Vil gjøre studenthverdagen best mulig
Tekst og foto: Eline Sandnes Fosse
Foreningslederens forklaring på hva Juristforeningen egentlig er, er enkel: En stor samling studenter jobber sammen for at de fem årene på jussen skal bli de beste i ditt liv.
«Jeg er her selv om døren er lukket! Kom innom for en hyggelig prat om alt og ingenting!». Skiltet som pryder veggen utenfor døren til Henrik Behrens’ kontor er litt som foreningslederen selv; åpen, imøtekommende, glad i mennesker og proppfull av genuin glede for det han driver med.Og det er akkurat det som driver han fremover, ifølge ham selv.
– Jeg syns rett og slett dette er utrolig gøy, og det er vel kanskje hovedgrunnen til at jeg er egnet i denne rollen. Juristforeningen bygger på frivillig innsats, og det skal være moro å være med. Hvis ikke lederen synes det er moro, har man et dårlig utgangspunkt, sier han.
Fullservice studenttilbud
Sportslige, kulturelle, faglige og sosiale behov kan dekkes gjennom foreningens mange undergrupper. Om juristforeningen hadde vært et advokatfirma, ville det vært et fullservice tilbud til studentene for at de skal ha det så bra som mulig, ifølge Behrens. Uten tilbudet studentene får gjennom Juristforeningen, ville livet på Dragefjellet vært et helt annet, tror lederen.
– Har du det ikke bra, presterer du heller ikke bra på skolen. Det kan være så enkelt som at du sitter på lesesalen og vet at du har noen å spise lunsj med, nettopp fordi du traff dem på fotballtrening dagen før. Slik skaper man seg et miljø gjennom tilbudene foreningen byr på, sier han.
Studieopplegget på jussen gjør Juristforeningen særegen som studentforening, ifølge Behrens. Alle studentene på samme kull har samme timeplan, felles eksamensperioder og fri på samme tid. Dette legger til rette for at man kan bygge et godt samhold, mener han.
– Jeg tror at tilværelsen som student ville blitt mye kjedeligere om man ikke hadde et sosialt tilbud som bygget opp under samholdet. Det forsterkes gjennom at Bergen er en by mange flytter til uten å kjenne noen fra før. Gjennom å ha en forening som er så tett knyttet opp mot studiet, vil det bli enklere å komme seg inn i både studiehverdagen og studenthverdagen.
Tilrettelegger gjennom tillit
Engasjementet startet tidlig, og Juristforeningen ble en viktig del av studiehverdagen til den nåværende lederen kort tid etter studiestart. Mange timer ble lagt ned på åpne treninger, og allerede etter ett semester satt han med eget verv i Club.Jur.
Nesten to år etter stilte Behrens til valg på Generalforsamlingen som leder i Juristforeningen og fikk tillit fra sine medstudenter til å lede foreningen i den kommende perioden.
– Det var utrolig nervepirrende, og jeg har sjelden vært så stresset. Jeg mener at det som har blitt gjort i foreningen tidligere har vært bra, og jeg ønsket å videreutvikle dette og bidra til å gjøre foreningen enda bedre. Følelsen av å bli valgt var utrolig deilig. Det viste at studentene var enige i at tillit, medbestemmelse og tilstedeværelse er elementer det er viktig å fokusere på som leder for en studentforening, sier han.
Tilliten Behrens trakk frem i valgappellen har han selv fått kjenne på gjennom å ha verv i foreningen.
– Da jeg engasjerte med i foreningen, opplevde jeg at jeg fikk tillit til å gjøre det jeg hadde lyst til. De som satt i foreningsstyret, viste meg tillit gjennom å stole på at jeg hadde kontroll på det jeg drev med. Dermed ga de meg sjansen til å utføre mine oppgaver så bra som mulig. Slik tillit er jeg veldig opptatt av. Min jobb er å tilrettelegge for at folk skal få bruke sine evner på best mulig måte. Undergruppene vet som regel selv best. Da bør vi la detaljstyringen være opp til hver enkelt gruppe. Og så må selvfølgelig foreningsstyret ha en overordnet styring over foreningen i tillegg.
Leder med beina på bakken
Som leder av en studentforening med godt over tusen medlemmer og foreningens ansikt utad, er Behrens’ innflytelse stor. Det synes på ingen måte å ha gått til hode på han.
– Det er selvsagt litt uvant og rart. Men det er litt som å fylle år. Man blir et år eldre, men det føles ikke som om noe er endret likevel. Den følelsen har jeg heller ikke hatt etter at jeg ble leder. Jeg er ikke så opptatt av at jeg er «lederen», og det er kanskje noe av grunnen til at jeg ble valgt. I foreningsstyret er vi alle like. Alle som sitter i styret er utrolig flinke på hver sin måte. Det handler mer om at vi har forskjellige arbeidsoppgaver enn at vi har ulike roller hvor jeg er leder. Det synes jeg reflekteres tydelig i hvordan styret fungerer sammen, sier han.
Den gode gruppedynamikken er helt avgjørende for arbeidet foreningsstyret skal gjøre, mener Behrens.
– Som et foreningsstyre er det viktig å være gode venner. Vi tilbringer mye tid sammen i løpet av et år. Det blir mye hyggeligere om man har et godt miljø.
– Et lederverv i en så stor studentforening medfører at man alltid vil få kritikk. Kritikk er kritikk, og det må man bare ta. Om man ikke hører den, er den mest sannsynlig verre i det stille. Men da er det veldig fint å ha et styre med personer som er både sterke og støttende, og som også tar ansvar selv. Det er mye å sette seg inn i som helt nye i et slikt styre. Det at alle har så klare ansvarsområder, gjør min lederrolle veldig mye enklere. Det tror jeg også synes i resten av foreningen, at de ulike vervholderne i foreningsstyret har full kontroll på det de driver med.
Ønsker inkluderende miljø
Foreningsstyret er for Juristforeningen hva regjeringen er for den norske staten, ifølge Behrens. Mellom hver generalforsamling tar foreningsstyret avgjørelser innenfor rammene satt på generalforsamlingen. Dette skjer i hovedsak i møtene som holdes annenhver uke. De resterende tretten dagene er styrets oppgaver å sørge for at den daglige driften av foreningen er så bra som mulig, forklarer foreningslederen.
Fellesskapet i foreningen er ett av hovedpunktene foreningsstyret ønsker å fokusere ekstra på i tiden fremover.
– Vårt tankesett er at foreningen skal bli enda mer inkluderende, slik at alle som vil være med, har en måte å være med på. Alle undergruppene skal skjønne at de er en del av et større fellesskap, og alle vervtakerne skal sammen jobbe mot ett felles mål om å gjøre studenttilværelsen på Dragefjellet så bra som mulig, sier Behrens.
Sammen mot et felles mål
Interessen, engasjementet og nysgjerrigheten er noe av det som gjør han egnet til rollen som foreningsleder, ifølge ham selv.
– Jeg syns rett og slett dette arbeidet er utrolig gøy. Alle undergruppene er interessante på sin måte, og det tror jeg folk merker at jeg synes. I tillegg tror jeg at jeg er passe pragmatisk. Det er viktig for meg å se løsninger i stedet for problemer, og at prosjekter ikke skal stoppe opp fordi systemet setter en sperre. Det viktigste av alt er kanskje nysgjerrigheten. Jeg er generelt interessert i mennesker. Da passer det ganske fint å være i en studentforening, sier han.
At det ligger mye arbeid bak vervet, legger ikke Behrens skjul på. Det er riktig nok langt fra negativt.
– Jeg kunne nok gjort en del ting på kortere tid. Men det er viktig for meg å gjøre en god jobb, og at folk blir fornøyde. Om noen sender meg en mail, får de svar med en gang. Om en undergruppe spør om et møte, tar vi det på dagen. Alle undergruppene har sine mål som er viktige for dem. Da tar jeg meg tid til å høre på, selv om det kan kreve ekstra tid. Den umiddelbare kontakten tror jeg undergruppene setter pris på. Jeg er veldig opptatt av at jeg som leder skal være tilgjengelig. Man skal kunne spørre om alt og få svar.
Arbeidet som legges ned leder mot det lederen selv kaller et hårete mål.
– Sammen jobber vi mot et felles mål om å gjøre foreningen så bra som mulig. Dette konkretiseres hele tiden gjennom løpende saker. For hver sak må vi vurdere: Gjør denne avgjørelsen foreningen bedre? Slik får man mange seire på veien og en følelse av at man jobber mot det store målet.
