– Det er bare du som bestemmer

Injuria.no • 13. februar 2020

Tekst: Sarita Disha Prabhakar og Louise Zijdeman
Foto: Louise Zijdeman

Et nytt år er i gang. Nyttårsforsettene er skrevet og mange av oss er klare for å nå nye mål. Dette er ikke alltid frivillig. For mange kan en underliggende norm om å være perfekt oppleves. norm om å være perfekt. Dette kan gjelde lunsjen, venner, klær, hvor lenge man sitter på lesesal og ikke minst fremtidsplaner. Dette er grunnen til at jeg ble så fasinert av 26 år gamle Espen Alstad Holthe. Espen fullførte masterstudiene i rettsvitenskap sommeren 2018, tok deretter årsstudium i psykologi og holder for øyeblikket på med årsstudium i pedagogikk. Til tross for dette bestemte han seg for å jobbe i kassen på Kiwi. Dette var i starten en deltidsjobb for å ha ekstra penger å rutte med, men han falt kjapt for arbeidet. Studentmiljøet på Dragefjellet kan ha godt av en frisk pust, og dette er akkurat hva Espen er. Kanskje har Espen et syn på livet som kan inspirere flere drager.

Å jobbe på Kiwi kan for noen virke som en enkel utvei. Dette stemmer ikke for Espen. Han har studert lenge, og når vi spør hvorfor, er svaret enkelt.

– Hovedsakelig på grunn av interesse, sier Espen kjapt.

Så hvorfor har han valgt å jobbe på Kiwi? For Espen veier trivsel, livsnytelse og engasjement tyngre enn lønn, status og andres meninger. Han velger å stå i kassen, selv om det for kollegaene hans er noe av det kjedeligste som finnes. Han er nemlig glad i folk og flink til å snakke med dem. Dessuten kunne han ikke utelukke det faktum at det lå en mestringsfølelse i å ha en master i rettsvitenskap, men samtidig stå i kassen på Kiwi.  

Espen sammenlignet seg selv med en venn fra jussen med svært gode karakterer. Når de møtes, som er svært sjeldent, klager kompisen over at han har lite tid og mye å gjøre. Espen, på den andre siden, lever akkurat det livet han ønsker og har samtidig mye fritid. Det mest fascinerende eksempelet på dette var den spontane avgjørelsen om å reise til PyeongChang i to uker i 2018.  

– Livet er ikke et mål å komme seg fra A til B. Målet er reisa. Man kan ikke gå og håpe at det en gang skal gå bra, og at man skal tjene penger. Jeg vil mye heller ha flere opplevelser i banken enn masse penger på konto.

Et av mine største spørsmål da jeg møtte Espen var hvorfor han i det hele tatt orket å fullføre jusstudiene. I mine øyne har han allerede tatt et valg for livet. Svaret jeg fikk var langt fra det jeg forventet.

– Fuck it, nå skal jeg bare bli ferdig. Det var mer trass enn ren interesse for juss.

Da Espen var ferdigutdannet, var det nok juss. Måten han beskriver presset på er kanskje en situasjon flere kan dra kjensel på.  

– Du kjenner dirringa på lesesalen. Men hva er livet om du stresser hele tiden? Det er ikke vits. Jobb når du jobber, og ta fri når du skal ta fri. Nyt det mens det varer.

Å nyte livet var Espen flink til også under studietiden. I tillegg til deltidsjobben på Kiwi, engasjerte han seg i ELSA, Jurak, futsal og jusrevyen.

– Livet kan plutselig bli ferdig. Ha det litt artig på veien, ikke bare grind for å få til noe mer. Utnytt det du har nå. Studietiden min gikk veldig fort. Nyt det mens det varer, påpeker Espen.

Det må likevel skytes inn at Espen fortsatt har interesse for jussen, det er bare ikke det han ønsker å drive med akkurat nå. Selv om han er mer enn fornøyd med å jobbe på Kiwi, utelukker han ikke tanken om å jobbe med juss en gang i fremtiden.

Som mange av studentene på Dragefjellet, opplevde Espen et press i gangene på Dragefjellet. Hadde det ikke vært for venner som ikke gikk på jussen mener han at han aldri hadde klart å ta valget om å jobbe på Kiwi. Folk kritiserte valget hans, men Espen var bevisst over presset over å ha en jobb som ser bra ut på papiret. Han har oppfordringen om hvordan man kan håndtere slike situasjoner klar.

– Snakk med folk om hvorfor det du gjør er greit. Får du ikke støtte, er det mer deres feil enn din. Du må få dem til å forstå at verden ikke er sånn som de tror. Stå for deg selv. Finn din egen lykke.

Espen gir råd om å henge med folk som ikke legger et press på deg og din fremtid. Han mener at du som person skal velge å gjøre akkurat det du selv ønsker, ikke hva alle andre ønsker for deg.

– Det viktigste er ikke å gjøre det alle sammen forventer av deg, men å gjøre det du trives med. Jeg vet det er drit når alle vil at du skal gjøre noe, men du gjør noe annet. Drit i hva andre tenker. Du må gjøre det som er best for deg, det du trives med og det du klarer å ha en bærekraftig hverdag med. Ikke gjør noe du vil til fordi noen andre vil det. Hvis du går dag til dag og gruer deg til neste dag, hva er poenget? Men for mange er jussen så givende at det er nok i seg selv, og for all del, gjør det. Poenget er å gjøre det du vil, og det er det bare du som bestemmer.

Av Victor Rovira Botnevik, saksbehandler i Jussformidlingen 20. april 2026
Juss er makt
Av Yngvil Sveen Øyen 20. april 2026
Vi er noen måneder inn i 2026 og du har antageligvis for lengst brutt nyttårsforsettet ditt om å trene mer, spise sunnere eller begrense skjermtiden. Derfor er det kanskje verdt å sette seg et litt annerledes mål for 2027 – å være litt mer som en sau? 2026 er ifølge den kinesiske kalenderen hestens år . Overgangen fra slangens år til hestens representerer et skifte fra visdom, refleksjon og transformasjon mot handling, bevegelse, styrke, intensitet og selvstendighet. Dette er ifølge den kinesiske kalenderen egenskapene hesten legemliggjør og menneskene bør etterstrebe. Niccolò Machiavelli er enig i premisset om at dyr har egenskaper mennesker bør tilegne seg. Machiavelli fremhever i Fyrsten (1513) at en god fyrste bør være «slu som en rev» for å tilegne seg makten og «sterk som en løve» for å opprettholde den. Det er vanlig å tillegge dyr menneskelige egenskaper og personlighetstrekk. Dyr styres imidlertid ikke av abstrakte tanker og følelser, men av instinkt. Hesten drives ikke av en indre motivasjon om å gjøre en god jobb. Løven føler ikke at den har et rykte å opprettholde. Machiavelli løfter frem rovdyr, som reven og løven, som innehavere av egenskaper som er viktige for å kapre og opprettholde makten. Mens Machiavelli ser til rovdyrene, løfter den kinesiske kalenderen frem et mangfold av dyriske forbilder: rotten, oksen, tigeren, haren, dragen, slangen, hesten, sauen, apen, hanen, hunden og grisen. Rotter er generelt ansett som sykdomsspredere og skadedyr, men i den kinesiske kalenderen representerer rotten intelligens, sjarm og tilpasningsdyktighet. På tross av rottenes bidrag til å spore opp landminer og ufrivillig deltakelse i utallige forskningsprosjekter er det sjeldent rotten folk løfter frem som sin animalske ekvivalent. Dyrene de fleste ønsker å emulere er rovdyrene som befinner seg på toppen av næringskjeden, som tigeren, løven eller reven. Det er naturlig ettersom de fleste ønsker å spise fremfor å bli spist. De fleste vil imidlertid motsette seg sammenlikning med rovdyr som haien, som muligens oppfattes som for blodtørstig og upåregnelig. De færreste vil tilsvarende bli glade for å sidestilles med åtseldyr, som hyenen eller gribben, som antageligvis oppfattes som noenlunde desperate, grenseløse, til og med ekle. Kanskje bør man motsette seg sammenlikning med selv de mer velansette rovdyrene. Forskning viser at machiavelliske fyrster som modellerer seg etter løven og reven ikke kommer særlig langt i dagens samfunn. Sosialpsykologien Dacher Keltner har gjennomført studier av sommerleirer og studentboliger, som viser at hvis du oppfører deg som en kynisk og manipulerende fyrste blir du sakte, men sikkert fryst ut. Det er altså ikke nødvendigvis gymlæreren som modellerer seg etter gaupen som blir mest populær på lærerværelset, eller sykepleieren som har leoparden som rollemodell som har de mest fornøyde pasientene. Det viser seg faktisk at det er «the survival of the friendliest» som gjelder. Lærdommen om dyriske egenskaper fungerer kanskje om vi ser mindre til rovdyrene og mer mot planteeterne. Dyrene vi bør modellere oss etter i nasjonaldemokratiske Norge er vel de med størst nytte for andre mennesker – husdyr, som kua, geita eller høna? Det kan samtidig ikke bli for mange drøvtyggere. Fellesskapet trenger også altetere, som bjørnen – allsidige vesener som kan veksle mellom fredelig blåbærspising og mindre fredelig menneskespising. Det er selvsagt også behov for noen risikovillige og spenningssøkende rovdyr for å gjøre det hele mer spennende. Så, når 2027 melder sin ankomst, kan du vurdere å sette deg et mål om å gå inn i nyåret – sauens år ifølge den kinesiske kalenderen – ikledd ull, med et fredelig lynne, som en del av flokken.