Foreleseren: Ragna Aarli

Injuria.no • 29. september 2019

Tekst: Eline Sandnes Fosse 
Foto: Emilie Franssen

 

Hva mener du er en forelesers viktigste oppgave?
– En foreleser må hjelpe studentene til å identifisere hovedpoenger, trekke linjer og se sammenhenger i emnet. I vårt fag er det særlig viktig at foreleseren får frem de metodiske særtrekkene i emnet og hvordan disse henger sammen med grunnleggende hensyn på rettsfeltet. Rettsspørsmålene og rettsreglene vil jo kunne endre seg før studentene i salen møter arbeidslivet.

Hva er din sterkeste side som foreleser?
– Det spørsmålet bør nok heller stilles til studentene. Jeg håper de vil svare at jeg får studentene til å engasjere seg i konkrete rettsspørsmål og være aktive i forelesningen.

Hva håper du elevene sitter igjen med etter en forelesning med deg?
– Aller helst ønsker jeg at de sitter igjen med en følelse av glede over at det studiet de har begynt på reiser så mange interessante spørsmål. Jeg håper også at det gradvis siver inn en erkjennelse om at du som ferdigutdannet jurist vil treffe avgjørelser som – på godt eller vondt – gjør en forskjell for dem det gjelder.

Hva gjør ditt emne spennende?
– Ex.fac. handler jo om å kretse inn juristenes arbeidsfelt og arbeidsmåte. Fra mitt perspektiv er det spennende fordi det handler om å se de helt store linjene og sammenhengene i hva som danner grunnlaget for den rettsstaten vi har i dag. Dette kan være vanskelig å gripe som student. Jeg håper likevel at de mange konkrete eksemplene fra rettspraksis i kurset bidrar til å fylle ut kartet over juristenes samfunnsoppdrag på en spennende måte.

Hvilke utfordringer møter man spesielt i dette faget, både som foreleser  og student?
Den største utfordringen er at undervisningen skjer i en ramme som er helt ny for studentene. Jeg opplever det som krevende å få fokus om det faglige når de som sitter i salen strever med å få orden på en ny hverdag, både praktisk og sosialt. Når man ikke kommer inn på MittUiB eller er bekymret for om man klarer å finne noen ok folk å henge med på studiet, skjønner jeg godt at det kan være vanskelig å konsentrere seg om hvordan det nasjonale rettssystemet fungerer og hvordan lover skal tolkes. Det absolutte nullpunkt i min foreleserkarriere var når halvparten av årets kull valgte å ta i mot faddernes invitasjon til vorspiel til arrangementet i Kollevåg fremfor å gå på første forelesning i ex.fac. Kullet har heldigvis kommet sterkt tilbake.

Hvordan endte du opp i jobben du har nå?
– Jeg hadde en lang vei til jusstudiet. Jeg tok opprinnelig en mastergrad i medievitenskap og jobbet som informasjonskonsulent på Det norske teatret i noen år. Men når jeg først, i en fødselspermisjon, oppdaget jussfaget, var jeg solgt. Jeg gikk rett fra studiet til universitetslektorstilling på fakultetet i 2002 og har siden gått gradene fra stipendiat og forsker til førsteamanuensis og professor.

Hva er din bakgrunn innenfor feltet du foreleser i?
Jeg leder forskergruppen for rettsstat sammen med professor Eirik Holmøyvik, så undervisning i ex.fac. passer godt sammen med mine forskningsinteresser. I min forskning har jeg generelt vært opptatt av hvordan jurister kan gå i dialog med samfunnet for øvrig for å rettferdiggjøre den maktbruken som skjer gjennom rettsanvendelsen. Jeg har forsøkt å ta med meg den mediefaglige bakgrunnen inn i jussen og skrev doktoravhandling om publikums adgang til innsyn i og omtale av straffesaker.

Hva driver du med når du ikke står fremst i auditoriet?
– Vitenskapelig ansatte på fakultetet har forskning, formidling og administrasjon som oppgaver i tillegg til undervisning. Jeg har også noen verv som tar tid, blant annet er jeg medlem av Domstolkommisjonen og leder Granskingsutvalget som er et nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning. Ellers skulle jeg gjerne vært mer på hytten på Hardangervidda og lest mer skjønnlitteratur enn jeg rekker for øyeblikket.

Hva gir det deg å forelese for studentene på Dragefjellet?
– Det fine med å forelese er at du selv blir skjerpet som jurist. Ex.fac kretser rundt helt grunnleggende spørsmål som ofte kan være vanskelig å forklare. Siden juss er et normativt fag, er dessuten svar på spørsmål ofte diskutable. Det er fint å bryne seg på nye studenter som stiller spørsmål utenfor den tillærte rammen for juridisk argumentasjon. Og så må det føyes til at det å være i samme rom som så mange unge, flinke folk faktisk er ganske inspirerende.

Hva er ditt beste minne fra en forelesning?
– Jeg har et minne fra jeg var student som jeg liker å tenke på når jeg selv foreleser. I en forelesning i straffeprosess fikk jeg ikke det høyesterettsdommeren sa om lovteksten til tilståelsesdom til å stemme. Da jeg spurte i pausen, oppdaget foreleser at lovteksten var blitt endret. Han rettet det selvfølgelig opp etter pausen. Minnet er fint fordi det viser at selv en høyesterettsdommer kan gjøre feil og ha nytte av våkne studenter i salen.

Av Tekst: Johanne Liverud. Foto: Julie Arstad 31. oktober 2025
Grasrotheltene i Sudan får Raftoprisen 2025 Et frivillig nettverk som redder liv midt i borgerkrigen i Sudan er årets vinner av Raftoprisen. Emergency Response Rooms Sudan mottar prisen for sin utrettelige innsats for menneskerettigheter. Raftostiftelsen har siden 1987 delt ut en årlig pris til enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som gjør en ekstraordinær innsats for menneskerettigheter. Stiftelsen ble opprettet til minne om NHH-professor Thorolf Rafto, som viet store deler av sitt liv til å kjempe for demokrati og respekt for menneskerettigheter. Han var en utrettelig stemme for de undertrykte og forfulgte, og uttrykte at å «arbeide for humanitet og menneskeretter er like selvfølgelig som å puste». At prisen har tyngde, viser historien. Fire tidligere vinnere av Raftoprisen har senere vunnet Nobels fredspris. Fjorårets vinner var den cubanske aktivisten Luis Manuel Otero Alcántara for hans kamp for ytringsfriheten gjennom kunst. Årets pris blir delt ut på Ole Bull Scene i Bergen, og vinneren mottar i tillegg 20 000 dollar i støtte til sitt videre arbeid. Stemmer fra en glemt konflikt Krigen i Sudan, som brøt ut i april 2023 mellom regjeringshæren (SAF) og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF), har på kort tid utviklet seg til en av verdens største humanitære kriser. Millioner av mennesker er drevet på flukt, og sult, sykdom og vold preger hverdagen. Kvinner og barn rammes særlig hardt, og antallet tilfeller av kjønnsbasert vold har økt dramatisk. Midt i dette kaoset har Emergency Response Rooms (ERR) vokst frem som et grasrotnettverk av frivillige. 
Av Tekst: Nora Grindheim Berner. Foto: Privat. 31. oktober 2025
Det er få advokater i Norge som er like kjente og synlige som John Christian Elden (58 år). Før han ble kjendis-advokaten vi kjenner i dag, og forsvareren bak noen av de mest profilerte og mediedekkede rettssakene i nyere tid, var han en vanlig jusstudent - akkurat som deg og meg. Han kom helskinnet ut av bobla, og Injuria har derfor spurt ham hva vi kan ta med oss fra hans erfaringer.