Norske og Internasjonale Raserte Institusjoner

Injuria.no • 24. mai 2020

Tekst: Mari Møretrø 

Jeg forventet at NIRI-eksamen skulle bli jævlig, men jeg hadde ikke forventet at verden skulle gå under. Under febrilsk lesing tikker varslene inn én etter én: «Konserter avlyses», «Frykter respiratormangel», «Halvparten av verdens befolkning kan bli smittet». Det er ikke så lett å konsentrere seg om EU-direktiver når verden raser sammen utenfor Dragefjellets vegger. Nei vent, ikke bare utenfor. Nytt varsel fra UiB: Skolen stenges med umiddelbar virkning.

Midt oppi dette forventer Franklin at vi skal kunne konsentrere oss fullt ut om eksamen. Det er bare å skru på tunnelsyn og blokke ut den største verdenskrisen siden andre verdenskrig. Fastlegen mener at hosten og feberen sannsynligvis er noe annet? Topp, tilbake på sal. Hele familien er i karantene? Mamma vær så snill, jeg har ikke tid. Klagenemnda trenger min juridiske veiledning.

«Hundre nye smittede i Norge», «Over 1000 døde i Italia», «Danmark stenger grensene». Og så kom den verste beskjeden av dem alle: Eksamensfesten på Jakob Aall er avlyst. Det var det lyset i enden av tunnelen.

Dette kan jeg ikke ta stilling til nå. Jeg skrur av alle varsler.

Tilbake på sal fortsetter jeg å nøste opp i den kinkige situasjonen den nylig transseksuelle Peder Ås har forvillet seg inn i denne gangen. Jeg gnir meg i øynene; så mye skjermtid tar visst på. Under lunsjpausen gir jeg en fortvilet medstudent en lang klem. Vi kommer oss gjennom dette sammen. Her, ta resten av kaffen min, det hjelper. Fant riktig rettsgrunnlag på kollokvie: high five!

Etter 14 timer på sal skal jeg bare stikke innom Kiwi på vei hjem. Rart så mange som har cravings på Joikakaker nå. Får man diaré av Joikakaker mon tro? På vei til kassa går en mann i stor sirkel forbi meg. En annen trekker til og med hettegenseren opp over nesa. Jeg får vel ta meg tid til å dusje likevel. Kassedama gir meg sjokoladen med et medlidende blikk. «Ta vare på deg selv», sier hun. Er det de blodskutte øynene eller sjokoladeinnkjøpet som røper meg?

Jeg hadde ikke trodd at den beryktede «NIRI-knekken» skulle gå ut på at samfunnet og verdensøkonomien knakk sammen (ikke misforstå, jeg har også felt mitt antall tårer på handikapdoen i tredje). I starten av en uke som skulle vise seg å gå ned i historiebøkene, var det snakk om noen tullinger som spiste flaggermus. Problemet føltes fjernt og uvirkelig. Skal vi poppe en Corona etter eksamen eller gutta? He he he lættis. Men mot slutten av uka var det liksom ikke så lættis lengre. Når Erna går ut med at vi er i en alvorlig krisesituasjon, og annethvert innlegg på Facebook sier at vi må stå sammen om å ta avstand, begynner man å få stygge blikk når man drar coronavitsene. Den som ikke har fått med seg at det er ugreit å kødde med, må ha bodd under en stein den siste uka. Eller eventuelt på en lesesal i nybygget med støydempende hodetelefoner, tunnelsyn og telefon i flymodus.

Reisen gjennom NIRI-uka besto av iranskstøttede militsgrupper, svette og tårer. Da vi kom ut på andre siden, var sola gått ned. Men det var ikke bare for oss det så mørkt ut. Dette handlet plutselig om mer enn at jeg ikke fikk tilbrakt tradisjonsrik kvalitetstid med doskåla etter en overivrig eksamensfeiring. Det handlet om mer enn at innen gutta skulle ha poppet første Coronaen, var hosten til eksamensvorset allerede halvveis hjem til mor. Denne uka gikk det steinras i alle Norges tunneler, og ingen vet når de vil åpnes. For da oppgaven til slutt var levert og hverdagen skulle returnere, var det ikke lenger en hverdag å vende tilbake til.

Av Victor Rovira Botnevik, saksbehandler i Jussformidlingen 20. april 2026
Juss er makt
Av Yngvil Sveen Øyen 20. april 2026
Vi er noen måneder inn i 2026 og du har antageligvis for lengst brutt nyttårsforsettet ditt om å trene mer, spise sunnere eller begrense skjermtiden. Derfor er det kanskje verdt å sette seg et litt annerledes mål for 2027 – å være litt mer som en sau? 2026 er ifølge den kinesiske kalenderen hestens år . Overgangen fra slangens år til hestens representerer et skifte fra visdom, refleksjon og transformasjon mot handling, bevegelse, styrke, intensitet og selvstendighet. Dette er ifølge den kinesiske kalenderen egenskapene hesten legemliggjør og menneskene bør etterstrebe. Niccolò Machiavelli er enig i premisset om at dyr har egenskaper mennesker bør tilegne seg. Machiavelli fremhever i Fyrsten (1513) at en god fyrste bør være «slu som en rev» for å tilegne seg makten og «sterk som en løve» for å opprettholde den. Det er vanlig å tillegge dyr menneskelige egenskaper og personlighetstrekk. Dyr styres imidlertid ikke av abstrakte tanker og følelser, men av instinkt. Hesten drives ikke av en indre motivasjon om å gjøre en god jobb. Løven føler ikke at den har et rykte å opprettholde. Machiavelli løfter frem rovdyr, som reven og løven, som innehavere av egenskaper som er viktige for å kapre og opprettholde makten. Mens Machiavelli ser til rovdyrene, løfter den kinesiske kalenderen frem et mangfold av dyriske forbilder: rotten, oksen, tigeren, haren, dragen, slangen, hesten, sauen, apen, hanen, hunden og grisen. Rotter er generelt ansett som sykdomsspredere og skadedyr, men i den kinesiske kalenderen representerer rotten intelligens, sjarm og tilpasningsdyktighet. På tross av rottenes bidrag til å spore opp landminer og ufrivillig deltakelse i utallige forskningsprosjekter er det sjeldent rotten folk løfter frem som sin animalske ekvivalent. Dyrene de fleste ønsker å emulere er rovdyrene som befinner seg på toppen av næringskjeden, som tigeren, løven eller reven. Det er naturlig ettersom de fleste ønsker å spise fremfor å bli spist. De fleste vil imidlertid motsette seg sammenlikning med rovdyr som haien, som muligens oppfattes som for blodtørstig og upåregnelig. De færreste vil tilsvarende bli glade for å sidestilles med åtseldyr, som hyenen eller gribben, som antageligvis oppfattes som noenlunde desperate, grenseløse, til og med ekle. Kanskje bør man motsette seg sammenlikning med selv de mer velansette rovdyrene. Forskning viser at machiavelliske fyrster som modellerer seg etter løven og reven ikke kommer særlig langt i dagens samfunn. Sosialpsykologien Dacher Keltner har gjennomført studier av sommerleirer og studentboliger, som viser at hvis du oppfører deg som en kynisk og manipulerende fyrste blir du sakte, men sikkert fryst ut. Det er altså ikke nødvendigvis gymlæreren som modellerer seg etter gaupen som blir mest populær på lærerværelset, eller sykepleieren som har leoparden som rollemodell som har de mest fornøyde pasientene. Det viser seg faktisk at det er «the survival of the friendliest» som gjelder. Lærdommen om dyriske egenskaper fungerer kanskje om vi ser mindre til rovdyrene og mer mot planteeterne. Dyrene vi bør modellere oss etter i nasjonaldemokratiske Norge er vel de med størst nytte for andre mennesker – husdyr, som kua, geita eller høna? Det kan samtidig ikke bli for mange drøvtyggere. Fellesskapet trenger også altetere, som bjørnen – allsidige vesener som kan veksle mellom fredelig blåbærspising og mindre fredelig menneskespising. Det er selvsagt også behov for noen risikovillige og spenningssøkende rovdyr for å gjøre det hele mer spennende. Så, når 2027 melder sin ankomst, kan du vurdere å sette deg et mål om å gå inn i nyåret – sauens år ifølge den kinesiske kalenderen – ikledd ull, med et fredelig lynne, som en del av flokken.