Ti måter å engasjere seg på for andre

Injuria.no • 28. februar 2020

Spre glede på kreftavdelingene på Haukeland

Tekst: Eline Sandnes Fosse

Det er mange måter å engasjere seg på. Én av disse er å engasjere seg for at andre skal få det bedre. I Bergen finnes en rekke ulike organisasjoner som tilrettelegger for slikt engasjement, setter det i system og gjør det mulig for alle å gjøre noe. Vi har samlet ti ulike forslag til hvordan du som student kan bruke litt av din tid på å gjøre noen andres hverdag litt bedre. 

Gjør en forskjell for minoritetsungdom som Catalyst-mentor

Catalysts er en frivillig organisasjon som ønsker å skape tilhørighet og inkludering, én relasjon av gangen. Vi jobber med å øke selvfølelsen hos flerkulturell ungdom gjennom seks måneders styrkebaserte mentorprogram forankret i positiv psykologi. Den styrkebaserte tilnærmingen hjelper ungdommene å identifisere egne styrker og ressurser, sette mål og delmål for å oppnå sine drømmer, samt at de lærer å etablere og bygge gode sosiale relasjoner – viktige faktorer for å lykkes i fremtiden, karriere og arbeid. I mentorprogrammet kobler vi flerkulturell ungdom til personer i lokalsamfunnet, der paret over perioden på seks måneder får opplæring og oppfølging fra oss. Mentorrelasjonen er gjensidig, der frivillige voksne lærer av ungdommen og av Catalysts mentoringmetode.

Å være frivillig betyr blant annet at man setter av sin tid for gjøre noen andres hverdag litt bedre. Å være frivillig er både meningsfylt og givende, spesielt når man ser de positive ringvirkningene det har. I tillegg har ikke frivillighet bare en positiv effekt på samfunnet – mennesker som arbeider frivillig er lykkeligere enn andre. Forskning har vist en sterk sammenheng mellom lykke og det å arbeide som frivillig, både på samfunnsnivå og på individnivå. 

Catalysts ser etter engasjerte personer som ønsker å bidra i lokalsamfunnet. Man trenger ingen forkunnskaper for å kunne være med. Man trenger kun et åpent sinn og en tanke om at man ønsker å bidra, og mulighet til å sette av tid til møte med sin ungdom en gang hver måned. Vi har flere workshops med mentorene, både ved start og underveis, der vi går gjennom ulike verktøy som de kan bruke i relasjon med sin mentee. Målet med programmet er å bidra til integrering og sosial inkludering av flerkulturelle ungdommer. Med programmet ønsker vi å øke mestringsfølelse,  styrke selvfølelse, fremtidstro og sosial kapital hos ungdommene. 

– Navnit Kaur, programleder for Catalyst avdeling Bergen

Bli aktivitetsvenn for personer med demens

Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker – sammen med en som har demens. Som frivillig aktivitetsvenn blir du koblet med en person med demens som har samme interesser som deg. Dere gjør ting dere liker. Målet er at tiden dere er sammen skal være til glede for begge. Du trenger ingen spesielle kunnskaper eller egenskaper, du trenger egentlig bare å være deg selv. Før du starter opp, går du gjennom et kurs, og du vil hele perioden ha et støtteapparat med erfaring og kompetanse i ryggen. Det eneste som kreves er tiden din, og at du ønsker å kunne bruke den til noe meningsfylt samtidig som du blir kjent med et nytt menneske.

Over 77 000 personer i Norge har demens, og i løpet av de neste tiårene vil andelen trolig dobles. Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe demens. Ønsker du å melde deg som aktivitetsvenn kan du gjøre det på https://nasjonalforeningen.no/tilbud/aktivitetsvenn-for-personer-med-demens/

– Trude Kvam Ulleland, frivillighetskoordinator i Kreftforeningen Bergen

 

Bli frivillig hos utlånssentralen Skattkammeret Bergen

Kirkens Bymisjon Bergen åpnet Skattkammeret Bergen 31. august 2019. Dette er en stor utlånssentral av sports- og fritidsutstyr som vi låner ut gratis til barn og unge opp til 20 år. Vi har det meste av både sommer- og vinterutstyr slik at de som låner utstyr av oss kan få prøvd seg på mange forskjellige aktiviteter. Voksne over 20 år får også låne utstyr til en symbolsk sum.

Skattkammeret har som visjon at alle barn og unge skal ha en mulighet til en aktiv hverdag uten en prislapp som ekskluderer fra deltakelse. Derfor er vår hovedmålgruppe alle som faller utenfor den organiserte idretten, men tilbudet vil være tilgjengelig og åpent for alle uansett bakgrunn og økonomisk status.

Det er våre frivillige som er bærebjelken for at Skattkammeret kan holde åpent fem dager i uken. Dette har ført til at utlånsentralen har blitt veldig populær, og vi lånte ut over 540 enheter bare i januar 2020, noe som er helt supert. Vi trenger flere frivillige som kan hjelpe oss å holde dette tilbudet åpent og hjelpe våre låntagere med å finne riktig utstyr for turen de skal på. Er du vår neste frivillig?  

– Knut Anders Strand , prosjektleder for Skattkammeret Bergen

 

Bli frivillig i Bergen Røde Kors

I tillegg til å drive nødhjelp i hele verden, jobber Røde Kors også lokalt over hele landet. I Bergen har vi over 30 ulike aktiviteter rettet mot barn, unge, migranter, vanskeligstilte, flyktninger, eldre og mennesker som er i nød. Våre 1100 frivillige jobber med førstehjelp, beredskap, ensomhetsbekjempelse, inkludering og mangfold. Som frivillig i Bergen Røde Kors kan du ta del i dette arbeidet, enten du vil jobbe med ungdom, være med i hjelpekorpset, besøke innsatte i fengsel, engasjere deg for mennesker i vanskelige livssituasjoner eller være flyktningguide eller besøksvenn.

Å være frivillig er veldig meningsfullt. Forskning viser at frivillige er lykkeligere, mer sosiale og finner en mening med livet. Og så er det ikke til å stikke under en stol at det er en real boost for CV-en. Alle frivillige i Røde Kors får dessuten en rekke relevante kurs. Førstehjelp og psykososial førstehjelp er obligatorisk. I tillegg har vi en årlig kurshelg med en rekke fordypningskurs med stor bredde i tilbudet. Her kan man for eksempel lære samtaleteknikk ved selvmordsfare, eller man kan delta på kurs i ledelse.

For å bli frivillig i Bergen Røde Kors må man registrere seg på rodekors.no/bergen. Man bli deretter innkalt til et introduksjonskurs, hvor man velger om man vil bli med videre og i så fall hvilke aktiviteter som kan være aktuelle.

– Morten Lillestøl Madsen, daglig leder i Bergen Røde Kors

 

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.