En påminnelse om koronasituasjonen i norske fengsler

Tekst: Marie Norendal Vangås, Elsa Faleide og Olivia Zwick-Røthe, saksbehandlere i Wayback 
 

Denne teksten er skrevet før regjeringens pressekonferanse den 7. mai om gradvis gjenåpning av samfunnet, og tar derfor utgangspunkt i hvordan situasjonen var før denne. 

Etter å ha fulgt med på koronasituasjonen i norske sykehjem, er det ikke vanskelig å se for seg at koronaviruset vil kunne smitte svært raskt dersom det først kommer bak murene i norske fengsler. Da flere innsatte er i risikogruppen, kan et smittetilfelle i et av våre fengsler raskt bli alvorlig. Det er dermed nødvendig med effektive smitteverntiltak. Samtidig er de innsatte allerede underlagt sterke frihetsbegrensninger. Smitteverntiltak - som utgjør ytterligere restriksjoner - kan derfor få betydelige konsekvenser for de innsatte, særlig fordi dette er mennesker som gjerne allerede er spesielt sårbare.

Mye alenetid
Den 13. mars ble det innført en rekke smittereduserende tiltak i norske fengsler (Kriminalomsorgen, 2020). En svært begrenset besøksadgang er et slikt tiltak, og skal redusere sannsynligheten for smitte utenfra. I realiteten fører dette til at fengslene stenges for innsattes familie, venner, advokater, og frivillige organisasjoner. Som et kompenserende tiltak har kriminalomsorgen sørget for et større utvalg av blant annet filmer og spill, mer ringetid, og tilgang på videosamtaler gjennom bruk av nyinnkjøpte nettbrett.

Samtidig som fengselet er stengt for besøk utenfra, får de innsatte heller ikke like mye tid til fellesskap med hverandre. Ettersom det er vanskelig å gjennomføre arbeids- og aktivitetstilbudene i fengslene i tråd med smitteverntiltakene, er de fleste av disse tilbudene blitt satt på vent. I tillegg er det innført stans i alle permisjoner, med kun et meget snevert unntak for tilfeller der det foreligger ekstraordinære omstendigheter. Det er også innført begrensninger i fremstillinger og i frigang. Samlet medfører disse tiltakene at de innsatte sitter mye alene på cellen, i det som allerede typisk oppleves som en krevende tid. 

Begrensningen i besøksadgangen har også ført til at vi i Jussgruppen Wayback har mistet muligheten til å gi juridisk rådgivning gjennom møter med de innsatte. Vanligvis besøker vi fengslene i Bergen ukentlig, og bistår med søknader om permisjon, løslatelse, spørsmål om dagpenger og utvisningsvedtak m.m. Vi anser jobben vi gjør som viktig for å sikre at de innsatte får det de har krav på, og synes det er beklagelig at de mister denne muligheten til hjelp - særlig i en periode hvor soningen allerede kan kjennes ekstra tung.

Mer isolasjon
Alle nye innsatte må som hovedregel i 14 dagers karantene for å unngå smittespredning. (Kriminalomsorgen, 2020) I en fersk dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2020-50640) slås det fast at dette rent faktisk må regnes som isolasjon. Til tross for at isolasjon vanligvis trenger hjemmel i lov, kom lagmannsretten likevel frem til at isolasjonen i denne situasjonen kunne hjemles i nødrettsbetraktninger. Begrunnelsen var at isolasjonen av nyinnsatte måtte regnes som en del av smitteverntiltakene mot COVID-19, og ikke som et straffeprosessuelt tvangsmiddel – og dermed var det ikke noe krav om lovhjemmel.

Tiltaket har ikke på langt nær vært gjenstand for like grundig rettslig vurdering som andre tiltak i samfunnet. Som et eksempel kan en trekke frem det mye omstridte hytteforbudet, der det raskt ble laget en egen forskrift (FOR-2020-03-15-294) for å hjemle et slik inngrep i bevegelsesfriheten. I ovennevnte sak uttrykker derfor lagmannsretten sin bekymring rundt den rettslige vurderingen av isolasjonstiltaket i fengslene, og etterlyser at lovgiver avklarer et nærmere hjemmelsgrunnlag også her.

Det er velkjent at isolasjon, selv i korte perioder, er en sterk psykisk og fysisk påkjenning. I likhet med flere andre, er vi derfor kritiske til at isolasjon av innsatte ikke krever hjemmel i lov. Mangelen på en klar hjemmel kan åpne et stort rom for skjønn og vektlegging av ressurshensyn, noe som fort kan føre til vilkårlige avgjørelser (McClimans & Jacobsen, 2020). Selv om tiltaket om 14 dagers karantene formelt ikke betegnes som en straffereaksjon, er konsekvensene av isolasjonen like fullt de samme. Det er ikke tvil om at hensynet til smittevern er viktig. Likevel fjerner ikke legitime formål behovet for en klar hjemmel for inngrep i menneskerettighetene. 

Dessuten eksisterer det mindre inngripende tiltak med like god effekt mot smittespredning. Som et eksempel kan nyinnsatte testes for koronasmitte, og være i karantene frem til et negativt testresultat er gitt. I tillegg kan en oppbemanning i denne spesielle perioden sørge for at de innsatte får mer aktivitet og fellesskap, samtidig som det er mulig å holde seg innenfor nasjonale råd for å redusere smittespredning.  

Forståelse fra de innsatte
Det er tydelig at kriminalomsorgen ønsker å begrense de negative konsekvensene av smitteverntiltakene, og at de er bekymret for den økte tiden alene på cellen. Gjennom radioprogrammet “Røverradioen” har vi kommet i kontakt med noen innsatte, og fått stilt dem noen spørsmål. De kan fortelle oss at iPadene har hjulpet, fordi man da får mulighet til å se familie og venner. Imidlertid peker de også på at pågangen på telefonen har vært stor, noe som har ført til krangling blant de innsatte. Til spørsmål om de opplever økt ensomhet, fikk vi til svar at det har vært en “stor påkjenning” å ikke få besøk av familie, og at redselen og usikkerheten ute i samfunnet gjør tiden i fengselet mer stressende. 

Enda tiltakene har ført til enorme begrensninger og mye alenetid, har de fleste innsatte stor forståelse for hvorfor tiltakene har trådt i kraft, og at disse må overholdes. Den nasjonale dugnaden skjer også innenfor murene. Likevel bør det etterstrebes å minimere den påkjenning slike smitteverntiltak kan være for de innsatte. Det bør derfor vurderes å teste nyinnsatte for smitte, slik at tiden i isolasjon begrenses der det er mulig. I tillegg mener vi at det bør kreves en klarere hjemmel for tiltak som i realiteten er så inngripende som det isolasjon av nyinnsatte faktisk er. For når en pandemi ikke glemmer menneskene som sitter innenfor murene, bør heller ikke vi gjøre det. 

Litteraturliste
McClimans, E. L. & Jacobsen, M. H. (2020, 17. april) Også fanger er mennesker. Så hvorfor respekteres ikke menneskerettighetene for dem? Advokatbladet. Hentet fra https://www.advokatbladet.no/isolasjon-korona/ogsa-fanger-er-mennesker-sa-hvorfor-respekteres-ikke-menneskerettighetene-for-dem/150131?fbclid=IwAR2a-tCZMnwULttHCvseWyLo6RmoP9Iibd-SRCslLFQGVJd3pZP7QTKZ3Kc

Kriminalomsorgen. (2020, 8. mai). Korona-virus: Tiltak som gjelder fengsel. Hentet fra https://www.kriminalomsorgen.no/tiltak-som-gjelder-innsatte.525465.no.html)