Fire på fakultetet – om livet på jussen

Injuria.no • 29. september 2019

Tekst og foto: Eline Sandnes Fosse

 

En uvurderlig kilde til informasjon vil alltid være den du får fra studenten på gangen. I hver utgave av Injuria stiller vi derfor fire på fakultetet noen kjappe spørsmål i håp om svar som gjør oss alle litt bedre kjent med våre medstudenter og deres meninger. I denne utgaven gir studenter fra de fire øverste kullene oss svar på litt av hvert om livet som student på Dragefjellet, og ikke minst råd om hvordan dette kan bli best mulig.

Adrian Magnus Øybø

Andrekullist fra Bærum. Engasjert i revyen og årets kreative leder. I løpet av studietiden har han gått fra å bare kunne lage taco, til å også kunne lage spagetti bolognese, noe han er veldig godt fornøyd med. 

 

Hvorfor studerer du juss?
– På ungdomsskolen lurte jeg veldig på hva jeg ville gjøre da jeg var ferdig med skolen, så jeg spurte egne og venners foreldre hva de jobbet som og om de likte arbeidet. Det virket som juristene (og lærerne) hadde det best med jobben sin, så jeg bestemte meg da for å sikte mot jussen. Så skal jeg ikke nekte for at jeg også så veldig mye på suits.

Hvordan var ditt første møte med Dragefjellet?
– Før jeg begynte på jussen besøkte jeg søsteren min som studerer her i byen. Da vi hadde kommet oss til toppen av den turist-obligatoriske fløyenturen, pekte hun ut Dragefjellet. Siden det etter min mening var den bygningen av alle jeg så som lignet mest på Galtvort, ble jeg med en gang litt tryggere på mitt valg av skole.

Hva skulle du ønske du visste da du begynte her som førstekullist?
– Kollokvier er gull verdt! Uansett om du er god eller dårlig på å lese på egenhånd, lærer du masse av å diskutere faget med medstudenter. Husk at flere synspunkter på samme sak bare er bra for læring, så invtiter en ekstra!

Hva er dine beste tips for å få mest mulig ut av en dag på lesesalen?
– Det viktigste er at du finner arbeidsvaner som passer for deg. Folk er jo helt forskjellige på hva som passer for dem, men noe som kan være smart for alle er å planlegge hva du skal gjennomgå den dagen før du begynner å lese og holde deg så godt du kan til den planen. HUSK: Ta pauser!:)

Hvordan takler man best stressende eksamensperioder?
– For meg er den beste måten å takle eksamensstresset å sette av tid mellom leseøkter til å være med venner, ta en tur, trene eller bare gjøre noe helt annet sånn at hodet mitt får hvilt. Dersom du ikke er komfortabel med å ta lengre pauser fra faget når eksamen nærmer seg, så foreslår jeg uansett å diskutere faget med andre. Det er vanskelig å være effektiv alene på sal dersom man stresser.

Hva er ditt favorittemne så langt, og hvorfor?
– Mitt favorittemne så langt er nok arv- og familierett. Jeg synes det var spennende å løse oppgaver knyttet til så viktige punkter i livet. Dessuten satte faget i gang sommerferien, which was nice.

Hvilken lesesal leser du på og hvorfor?
– Uff nå kommer det frem! Jeg har ikke noen fast lesesal på jussen enda. Jeg har i hovedsak lest i leiligheten siden jeg har hatt en god pult og der har jeg tilgang til all maten min. De gangene jeg leser på jussen, sitter jeg nederst i nybygget fordi det er der det etter min mening er best å ta pauser.

Hva skal til for å trives på jussen? Hva er dine beste tips for å få til dette?
– For det sosiale er det lurt å finne ut hva som engasjerer deg. Det er så mange undergrupper på jussen fullt av folk som har samme interesser som deg. Når man engasjerer seg i disse gruppene får man holde på med det man liker samtidig som man får en følelse av fellesskap som jeg tror hjelper masse med trivsel.
For å trives faglig er det lurt å finne ut så tidlig som mulig de arbeidsvanene som passer best for deg og prøve å skaffe deg noen lesevenner for da blir hverdagslesingen litt lettere.

Nevn de tre beste sidene ved å studere på Dragefjellet.
– Alle de hyggelige folka, fellesskapsfølelsen og Qa injuria er deilig.

H va er ditt beste minne/mest minneverdige øyeblikk fra studietiden så langt?
– Å jusrevy! Er nydelig! Å jusrevyy er nyydeliiig

Rakel Dietrichson Sæverud Tredjekullist fra Oslo. Er med på å styre Juristforeningen fra toppen i rollen som fagansvarlig i foreningsstyret, og har ellers en over gjennomsnittet stor kjærlighet for Bloggerne.

.

Hvorfor studerer du juss?
– Jeg studerer juss fordi det er en utdannelse du kan bruke til å gjøre noe bra for samfunnet og enkeltmennesker, og fordi jeg liker å skrive.

Hvordan var ditt første møte med Dragefjellet?
– Det var både gøy og skummelt, jeg kjente nesten ingen så det var jo litt nervepirrende, men så fikk jeg et veldig godt inntrykk av studiet, noe som var gøy og motiverende.

Hva skulle du ønske du visste da du begynte her som førstekullist?
– Jeg skulle ønske jeg visste hvor mange hyggelige og smarte folk jeg kom til å bli kjent med, og hvor mye gøy som arrangeres av undergruppene i Juristforeningen. Og at selve studiet bare blir mer og mer spennende.

Hva er dine beste tips for å få mest mulig ut av en dag på lesesalen?
– Lag en dagsplan, og hold deg til den. Prøv å begrense «småpausene» på gangen som plutselig kan vare et par timer. Det kan også være gunstig å sitte på en annen lesesal enn dine nærmeste venner.

Hvordan takler man best stressende eksamensperioder?
– Jeg tror det er viktig å minne seg selv på alt det man faktisk kan, fokuset har en tendens til å være på det man føler man ikke kan, og da kommer stresset. For min del hjelper det også veldig å trene og å være ute, pauser i frisk luft skal ikke undervurderes, og det er bra for psyken å komme seg litt vekk fra lesesalen i eksamensperioden også. Og når du kjenner du er sliten og lei, gå hjem, selv om klokken «bare» er fem. Det kommer en ny dag i morgen.

Hva er ditt favorittemne så langt, og hvorfor?
– Jeg likte veldig godt alle fagene på andreåret, men jeg tror nesten jeg må si K2 som jeg har nå, fordi det er et kreativt fag (til jus å være) som gjør at oppgavene er morsomme å skrive. Vi får se om dette varer ut eksamensperioden.

Hvilken lesesal leser du på, og hvorfor?
– Jeg sitter på 202 i Gamlebygget, den er lys og romslig, og det er ikke for mye bråk. I eksamensperioden bytter jeg mellom 202, biblioteket og HF-biblioteket hvis jeg trenger litt miljøforandring.

Hva skal til for å trives på jussen? Hva er dine beste tips for å få til dette?
– Jeg tror at sosial trivsel er avgjørende for generell trivsel, og for å oppnå dette lønner det seg å være med på aktiviteter som skjer, enten det er åpne treninger, kick-off vors eller foredrag på fakultetet. Prøv også å ta litt initiativ ved å invitere noen på lunsj i kantinen eller vors hos deg selv, det kan virke skummelt, men de aller aller fleste vil bli kjempeglade for en invitasjon, og de aller fleste er hyggelige og snille!

Nevn de tre beste sidene ved å studere på Dragefjellet.
– Juristforeningen med alt det innebærer av fest, sport og faglig påfyll, de flinke foreleserne, og UiBs fineste bygg!

Hva er ditt beste minne fra studietiden så langt?
– Det er veldig vanskelig å velge ut ett, men jeg var på Fagstyrets utenlandstur til Brussel, Haag og Amsterdam i mai, og det var utrolig gøy og lærerikt. Jeg anbefaler alle å dra på en studietur, enten det er en liten tur til Bergen Tingrett, eller en større utenlandstur. Da får man sett og lært fra et annet perspektiv, og man blir kjent med nye mennesker.

Espen Breiteig

Fjerdekullist fra Ålesund. Ble kjent for mange da han trakk i trådene som administrerende revysjef studieåret 2017/2018, og geleidet året etter førstekullister gjennom arbeidsgruppeoppgaver. Sa «kake» som sitt første ord en gang på slutten av 90-tallet og har siden bevart den, ifølge ham selv, «usannsynlig sterke forkjærligheten» for bakverket.

Hvorfor studerer du juss?
– Jeg studerer juss fordi jeg alltid har hatt et stort samfunnsengasjement. Tidligere har jeg vært medlem av det kommunale ungdomsrådet, og jeg utviklet da en oppriktig samfunnsinteresse. På videregående hadde jeg dessuten valgfaget rettslære, og selv om rettslære ikke er helt sammenlignbart med måten faget undervises på universitetet, ga det likevel mersmak.

Hvordan var ditt første møte med Dragefjellet?
– I starten husker jeg at Dragefjellet opplevdes nytt og spennende, men samtidig var det tidvis litt overveldende. Plutselig var det veldig mye å sette seg inn i – både faglig og sosialt! Heldigvis ble jeg godt mottatt på begge arenaer.

Hva skulle du ønske du visste da du begynte her som førstekullist?
– Jeg skulle ønske jeg visste at det ikke finnes noen fasit på det å være student. På første studieår merker man fort at alle gjør ting ulikt. Noen kommer tidlig på skolen, andre leser kanskje på kveldene, enkelte er ofte på fest, andre ikke. Du har de som leser læreboken fra perm til perm, og de som bare skriver oppgaver. I starten er det lett for at man gjerne vil gjøre akkurat det samme som alle andre. Mitt råd er derimot å fortsette med det som tidligere har funket for deg, og ikke henge seg så mye opp i om alle andre legger opp studiehverdagen, leser, sosialiserer eller arbeider på en annen måte enn deg. Til syvende og sist handler det om å finne sin egen fasit for studenttilværelsen.

Hva er dine beste tips for å få mest mulig ut av en dag på lesesalen?
– For min del avhenger en bra dag på lesesalen av at jeg har en plan. I starten av hvert fag lager jeg derfor en arbeidsplan for faget. Da arbeider jeg målrettet og effektivt. Men kanskje viktigst av alt: legg bort eller skru av (varslene på) telefonen!

Hvordan takler man best stressende eksamensperioder?
– Min erfaring er at kollokvier kan være fint for å senke stressnivået. Gjennom å diskutere faget med venner kan man få forståelse for at også andre synes at ting kan være utfordrende. Samtidig er kollokvier en fin måte å få sosialt påfyll og faglige åpenbaringer i eksamensperioden. Jeg tar dessuten helt fri dagen før eksamen og gjør noe sosialt sammen med gode venner.

Hva er ditt favorittemne så langt, og hvorfor?
– Det må være kontraktsrett I. Faget tar blant annet for seg på hvilket tidspunkt man har inngått en bindende avtale, og hvordan en avtale i så fall skal tolkes. Slike problemstillinger er noe man ofte støter på i hverdagen, enten man kjøper en kaffe i kantina eller selger en leilighet. At faget er så virkelighetsnært gjorde faget både interessant og lærerikt!

Hvilken lesesal leser du på, og hvorfor?
– Jeg har nylig flyttet til lesesal 304 i gamlebygget, fordi lesesalen er lys og fordi det er stille på salen. Dessuten er det et pluss at man kommer litt opp i høyden. Litt utsikt er ikke å forakte!

Hva skal til for å trives på jussen? Hva er dine beste tips for å få til dette?
– Trivsel på jussen tror jeg er avhengig av faglig og sosialt engasjement. Trives man med faget, så blir skolehverdagen fort givende. Har man et sosialt nettverk, har man noen å være med både på og utenfor skolen. Faglig engasjement tror jeg best skapes ved å f.eks. søke opp problemstillinger du støter på mens du leser, diskutere med familie og medstudenter, og dra på aktuelle foredrag.

På det sosiale planet tror jeg juristforeningen er et godt alternativ. Her vil du bli mottatt av særdeles imøtekommende mennesker i alle undergrupper, og mangfoldet er stort. Foreningen gir deg mulighet til å engasjere deg i noe du kan, interesserer deg for eller er god på. Du vil aldri, aldri angre!

Nevn de tre beste sidene ved å studere på Dragefjellet.
– Engasjerte medstudenter, studentmiljøet i Juristforeningen og Joanna!

Hva er ditt beste minne fra studietiden så langt?
– Mitt beste minne er nok premiereforestillingen det året jeg var administrerende revysjef. Revyen er en stor og inkluderende undergruppe, og det å sitte i salen og se på alt vi hadde fått til sammen var intet mindre enn magisk!

Figen Inci Kozakli

Femtekullist fra Lillestrøm. Er aktiv i et tverrfaglig samarbeidsprosjekt for å forbedre hverdagen til sykehjemspasienter, og snakker og tenker seg gjennom hverdagen på tre språk. Ellers klovnen og kløna i vennegjengen. 

 

Hvorfor studerer du juss?
– Jeg har alltid vært opptatt av det som skjer rundt meg, og samfunnsfag har alltid vært mitt favorittfag. Jeg hadde lyst til å være med å avgjøre rettferdighet og urettferdighet, og tenkte at man oppnår dette gjennom lov og rett. 

Hvordan var ditt første møte med Dragefjellet?
– Mitt første inntrykk var at Dragefjellet var veldig veletablert. Eget fakultetet på toppen av byen, titalls undergrupper man kan engasjere seg i og faste professorer.

Hva skulle du ønske du visste da du begynte her som førstekullist?
– Jeg begynte på Dragefjellet som fjerdekullist. Jeg ante ikke at vi hadde kiwi-butikk rett rundt hjørnet.

Hva er dine beste tips for å få mest mulig ut av en dag på lesesalen?
– Kom deg inn i en rutine. Jeg prøver å våkne til ca. samme tid hver dag, uansett om jeg skal på forelesning eller til lesesalen. Jeg pleier alltid å forberede matpakke og ryggsekken min kvelden i forveien. Hilsen elev ved 1A på Lykkeliten skole.. neida. Det føles mindre tiltak enn om jeg måtte gjøre dette i halvsøvne på morgningen når sengen frister mer.

Hvordan takler man best stressende eksamensperioder?
– Vi er alle forskjellige og du må prøve ut mye forskjellig. Jeg setter meg et mål om å jobbe med pensum mens jeg er på skolen, og ta meg kveldene fri uten å åpne pensumboka. På denne måten føler jeg at jeg slipper å leve i «eksamensbobla». Jeg og en medstudent drar ofte på yoga sammen.

Hva er ditt favorittemne så langt, og hvorfor?
– Familie- og barnerett, da særlig delen som omhandlet barnerett. Det føltes veldig motiverende å lære juss der vurderingsemnet er barnets beste. Barn er en særlig utsatt gruppe som ikke er i stand til å ivareta sine interesser på samme måte som de fleste voksne.

Hvilken lesesal leser du på, og hvorfor?
– Jeg pleier å på biblioteket. Jeg liker utsikten, og at det er litt varmere der enn på de andre lesearealene.

Hva skal til for å trives på jussen? Hva er dine beste tips for å få til dette?
– Du må kjenne at dette er noe du brenner for. Det er et langt og krevende studium. Samtidig er ikke studiet «alt», man må trives utenom også. Man må prøve å fylle dagene med noe man interesserer seg, slik at studiet og dine prestasjoner ikke blir så altoppslukende.

Nevn de tre beste sidene ved å studere på Dragefjellet.
– Det finnes alle slags mulige folk på fakultetet, og det finnes en undergruppe for alle. De fleste undergruppene er alltid på jakt etter nye medlemmer!
En annen bra side ved å studere på Dragefjellet er at det er nærhet til treningssal, og lett å bare melde seg opp og ta del i en treningstime. Til slutt vil jeg si det at vi har mulighet til å kjøpe påfyll av mat fra morgen til kveld, for dagene kan ofte bli lange.

Hva er ditt beste minne/mest minneverdige øyeblikk fra studietiden så langt?
– Definitivt fadderuken som ble arrangert for 4. klassingene. Jeg var heldig med både fadderbarn og faddere. Sist jeg var fadderbarn var som 18-19-åring, så det var gøy å oppleve det på nytt igjen, uten at jeg følte at jeg måtte være med på alt.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The discussion regarding authorities’ power to rename and acquire landmarks has gained severe relevance in 2025. Politicians around the world have mentioned unilateral interest in changing internationally recognized landmarks and to acquire new territories in foreign countries through financial transactions, as a way of territorial expansion and political power. This article will explain the political and legal scenario surrounding these allegations and exemplify the discussion by analyzing the cases of The Gulf of Mexico and Greenland. The naming of a landmark obeys international regulations and national law. International instruments like The United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS, 1982) and The International Hydrographic Organization Conventions, regulate the naming of maritime bodies. At a national level, countries have agencies with internal protocols and guidelines that must be followed to modify landmark names to respect historical, linguistic and cultural factors. The naming of landmarks has had a political use throughout history, to either promote or oppress a population. This oppression can occur at a national level, with indigenous populations hindering their agency, or at an international level, questioning the sovereignty of other states. In 2025, the Trump Administration renamed the ‘Gulf of Mexico’ as the ‘Gulf of America’. However, international treaties, including the International Boundary Treaty (1970) and The Cartagena Convention (1983), recognize the original name. While the U.S. can internally change it, an official international change requires treaty renegotiation or the use of dispute resolution mechanisms. Notwithstanding that an internal change in the U.S. does not affect international regulations, it influences the world for two reasons. First, U.S. tech owners, through digital tools, can shape public recognition of landmarks. Second, renaming a landmark of another country hinders sovereignty and deepens the global north-south divide. This shift gives the global north control over international conventions. For instance, some international companies have stated they will use the name ‘Gulf of America’ instead of ‘Gulf of Mexico’ to presumably avoid sanctions from the Trump Administration. Shifting to Greenland, the island has a long history of foreign control. It was a Danish colony until 1953, when Greenland entered the Danish ‘Rigsfællesskab’. Since the UN was founded, there has been a focus to end colonization. According to Chapter XI in the UN Charter of 1945, colonizing nations had to annually report on the conditions in their colonies. This applied to Denmark, but when Denmark changed their Constitution in 1953, Greeland’s status changed from colony to county. The inclusion was accepted by the UN on the basis that Greenland had decided independently. Still, controversy has arisen around Greenland´s actual consent. The Greenlandic Council approved, but no referendum was held. Due to the status change, Denmark no longer had to report to the UN. In Danish and Greenlandic political society, it has been questioned if there was a significant change after Greenland entered the Danish federal community, or if the constitutional change was merely a loophole to evade UN-reporting, making Greenland a ‘modern’ form of colony. However, Greenland has gained full self-governance in internal matters since 1953 but is still heavily dependent on Denmark. Donald Trump stated in his second presidential term that owning Greenland is “an absolute necessity”, and that he would not rule out using military or economic coercion to gain Greenland. Trump wants Greenland both for its huge potential for mining natural resources as well as the tactical military positioning the island poses. The question is whether there is a legal opportunity for Trump to acquire Greenland. The Danish government opposes the idea of Greenland being bought. And even if Denmark agreed to the purchase, a consent from the Greenlanders is likely needed in light of their right to self-determination. The right to self-determination is a new age development, mentioned in both the UN charter and in the first article of the UN human rights Covenants. A consent from both the Danish government and Greenlandic people will likely never happen. As a part of the self-rule law of 2009 § 21, Greenland can declare full independence by an approved referendum among the Greenlandic People and Danish parliament. Even though the Greenlandic government seems uninterested today, Greenland could legally join the U.S. of its own will, though it must first become independent. In brief, this text shows that renaming and acquiring landmarks, something many think belongs to the colonial past, still has relevance today. Stronger adherence to international frameworks is needed to avoid unilateral actions that hinder global stability.