken 06.00 og 07.00. Da er Vilje allerede våken, og Lovise våkner av seg selv litt senere enn oss.
– Vi liker å ha god tid på morgenen og spiser frokost sammen hver dag. Etter hvert leverer jeg Vilje i barnehagen før jeg selv kommer meg til forelesning eller lesesalen. Da er det jobbing med lesing, kommentering eller se på forelesningsopptak som står på planen, sier han.
Lærer best av å høre på smarte medstudenter
Andreklassingen har allerede funnet sin arbeidsteknikk for å lære mest mulig på kortest mulig tid.
– Det er gjennom kollokviearbeid jeg lærer mest. Der får jeg høre alle mine smarte medstudenter og prøver å huske det vi har snakket om. Jeg har ikke like mye tid som mange andre til å lese, men heldigvis fungerer samtaler som dette veldig fint for meg.
For å få alle hjulene til å gå rundt må Audun forlate fakultetet klokken 13.00 hver dag. Når han kommer hjem, er det hans tur til å ta sin del av husarbeidet. Lovise pleier å være hjemme og ta sin del av arbeidet mens Audun er på fakultetet.
Vilje blir som regel hentet i 15-tiden, og sammen prøver familien på tre å finne på noe hyggelig i lag – gjerne det Vilje liker best. En tur på museum eller i parken. På kvelden er det middag sammen før Vilje legges. Lovise får dratt på trening, kommer hjem og får slengt fra seg sportsbagen før Audun drar på trening.
– Rullering, rett og slett? spør jeg og ler. Han nikker bekreftende.
På kvelden ser de gjerne en serie sammen på Netflix. Så er det til sengs klokken 22.
– Ja, dagene er jo kortere nå sammenlignet med dagene før vi fikk barn, ler han.
– Søvn er viktig nå. I helgen kan vi strekke det til 23, sier han og smiler. Men livet er like kult nå som det var før, om ikke mye bedre!
Babyboom på fakultetet?
I motsetning til Erna Solberg står ikke en babyboom på hans ønskeliste for nyåret, akkurat.
– Man skal jo selvfølgelig ha lyst på barn. Jeg tror ikke jeg har noen spesielle superkrefter som gjør at jeg får til å studere juss selv om jeg har barn. Jeg tror mange av mine venner og medstudenter hadde klart det helt fint om det var slik at de ønsket barn i løpet av studietiden, mener han.
«Han med barn»
Audun har løpt Lovstafetten hvert år siden oppstart og har blitt kjent med mange medstudenter gjennom dette.
– Det er jo ikke mange på min alder, men de er utrolig kule folk. Jeg er glad jeg ble kjent med dem og får være en del av dette. Jeg føler meg ikke «løsrevet» fra det sosiale som foregår på studiet selv om jeg har barn og dermed mindre tid. Jeg vil ikke være «bestemor-Audun» eller «han med barn». Jeg er jo mye mer enn bare pappa. For meg er det veldig viktig å være en del av noe, ellers blir livet mitt bare… trist, sier han og ler.
Et prioritetsspørsmål
Selv om man får inntrykk av at Audun og Lovise får det til å gå knirkefritt i hverdagen, er det ikke unngåelig for meg å lure hvordan hverdagen ser ut under eksamensperioden. Perioden kjennetegnes jo tross alt av at mange ofrer søvn, regelmessige måltider og et sosialt liv til fordel for flere timer på lesesalen.
– Jeg har min vanlige hverdag under eksamensperioden, men prøver å skvise inn noen timer her og der på kvelden. Jeg og Lovise samarbeider godt, og det blir selvfølgelig litt flere arbeidsoppgaver på den andre part når en av oss har sluttinnspurt. Til syvende og sist handler det hele om et prioritetsspørsmål. Er det viktigst for meg å være en bra far og være mye til stede for Vilje, eller er det viktigere med en A eller B på en eksamen? Vilje kommer selvfølgelig alltid først, sier han og smiler.
