– Karaktersnitt har mindre betydning for karrieren enn mange bekymrer seg for

Injuria.no • 10. november 2019

Tekst: Inga Marie Trosaune 

Karriererådgiver i Juristforbundet, Inger-Christine Lindstrøm, mener at flere jusstudenter bekymrer seg mer enn nødvendig over karakterene sine. Hennes budskap er klart. – Stress og bekymringer gir ikke bedre jurister.

Generelt sett har Lindstrøm inntrykk av at karaktersnittet fra studiet har mindre betydning for karrieren enn mange bekymrer seg for.
Jeg opplever helt klart at, spesielt studenter, bekymrer seg for hvordan karakterene vil påvirke mulighetene deres i arbeidslivet. Det er mange flere faktorer enn karakterer som har betydning for karrieren. De fleste arbeidsgivere vet at karakterene ikke sier alt om potensialet til en jurist. På sikt et mitt inntrykk at det er innsatsen og resultatene i arbeidslivet som har aller mest å si for en jurists karriere.

Ifølge Lindstrøm betyr karakterene aller mest idet man har fullført studiet, og enda ikke har andre kvalifikasjoner å vise til.
De med mindre gode karakterer kan etterhvert kompensere med relevante erfaringer og motivasjon som gjør at en arbeidsgiver synes karakterene blir mindre viktig. I arbeidslivet kan man bli ekspert og tilegne seg spisskompetanse lenge etter man er ferdige med studiet. Det meste av det jurister blir dyktige til i løpet av karrieren har de tilegnet seg i yrkeslivet, sier Lindstrøm.

– Tror du at eksamensresultatene til jusstudenter reflekterer hvor gode jurister de blir?
Tja. Jeg tror ikke det. De som har forstått jussen veldig godt i løpet av studiet har kanskje et forsprang med sin juridiske «verktøykasse». Imidlertid er det mange som opplever jussen som et modningsfag. De som jobber med noe som virkelig engasjerer, og som legger innsats i å bli god, vil bli nettopp det. Hvor du jobber, og fagmiljøene du blir en del av har også betydning. Det er spesielt for jurister at karakterene er noe mange fremdeles snakker om og bryr seg med mange år og jobber etter at en var ferdig på universitetet. Det finnes mange veldig flinke jurister i arbeidslivet som ikke hadde de beste karakterene.

Videre kan Lindstrøm også fortelle at arbeidserfaring og engasjement utenfor studiet er av stor betydning for mange arbeidsgivere, fordi det sier noe viktig om deg at du viser initiativ og engasjerer deg.

Personlighet og sosiale egenskaper er også viktig for de aller fleste arbeidsgivere, ifølge Lindstrøm.
Det er allikevel slik at de må møte deg og danne seg et inntrykk av hvem du er og hvordan du er før det blir relevant for dem. Det er derfor viktig å kunne komme med noen eksempler på noe du har bidratt med, og som sier noe om deg som person, for eksempel i CV/jobbsøknad.

Lindstrøm mener at et slikt karakterpress som de fleste jusstudenter føler på ikke har noen positiv virkning på våre fremtidige jurister.
– Det er fint med faglige ambisjoner og et ønske om å lære mest mulig i løpet av studiet. Karakterpress derimot, tror jeg ikke bidrar med noe positivt. Jeg tror ikke bekymringer og negativt stress gir bedre jurister. Tvert imot. Jeg tenker at den enkelte student kan ha nytte av å tenke litt gjennom om det er nødvendig å sluke alt som sies om karakterer og karrieremuligheter litt ukritisk. Virkeligheten er mye mer nyansert enn det lett gis inntrykk av.

 

I et forsøk på å male et realistisk bilde av deler av arbeidsmarkedet, har Injuria tatt en prat med et utvalg jurister i ulike yrker. Hva mener en kommuneadvokat, en politiadvokat, to advokater i fagforeninger og en konsernadvokat om betydningen av karakterer? Og hva vektlegger de egentlig i ansettelsesprosessen?

Linn Marie Schilling Tjensvold – advokat i fagforeningen Delta

Kan du beskrive hva jobben din går ut på?

– Jeg jobber som advokat i en fagforening og har attpåtil gleden av å lede advokatseksjonen som består av 6 advokater, inklusive meg. Delta har 83 000 medlemmer og er det største forbundet i hovedorganisasjonen YS.

Advokatene i Delta er spesialisert i arbeidsrett, og vår oppgave er å ivareta våre medlemmers interesser i arbeidsforholdet. Medlemmene vil først og fremst få god bistand av sine tillitsvalgte på arbeidsplassen og av rådgiverne våre i Deltas regioner. Vi jobber både med individuelle og kollektive saker.

Advokatene i Delta tar ut søksmål mot arbeidsgivere dersom vi mener det er grunnlag for rettslig prøving av oppsigelsens saklighet, på vegne av våre medlemmer/klienter. I de kollektive sakene, som omhandler forståelsen av inngåtte tariffavtaler, er det Delta/YS som er saksøker. Vi håndterer også yrkesskadesaker og har et advokatfirma vi samarbeider med på denne sakstypen.

Vi fanger opp endringer i lovgivning og ny rettspraksis som er relevant for våre medlemmer og informerer om dem på det nivået det er nødvendig.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

– Det som er så fint og spennende med arbeidsdagen er at jeg har en plan for den, men at den planen aldri lar seg gjennomføre. Vi får daglig inn interessante juridiske problemstillinger og saker som advokatene skal vurdere.

Jeg er på kontoret i Oslo mange dager, men jeg reiser også noe i forbindelse med foredrag og rettslige prosesser. Jeg har to barn på 3 og 5 år. Jeg synes organisasjonslivet tillater «work life balance» og setter stor pris på muligheten til å disponere tiden slik jeg mener det er fornuftig, ut fra hvordan det ligger an på jobb og hjemme. I perioder jobber jeg mye og i andre perioder jobber jeg mindre. Slik er det også for de andre advokatene.

Hvilke andre jobber har du hatt tidligere i din karriere?

–  Første jobb som utdannet jurist var i Utlendingsnemnda. Der jobbet jeg i ett år før jeg begynte i et mellomstort advokatfirma, hvor jeg jobbet i noen år. Deretter jobbet jeg noen år i Fellesordningen for AFP. Så jobbet jeg i arbeidsgiverforeningen Spekter i noen år, før jeg begynte i Delta i august i fjor.

Organisasjonslivet er veldig spennende og fortjener framsnakking i studentmiljøet! Det er intet sted som er bedre egnet dersom du vil bli god i hele spekteret av arbeidsrett. Det er også egnet for tanker om hvordan jussen burde være, ikke bare hvordan den er.

Hvor stor betydning tror du karaktersnittet ditt har hatt for din karriere?

– Jeg er ganske sikker på at karaktersnittet mitt har hatt en god del å si. Jurister er konservative, og karakterer er en kjent størrelse. Når det er mange søkere til en stilling, så blir karakterer en måte å sile søkerne på. Jeg tror likevel også at andre faktorer har vært viktige. Siden jeg var i tenårene har jeg hatt frivillige verv og jeg tror mine arbeidsgivere har verdsatt at det har vært mer ved meg enn «bare en jusstudent/en jurist». Dessuten hadde jeg arbeidserfaring fra studietiden, slik at jeg ikke var helt fersk ut i arbeidsmarkedet fra studiet. Det er også slik at personlighet er viktig. Man må passe til jobben man får og tar.

Hvilke kvaliteter og kvalifikasjoner legger du vekt på hos kandidater i ansettelsesprosessen? Hvor stor betydning har karaktersnittet?

– Jeg har gjort ansettelser både i min nåværende stilling og i Fellesordningen for AFP. I disse ansettelsene er det en dekkende beskrivelse at karakterer har blitt brukt som silingsmekanismen på populære stillinger som advokatfullmektig/advokat. De søkerne som ble vurdert til å ha gode nok karakterer, tok vi nærmere vurderinger av. I disse vurderingene var relevant arbeidserfaring sentralt, samt interessen for fagfeltet og arbeidsområdet til stillingen. Under intervjuene kan det generelt sies at kvalifikasjonskravene har vært vurdert som oppfylt, og at vi da har sett etter «den beste». I en slik situasjon har søkernes svar på spørsmål hatt mye å si, samt den dialogen og kjemien som lar seg avdekke i møtesituasjonen. Det har også vært viktig med god referansesjekk, helst av to referanser. Det er viktig både for arbeidsgiver og den potensielle arbeidstakeren at match mellom stilling og person blir riktig.

Opplevde du karakterpress i løpet av din studietid?

– Jeg opplevde absolutt et karakterpress. Det var unødvendig mye snakk om hvilken karakter man fikk på eksamener. Jeg forstod tidlig at dette var noe jeg ville bli vektet og målt på da jeg var ferdig utdannet jurist, og attpåtil før det hvis jeg skulle være trainee eller liknende. Jeg er ambivalent hva gjelder virkningen det har for våre fremtidige jurister. Når markedet og mekanismene er slik de er, synes jeg det er greit at jusstudentene er realitetsorientert om det. Men jeg vet at det kan skape unødvendig stress i studietilværelsen. Jeg vet også at det finnes mange glimrende jurister som ikke fikk de beste karakterene, og som markedet definitivt trenger.

– Min erfaring er at det er viktig å gjøre andre ting enn bare å studere. Arbeid i studietiden, frivillige verv og sosiale aktiviteter former også den fremtidige juristen. Et råd fra meg er å prioritere ulikt til ulik tid. Når det er sommer, så ha skikkelig sommerferie eller jobb. Når det er semesterstart, delta i det sosiale. Når det nærmer seg eksamen, så prioriter forelesninger, lesing, kollokvier og oppgaveløsningen. Dette ble kanskje vel kategorisk, men er ment som et eksempel på at alt må tas til sin tid. Gode prioriteringer har mye å si, også i det arbeidslivet som venter for fremtidige jurister.
 

Helge Strand – kommuneadvokat i Bergen

Kan du beskrive hva jobben din går ut på?

– Jeg er leder for et advokatkontor med 11 advokater inkludert meg selv. Vi har bare én klient og det er Bergen kommune, men den er så stor og mangfoldig at vi har mer enn nok å gjøre. Vi er prosessfullmektig for kommunen i alle tvistesaker der kommunen er part. Dessuten gir vi råd i juridiske spørsmål til hele organisasjonen.

Hva slags saker får du jobbe med?

– Vi jobber med alle saker som advokater kan komme borti, herunder arbeidsrett, erstatningsrett, kontraktsrett i alle mulige varianter, entrepriserett, ekspropriasjons- og skjønnsrett, alminnelig og spesiell forvaltningsrett, herunder tvangsvedtak etter barnevernlov og helse- og omsorgstjenestelov. Vi har relativt lite selskapsrett og strafferett, men det hender vi også får saker med slike problemstillinger også. Vi er generalister og må være forberedt på å løse alle typer saker.

Hvilke andre jobber har du hatt tidligere i din karriere?

– Av juridiske jobber har jeg vært advokatfullmektig i et privat firma og dommerfullmektig i daværende Midhordland tingrett.

Hvor stor betydning tror du karaktersnittet ditt fra studiet har hatt for din karriere?

– Jeg antar det har vært betydelig.

Hvilke kvaliteter vektlegger du når du gjør ansettelser av andre jurister?

– Ved ansettelser jeg gjør, vektlegges gode eksamensresultater samt relevant erfaring som dommerfullmektig, praksis fra Universitetet og erfaring som advokat(-fullmektig) og lignende.

Opplevde du karakterpress da du gikk på studiet?

– Jeg leste mye. Interessen for faget gjorde vel at jeg ikke følte det som noe press, i alle fall ikke i negativ betydning. Men jeg visste jo samtidig at karakterene hadde betydning for fremtidige jobbmuligheter.

Zan Sheikh – Politiadvokat for Agder politidistrikt

Kan du beskrive hva din jobb går ut på?

– Jeg jobber hovedsakelig med straffesaker som omhandler mishandling i nære relasjoner hvor barn er fornærmet og/eller vitne. Innimellom jobber jeg med ulike andre saker.

– Jobben min består av å treffe beslutninger og behandle straffesaker. Det kan gjelde beslutning om pågripelse, ransaking, besøks- og kontaktforbud og så videre. Videre er det slik at den enkelte politiadvokat er påtaleansvarlig jurist på sakene sine og må behandle disse. I de fleste sakene har jeg kontakt med etterforskerne på saken. Slik blir man en del av etterforskningen før saken havner på kontoret til avgjørelse.Sakene innkommer påtaleansvarlig jurist sitt kontor først når de er ferdig etterforsket. Da skal sakene avgjøres, for eksempel med forelegg, tilståelsesdom, tiltale eller eventuelt henleggelse.

– Som politiadvokat er jeg mye i retten, både i fengslingsmøter og i hovedforhandlinger/ankeforhandlinger. I den anledning skriver man begjæringer om varetektsfengsling og forbereder seg til hovedforhandling/ankeforhandling. Det å skrive anker over kjennelser og dommer, gjøre dommer rettskraftig og så videre er også en del av jobben. I tillegg er jeg mye på Statens barnehus som avhørsleder ved tilrettelagte avhør. Læringskurven som påtalejurist er bratt og hverdagen hektisk og variert, det er det som gjør jobben spennende - den byr på mye lærdom.

Hvilke andre jobber har du hatt tidligere i din karriere?

– Jeg begynte som påtalejurist dagen jeg kunne dokumentere at masteroppgaven var bestått og at jeg hadde juridikum. Jeg har således ikke andre fulltidsjobber som jurist å referere til.

Samtidig som jeg var fulltidsstudent hadde jeg jobb som advokatsekretær på advokatkontor, sommerjobb på advokatkontor og var ansatt som juridisk saksbehandler i Gatejuristen Kristiansand.

Hvor stor betydning tror du karaktersnittet ditt fra studiet hatt for din karriere?

– Dette er et spørsmål som er vanskelig å svare på. Samlet har jeg nok fått jobben på grunn av relevante deltidsjobber, opparbeidede nettverk, referanser og selvsagt noe på grunn av karakterer.

Hvilke kvaliteter utenom karaktersnitt vektlegges i ansettelsesprosessen av en politijurist?

– Som påtalejurist skal man sikre straffesaksbehandling av høy kvalitet som ivaretar rettsikkerhet og menneskerettigheter. Kvaliteter som vektlegges er bl.a. egnethet, effektivitet og stor arbeidskapasitet.

Opplevde du karakterpress i løpet av din studietid?

– Ja. Dette er vel også jusstudiet kjent for.

Anne Cathrine Hunstad – advokat i fagforeningen Tekna

Kan du beskrive hva jobben din går ut på?

– Jeg er advokat i en fagforening som organiserer ca. 81.00 medlemmer som er sivilingeniører eller har en master i teknologi / naturvitenskap. Jeg er leder av juridisk kontor med 12 advokater, en advokatfullmektig, en jurist og en konsulent/sekretær. Vårt hovedområde er kollektiv og individuell arbeidsrett, herunder pensjon. Vi gir råd og prosessbistand innenfor det arbeidsrettslige området.

Hvilke andre jobber har du hatt tidligere i din karriere?

– Jeg har tidligere jobbet i NITO, som også er en fagforening som organiserer ingeniører, jeg har vært dommerfullmektig (tre år i Alta), og jobbet i Forsvaret som sivilt ansatt. Jeg har også vært ansatt i KS som er en arbeidsgiverorganisasjon for kommunene i Norge.

Hvilke kvaliteter og kvalifikasjoner legger du vekt på hos kandidater i ansettelsesprosessen? Hvor stor betydning har karaktersnittet?
– Jeg ansetter advokater og jurister. Vi ser på helheten hos kandidatene, hvor karakterene er en liten del av totalbildet. Jeg ser etter personer som er motiverte for å jobbe hos oss og som har lyst til å brette opp ermene og ta utfordringer. I tillegg ser jeg etter personer som må kunne tåle å jobbe ad-hoc, være «service minded», tåle å sitte i litt stressende vaktordning, men også kunne gå i dybden i saker. Vi ønsker oss selvfølgelig også personer som bidrar til et godt arbeidsmiljø, og da ser jeg også på hva de bruker fritiden sin på.

Opplevde du karakterpress i løpet av din studietid?

­– Jeg studerte i Oslo, og jeg kjenner igjen det du skriver om karakterpress. Samtidig er det jo en normalfordeling her også. De fleste får seg en jobb, og det er det som er viktig. Ettersom årene går, er det definitivt viktigere hvordan du har bygget og utviklet kompetansen og kunnskapen din, og hvordan du er som kollega.

Det er litt trist å høre at det fortsatt er et så stort karakterpress. I dagens samfunn, hvor det nå er stort fokus på klimaendringer og bærekraft mm, så virker karakterjaget veldig navlebeskuende. Vi trenger at juristene er opptatt av det som skjer i samfunnet og utenfor egen sfære. I de aller fleste jobbene og yrkene, med noen få unntak, vil karakteren i seg selv ikke være avgjørende når man kommer ut i yrkeslivet.

Lars Kristian Norgaard – konsernadvokat i Schibsted

Kan du beskrive hva jobben din går ut på?

– Som konsernadvokat er man tett på driften og man har usedvanlig gode forutsetninger for å gi gode råd. Man er også i posisjon til i større å grad jobbe proaktivt opp mot selskapene for å begrense juridisk risiko generelt. Oppdragene kommer fra konsernet og selskapene i konsernet. Det er et utstrakt samarbeid med ledere i selskapene, og i tillegg til å være fagspesialist blir man ofte involvert i strategiske beslutningsprosesser. I Schibsted er vi et legal team med forskjellige ansvarsområder. Mitt fagfelt er arbeidsrett, og jobben innebærer kontakt med ledere i selskapene, HR, tillitsvalgte, arbeidsgiverorganisasjonen og eksterne advokater. 

Hvilke andre jobber har du hatt?

– Jeg har jobbet i Advokatfirmaet Haavind og fagforeningen NITO.

Hvor stor betydning tror du ditt karaktersnitt har hatt for karrieren din?

– Mer enn det burde.

Hvilke kvaliteter og kvalifikasjoner legger du vekt på hos kandidater i ansettelsesprosessen? Hvor stor betydning har karaktersnittet?

– Det faglige er naturligvis av betydning, men vel så mye at kandidaten matcher kulturen og miljøet i Schibsted. Det faglige kommer gjerne til uttrykk i CV-en, hvor kandidaten tidligere har jobbet og med hva. Personligheten skinner forhåpentligvis igjennom i søknaden og i intervjuet. Jeg tror ikke noen får en jobb på grunn av karaktersnittet alene. Der søkeren kommer rett fra skolebenken, vil man nok i større grad se hen til karakterene, siden det er lite annen info som sier noe om faglige kvalifikasjoner.

Opplevde du karakterpress da du studerte?

– Det var nok et visst press også da, men jeg har inntrykk av at det er et større press i dag. Et visst press er ikke nødvendigvis et onde, men det er ikke positivt hvis man får helt tunnelsyn på karakterene alene. Det er ikke alltid samsvar mellom gode karakterer og det å være en god advokat.

Av Siggen og Begeret 1. mai 2026
Akkurat som med Snusboks-leken skal du sende en gjenstand (helst Norges Lover) til den påstanden resonerer best med. Drikk hver gang du får den, eller når rimet slapper for hardt. Splash er selvfølgelig oblig!
Av By Sabrina Eriksen-Zapata, Josefine Gløersen and Hilda Sønderland Lundanes - ELSA Bergen, Academic Activities Research Group (2025-2026) 23. april 2026
Last year’s Rafto Prize was awarded to Emergency Response Rooms of Sudan (ERRs) for their humanitarian work in the Sudanese civil war. As conflict continues to devastate the country and displace millions, ERR has played a vital role as a local humanitarian organisation. The organisation is community-driven and focuses on empowering the local community, which was one of the reasons why they were awarded the Rafto Prize1. The recognition of ERR raises questions on how local humanitarian organisations compare to international organisations in terms of efficiency, capacity and long-term sustainability. Efficiency and Structure International organisations will, to a larger degree, use international staff. However, in some cases they will employ and use staff from the country in crisis, in which they will be able to deploy their local understanding in the situation2. In the cases where international organisations do not use local staff to a great extent, there are undoubtedly several benefits of using local aid organisations instead. When comparing the efficiency and structure of humanitarian organisations, clear differences appear between local and international actors. Local actors have more cultural and contextual knowledge which allows them to use other approaches than international organisations. The Building Resilient Communities in Somalia (BRCiS) consortium included Somali local expertise, and thus was able to tailor the aid based on what the affected people actually needed.3 While the methods of the local actors are tailored to the specific context, international organisations often use standardised operating procedures. These procedures often prove efficient at the time of crises but can also provide a risk for unintended harm arising from the lack of understanding of local customs. International and local humanitarian aid organisations are also different in the way they are structured. The local organisations often have a vertical structure which might make it easier for them to adapt to sudden changes compared to organisations with hierarchical structures which are less flexible. Since local actors are already present in the affected area, they are able to respond quickly to sudden escalations in a current crisis. For example, ERR was based on community-led activities existing prior to the Sudanese war, which allowed them to establish immediately after the outbreak of the war.4 Because they were not dependent on foreign staff, they were able to mobilize quickly by using resources from local networks. By contrast, international organisations will to a large degree depend on international staff who have to be transported to the conflict-affected area. During the typhoon in the Philippines in 2013, the local NGOs had a more efficient first response because they were already present in the area.5 For international organisations, decisions have to pass through more levels of approval before international staff can be deployed, making it harder to be present when the crisis first emerges. International organisations may also struggle to enter the conflict-affected area because of restrictions and safety concerns while local actors have a more immediate access. Funding and legitimacy The local and international aid organizations also differ when it comes to accessing donors and funding, and areas where help is needed. The local organizations may not be well known outside of their area. This could impact their funding, as those who are willing to donate may not know of their work, or know who to trust. From the donors' point of view, it is difficult to trust that their money is going to the right causes when they have limited knowledge of the area and the different local organizations. This makes it more likely that they will choose to donate to the international organizations they know and trust. The access to donors is a great advantage for the international organizations. On the other hand, some studies suggest that local organizations might use their funding more efficiently. In 2024, The Share Trust and Refugees International in cooperation with Center for Disaster Philanthropy (CDP) published a study which showed that the local intermediaries were 15.5% more cost-efficient than the international ones in Ukraine. The study found that the UNOCHA Country Based Pooled Fund saved about $ 5.5 million in just one year.6 While the funding showed to be more efficient when going to the local actors in Ukraine this may not necessarily be the case elsewhere. In other areas the local actors will have widely different degrees of organization, and it will be difficult to predict how effective the funding will be. The funding of the organizations also shape the access they have to areas where aid is needed. This is clear when you look at the difference between MSF Doctors Without Borders and the Red Cross. MSF is based on private donations as a way to protect their independence. 7 This funding strategy also allows them to not be associated with a country’s policy, which ensures their access to multiple areas other organizations do not have access to. While they gain access by staying independent with their funding, MSF is vocal about their experiences in the areas they work. This can both be a hindrance and a benefit, depending on whether the people in power wish to be in the spotlight or not. The Red Cross on the other hand relies heavily on financial contributions from states. However, their long-term humanitarian commitment to the principle of neutrality has provided the Red Cross access to conflict areas where other international humanitarian organisations were denied access due to them publicly reporting war crimes and violations they witnessed. For instance, MSF were denied access to Darfur for publicly reporting the rape of over 500 women by soldiers, whilst the Red Cross were able to remain due to their principle of remaining silent and not reporting violations that they witnessed.8 By funding the local actors, one can circumvent the problem altogether. The local actors will have access to the area no matter where they get their funding from or what they publish about the crisis since they are already there. All in all, the funding of local actors is shown to be positive. However, at the same time they lack the legitimacy and the resources that the international aid organizations have. Empowering the affected people Scholars have also pointed out how local organisations can create a sense of ownership and empowerment in a time of crisis and war. Including the local population in humanitarian aid can help the affected people of the crisis feel a sense of control in a time of despair and hopelessness. Using local staff and collecting them together to work on infrastructural projects, or on the distribution of water, food and medicine can also create a sense of solidarity and cohesion which is incredibly important in times of war. Scholars have even suggested that creating such a space where the affected population collaborate together on their common humanity can even facilitate the discussion of peace and negotiation further down the road.9 Strengthening local organisations will also provide a more sustainable dynamic in later crises as the people can transfer knowledge, dynamics and infrastructure they have built. For instance, the BRIGHTLY consortium, combined the strengths of international aid organisations with national Yemeni organisations to empower and strengthen the local community. It put the decision-making processes in the hands of the local community which paved the way for mentoring and training.10 Not only is this empowering on a psychological level, but it is also extremely sustainable in the long-term. Therefore, this article does not intend to diminish the importance of international aid organisations. On the contrary, international aid organisations have been vital in securing life for centuries. However, as this article mentions, and seen through ERR’s hard work in Sudan, strengthening local organisations can provide aid relief in a sustainable and efficient manner, in addition to empowering the affected population in a time of crisis.