Fra jusstudiet til influencer på fulltid

Injuria.no • 23. april 2021

Tekst: Maria Lie Jordheim og Eilert Midttun Rostrup

Helene Tøkje fullførte sitt masterstudium i rettsvitenskap fra Universitet i Bergen i 2016. I dag jobber hun med markedsføring og som influenser, med 72 300 følgere på Instagramkontoen @helenehemera. I tillegg er hun aktiv på både TikTok og YouTube. Injuria er nysgjerrig på Helene. Hvorfor valgte hun å ikke jobbe som jurist? Hva går jobben hennes i dag ut på?

Jobben som influencer

Tøkje legger ut innhold på sine kanaler daglig, både på Instagram, YouTube og Tiktok. Dagene styrer hun helt selv, og hun synes det er fantastisk å kunne leve av å være kreativ. Av innhold legger hun ut bilder, vlogs og videoer om eget liv, sminke og annet.

Foto: Eilert Midttun Rostrup

En vanlig dag kan innebære å spille inn en YouTube-video, redigere og poste diverse innlegg. Tøkje påpeker at å lage en video kan være tidkrevende, og at det noen ganger kan ta opptil 8 timer å gjøre den ferdig. Men, jobben gir også mange muligheter. Hun har reist mye og har ulike samarbeid med forskjellige aktører. Tøkje nevner blant annet reisen til Los Angeles hvor hun samarbeidet med NYX, deltakelsen i Glow-up på TV2 og samarbeidet med Inglot om eget øyeskyggepallett.

-       Jeg har vært med på så mye rare ting. Hverdagen min er variert!

Egne sosiale medier og samarbeid er likevel ikke Tøkje sin hovedinntektskilde. På toppen av alt dette driver hun et enkeltmannsforetak. Der lager hun blant annet innhold som skal postes, styrer kontoer på sosiale medier og kontrollerer budsjettet til bedriftene hun er ansatt hos.

Hva skjedde med jussen?

Da Tøkje skulle starte å studere vurderte hun både medisin, økonomi og juss, men tilfeldigheter gjorde at hun endte opp som student på Dragefjellet.

-       Jeg har ikke noen gang vært spesielt interessert i juss i det hele tatt egentlig. Det er gøy å se på Suits, men der stoppet det litt. Jeg har aldri tatt rettslære eller noe lignende. Men jeg syntes mange av fagene var interessante, og følte det gikk greit. Årene fløy av gårde.

Tøkjes beste år på jussen var utvekslingsåret hennes i Minnesota i USA, der hun tok en LLM. Hun anbefaler alle studenter å gripe sjansen til å dra på utveksling.

-      Det gjorde hele jusstudiet for meg egentlig.

Det var under utvekslingsåret i USA Tøkje begynte å bruke Instagram aktivt.

-       Jeg fulgte andre Instagramkontoer som gjorde det samme og tenkte: dette ser jo dritgøy ut, tenk så mange muligheter de får, dette kan jeg også få til! Og så prøvde jeg.

Hun legger til at hun følte at hun fikk mer frihet til å drive med sosiale medier i USA, da hun følte janteloven og det ensformige jussmiljøet hindret henne i å tørre å satse hjemme i Norge. I løpet av denne perioden begynte hun å innse at slikt kreativt arbeid var noe hun trivdes med.

Da hun kom tilbake til Norge, prøvde hun å søke jobber innenfor juristverdenen, men mistet fort motivasjonen da hun følte at hun ble danket ut av mer erfarne jurister.

-       Jeg følte jeg gikk litt i motbakke og ga derfor litt opp å søke på flere jobber. Jeg var jo heller ikke så interessert, og da ble det veldig lett å gi opp.

Tøkje begynte da å se etter andre muligheter, og tok fag

på både BI og Gründerskolen. Hun fant etter hvert sin plass innenfor markedsføring.

-       Juristyrket ble for meg litt for ensformig. Mye lesing, mye skriving, mange formelle frister, mye ansvar, og det syntes jeg ikke var så spennende. Jeg ville heller ha en jobb som er kreativ og lar meg styre dagen min helt selv.

Tøkje synes ikke hun får brukt masteren i rettsvitenskap særlig aktivt i hverdagen, bortsett fra stillingen som styreleder i farens selskap. Likevel angrer hun ikke på at hun studerte juss.

-       Graden vil jo være der, den går jo ikke akkurat ut på dato. Det kan jo også være at jeg på et tidspunkt senere bestemmer meg for å ta det opp igjen. Jeg holder døren åpen. I tillegg har man en fordel når man har en mastergrad på CV-en. Så det angrer jeg ikke på og jeg er egentlig veldig glad for at jeg fullførte.

Tips og oppfordringer

Tøkje ønsker å avslutte med å understreke at det aldri er for sent å snu, og at veien blir til mens man går.

-       Det viktigste er at du finner noe du synes er givende og gøy å holde på med. Om det blir sånn at man må kjempe for å komme seg på jobb, så synes jeg det er nitrist. Og det er jo ikke sånn at det ikke finnes andre muligheter. I disse social-media-tider så kan må gjøre hva som helst. Man kan starte en liten business, og det er ingen begrensninger for hva man kan lære seg på nett.

-       Bare gjør det, ikke bry deg om hva andre synes

 

Foto: @helenehemera

Av Tekst: Johanne Liverud. Foto: Julie Arstad 31. oktober 2025
Grasrotheltene i Sudan får Raftoprisen 2025 Et frivillig nettverk som redder liv midt i borgerkrigen i Sudan er årets vinner av Raftoprisen. Emergency Response Rooms Sudan mottar prisen for sin utrettelige innsats for menneskerettigheter. Raftostiftelsen har siden 1987 delt ut en årlig pris til enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som gjør en ekstraordinær innsats for menneskerettigheter. Stiftelsen ble opprettet til minne om NHH-professor Thorolf Rafto, som viet store deler av sitt liv til å kjempe for demokrati og respekt for menneskerettigheter. Han var en utrettelig stemme for de undertrykte og forfulgte, og uttrykte at å «arbeide for humanitet og menneskeretter er like selvfølgelig som å puste». At prisen har tyngde, viser historien. Fire tidligere vinnere av Raftoprisen har senere vunnet Nobels fredspris. Fjorårets vinner var den cubanske aktivisten Luis Manuel Otero Alcántara for hans kamp for ytringsfriheten gjennom kunst. Årets pris blir delt ut på Ole Bull Scene i Bergen, og vinneren mottar i tillegg 20 000 dollar i støtte til sitt videre arbeid. Stemmer fra en glemt konflikt Krigen i Sudan, som brøt ut i april 2023 mellom regjeringshæren (SAF) og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF), har på kort tid utviklet seg til en av verdens største humanitære kriser. Millioner av mennesker er drevet på flukt, og sult, sykdom og vold preger hverdagen. Kvinner og barn rammes særlig hardt, og antallet tilfeller av kjønnsbasert vold har økt dramatisk. Midt i dette kaoset har Emergency Response Rooms (ERR) vokst frem som et grasrotnettverk av frivillige. 
Av Tekst: Nora Grindheim Berner. Foto: Privat. 31. oktober 2025
Det er få advokater i Norge som er like kjente og synlige som John Christian Elden (58 år). Før han ble kjendis-advokaten vi kjenner i dag, og forsvareren bak noen av de mest profilerte og mediedekkede rettssakene i nyere tid, var han en vanlig jusstudent - akkurat som deg og meg. Han kom helskinnet ut av bobla, og Injuria har derfor spurt ham hva vi kan ta med oss fra hans erfaringer.