Fire på fakultetet – om livet på jussen

Injuria.no • 29. september 2019

Tekst og foto: Eline Sandnes Fosse

 

En uvurderlig kilde til informasjon vil alltid være den du får fra studenten på gangen. I hver utgave av Injuria stiller vi derfor fire på fakultetet noen kjappe spørsmål i håp om svar som gjør oss alle litt bedre kjent med våre medstudenter og deres meninger. I denne utgaven gir studenter fra de fire øverste kullene oss svar på litt av hvert om livet som student på Dragefjellet, og ikke minst råd om hvordan dette kan bli best mulig.

Adrian Magnus Øybø

Andrekullist fra Bærum. Engasjert i revyen og årets kreative leder. I løpet av studietiden har han gått fra å bare kunne lage taco, til å også kunne lage spagetti bolognese, noe han er veldig godt fornøyd med. 

 

Hvorfor studerer du juss?
– På ungdomsskolen lurte jeg veldig på hva jeg ville gjøre da jeg var ferdig med skolen, så jeg spurte egne og venners foreldre hva de jobbet som og om de likte arbeidet. Det virket som juristene (og lærerne) hadde det best med jobben sin, så jeg bestemte meg da for å sikte mot jussen. Så skal jeg ikke nekte for at jeg også så veldig mye på suits.

Hvordan var ditt første møte med Dragefjellet?
– Før jeg begynte på jussen besøkte jeg søsteren min som studerer her i byen. Da vi hadde kommet oss til toppen av den turist-obligatoriske fløyenturen, pekte hun ut Dragefjellet. Siden det etter min mening var den bygningen av alle jeg så som lignet mest på Galtvort, ble jeg med en gang litt tryggere på mitt valg av skole.

Hva skulle du ønske du visste da du begynte her som førstekullist?
– Kollokvier er gull verdt! Uansett om du er god eller dårlig på å lese på egenhånd, lærer du masse av å diskutere faget med medstudenter. Husk at flere synspunkter på samme sak bare er bra for læring, så invtiter en ekstra!

Hva er dine beste tips for å få mest mulig ut av en dag på lesesalen?
– Det viktigste er at du finner arbeidsvaner som passer for deg. Folk er jo helt forskjellige på hva som passer for dem, men noe som kan være smart for alle er å planlegge hva du skal gjennomgå den dagen før du begynner å lese og holde deg så godt du kan til den planen. HUSK: Ta pauser!:)

Hvordan takler man best stressende eksamensperioder?
– For meg er den beste måten å takle eksamensstresset å sette av tid mellom leseøkter til å være med venner, ta en tur, trene eller bare gjøre noe helt annet sånn at hodet mitt får hvilt. Dersom du ikke er komfortabel med å ta lengre pauser fra faget når eksamen nærmer seg, så foreslår jeg uansett å diskutere faget med andre. Det er vanskelig å være effektiv alene på sal dersom man stresser.

Hva er ditt favorittemne så langt, og hvorfor?
– Mitt favorittemne så langt er nok arv- og familierett. Jeg synes det var spennende å løse oppgaver knyttet til så viktige punkter i livet. Dessuten satte faget i gang sommerferien, which was nice.

Hvilken lesesal leser du på og hvorfor?
– Uff nå kommer det frem! Jeg har ikke noen fast lesesal på jussen enda. Jeg har i hovedsak lest i leiligheten siden jeg har hatt en god pult og der har jeg tilgang til all maten min. De gangene jeg leser på jussen, sitter jeg nederst i nybygget fordi det er der det etter min mening er best å ta pauser.

Hva skal til for å trives på jussen? Hva er dine beste tips for å få til dette?
– For det sosiale er det lurt å finne ut hva som engasjerer deg. Det er så mange undergrupper på jussen fullt av folk som har samme interesser som deg. Når man engasjerer seg i disse gruppene får man holde på med det man liker samtidig som man får en følelse av fellesskap som jeg tror hjelper masse med trivsel.
For å trives faglig er det lurt å finne ut så tidlig som mulig de arbeidsvanene som passer best for deg og prøve å skaffe deg noen lesevenner for da blir hverdagslesingen litt lettere.

Nevn de tre beste sidene ved å studere på Dragefjellet.
– Alle de hyggelige folka, fellesskapsfølelsen og Qa injuria er deilig.

H va er ditt beste minne/mest minneverdige øyeblikk fra studietiden så langt?
– Å jusrevy! Er nydelig! Å jusrevyy er nyydeliiig

Rakel Dietrichson Sæverud Tredjekullist fra Oslo. Er med på å styre Juristforeningen fra toppen i rollen som fagansvarlig i foreningsstyret, og har ellers en over gjennomsnittet stor kjærlighet for Bloggerne.

.

Hvorfor studerer du juss?
– Jeg studerer juss fordi det er en utdannelse du kan bruke til å gjøre noe bra for samfunnet og enkeltmennesker, og fordi jeg liker å skrive.

Hvordan var ditt første møte med Dragefjellet?
– Det var både gøy og skummelt, jeg kjente nesten ingen så det var jo litt nervepirrende, men så fikk jeg et veldig godt inntrykk av studiet, noe som var gøy og motiverende.

Hva skulle du ønske du visste da du begynte her som førstekullist?
– Jeg skulle ønske jeg visste hvor mange hyggelige og smarte folk jeg kom til å bli kjent med, og hvor mye gøy som arrangeres av undergruppene i Juristforeningen. Og at selve studiet bare blir mer og mer spennende.

Hva er dine beste tips for å få mest mulig ut av en dag på lesesalen?
– Lag en dagsplan, og hold deg til den. Prøv å begrense «småpausene» på gangen som plutselig kan vare et par timer. Det kan også være gunstig å sitte på en annen lesesal enn dine nærmeste venner.

Hvordan takler man best stressende eksamensperioder?
– Jeg tror det er viktig å minne seg selv på alt det man faktisk kan, fokuset har en tendens til å være på det man føler man ikke kan, og da kommer stresset. For min del hjelper det også veldig å trene og å være ute, pauser i frisk luft skal ikke undervurderes, og det er bra for psyken å komme seg litt vekk fra lesesalen i eksamensperioden også. Og når du kjenner du er sliten og lei, gå hjem, selv om klokken «bare» er fem. Det kommer en ny dag i morgen.

Hva er ditt favorittemne så langt, og hvorfor?
– Jeg likte veldig godt alle fagene på andreåret, men jeg tror nesten jeg må si K2 som jeg har nå, fordi det er et kreativt fag (til jus å være) som gjør at oppgavene er morsomme å skrive. Vi får se om dette varer ut eksamensperioden.

Hvilken lesesal leser du på, og hvorfor?
– Jeg sitter på 202 i Gamlebygget, den er lys og romslig, og det er ikke for mye bråk. I eksamensperioden bytter jeg mellom 202, biblioteket og HF-biblioteket hvis jeg trenger litt miljøforandring.

Hva skal til for å trives på jussen? Hva er dine beste tips for å få til dette?
– Jeg tror at sosial trivsel er avgjørende for generell trivsel, og for å oppnå dette lønner det seg å være med på aktiviteter som skjer, enten det er åpne treninger, kick-off vors eller foredrag på fakultetet. Prøv også å ta litt initiativ ved å invitere noen på lunsj i kantinen eller vors hos deg selv, det kan virke skummelt, men de aller aller fleste vil bli kjempeglade for en invitasjon, og de aller fleste er hyggelige og snille!

Nevn de tre beste sidene ved å studere på Dragefjellet.
– Juristforeningen med alt det innebærer av fest, sport og faglig påfyll, de flinke foreleserne, og UiBs fineste bygg!

Hva er ditt beste minne fra studietiden så langt?
– Det er veldig vanskelig å velge ut ett, men jeg var på Fagstyrets utenlandstur til Brussel, Haag og Amsterdam i mai, og det var utrolig gøy og lærerikt. Jeg anbefaler alle å dra på en studietur, enten det er en liten tur til Bergen Tingrett, eller en større utenlandstur. Da får man sett og lært fra et annet perspektiv, og man blir kjent med nye mennesker.

Espen Breiteig

Fjerdekullist fra Ålesund. Ble kjent for mange da han trakk i trådene som administrerende revysjef studieåret 2017/2018, og geleidet året etter førstekullister gjennom arbeidsgruppeoppgaver. Sa «kake» som sitt første ord en gang på slutten av 90-tallet og har siden bevart den, ifølge ham selv, «usannsynlig sterke forkjærligheten» for bakverket.

Hvorfor studerer du juss?
– Jeg studerer juss fordi jeg alltid har hatt et stort samfunnsengasjement. Tidligere har jeg vært medlem av det kommunale ungdomsrådet, og jeg utviklet da en oppriktig samfunnsinteresse. På videregående hadde jeg dessuten valgfaget rettslære, og selv om rettslære ikke er helt sammenlignbart med måten faget undervises på universitetet, ga det likevel mersmak.

Hvordan var ditt første møte med Dragefjellet?
– I starten husker jeg at Dragefjellet opplevdes nytt og spennende, men samtidig var det tidvis litt overveldende. Plutselig var det veldig mye å sette seg inn i – både faglig og sosialt! Heldigvis ble jeg godt mottatt på begge arenaer.

Hva skulle du ønske du visste da du begynte her som førstekullist?
– Jeg skulle ønske jeg visste at det ikke finnes noen fasit på det å være student. På første studieår merker man fort at alle gjør ting ulikt. Noen kommer tidlig på skolen, andre leser kanskje på kveldene, enkelte er ofte på fest, andre ikke. Du har de som leser læreboken fra perm til perm, og de som bare skriver oppgaver. I starten er det lett for at man gjerne vil gjøre akkurat det samme som alle andre. Mitt råd er derimot å fortsette med det som tidligere har funket for deg, og ikke henge seg så mye opp i om alle andre legger opp studiehverdagen, leser, sosialiserer eller arbeider på en annen måte enn deg. Til syvende og sist handler det om å finne sin egen fasit for studenttilværelsen.

Hva er dine beste tips for å få mest mulig ut av en dag på lesesalen?
– For min del avhenger en bra dag på lesesalen av at jeg har en plan. I starten av hvert fag lager jeg derfor en arbeidsplan for faget. Da arbeider jeg målrettet og effektivt. Men kanskje viktigst av alt: legg bort eller skru av (varslene på) telefonen!

Hvordan takler man best stressende eksamensperioder?
– Min erfaring er at kollokvier kan være fint for å senke stressnivået. Gjennom å diskutere faget med venner kan man få forståelse for at også andre synes at ting kan være utfordrende. Samtidig er kollokvier en fin måte å få sosialt påfyll og faglige åpenbaringer i eksamensperioden. Jeg tar dessuten helt fri dagen før eksamen og gjør noe sosialt sammen med gode venner.

Hva er ditt favorittemne så langt, og hvorfor?
– Det må være kontraktsrett I. Faget tar blant annet for seg på hvilket tidspunkt man har inngått en bindende avtale, og hvordan en avtale i så fall skal tolkes. Slike problemstillinger er noe man ofte støter på i hverdagen, enten man kjøper en kaffe i kantina eller selger en leilighet. At faget er så virkelighetsnært gjorde faget både interessant og lærerikt!

Hvilken lesesal leser du på, og hvorfor?
– Jeg har nylig flyttet til lesesal 304 i gamlebygget, fordi lesesalen er lys og fordi det er stille på salen. Dessuten er det et pluss at man kommer litt opp i høyden. Litt utsikt er ikke å forakte!

Hva skal til for å trives på jussen? Hva er dine beste tips for å få til dette?
– Trivsel på jussen tror jeg er avhengig av faglig og sosialt engasjement. Trives man med faget, så blir skolehverdagen fort givende. Har man et sosialt nettverk, har man noen å være med både på og utenfor skolen. Faglig engasjement tror jeg best skapes ved å f.eks. søke opp problemstillinger du støter på mens du leser, diskutere med familie og medstudenter, og dra på aktuelle foredrag.

På det sosiale planet tror jeg juristforeningen er et godt alternativ. Her vil du bli mottatt av særdeles imøtekommende mennesker i alle undergrupper, og mangfoldet er stort. Foreningen gir deg mulighet til å engasjere deg i noe du kan, interesserer deg for eller er god på. Du vil aldri, aldri angre!

Nevn de tre beste sidene ved å studere på Dragefjellet.
– Engasjerte medstudenter, studentmiljøet i Juristforeningen og Joanna!

Hva er ditt beste minne fra studietiden så langt?
– Mitt beste minne er nok premiereforestillingen det året jeg var administrerende revysjef. Revyen er en stor og inkluderende undergruppe, og det å sitte i salen og se på alt vi hadde fått til sammen var intet mindre enn magisk!

Figen Inci Kozakli

Femtekullist fra Lillestrøm. Er aktiv i et tverrfaglig samarbeidsprosjekt for å forbedre hverdagen til sykehjemspasienter, og snakker og tenker seg gjennom hverdagen på tre språk. Ellers klovnen og kløna i vennegjengen. 

 

Hvorfor studerer du juss?
– Jeg har alltid vært opptatt av det som skjer rundt meg, og samfunnsfag har alltid vært mitt favorittfag. Jeg hadde lyst til å være med å avgjøre rettferdighet og urettferdighet, og tenkte at man oppnår dette gjennom lov og rett. 

Hvordan var ditt første møte med Dragefjellet?
– Mitt første inntrykk var at Dragefjellet var veldig veletablert. Eget fakultetet på toppen av byen, titalls undergrupper man kan engasjere seg i og faste professorer.

Hva skulle du ønske du visste da du begynte her som førstekullist?
– Jeg begynte på Dragefjellet som fjerdekullist. Jeg ante ikke at vi hadde kiwi-butikk rett rundt hjørnet.

Hva er dine beste tips for å få mest mulig ut av en dag på lesesalen?
– Kom deg inn i en rutine. Jeg prøver å våkne til ca. samme tid hver dag, uansett om jeg skal på forelesning eller til lesesalen. Jeg pleier alltid å forberede matpakke og ryggsekken min kvelden i forveien. Hilsen elev ved 1A på Lykkeliten skole.. neida. Det føles mindre tiltak enn om jeg måtte gjøre dette i halvsøvne på morgningen når sengen frister mer.

Hvordan takler man best stressende eksamensperioder?
– Vi er alle forskjellige og du må prøve ut mye forskjellig. Jeg setter meg et mål om å jobbe med pensum mens jeg er på skolen, og ta meg kveldene fri uten å åpne pensumboka. På denne måten føler jeg at jeg slipper å leve i «eksamensbobla». Jeg og en medstudent drar ofte på yoga sammen.

Hva er ditt favorittemne så langt, og hvorfor?
– Familie- og barnerett, da særlig delen som omhandlet barnerett. Det føltes veldig motiverende å lære juss der vurderingsemnet er barnets beste. Barn er en særlig utsatt gruppe som ikke er i stand til å ivareta sine interesser på samme måte som de fleste voksne.

Hvilken lesesal leser du på, og hvorfor?
– Jeg pleier å på biblioteket. Jeg liker utsikten, og at det er litt varmere der enn på de andre lesearealene.

Hva skal til for å trives på jussen? Hva er dine beste tips for å få til dette?
– Du må kjenne at dette er noe du brenner for. Det er et langt og krevende studium. Samtidig er ikke studiet «alt», man må trives utenom også. Man må prøve å fylle dagene med noe man interesserer seg, slik at studiet og dine prestasjoner ikke blir så altoppslukende.

Nevn de tre beste sidene ved å studere på Dragefjellet.
– Det finnes alle slags mulige folk på fakultetet, og det finnes en undergruppe for alle. De fleste undergruppene er alltid på jakt etter nye medlemmer!
En annen bra side ved å studere på Dragefjellet er at det er nærhet til treningssal, og lett å bare melde seg opp og ta del i en treningstime. Til slutt vil jeg si det at vi har mulighet til å kjøpe påfyll av mat fra morgen til kveld, for dagene kan ofte bli lange.

Hva er ditt beste minne/mest minneverdige øyeblikk fra studietiden så langt?
– Definitivt fadderuken som ble arrangert for 4. klassingene. Jeg var heldig med både fadderbarn og faddere. Sist jeg var fadderbarn var som 18-19-åring, så det var gøy å oppleve det på nytt igjen, uten at jeg følte at jeg måtte være med på alt.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Er sosiale medier blitt barns eventyrland for ytringer?

Av Emma Helene Husebæk og Josefine Gløersen - ELSA Bergen, Academic Activities, Research Gruppen (2025-2026) • 4. juni 2026
Sosiale medier fungerer i dag som et moderne «eventyrland»; et sted for kreativitet og fellesskap, men også et miljø preget av ekkokamre og manipulerende algoritmer. For mange unge er sosiale medier et sted for læring, informasjon og selvutfoldelse, samtidig som at personvernet og sikkerheten deres ofte er utilstrekkelig ivaretatt. Sosiale medier ble opprinnelig ikke utviklet med barn som målgruppe, men spiller fortsatt en stor rolle i barns liv i dag.1 Europaparlamentet er bekymret over at én av fire unge har telefonbruk som minner om avhengighet. På bakgrunn av dette har Europarlamentet foreslått å innføre en felles aldersgrense på 16 år for tilgang på sosiale medier og AI-tjenester.2 Dette reiser spørsmålet om et forbud mot sosiale medier for barn under 16 år er forenlig med ytringsfriheten, og om det kan forsvares i en norsk kontekst. Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet som beskytter individets mulighet til å uttrykke meninger, motta informasjon og delta i samfunnsdebatten. Både Grunnloven og EMK artikkel 10 beskytter retten til ytringsfrihet og retten til å motta og informasjon, samtidig som den åpner for lovlige begrensninger når det er nødvendig i et demokratisk samfunn. For barn innebærer dette en balanse mellom retten til deltakelse og ytring, og behovet for vern mot skade og utnyttelse. Barn skal ha mulighet til å uttrykke seg, delta i offentlig debatt og få tilgang til informasjon, men dette kan lovlig reguleres for å beskytte deres trygghet, utvikling og personvern på sosiale medier. En vurdering av en eventuell aldersgrense må derfor finne en balanse mellom disse to hensynene. En aldergrense på sosiale medier er særlig begrunnet i at barn står i en sårbar posisjon fordi hjernen deres fortsatt er under utvikling. FNs barnekomité påpeker at hjernens plastisitet er på sitt høyeste i de tidlige leveårene og i ungdomstiden, noe som gjør barn påvirkelige for manipulerende algoritmer, reklame og sosialt press på sosiale medier.3 Når barn blir eldre og hjernen modnes, utvikles evnen til å vurdere konsekvenser og ta mer selvstendige beslutninger. En aldersgrense gir derfor barn tid til å styrke sin dømmekraft og refleksjonsevne, slik at de bedre kan navigere på sosiale medier på en bevisst måte. Sosiale medier er designet nettopp for å holde brukeren engasjert gjennom funksjoner som «infinite scroll», autoplay og push-varsler.4 Nytt innhold lastes kontinuerlig og nye videoer starter automatisk, noe som gjør at strømmen av innhold aldri kommer til en ende. Algoritmestyrte plattformer gjør at barn lettere blir dratt inn i mørke «kaninhull» (rabbit holes), hvor de gradvis blir eksponert for mer ekstremt og skadelig innhold.5 Disse algoritmene er også med på å skape ekkokamre fordi man i hovedsak blir presentert for innhold man tidligere har vist interesse for. Dette kan bidra til polarisering ved at alternative perspektiver blir mindre synlige, og ved at sterke eller ytterliggående budskap forsterkes over tid. Dette peker på kjernen i debatten: Barn har ennå ikke utviklet den kognitive «motstandskraften» som trengs for å stå imot algoritmer som er spesialdesignet for å fange oppmerksomheten deres.6 Samtidig som begrunnelsen for en aldersgrense fremstår tungtveiende, er det ikke gitt at et slik tiltak er uproblematisk. Spørsmålet er om løsningen faktisk er å stenge dørene til dette digitale «eventyrlandet». Et forbud mot sosiale medier for barn under 16 år reiser av den grunn flere prinsipielle og praktiske utfordringer, særlig i lys av barns rett til ytring og deltakelse i det digitale rom. Sosiale medier er ikke bare en underholdningsplattform, men en sentral arena for barns ytringer, informasjonsinnhenting og sosiale liv. I dagens samfunn foregår store deler av den offentlige debatten digitalt, et forbud vil i praksis kunne innebære at barns utestenges fra viktige rom for deltakelse. Et slik tiltak kan derfor argumenteres for at ikke utelukkende vil være beskyttelse, men også en form for ekskludering. Det reiser et grunnleggende spørsmål om hva som skjer med barns mulighet til å bli hørt når de stenges ut av de plattformene der samtalene foregår? FNs barnekomite poengterer at sosiale medier gir barn nye og viktige muligheter til å delta og uttrykke seg i samfunnet, og at de ulike statene må legge til rette for en slik deltagelse.7 En aldersgrense kan også medføre digital utestengelse. For mange barn er sosiale medier en viktig kilde til tilhørighet, særlig for dem som ikke finner fellesskap i fysiske omgivelser. Å stenge disse arenaene kan dermed ramme skjevt, og særlig gå utover sårbare grupper. FNs barnekomite understreker at barn har rett til likeverdig tilgang til det digitale miljøet, og at statene har en plikt til å motvirke digital ekskludering. Dette betyr at man ikke bare skal beskytte barn mot skade, men og sikre at de får delta. Spørsmålet blir derfor hvem som faller utenfor når porten stenges. En annen sentral utfordring er at aldersgrense i praksis kan være lite treffsikker. Erfaring tilsier at aldersgrense på nett er enkle å lure seg rundt, blant annet ved å oppgi gi feil alder. Det kan derfor være et forbud som får begrenset effekt for barna det er ment å beskytte. Samtidig er det en risiko for at barn som utestenges søker seg til mindre regulerte plattformer. Det kan i verste fall øke eksponeringen for skadelig innhold, fremfor å senke den. Ulike forskningsmiljøer har påpekt at forbud ikke nødvendigvis vil være den mest effektive måten å håndtere utfordringene ved sosiale medier på.8 En fastsatt aldersgrense reiser spørsmål om reguleringen er tilstrekkelig nyansert. Barn er ikke en ensartet gruppe, og både modenhet, digital kompetanse og behov vil variere betydelig. FNs barnekomite understreker at barn er i utvikling og at tiltakene av den grunn må tilpasses barnets alder og modenhet. En absolutt aldersgrense kan derfor fremstå som et strengt virkemiddel, som ikke tar høyde for individuelle tilpasninger.9 De ulike utfordringene sender oss mot kjernen i spørsmålet: selv om hensynet til beskyttelse er tungtveiende vil det ikke alltid være gitt at et generelt forbud er et forholdsmessig inngrep i barns rettigheter. Det er ingen tvil om at barn har behov for beskyttelse i sosiale medier og på internett, spesielt mot skadelig innhold og utnyttelse. På samme tid innebærer innføring av aldersgrense et inngrep i barns ytringsfrihet og rett til informasjon, som etter de universale menneskerettighetene krever mer enn gode hensyn.10 Spørsmålet er av den grunn om et generelt forbud som dette er nødvendig og forholdsmessig. Er det slik at barn må stenges ute for å beskyttes? FNs barnekomité understreker at barn har en rett til å søke, motta og formidle informasjon på sosiale medier og at begrensninger må være nødvendig og forholdsmessig. Dette viser at et forbud ikke utelukkende kan begrunnes i risiko, men må konkret vurderes opp mot mindre inngripende tiltak som kan gi tilsvarende beskyttelse.11 Et mulig alternativ er å regulere de ulike plattformene fremfor et forbud for barna. Barnekomiteen fremhever statens ansvar for å sikre at digitale tjenester utformes i tråd med barnas rettigheter, spesifikt gjennom krav til design, personvern og sikkerhet.12 EU-kommisjonens retningslinjer konkretiserer det ved å foreslå private kontoer som standard, regulerte algoritmer og begrensinger av funksjoner som fremmer avhengighet. I tillegg kan barns egen beskyttelse styrkes gjennom bedre rapporteringsverktøy og opplæring av barn og foreldre i digital kompetanse. Tiltak som dette retter seg mot de strukturelle utfordringene ved sosiale medier, og gjør det digitale «eventyrlandet» tryggere uten å nekte barn tilgang. Et generelt forbud fremstår derimot som et vidtrekkende inngrep, som rammer barn uavhengig av modenhet og behov. I tillegg er det uvisst hvor effektivt et slikt tiltak er i praksis. Avveiingen er derfor mellom å beskytte barn fra det digitale rommet eller beskytte dem i det. Ettersom det finnes mindre inngripende og mer målrettede alternativer, vil det være vanskelig å konkludere med et generelt forbud som nødvendig. En aldersgrense på 16 år fremstår på bakgrunn av dette som et strengt og usikkert virkemiddel. Til tross for at hensynet om beskyttelse er tungtveiende, tilsier både rettslige og praktiske hensyn at reguleringen heller bør rettes mot plattformene, fremfor barnas tilgang til dem. For at barn skal ha en reell frihet til å delta, lære og uttrykke seg på sosiale medier, må plattformene de bruker være bedre tilpasset mindreårige. Staten har et ansvar for å motvirke digital ekskludering, men de har også et ansvar for at barn ikke diskrimineres ved å bli overlatt til tjenester som profitterer på deres sårbarhet. Samtidig advarer UNICEF mot at aldersforbud alene ikke løser alle problemer, da barn kan finne omveier til mindre regulerte områder.13 Aldersgrense bør derfor inngå i en helhetlig tilnærming som også innebærer bedre tilpasning av sosiale medier for barn og styrking av foreldres digitale kompetanse. Litteraturliste: Europakommisjonen. (2025). Communication from the Commission: Guidelines on measures to ensure a high level of privacy, safety and security for minors online . Tilgjengelig fra: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=OJ:C_202505519 FNs barnekomité. (2021). Generell kommentar nr. 25 om barns rettigheter i det digitale miljøet . CRC/C/GC/25. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/1376fac2fe2a427389f9f94b52acdefc/kommentar-nr.-25-barnekonvensjonen.pdf Leibniz Institute for Media Research. (2026, March 16). Why banning social media is not the solution . Tilgjengelig fra: https://leibniz-hbi.de/en/hbi-news/news/why-banning-social-media-is-not-the-solution/  News European Parliament. (2025). Children should be at least 16 to access social media, say MEPs . Tilgjengelig fra: https://www.europarl.europa.eu/news/en/press-room/20251120IPR31496/children-should-be-at-least-16-to-access-social-media-say-meps NOU 2024: 20. (2024). Det digitale (i) livet. Balansert oppvekst i skjermens tid. Kunnskapsdepartementet. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/c252947398de4fb0aea9349f011eb410/no/pdfs/nou202420240020000dddpdfs.pdf UN News. (2025). Social media: Age-related bans won't keep kids safe, UNICEF warns . Tilgjengelig fra: https://news.un.org/en/story/2025/12/1166557

Skatteparadis

Av Bilder og tekst av Yngvil Sveen Øyen • 4. juni 2026
Vindusskatt var en eiendomsskatt i England fra 1696 til 1851, Skottland fra 1748 til 1851 og Frankrike mellom 1798 og 1926. Da skatteordningen først ble innført i England, bestod den av en fast avgift per hus på det som tilsvarer 200 norske kroner i dagens penger, og en tilleggsavgift på 410 kroner for hus med flere enn ti vinduer, og 830 kroner for hus med flere enn 20 vinduer. Skattesystemet var basert på en enkel logikk om at antall vinduer og dører på et hus var en indikator på eierens velstand. Vinduer og dører var et egnet mål på kapital, ettersom dette var en tid der rikdom var materiell og vanskelig å gjemme bort, lenge før skatteparadis, skatteplanlegging og offshore-bankkontorer. Vindusskatten ble videre ansett som en mindre inngripende form for beskatning, ettersom skattefunksjonærene ikke måtte trenge seg inn i folks hus for å beregne hva eieren skulle skattlegges, men kunne simpelthen telle antall vinduer og dører fra utsiden. På tross av at vindusskatten bygget på en fornuftig logikk og hensynet til privatliv, hadde ordningen den uheldige utilsiktede virkningen at mange huseiere muret igjen vinduer på eiendommene sine for å slippe å betale. Resultatet var mørke, innestengte og dårlig ventilerte hus og en rekke negative helseeffekter hos beboerne. Dette var én av hovedårsakene til av avgiften ble avskaffet. Vindusskatten har satt varig preg på arkitekturen. Du kan fortsatt se hus med vinduer som er muret igjen i byer som London. Dette er ikke det eneste eksempelet på hvordan beskatning har påvirket arkitekturen. Nederland hadde på 1600-tallet en eiendomsskatt basert på bredden av bygningers fasade. Denne ordningen førte til konstruksjonen av smale, høye og dype hus. En fransk skatteordning er opphav til «mansardtak» som er en form for skråtak som ble popularisert i Frankrike på 1700-tallet. Den franske eiendomsskatten ble på denne tiden beregnet med utgangspunkt i antall etasjer under taket. Utformingen på mansardtaket skapte et loftareal som ikke formelt ble regnet som en etasje. Huseieren fikk ved å utforme taket slik én ekstra etasje og et større leveareal uten å betale eiendomsskatt på dette.