Debatt: Smitte via kontaktflater

Injuria.no • 24. mai 2020

Tekst: Joakim Ramse, 2.studieår 

Viruset har gjort digitale arbeidsmetoder altomfattende på UiBs juridiske fakultet. Heldigvis var vi langt foran andre fakulteter som blant annet medisin, og har arbeid som egner seg å overføre til digitale plattformer. Det er mye bra med løsningen vi har kommet til, som gjør at vi tross alt får studert og gått til eksamen uten større problemer. Fakultetets løsning for gruppearbeid med stadige innleveringer har vist seg å sikre høy gjennomføringsgrad på studiet. Dette står i stil med studiets popularitet.

La det ikke bli en hvilepute.

Vi har veldig mye å gå på, og jeg tror fakultetet vil få sterk konkurranse innen digitale læringsformer fremover. Jeg sier vi, men det er vel ikke studentene ved fakultetet det står på.

Det viktige er ikke å sammenligne dagens løsninger med hvor analogt alt var da våre professorer selv var studenter, men heller hvor godt fakultetet egentlig har mulighet for å legge til rette for læring. Foruten det vitenskaplige arbeidet blant de ansatte er jo utdanning hovedoppgaven. La oss ta noen eksempler som kan illustrere dette.

1. Professorer begrunner stadig sin begrensede videoproduksjon med dårlig tilgang på forelesningssalene der utstyret står. Utstyr til å produsere video er ikke bare noe de fleste allerede har, men også en svært beskjeden investering som fakultetet definitivt har all grunn til å investere i og gjøre mer tilgjengelig i en pandemisituasjon. Send ut noen kamera og mikker, det er nok tilgjengelige midler fra avlyste arrangementer uansett. Kursing eller flere ansatte til produksjonen av undervisningsmateriale kan også være aktuelt, da det er påfallende mange kråketær og bleke fotokopier ute og går (se bilde).

2. Senest i NIRI opplevde vi at fagansvarlig truet med å trekke video av forelesning fordi det fysiske oppmøtet var svakt. Også i andre fag som K1 ble det nektet å publisere videoer. Kan være professoren liker å ha mange i salen foran seg, men kan man virkelig si at slike løsninger gir best mulig læring? Man må lure på om selvstendige jurister utdannes best ved at man legger føringer på formatet for inntak av forelesninger. Slikt overformynderi må vi holde oss for gode til.

3. Videoene består i stor grad av famling gjennom presentasjoner med nøling og støy fra tidligere kulls oppmøte. Selv har jeg opplevd at det har vært vanskelig å følge professorens gjennomgang av leksjonen fordi han stod og bladde i overhead-transparenter på bordet for seg selv i stedet for å ha presentasjonen oppe på projektoren. Han begrunnet dette med at han ikke hadde erfaring i å logge på datamaskinene i foredragssalene.

Inntrykket har frem til pandemien dessverre vært at for mange ansatte er det digitale undervisningstilbudet til studentene er en "bonus" som det ikke er så farlig med. Nå begynner det å bli tydelige fordeler knyttet til digitale læringsformer. Dette hadde ikke vært så påfallende om ikke YouTube er stappfullt av tiåringer som mestrer både redigering og presentasjon på sin daglige vlog.

En ulempe er at utdanningens og fakultetets rykte svekkes gjennom det stadig større gapet som blir synlig når andre utdanningsinstitusjoner rykker fra. Langt verre er det at det faglige utbyttet kunne vært langt bedre om ikke studentene måtte slite med å tolke dårlig lyd og labyrinter av publisert materiale basert på fjorårets undervisningsdato men med nye presentasjonsfiler. Spesielt synd er det kanskje på henne som mister en viktig forelesning fordi hun hadde diaré akkurat den formiddagen.

Om jeg liker å se forelesningen fra klokken tre om natten, i Bangladesh, med fjorten pauser - det er altså likegyldig. Viruset har aktualisert fakultetets samfunnsoppdrag i å benytte digitale plattformer så godt som mulig for å utdanne så gode jurister som mulig. Håper dekanen tar utfordringen.

 

Svar til Joakim Ramse

Vi setter stor pris på studenter som engasjerer seg i fakultetets undervisningsopplegg, og vi ønsker derfor å starte med å takke Ramse for innspillet. Vi kan forsikre han og fakultetets øvrige studenter om at selv om vi har et godt gjennomarbeidet undervisningsopplegg – som også Ramse påpeker – jobber vi fortsatt med å utvikle studiet på best mulig måte slik at studentene skal lære best mulig.

Ordinært, når vi kan avholde forelesninger i auditorier på Dragefjellet, har Ramse helt rett i at videoopptak av forelesninger ikke er en prioritert aktivitet fra fakultetet sin side. Fakultetet gjør automatiske opptak av forelesninger på de fleste obligatoriske emner, men det er kun ment som et supplement. Opptakene gjøres tilgjengelig for studentene i det enkelte emnet på det tidspunktet som emneansvarlig mener er best rent pedagogisk. For studenter som av ulike grunner ikke har anledning til å møte i forelesningssalen kan det være nyttig å se opptak av forelesninger, opptakene kan også brukes til repetisjon. Men det er en fare for at studentene bruker mer tid på forelesningene i forhold til tid de bruker på annet undervisningsmateriale. Derfor ønsker fakultetet at det er digitalt pedagogisk tilrettelagt materiale som skal være bærebjelken i den videre utviklingen, og det er det vi bruker mest ressurser på.

I den ekstraordinære koronasituasjonen som vi nå står oppe i, var det en fordel at vi på flere obligatoriske emner hadde tidligere års forelesningsopptak som kunne publiseres raskt til studentene, slik at studentene kunne følge den fastsatte progresjonen i emnene som pågikk. Da det 12. mars 2020 ble vedtatt at all undervisning måtte foregå digitalt var ikke nye digitale verktøy på plass. Universitetsledelsen stengte samtidig byggene for ansatte og underviserne mistet dermed også tilgang til studio.

Den 18. mars ble Zoom installert ved UiB. Den 19. og 23. mars ble de første arbeidsgruppene på henholdsvis 2. og 1. studieår gjennomført digitalt. Verktøyet for å kunne gjøre videoopptak hjemmefra hadde store kapasitetsproblemer den første måneden, men fungerer nå bedre. Dette har gitt en bratt læringskurve for både ansatte og studenter. De underviserne som har mest erfaring med digitale pedagogiske verktøy hjelper de mindre erfarne i sitt arbeid.

Fakultetsledelsen er innforstått med at bruk av digitale verktøy i undervisningen i en krisesituasjon kontra normalsituasjon er to vidt forskjellige ting. Derfor er fakultetet nå i gang med å gjøre om på høstens allerede planlagte undervisning der vi tilrettelegger for ulike scenarioer. Her ønsker vi å dra veksel på de erfaringene vi har gjort i vår og vi har bedre tid til å utvikle nytt digitalt materiale i de ulike emnene som først og fremst tar utgangspunkt i hvordan studentene lærer best.

Karl Harald Søvig
dekan

 

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.