Fire på fakultetet – om livet på jussen

Injuria.no • 29. september 2019

Tekst og foto: Eline Sandnes Fosse

 

En uvurderlig kilde til informasjon vil alltid være den du får fra studenten på gangen. I hver utgave av Injuria stiller vi derfor fire på fakultetet noen kjappe spørsmål i håp om svar som gjør oss alle litt bedre kjent med våre medstudenter og deres meninger. I denne utgaven gir studenter fra de fire øverste kullene oss svar på litt av hvert om livet som student på Dragefjellet, og ikke minst råd om hvordan dette kan bli best mulig.

Adrian Magnus Øybø

Andrekullist fra Bærum. Engasjert i revyen og årets kreative leder. I løpet av studietiden har han gått fra å bare kunne lage taco, til å også kunne lage spagetti bolognese, noe han er veldig godt fornøyd med. 

 

Hvorfor studerer du juss?
– På ungdomsskolen lurte jeg veldig på hva jeg ville gjøre da jeg var ferdig med skolen, så jeg spurte egne og venners foreldre hva de jobbet som og om de likte arbeidet. Det virket som juristene (og lærerne) hadde det best med jobben sin, så jeg bestemte meg da for å sikte mot jussen. Så skal jeg ikke nekte for at jeg også så veldig mye på suits.

Hvordan var ditt første møte med Dragefjellet?
– Før jeg begynte på jussen besøkte jeg søsteren min som studerer her i byen. Da vi hadde kommet oss til toppen av den turist-obligatoriske fløyenturen, pekte hun ut Dragefjellet. Siden det etter min mening var den bygningen av alle jeg så som lignet mest på Galtvort, ble jeg med en gang litt tryggere på mitt valg av skole.

Hva skulle du ønske du visste da du begynte her som førstekullist?
– Kollokvier er gull verdt! Uansett om du er god eller dårlig på å lese på egenhånd, lærer du masse av å diskutere faget med medstudenter. Husk at flere synspunkter på samme sak bare er bra for læring, så invtiter en ekstra!

Hva er dine beste tips for å få mest mulig ut av en dag på lesesalen?
– Det viktigste er at du finner arbeidsvaner som passer for deg. Folk er jo helt forskjellige på hva som passer for dem, men noe som kan være smart for alle er å planlegge hva du skal gjennomgå den dagen før du begynner å lese og holde deg så godt du kan til den planen. HUSK: Ta pauser!:)

Hvordan takler man best stressende eksamensperioder?
– For meg er den beste måten å takle eksamensstresset å sette av tid mellom leseøkter til å være med venner, ta en tur, trene eller bare gjøre noe helt annet sånn at hodet mitt får hvilt. Dersom du ikke er komfortabel med å ta lengre pauser fra faget når eksamen nærmer seg, så foreslår jeg uansett å diskutere faget med andre. Det er vanskelig å være effektiv alene på sal dersom man stresser.

Hva er ditt favorittemne så langt, og hvorfor?
– Mitt favorittemne så langt er nok arv- og familierett. Jeg synes det var spennende å løse oppgaver knyttet til så viktige punkter i livet. Dessuten satte faget i gang sommerferien, which was nice.

Hvilken lesesal leser du på og hvorfor?
– Uff nå kommer det frem! Jeg har ikke noen fast lesesal på jussen enda. Jeg har i hovedsak lest i leiligheten siden jeg har hatt en god pult og der har jeg tilgang til all maten min. De gangene jeg leser på jussen, sitter jeg nederst i nybygget fordi det er der det etter min mening er best å ta pauser.

Hva skal til for å trives på jussen? Hva er dine beste tips for å få til dette?
– For det sosiale er det lurt å finne ut hva som engasjerer deg. Det er så mange undergrupper på jussen fullt av folk som har samme interesser som deg. Når man engasjerer seg i disse gruppene får man holde på med det man liker samtidig som man får en følelse av fellesskap som jeg tror hjelper masse med trivsel.
For å trives faglig er det lurt å finne ut så tidlig som mulig de arbeidsvanene som passer best for deg og prøve å skaffe deg noen lesevenner for da blir hverdagslesingen litt lettere.

Nevn de tre beste sidene ved å studere på Dragefjellet.
– Alle de hyggelige folka, fellesskapsfølelsen og Qa injuria er deilig.

H va er ditt beste minne/mest minneverdige øyeblikk fra studietiden så langt?
– Å jusrevy! Er nydelig! Å jusrevyy er nyydeliiig

Rakel Dietrichson Sæverud Tredjekullist fra Oslo. Er med på å styre Juristforeningen fra toppen i rollen som fagansvarlig i foreningsstyret, og har ellers en over gjennomsnittet stor kjærlighet for Bloggerne.

.

Hvorfor studerer du juss?
– Jeg studerer juss fordi det er en utdannelse du kan bruke til å gjøre noe bra for samfunnet og enkeltmennesker, og fordi jeg liker å skrive.

Hvordan var ditt første møte med Dragefjellet?
– Det var både gøy og skummelt, jeg kjente nesten ingen så det var jo litt nervepirrende, men så fikk jeg et veldig godt inntrykk av studiet, noe som var gøy og motiverende.

Hva skulle du ønske du visste da du begynte her som førstekullist?
– Jeg skulle ønske jeg visste hvor mange hyggelige og smarte folk jeg kom til å bli kjent med, og hvor mye gøy som arrangeres av undergruppene i Juristforeningen. Og at selve studiet bare blir mer og mer spennende.

Hva er dine beste tips for å få mest mulig ut av en dag på lesesalen?
– Lag en dagsplan, og hold deg til den. Prøv å begrense «småpausene» på gangen som plutselig kan vare et par timer. Det kan også være gunstig å sitte på en annen lesesal enn dine nærmeste venner.

Hvordan takler man best stressende eksamensperioder?
– Jeg tror det er viktig å minne seg selv på alt det man faktisk kan, fokuset har en tendens til å være på det man føler man ikke kan, og da kommer stresset. For min del hjelper det også veldig å trene og å være ute, pauser i frisk luft skal ikke undervurderes, og det er bra for psyken å komme seg litt vekk fra lesesalen i eksamensperioden også. Og når du kjenner du er sliten og lei, gå hjem, selv om klokken «bare» er fem. Det kommer en ny dag i morgen.

Hva er ditt favorittemne så langt, og hvorfor?
– Jeg likte veldig godt alle fagene på andreåret, men jeg tror nesten jeg må si K2 som jeg har nå, fordi det er et kreativt fag (til jus å være) som gjør at oppgavene er morsomme å skrive. Vi får se om dette varer ut eksamensperioden.

Hvilken lesesal leser du på, og hvorfor?
– Jeg sitter på 202 i Gamlebygget, den er lys og romslig, og det er ikke for mye bråk. I eksamensperioden bytter jeg mellom 202, biblioteket og HF-biblioteket hvis jeg trenger litt miljøforandring.

Hva skal til for å trives på jussen? Hva er dine beste tips for å få til dette?
– Jeg tror at sosial trivsel er avgjørende for generell trivsel, og for å oppnå dette lønner det seg å være med på aktiviteter som skjer, enten det er åpne treninger, kick-off vors eller foredrag på fakultetet. Prøv også å ta litt initiativ ved å invitere noen på lunsj i kantinen eller vors hos deg selv, det kan virke skummelt, men de aller aller fleste vil bli kjempeglade for en invitasjon, og de aller fleste er hyggelige og snille!

Nevn de tre beste sidene ved å studere på Dragefjellet.
– Juristforeningen med alt det innebærer av fest, sport og faglig påfyll, de flinke foreleserne, og UiBs fineste bygg!

Hva er ditt beste minne fra studietiden så langt?
– Det er veldig vanskelig å velge ut ett, men jeg var på Fagstyrets utenlandstur til Brussel, Haag og Amsterdam i mai, og det var utrolig gøy og lærerikt. Jeg anbefaler alle å dra på en studietur, enten det er en liten tur til Bergen Tingrett, eller en større utenlandstur. Da får man sett og lært fra et annet perspektiv, og man blir kjent med nye mennesker.

Espen Breiteig

Fjerdekullist fra Ålesund. Ble kjent for mange da han trakk i trådene som administrerende revysjef studieåret 2017/2018, og geleidet året etter førstekullister gjennom arbeidsgruppeoppgaver. Sa «kake» som sitt første ord en gang på slutten av 90-tallet og har siden bevart den, ifølge ham selv, «usannsynlig sterke forkjærligheten» for bakverket.

Hvorfor studerer du juss?
– Jeg studerer juss fordi jeg alltid har hatt et stort samfunnsengasjement. Tidligere har jeg vært medlem av det kommunale ungdomsrådet, og jeg utviklet da en oppriktig samfunnsinteresse. På videregående hadde jeg dessuten valgfaget rettslære, og selv om rettslære ikke er helt sammenlignbart med måten faget undervises på universitetet, ga det likevel mersmak.

Hvordan var ditt første møte med Dragefjellet?
– I starten husker jeg at Dragefjellet opplevdes nytt og spennende, men samtidig var det tidvis litt overveldende. Plutselig var det veldig mye å sette seg inn i – både faglig og sosialt! Heldigvis ble jeg godt mottatt på begge arenaer.

Hva skulle du ønske du visste da du begynte her som førstekullist?
– Jeg skulle ønske jeg visste at det ikke finnes noen fasit på det å være student. På første studieår merker man fort at alle gjør ting ulikt. Noen kommer tidlig på skolen, andre leser kanskje på kveldene, enkelte er ofte på fest, andre ikke. Du har de som leser læreboken fra perm til perm, og de som bare skriver oppgaver. I starten er det lett for at man gjerne vil gjøre akkurat det samme som alle andre. Mitt råd er derimot å fortsette med det som tidligere har funket for deg, og ikke henge seg så mye opp i om alle andre legger opp studiehverdagen, leser, sosialiserer eller arbeider på en annen måte enn deg. Til syvende og sist handler det om å finne sin egen fasit for studenttilværelsen.

Hva er dine beste tips for å få mest mulig ut av en dag på lesesalen?
– For min del avhenger en bra dag på lesesalen av at jeg har en plan. I starten av hvert fag lager jeg derfor en arbeidsplan for faget. Da arbeider jeg målrettet og effektivt. Men kanskje viktigst av alt: legg bort eller skru av (varslene på) telefonen!

Hvordan takler man best stressende eksamensperioder?
– Min erfaring er at kollokvier kan være fint for å senke stressnivået. Gjennom å diskutere faget med venner kan man få forståelse for at også andre synes at ting kan være utfordrende. Samtidig er kollokvier en fin måte å få sosialt påfyll og faglige åpenbaringer i eksamensperioden. Jeg tar dessuten helt fri dagen før eksamen og gjør noe sosialt sammen med gode venner.

Hva er ditt favorittemne så langt, og hvorfor?
– Det må være kontraktsrett I. Faget tar blant annet for seg på hvilket tidspunkt man har inngått en bindende avtale, og hvordan en avtale i så fall skal tolkes. Slike problemstillinger er noe man ofte støter på i hverdagen, enten man kjøper en kaffe i kantina eller selger en leilighet. At faget er så virkelighetsnært gjorde faget både interessant og lærerikt!

Hvilken lesesal leser du på, og hvorfor?
– Jeg har nylig flyttet til lesesal 304 i gamlebygget, fordi lesesalen er lys og fordi det er stille på salen. Dessuten er det et pluss at man kommer litt opp i høyden. Litt utsikt er ikke å forakte!

Hva skal til for å trives på jussen? Hva er dine beste tips for å få til dette?
– Trivsel på jussen tror jeg er avhengig av faglig og sosialt engasjement. Trives man med faget, så blir skolehverdagen fort givende. Har man et sosialt nettverk, har man noen å være med både på og utenfor skolen. Faglig engasjement tror jeg best skapes ved å f.eks. søke opp problemstillinger du støter på mens du leser, diskutere med familie og medstudenter, og dra på aktuelle foredrag.

På det sosiale planet tror jeg juristforeningen er et godt alternativ. Her vil du bli mottatt av særdeles imøtekommende mennesker i alle undergrupper, og mangfoldet er stort. Foreningen gir deg mulighet til å engasjere deg i noe du kan, interesserer deg for eller er god på. Du vil aldri, aldri angre!

Nevn de tre beste sidene ved å studere på Dragefjellet.
– Engasjerte medstudenter, studentmiljøet i Juristforeningen og Joanna!

Hva er ditt beste minne fra studietiden så langt?
– Mitt beste minne er nok premiereforestillingen det året jeg var administrerende revysjef. Revyen er en stor og inkluderende undergruppe, og det å sitte i salen og se på alt vi hadde fått til sammen var intet mindre enn magisk!

Figen Inci Kozakli

Femtekullist fra Lillestrøm. Er aktiv i et tverrfaglig samarbeidsprosjekt for å forbedre hverdagen til sykehjemspasienter, og snakker og tenker seg gjennom hverdagen på tre språk. Ellers klovnen og kløna i vennegjengen. 

 

Hvorfor studerer du juss?
– Jeg har alltid vært opptatt av det som skjer rundt meg, og samfunnsfag har alltid vært mitt favorittfag. Jeg hadde lyst til å være med å avgjøre rettferdighet og urettferdighet, og tenkte at man oppnår dette gjennom lov og rett. 

Hvordan var ditt første møte med Dragefjellet?
– Mitt første inntrykk var at Dragefjellet var veldig veletablert. Eget fakultetet på toppen av byen, titalls undergrupper man kan engasjere seg i og faste professorer.

Hva skulle du ønske du visste da du begynte her som førstekullist?
– Jeg begynte på Dragefjellet som fjerdekullist. Jeg ante ikke at vi hadde kiwi-butikk rett rundt hjørnet.

Hva er dine beste tips for å få mest mulig ut av en dag på lesesalen?
– Kom deg inn i en rutine. Jeg prøver å våkne til ca. samme tid hver dag, uansett om jeg skal på forelesning eller til lesesalen. Jeg pleier alltid å forberede matpakke og ryggsekken min kvelden i forveien. Hilsen elev ved 1A på Lykkeliten skole.. neida. Det føles mindre tiltak enn om jeg måtte gjøre dette i halvsøvne på morgningen når sengen frister mer.

Hvordan takler man best stressende eksamensperioder?
– Vi er alle forskjellige og du må prøve ut mye forskjellig. Jeg setter meg et mål om å jobbe med pensum mens jeg er på skolen, og ta meg kveldene fri uten å åpne pensumboka. På denne måten føler jeg at jeg slipper å leve i «eksamensbobla». Jeg og en medstudent drar ofte på yoga sammen.

Hva er ditt favorittemne så langt, og hvorfor?
– Familie- og barnerett, da særlig delen som omhandlet barnerett. Det føltes veldig motiverende å lære juss der vurderingsemnet er barnets beste. Barn er en særlig utsatt gruppe som ikke er i stand til å ivareta sine interesser på samme måte som de fleste voksne.

Hvilken lesesal leser du på, og hvorfor?
– Jeg pleier å på biblioteket. Jeg liker utsikten, og at det er litt varmere der enn på de andre lesearealene.

Hva skal til for å trives på jussen? Hva er dine beste tips for å få til dette?
– Du må kjenne at dette er noe du brenner for. Det er et langt og krevende studium. Samtidig er ikke studiet «alt», man må trives utenom også. Man må prøve å fylle dagene med noe man interesserer seg, slik at studiet og dine prestasjoner ikke blir så altoppslukende.

Nevn de tre beste sidene ved å studere på Dragefjellet.
– Det finnes alle slags mulige folk på fakultetet, og det finnes en undergruppe for alle. De fleste undergruppene er alltid på jakt etter nye medlemmer!
En annen bra side ved å studere på Dragefjellet er at det er nærhet til treningssal, og lett å bare melde seg opp og ta del i en treningstime. Til slutt vil jeg si det at vi har mulighet til å kjøpe påfyll av mat fra morgen til kveld, for dagene kan ofte bli lange.

Hva er ditt beste minne/mest minneverdige øyeblikk fra studietiden så langt?
– Definitivt fadderuken som ble arrangert for 4. klassingene. Jeg var heldig med både fadderbarn og faddere. Sist jeg var fadderbarn var som 18-19-åring, så det var gøy å oppleve det på nytt igjen, uten at jeg følte at jeg måtte være med på alt.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Rusproblematikk i møte med soning i fengsel

Av Jussbuss • 12. desember 2025
«Sex, drugs and rock’n roll» er i vår kultur et mantra som symboliserer frihet og fest. Bak fengselsmurene er imidlertid rus og avhengighet en hindring som må overvinnes for å kunne forhindre ny kriminalitet. For å få til dette må kriminalomsorgen balansere hensynet til sikkerhet og kontroll opp mot innsattes rehabilitering og behov for medisinsk behandling. Disse hensynene står i mange situasjoner i et spenningsforhold. Hvordan kan vi få til en bærekraftig middelvei i rusbehandlingen i fengslene? Straffegjennomføringsloven § 2 sier at et av formålene med straffegjennomføring er å motvirke nye lovbrudd og legge til rette for tilbakeføring til samfunnet. Samtidig følger det av helse- og omsorgstjenesteloven at innsatte har de samme rettighetene til kommunale helse- og omsorgstjenester som alle andre borgere. Når fengselet på den ene siden er ansvarlig for sikkerhet og kontroll, mens helsevesenet på den andre siden skal stå for medisinsk behandling, oppstår det praktiske utfordringer. Jussbuss har erfart at mange innsatte ikke får tilstrekkelig støtte fra hverken fengsels- eller helsevesenet. Dette gjelder særlig innsatte med rusproblemer, som ofte ender opp med å "falle mellom to stoler". Statistisk sentralbyrå rapporterte i 2015 at 50 til 60 prosent av innsatte hadde rusmiddelbruk og avhengighetsproblematikk ved innsettelse.1 Andelen innsatte med rusproblemer har økt siden da.2 For å møte dette tilbyr enkelte fengsler såkalte rusmestringsenheter (RME) som er egne avdelinger hvor innsatte kan få tettere oppfølging og tilrettelagt behandling.3 Hensikten med slike enheter er å styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen, spesialhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Et slik tverrfaglig samarbeid gir den innsatte bedre forutsetninger for å mestre livet etter løslatelse, og kan bidra til motivasjon for å fortsette behandlingen også etter endt soning. Utfordringen vi står ovenfor i dag er imidlertid at kriminalomsorgen mangler ressurser til å opprettholde et slikt samarbeid med helsetjenesten gjennom RME-tilbudet. Konsekvensen blir at tilbudet ikke er tilgjengelig for alle som har behov for det. Innsatte med rusproblemer risikerer dermed å sone uten nødvendig behandling, og står ofte i samme situasjon ved løslatelse som da de startet soningen. Videre er det ikke alle fengsler som tilbyr RME, noe som fører til ytterligere ulikhet i behandlingstilbudet. For at en slik ordning skal bestå, er vi avhengig av en styrking av kriminalomsorgen. Bemanningssituasjonen skaper også utfordringer utover tiltak som RME. Dersom en innsatt skal benytte seg av nødvendige helsetjenester utenfor fengselet, må vedkommende ofte søke om såkalt fremstilling. Dette innebærer at en betjent følger den innsatte til avtalen. Når bemanningen er for lav, blir det i praksis umulig å gjennomføre slike fremstillinger. Konsekvensen kan bli at innsatte får møtt helsetjenesten sjeldnere enn det behovet tilsier. For innsatte med rusproblemer kan dette resultere i svekket rehabilitering og en høyere risiko for tilbakefall til kriminalitet. Ville vi akseptert et slikt helsetilbud for en vanlig samfunnsborger? Fremover må målet så klart være å styrke kriminalomsorgen, slik at rehabilitering kan skje i tråd med de tiltakene som allerede eksisterer. Samtidig må vi finne løsninger som fungerer i dagens situasjon. En mer effektiv og forpliktende samhandling mellom helsevesenet og kriminalomsorgen er avgjørende for å sikre at innsatte med rusproblemer får et forsvarlig behandlingstilbud. Jussbuss mener det er på høy tid å innføre tiltak som kan sikre slik samhandling. Vi ønsker blant annet en pliktig og obligatorisk helseundersøkelse av den innsatte umiddelbart etter innsettelse, og å øke helsepersonell og fengselsansatte sin kompetanse om den innsattes helseutfordringer. Som allerede redegjort for, skal innsatte i utgangspunktet ha de samme rettighetene til kommunale helse- og omsorgstjenester som øvrige samfunnsborgere. Dersom man ikke ville akseptert et slikt helsetilbud for andre, bør man heller ikke akseptere det for innsatte. En styrket rusbehandling kan bidra til en lettere overgang fra fengsel til samfunnsliv, og ikke minst redusere risikoen for tilbakefall. Dette gagner ikke bare den enkelte innsatte, men samfunnet som helhet. Kilder: Kvaal, J. N. (2024, 14. mars). Helsekrise i fengsler: Flere innsatte sliter med rus og psykiske lidelser. Forskning.no . Hentet fra: Helsekrise i fengsler: Flere innsatte sliter med rus og psykiske lidelser Kriminalomsorgen. Rusmestringsenheter . Hentet fra: Ruskontroll og rusmestringsenheter - Kriminalomsorgen.no Helsedirektoratet, 2025. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. 7. Bakgrunn, metode og prosess. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-oghttps://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/bakgrunn-metode-og-prosessomsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/bakgrunn-metode-og-prosess

Collateral damage - eller ecocide?

Av ELSA: Adele Sofie Skogmo, Emma Helene Husebæk og Maria Jørgensen • 12. desember 2025
Klimakrise, krig og miljøødeleggelser dominerer nyhetsbildet som aldri før. Den globale bevisstgjøringen rundt klimakrisen kan spores til én enkelt handling: da en svensk skoleelev, Greta Thunberg satte seg foran Riksdagen med budskapet «Skolstrejk för klimatet». Dette utløste en verdensomspennende bølge av klimastreiker og mobilisering, og har bidratt til at klima- og miljøspørsmål har fått en sentral plass i den offentlige debatten. I det politiske landskapet diskuteres virkemidler som karbonskatt, plastforbud og regulering av klimautslipp. Likevel overses ofte en spesielt brutal miljøødeleggelse: den bevisste og strategiske utslettelsen av naturressurser som ledd i militære operasjoner eller kommersiell utnyttelse. Dette reiser en rekke komplekse rettslige spørsmål, særlig innenfor folkeretten og miljøretten, hvor begreper som ecocide – miljøødeleggelse som forbrytelse – stadig oftere trekkes inn i diskusjonen om en utvidelse av det internasjonale strafferettssystemet. Begrepet ecocide ble første gang brukt av biologen Arthur Galston på 1970-tallet for å beskrive den omfattende miljøødeleggelsen som fulgte av USAs bruk av sprøytemiddelet Agent Orange under Vietnamkrigen. Galston uttrykte bekymring for de langsiktige økologiske konsekvensene av militær taktikk som bevisst ødelegger naturressurser. Begrepet som på norsk ofte kalt økodrap, stammer fra en sammensetning av det greske ordet «oikos» (som betyr hjem eller habitat) og det latinske ordet «cide» (drepe), og er utformet etter samme modell som Rafael Lemkins begrep genocidefra 1944. Ecocide er et begrep som bokstavelig betyr å «drepe vårt hjem». Per i dag regulerer den obskure bestemmelsen omfattende angrep på økosystemer med hensikt om å undergrave fienders mulighet til å overleve. Miljørettens sovende bestemmelse Ecocide som forbrytelse er ikke helt fremmed i folkeretten. Roma-vedtektene inneholder nemlig en nokså obskur bestemmelse om dette. Den fastslår at krigsforbrytelser også omfatter det å “forsettlig iverksette et angrep med kunnskap om at et slikt angrep vil forårsake [...] omfattende, langvarige og alvorlige skader på naturmiljøet, som klart ville være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og umiddelbare samlede militære fordel”.1 Det er likevel ingen stater som har blitt dømt for slike lovbrudd i den internasjonale straffedomstolen, ICC, noe som tyder på at bestemmelsen ikke gir et effektivt vern mot miljøforbrytelser. Noe må gjøres, og forskere peker på to scenarioer. Enten må den eksisterende regelen endres, eller så må det opprettes en ny bestemmelse om alvorlige miljøforbrytelser (ecocide) i Roma-vedtektene. Formålet med denne artikkelen er å belyse styrker og svakheter i disse to scenarioene, og deretter vurdere hva som er mest hensiktsmessig. Utfordringen med den eksisterende artikkel 8 i Roma-vedtektene er at den bare gjelder i internasjonalt væpnede konflikter. Det vil si at alvorlige miljøforbrytelser begått i fredstid ikke kan straffeforfølges. Et relevant eksempel er den radioaktive forurensningen etter kjernekraftulykken i Fukushima i 2011, som har drevet mot vestkysten av Nord-Amerika og ført til bestråling av seler i Alaska. Det er derfor tatt til orde for at en ny bestemmelse om ecocide skal gjelde i fredstid så vel som i krig. Eksperter som Polly Higgins (1968-2019) har tatt til orde for at terskelen for ecocide er for høy til å kunne oppnå ønsket resultat i retten. De peker på at intensjonskravet «forsettlig» er for strengt, og at det istedenfor bør innføres et objektivt ansvar uavhengig av hensikten bak lovbruddet eller om det skyldes uaktsomhet.2 Det er som sagt ingen stater som har blitt dømt for ecocide i ICC. Vi ser likevel en rekke hendelser i verden som fører til alvorlige ødeleggelser av naturmiljøet, uten at de ansvarlige kan dømmes for ecocide. Den russiske krigføringen i Ukraina ledet i juni 2022 til sprengingen av Kakhovademningen, og omtales som den verste miljøkatastrofen i Europa siden Tsjernobyl. Omtrent 90 % av reservoaret ble tømt, noe som forårsaket enorme oversvømmelser med katastrofale følger for befolkningen og økosystemet.3 I Etiopia har myndighetenes 30 år lange iherdige innsats med å gjenopprette grøntområder blitt reversert som følge av Tigray-krigen fra 2020 til 2022. Krig og ekstrem sult førte til at naturressursene ble utnyttet til mat og inntekt, noe som forverret miljøskadene. I dag er nedskogningen tydelig synlig på satellittbildene. Som vi kan se er følgene av handlingene omfattende, langvarig og alvorlig skade på naturmiljøet. Hovedintensjonen er ofte den militære fordelen eller økonomisk profitt, og miljøskadene blir rett og slett «collateral damage». Dersom beviskravene senkes, blir det enklere å straffe miljøforbrytelser. Baksiden er at regelen vil miste sin opprinnelige tyngde og moralske betydning. Opprettelsen av den femte forbrytelsen (ecocide) i Roma-vedtektene må gjenspeile de foregående, herunder forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Intensjonskravet er dermed uunnværlig. Det kan likevel argumenteres for å senke terskelen, slik at intensjonen bare må påvises objektivt. Et steg i riktig retning? I juni 2021 la et uavhengig ekspertpanel fram en definisjon av ecocide, som bakgrunn for opprettelsen av en femte forbrytelse i Roma-vedtektene 4. Definisjonen utgjør en stor forandring fra den eksisterende artikkel 8. Hensikten er å gi miljøet et selvstendig rettslig vern i folkeretten. Definisjonens virkeområde omfatter både krig og fredstid, slik at stater og selskaper kan holdes ansvarlige uansett situasjon. Definisjonen inneholder et mindre strengt intensjonskrav. Det stilles ikke krav om forsett, heller at handlingen er ulovlig eller hensynsløs. Beviskravet er også senket, slik at det er tilstrekkelig å påvise en betydelig sannsynlighet for alvorlige miljøskader. Med andre ord foreligger det ecocide dersom den ansvarlige har utført ulovlige eller hensynsløse handlinger med kunnskap om risikoen for slik skade. Det uavhengige ekspertpanelet foreslår at skadekriteriet endres, slik at det må foreligge alvorlig og enten utbredt eller langvarig skade på miljøet. Det er også tatt til orde for å fjerne forholdsmessighetskravet, som innebærer at all ødeleggelse av naturen regnes som ecocide uavhengig av en eventuell militær fordel eller økonomisk profitt. Et rettslig maraton Å endre Roma-statuttene er ikke bare et juridisk spørsmål, det er også et politisk betent spørsmål. Før en slik endring kan finne sted, må den gjennom en omfattende og krevende prosess fastsatt i traktatens artikkel 121. Historien viser tydelig at endringer hører til sjeldenhetene. En av få eksempler vi har, er tilføyelsen av aggresjon som en internasjonal forbrytelse, et gjennombrudd som i seg selv tok flere tiår å realisere. Den rettslige prosessen initieres når en stat formelt fremmer et forslag til FNs generalsekretær, som deretter distribuerer det til alle medlemsstatene. Den videre framgangsmåten er ulik avhengig av forslagets innhold, men vil innebære langtrekkende diskusjoner og rådgivning fra ulike instanser. Til slutt må forslaget vedtas med to tredjedels flertall. Til tross for at dette allerede oppstiller en høy terskel, er det først etter vedtakelsen at den virkelige prøven begynner.5 For at endringen faktisk skal tre i kraft, må den ratifiseres av et tilstrekkelig antall medlemsstater. Dette er en lang og krevende prosess som involverer nasjonale parlamenter, eventuelle lovendringer og politiske spørsmål6. Mange stater vil stille seg passive. Suverenitet, økonomiske interesser og frykten for økt rettslig ansvar gjør at flere land motsetter seg enhver utvidelse av domstolens myndighet. Med andre ord, dette er ingen rask endring, enten det gjelder en endring av den gjeldende bestemmelsen, eller tilleggelsen av en ny bestemmelse. Etter alt å dømme snakker vi om et tidsperspektiv på mange år, kanskje flere tiår. Mer enn bare juss – et spørsmål om prinsipp Til tross for de juridiske og politiske hindringene er symbolverdien av å få økodrap inn i Roma-statuettene stor. I dag står verdens miljø tilnærmet ubeskyttet på internasjonalt nivå. Multinasjonale selskaper kan ødelegge økosystemer på tvers av landegrenser uten reelle konsekvenser. Nasjonale lover har begrenset rekkevidde, de kan ikke holde enkeltpersoner eller selskaper ansvarlige når ødeleggelsen skjer utenfor egen jurisdiksjon. En tilleggelse i Roma-statuttene vil derfor markere et skifte. Dersom økodrap blir anerkjent som en femte romastatuett som selvstendig internasjonal forbrytelse, vil miljøødeleggelse ikke lenger bare være et politisk eller moralsk spørsmål, det vil bli et rettslig og straffbart overgrep på linje med folkemord og krigsforbrytelser. En slik status vil sende et tydelig signal til verdens ledere, selskaper og enkeltpersoner: Ødeleggelse av naturen er ikke lenger akseptabelt. En endring av bestemmelser i art. 8 slik at terskelen for å bli dømt senkes, kan fungere med en liknende effekt, men kun dersom endringen faktisk fører til domfellelser. Men for at noe skal skje, må noen handle. En stat må ta initiativ. I dag har flere land uttrykt politisk støtte til forslaget om å inkludere økodrap i Roma-statuttene, men de færreste har tatt konkrete steg. Per nå er det kun Vanuatu, sammen med Fiji og Samoa, som i september 2024 formelt fremmet forslaget om endring7. Dette viser at kampen for økodrap som internasjonal forbrytelse fortsatt er drevet av små, sårbare nasjoner som allerede opplever konsekvensene av global miljøødelegging på nært hold. Litteraturliste: [1] Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol vedtatt 17. juli 1988 Artikkel 8 (2)(b)(iv) [2] Damien Gayle, The Guardian: What is ecocide and could it become a crime under international law?: https://www.theguardian.com/environment/2025/may/28/what-is-ecocide-and-could-it-become-a-under-international-law publisert31.05.25. [3] Obi Anyadike, The New Humanitarian: From ecocide to resource-stripping: War’s collateral damage on the planet : https://www.thenewhumanitarian.org/feature/2024/08/15/ecocide-resource-stripping-wars-collateral-damage-planetpublisert 15.08.2024. [4] Stop Ecocide Foundation: https://www.stopecocide.earth/legal-definition (5) Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol vedtatt 17. juli 1988 Artikkel 8 , Art 121 (6)Harvey, Fiona: Pacific islands submit court proposal for recognition of ecocide as a crime: https://www.theguardian.com/law/article/2024/sep/09/pacific-islands-ecocide-crime-icc-proposal Publisert 9. september 2024 (7.) Kauffman, Craig, Catherine Haas, Alex Putzer, Shrishtee Bajpai, Kelsey Leonard, Elizabeth Macpherson, Pamela Martin, Alessandro Pelizzon & Linda Sheehan. Eco Jurisprudence Monitor. V2. 2025. Distributed by the Eco Jurisprudence Monitor.https://ecojurisprudence.org/initiatives/vanuatu-fiji-and-samoa-proposed-amendment-to-the-rome-statute-to-include-a-crime-of-ecocide/.