Ti måter å engasjere seg på for andre

Injuria.no • 28. februar 2020

Spre glede på kreftavdelingene på Haukeland

Tekst: Eline Sandnes Fosse

Det er mange måter å engasjere seg på. Én av disse er å engasjere seg for at andre skal få det bedre. I Bergen finnes en rekke ulike organisasjoner som tilrettelegger for slikt engasjement, setter det i system og gjør det mulig for alle å gjøre noe. Vi har samlet ti ulike forslag til hvordan du som student kan bruke litt av din tid på å gjøre noen andres hverdag litt bedre. 

Gjør en forskjell for minoritetsungdom som Catalyst-mentor

Catalysts er en frivillig organisasjon som ønsker å skape tilhørighet og inkludering, én relasjon av gangen. Vi jobber med å øke selvfølelsen hos flerkulturell ungdom gjennom seks måneders styrkebaserte mentorprogram forankret i positiv psykologi. Den styrkebaserte tilnærmingen hjelper ungdommene å identifisere egne styrker og ressurser, sette mål og delmål for å oppnå sine drømmer, samt at de lærer å etablere og bygge gode sosiale relasjoner – viktige faktorer for å lykkes i fremtiden, karriere og arbeid. I mentorprogrammet kobler vi flerkulturell ungdom til personer i lokalsamfunnet, der paret over perioden på seks måneder får opplæring og oppfølging fra oss. Mentorrelasjonen er gjensidig, der frivillige voksne lærer av ungdommen og av Catalysts mentoringmetode.

Å være frivillig betyr blant annet at man setter av sin tid for gjøre noen andres hverdag litt bedre. Å være frivillig er både meningsfylt og givende, spesielt når man ser de positive ringvirkningene det har. I tillegg har ikke frivillighet bare en positiv effekt på samfunnet – mennesker som arbeider frivillig er lykkeligere enn andre. Forskning har vist en sterk sammenheng mellom lykke og det å arbeide som frivillig, både på samfunnsnivå og på individnivå. 

Catalysts ser etter engasjerte personer som ønsker å bidra i lokalsamfunnet. Man trenger ingen forkunnskaper for å kunne være med. Man trenger kun et åpent sinn og en tanke om at man ønsker å bidra, og mulighet til å sette av tid til møte med sin ungdom en gang hver måned. Vi har flere workshops med mentorene, både ved start og underveis, der vi går gjennom ulike verktøy som de kan bruke i relasjon med sin mentee. Målet med programmet er å bidra til integrering og sosial inkludering av flerkulturelle ungdommer. Med programmet ønsker vi å øke mestringsfølelse,  styrke selvfølelse, fremtidstro og sosial kapital hos ungdommene. 

– Navnit Kaur, programleder for Catalyst avdeling Bergen

Bli aktivitetsvenn for personer med demens

Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker – sammen med en som har demens. Som frivillig aktivitetsvenn blir du koblet med en person med demens som har samme interesser som deg. Dere gjør ting dere liker. Målet er at tiden dere er sammen skal være til glede for begge. Du trenger ingen spesielle kunnskaper eller egenskaper, du trenger egentlig bare å være deg selv. Før du starter opp, går du gjennom et kurs, og du vil hele perioden ha et støtteapparat med erfaring og kompetanse i ryggen. Det eneste som kreves er tiden din, og at du ønsker å kunne bruke den til noe meningsfylt samtidig som du blir kjent med et nytt menneske.

Over 77 000 personer i Norge har demens, og i løpet av de neste tiårene vil andelen trolig dobles. Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe demens. Ønsker du å melde deg som aktivitetsvenn kan du gjøre det på https://nasjonalforeningen.no/tilbud/aktivitetsvenn-for-personer-med-demens/

– Trude Kvam Ulleland, frivillighetskoordinator i Kreftforeningen Bergen

 

Bli frivillig hos utlånssentralen Skattkammeret Bergen

Kirkens Bymisjon Bergen åpnet Skattkammeret Bergen 31. august 2019. Dette er en stor utlånssentral av sports- og fritidsutstyr som vi låner ut gratis til barn og unge opp til 20 år. Vi har det meste av både sommer- og vinterutstyr slik at de som låner utstyr av oss kan få prøvd seg på mange forskjellige aktiviteter. Voksne over 20 år får også låne utstyr til en symbolsk sum.

Skattkammeret har som visjon at alle barn og unge skal ha en mulighet til en aktiv hverdag uten en prislapp som ekskluderer fra deltakelse. Derfor er vår hovedmålgruppe alle som faller utenfor den organiserte idretten, men tilbudet vil være tilgjengelig og åpent for alle uansett bakgrunn og økonomisk status.

Det er våre frivillige som er bærebjelken for at Skattkammeret kan holde åpent fem dager i uken. Dette har ført til at utlånsentralen har blitt veldig populær, og vi lånte ut over 540 enheter bare i januar 2020, noe som er helt supert. Vi trenger flere frivillige som kan hjelpe oss å holde dette tilbudet åpent og hjelpe våre låntagere med å finne riktig utstyr for turen de skal på. Er du vår neste frivillig?  

– Knut Anders Strand , prosjektleder for Skattkammeret Bergen

 

Bli frivillig i Bergen Røde Kors

I tillegg til å drive nødhjelp i hele verden, jobber Røde Kors også lokalt over hele landet. I Bergen har vi over 30 ulike aktiviteter rettet mot barn, unge, migranter, vanskeligstilte, flyktninger, eldre og mennesker som er i nød. Våre 1100 frivillige jobber med førstehjelp, beredskap, ensomhetsbekjempelse, inkludering og mangfold. Som frivillig i Bergen Røde Kors kan du ta del i dette arbeidet, enten du vil jobbe med ungdom, være med i hjelpekorpset, besøke innsatte i fengsel, engasjere deg for mennesker i vanskelige livssituasjoner eller være flyktningguide eller besøksvenn.

Å være frivillig er veldig meningsfullt. Forskning viser at frivillige er lykkeligere, mer sosiale og finner en mening med livet. Og så er det ikke til å stikke under en stol at det er en real boost for CV-en. Alle frivillige i Røde Kors får dessuten en rekke relevante kurs. Førstehjelp og psykososial førstehjelp er obligatorisk. I tillegg har vi en årlig kurshelg med en rekke fordypningskurs med stor bredde i tilbudet. Her kan man for eksempel lære samtaleteknikk ved selvmordsfare, eller man kan delta på kurs i ledelse.

For å bli frivillig i Bergen Røde Kors må man registrere seg på rodekors.no/bergen. Man bli deretter innkalt til et introduksjonskurs, hvor man velger om man vil bli med videre og i så fall hvilke aktiviteter som kan være aktuelle.

– Morten Lillestøl Madsen, daglig leder i Bergen Røde Kors

 

Av Victor Rovira Botnevik, saksbehandler i Jussformidlingen 20. april 2026
Juss er makt
Av Yngvil Sveen Øyen 20. april 2026
Vi er noen måneder inn i 2026 og du har antageligvis for lengst brutt nyttårsforsettet ditt om å trene mer, spise sunnere eller begrense skjermtiden. Derfor er det kanskje verdt å sette seg et litt annerledes mål for 2027 – å være litt mer som en sau? 2026 er ifølge den kinesiske kalenderen hestens år . Overgangen fra slangens år til hestens representerer et skifte fra visdom, refleksjon og transformasjon mot handling, bevegelse, styrke, intensitet og selvstendighet. Dette er ifølge den kinesiske kalenderen egenskapene hesten legemliggjør og menneskene bør etterstrebe. Niccolò Machiavelli er enig i premisset om at dyr har egenskaper mennesker bør tilegne seg. Machiavelli fremhever i Fyrsten (1513) at en god fyrste bør være «slu som en rev» for å tilegne seg makten og «sterk som en løve» for å opprettholde den. Det er vanlig å tillegge dyr menneskelige egenskaper og personlighetstrekk. Dyr styres imidlertid ikke av abstrakte tanker og følelser, men av instinkt. Hesten drives ikke av en indre motivasjon om å gjøre en god jobb. Løven føler ikke at den har et rykte å opprettholde. Machiavelli løfter frem rovdyr, som reven og løven, som innehavere av egenskaper som er viktige for å kapre og opprettholde makten. Mens Machiavelli ser til rovdyrene, løfter den kinesiske kalenderen frem et mangfold av dyriske forbilder: rotten, oksen, tigeren, haren, dragen, slangen, hesten, sauen, apen, hanen, hunden og grisen. Rotter er generelt ansett som sykdomsspredere og skadedyr, men i den kinesiske kalenderen representerer rotten intelligens, sjarm og tilpasningsdyktighet. På tross av rottenes bidrag til å spore opp landminer og ufrivillig deltakelse i utallige forskningsprosjekter er det sjeldent rotten folk løfter frem som sin animalske ekvivalent. Dyrene de fleste ønsker å emulere er rovdyrene som befinner seg på toppen av næringskjeden, som tigeren, løven eller reven. Det er naturlig ettersom de fleste ønsker å spise fremfor å bli spist. De fleste vil imidlertid motsette seg sammenlikning med rovdyr som haien, som muligens oppfattes som for blodtørstig og upåregnelig. De færreste vil tilsvarende bli glade for å sidestilles med åtseldyr, som hyenen eller gribben, som antageligvis oppfattes som noenlunde desperate, grenseløse, til og med ekle. Kanskje bør man motsette seg sammenlikning med selv de mer velansette rovdyrene. Forskning viser at machiavelliske fyrster som modellerer seg etter løven og reven ikke kommer særlig langt i dagens samfunn. Sosialpsykologien Dacher Keltner har gjennomført studier av sommerleirer og studentboliger, som viser at hvis du oppfører deg som en kynisk og manipulerende fyrste blir du sakte, men sikkert fryst ut. Det er altså ikke nødvendigvis gymlæreren som modellerer seg etter gaupen som blir mest populær på lærerværelset, eller sykepleieren som har leoparden som rollemodell som har de mest fornøyde pasientene. Det viser seg faktisk at det er «the survival of the friendliest» som gjelder. Lærdommen om dyriske egenskaper fungerer kanskje om vi ser mindre til rovdyrene og mer mot planteeterne. Dyrene vi bør modellere oss etter i nasjonaldemokratiske Norge er vel de med størst nytte for andre mennesker – husdyr, som kua, geita eller høna? Det kan samtidig ikke bli for mange drøvtyggere. Fellesskapet trenger også altetere, som bjørnen – allsidige vesener som kan veksle mellom fredelig blåbærspising og mindre fredelig menneskespising. Det er selvsagt også behov for noen risikovillige og spenningssøkende rovdyr for å gjøre det hele mer spennende. Så, når 2027 melder sin ankomst, kan du vurdere å sette deg et mål om å gå inn i nyåret – sauens år ifølge den kinesiske kalenderen – ikledd ull, med et fredelig lynne, som en del av flokken.