Ung, ubekymret og arveløs

Injuria.no • 7. oktober 2019

Tekst: Marie Helene Malnes, saksbehandler i Jusformidlingen 

Det er nå gått fem år siden Arvelovutvalget kom med sitt forslag til ny arvelov. Utvalgets mandat gikk ut på å foreta et oversyn over arveloven for å sikre en tidsmessig og balansert lovgivning. Dette på bakgrunn av at blant annet ekteskapet ikke lenger den enerådende samlivsformen. [1] Når Justis- og beredskapsdepartementet og Justiskomitéen likevel har valgt og se bort fra de endringene som ville styrket samboers arverett, virker det som de har glemt nettopp dette. Den nye arveloven er heller en stadfesting av ekteskapets posisjon.  

Slik reglene om samboeres arverett står i dag er det kun de samboere som har, har hatt eller venter barn sammen som har en automatisk rett til arv. Denne gruppen samboere har rett til en arv tilsvarende fire ganger grunnbeløpet (4G). [2] Per i dag ligger grunnbeløpet på kr. 96 883 per år. [3] De samboere som ikke har felles barn, kan etter 5 år fastsette arverett for samboeren i testamentet.

Det er riktig som mandatet uttrykker, ekteskapet er ikke lenger den enerådende samlivsformen. Antall par som gifter seg blir færre, mens antall par som lever i samboerforhold øker. En del av denne gruppen er samboerpar uten barn. Helt siden vedtakelsen av de første reglene om samboere i arveloven har denne gruppen stått uten lovfestet rett til arv. Forslaget som skal fremmes for Stortinget den 9.mai viderefører regelen. 

Unge mennesker i etableringsfasen er en stor andel av samboere i dag. I aldersgruppen 24-34 er nesten 40 % samboere. [4] Et typisk eksempel fra denne gruppen er et ungt og ubekymret samboerpar, der en av partene sitter på verdier som bolig og bil som den andre tar i bruk når paret flytter sammen. Tanken på at en skal falle fra er fjern og det er ikke naturlig å planlegge økonomiske konsekvenser av dødsfall så tidlig i livet. Tanker om testamentet er noe som tilhører fremtiden. Etter noen år begynner de å planlegge en fremtid sammen, men i en hektisk hverdag med jobb og studier er det trangt om både tid og penger til bryllup, og planene blir satt på vent. Hva blir da konsekvensene hvis den som eier både leilighet og bil brått dør? I følge Stortingets justiskomité skal den gjenlevende parten bli sittende igjen uten noe. Arven går til foreldre eller søsken til fordel for partneren den avdøde valgte og tilbringe livet med.

Arveutvalget foreslo at de som har vært registrerte samboere i 5 år eller mer, skulle ha likestilte arverettigheter som gifte par med felleseie. [5] Det er denne regelen som er sett bort fra når Justis- og beredskapsdepartementet og Stortingets justiskomité har gått gjennom forslaget.

Et argument for å gå bort fra en slik regel er at samboere i dag ikke representerer en homogen gruppe. Det er derfor vanskelig å utforme bestemmelser som vil være en god løsning for alle. Jussformidlingen mener at dette er en for snever tankegang. Få som velger å leve sammen vil tenke at dersom en faller fra skal den som sitter igjen være uten noen form for økonomisk trygghet.

I forslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet reises det spørsmål om utgangspunktet etter loven burde være arverett for samboere, som kan fravikes ved testament. [6] Ved en slik løsning vil utgangspunktet bli det motsatte av hva det er i dag. Regelen blir da at samboere må ta et aktivt valg dersom vedkommende ønsker at samboeren ikke skal ha en arverett.

På denne måten vil det gjenlevende samboer opparbeide seg en rett til arv dersom det foreligger et stabilt samliv. Løsningen blir ikke nærmere diskutert i forslaget, da ingen av de det er innhentet høringsuttalelser fra har tatt til ordet for en slik ordning. Med tanke på hvor lang tid det tar å utforme innstillinger og vedta lover, er det problematisk at løsningen ikke blir nærmere vurdert.

De bestemmelsene som finnes i dagens arvelov kom inn så sent som i 2008. Allerede da var samboerskap en etablert samlivsform som sårt trengte regulering. Forslaget om revidering av arveloven fra Arvelovutvalget kom på bordet i 2014 mens regjeringens forslag ble lagt frem i 2018. Først i april i år kom Stortingets Justiskomité med sitt forslag. Prosessen for å kunne vedta en ny arvelov er altså inne i sitt femte år.

Det er godt at det tar tid å vedta nye lover. Det at det foretas en omfattende kvalitetssikring og at det innhentes uttalelser fra relevante parter står sentralt i en slik prosess. På bakgrunn av dette er det kritisk når ikke relevante forslag, slik som den omvendte testamentsretten, vurderes tilstrekkelig. Sett i lys av utviklingen som har skjedd de siste tiårene, der samboerne blir flere og flere, er det klart at rettigheter tilknyttet samlivsformen vil bli et tilbakevendende tema. Ettersom en reform er langt på overtid er det ekstra skuffende at et forslag ikke legger til rette for unge samboende.

[1]  NOU 2014:1 – Ny arvelov, s.9

[2] Se Arvelova § 28 b

[3] https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Utbetalinger/Grunnbelopet+i+folketrygden, lest 02.05.19

[5] NOU 2014:1 – Ny Arvelov, s. 51

[6] Prop. 107 L – Lov om arv og dødsboskifte(arveloven), s. 68

 

 

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The discussion regarding authorities’ power to rename and acquire landmarks has gained severe relevance in 2025. Politicians around the world have mentioned unilateral interest in changing internationally recognized landmarks and to acquire new territories in foreign countries through financial transactions, as a way of territorial expansion and political power. This article will explain the political and legal scenario surrounding these allegations and exemplify the discussion by analyzing the cases of The Gulf of Mexico and Greenland. The naming of a landmark obeys international regulations and national law. International instruments like The United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS, 1982) and The International Hydrographic Organization Conventions, regulate the naming of maritime bodies. At a national level, countries have agencies with internal protocols and guidelines that must be followed to modify landmark names to respect historical, linguistic and cultural factors. The naming of landmarks has had a political use throughout history, to either promote or oppress a population. This oppression can occur at a national level, with indigenous populations hindering their agency, or at an international level, questioning the sovereignty of other states. In 2025, the Trump Administration renamed the ‘Gulf of Mexico’ as the ‘Gulf of America’. However, international treaties, including the International Boundary Treaty (1970) and The Cartagena Convention (1983), recognize the original name. While the U.S. can internally change it, an official international change requires treaty renegotiation or the use of dispute resolution mechanisms. Notwithstanding that an internal change in the U.S. does not affect international regulations, it influences the world for two reasons. First, U.S. tech owners, through digital tools, can shape public recognition of landmarks. Second, renaming a landmark of another country hinders sovereignty and deepens the global north-south divide. This shift gives the global north control over international conventions. For instance, some international companies have stated they will use the name ‘Gulf of America’ instead of ‘Gulf of Mexico’ to presumably avoid sanctions from the Trump Administration. Shifting to Greenland, the island has a long history of foreign control. It was a Danish colony until 1953, when Greenland entered the Danish ‘Rigsfællesskab’. Since the UN was founded, there has been a focus to end colonization. According to Chapter XI in the UN Charter of 1945, colonizing nations had to annually report on the conditions in their colonies. This applied to Denmark, but when Denmark changed their Constitution in 1953, Greeland’s status changed from colony to county. The inclusion was accepted by the UN on the basis that Greenland had decided independently. Still, controversy has arisen around Greenland´s actual consent. The Greenlandic Council approved, but no referendum was held. Due to the status change, Denmark no longer had to report to the UN. In Danish and Greenlandic political society, it has been questioned if there was a significant change after Greenland entered the Danish federal community, or if the constitutional change was merely a loophole to evade UN-reporting, making Greenland a ‘modern’ form of colony. However, Greenland has gained full self-governance in internal matters since 1953 but is still heavily dependent on Denmark. Donald Trump stated in his second presidential term that owning Greenland is “an absolute necessity”, and that he would not rule out using military or economic coercion to gain Greenland. Trump wants Greenland both for its huge potential for mining natural resources as well as the tactical military positioning the island poses. The question is whether there is a legal opportunity for Trump to acquire Greenland. The Danish government opposes the idea of Greenland being bought. And even if Denmark agreed to the purchase, a consent from the Greenlanders is likely needed in light of their right to self-determination. The right to self-determination is a new age development, mentioned in both the UN charter and in the first article of the UN human rights Covenants. A consent from both the Danish government and Greenlandic people will likely never happen. As a part of the self-rule law of 2009 § 21, Greenland can declare full independence by an approved referendum among the Greenlandic People and Danish parliament. Even though the Greenlandic government seems uninterested today, Greenland could legally join the U.S. of its own will, though it must first become independent. In brief, this text shows that renaming and acquiring landmarks, something many think belongs to the colonial past, still has relevance today. Stronger adherence to international frameworks is needed to avoid unilateral actions that hinder global stability.