UiO foran UiB på teknologi

Injuria.no • 10. mai 2019

Skrevet av Jacob Hansson Bull, INNORETT
Foto: Privat

Før du huket av for «Rettsvitenskap – 5-årig integrert masterstudium» på samordna opptak var du mest sannsynlig innom spørsmålet; «Oslo eller Bergen?». Du vurderte kanskje det sosiale miljøet på fakultetene, Bergensværet eller om du ville gå for seminarmodell eller en mer selvstendig variant. Du gikk kanskje ikke inn på emnesidene for å se om det var noen forskjell på hvilke emner som tilbys. Denne forskjellen er i ferd med å oppstå og kan bli viktig når fremtidige jusstudenter skal velge studiested.

I august 2018 ble valgemnet «Robot regulation» med professor Malcolm Langford første gang tilbudt på det juridiske fakultet ved UiO. Emnet er innført på initiativ fra Senter for rettsinformatikk ved UiO og er en del av en ny læringsplan der valgemnene «Big data» og «Legal tech» også vil tilbys. Valgfagene tar for seg både hvilke etiske dilemmaer teknologi fører til og hvordan man kan bruke teknologi til å løse juridiske oppgaver raskere. 

I disse dager utarbeides det en revisjon av studieplan på det juridiske fakultet ved UiB. Rekkefølgen og størrelsen på emnene, samt innholdet, vil endres. Den reviderte studieplanen inneholder imidlertid ikke noen nye teknologirelaterte valgemner. Det er kanskje ikke så rart når fakultetet verken har et fagmiljø innen teknologi eller et institutt for rettsinformatikk på UiB. 

UiO har tatt tak for å forberede jusstudentene på arbeidslivet som venter. Den teknologiske utviklingen som venter jusstudenter går langt raskere enn overgangen fra lovsamling til lovdata. I lang tid har Word og Powerpoint vært juristens viktigste teknologiske verktøy. Det er i ferd med å endre seg. I retten presenteres bevismaterialet på iPader istedenfor på papir. Advokatfirmaene bruker kunstig intelligens i sin rådgivning til klienter. Apper gir deg enkelt oversikt over husleieloven eller rettighetene dine hvis flyet ditt er forsinket. Domstolen må ta stilling til straffbarheten ved fyllekjøring med Segway, erstatningsansvaret dersom en selvkjørende buss krasjer i en personbil og gyldigheten av oppsigelser når roboter gjør jobben raskere.

Teknologi og innovasjon vil ha en stor innvirkning på jussfeltet, og man kan si at det har betydning for jurister og jussen på fire ulike måter:

«Legal tech» – Lenge har Word vært juristens viktigste digitale hjelpemiddel. Det er det fortsatt, men ny teknologi er på vei inn. Advokatfirmaer har nå egne innovasjonsavdelinger som utvikler digitale verktøy. Et eksempel på et verktøy er en maskin som på få minutter kan finne syv problematiske kontrakter ut av et antall på 5000. Et arbeid en advokat ville brukt flere dager på. Offentlige organer kan også ha store fordeler av teknologi. Økokrim eller Skatteetaten kan for eksempel bruke kunstig intelligens til å oppdage økonomisk underslag eller skattesvindel. Slike teknologiske nyvinninger gir økt effektivitet og frigjør juristen fra tidkrevende rutinearbeid. Legal tech i Norge er fortsatt i startfasen og mange jurister spør seg om legal tech bare er en «hype». Advokatbransjen er en av de mest lønnsomme, det er kostbart å utvikle teknologiske løsninger og konkurransen uteblir. Samtidig vil teknologien kunne føre til bedre likestilling, raskere saksgang og billigere advokattjenester.

Teknologiutvikling hos klienter –  Teknologi vil ikke bare bidra til jurister, men vil også utgjøre de juridiske problemene de løser.Stadig flere selskaper, organisasjoner og offentlige organer blir heldigitale og der teknologi utgjør basisen av alle arbeidsoppgaver. En av juristens viktigste oppgaver er å kunne sette seg godt inn i faktum. Når faktum i økende grad består av teknologi krever det en bredere forståelse av hvordan teknologi fungerer.

Nye etiske dilemmaer – For et år siden ble en kvinne påkjørt og drept av en selvkjørende Volvo. Saudi Arabia har innvilget en robot statsborgerskap og borgerrettigheter. Yara og Kongsberggruppen utvikler et selvkjørende tankskip. Hva skjer når robotene og selvkjørende kjøretøy gjør feil? Hvem har ansvaret? Selskapet som eier roboten, h*n som programmerer den, eller roboten selv? Ny teknologi, og spesielt kunstig intelligens, vil føre til nye etiske dilemmaer og juridiske problemer. Særlig problematisk er det at de fleste robotene programmeres av Google eller asiatiske selskaper som tilhører andre jurisdiksjoner. 

Juss til folket – Teknologi vil ikke bare forsterke bunnlinjen til advokatfirmaene. Det vil også kunne styrke rettssikkerheten for mannen og kvinnen i gata. I dag er lovverket og måten det praktiseres på vanskelig tilgjengelig for ikke-jurister. Teknologi, og spesielt apper, kan gjøre det tilgjengelig. Ved hjelp av applikasjoner kan lovverket gjøres tilgjengelig for mannen i gata på relevante rettsområder. Appene kan gi deg oversikt over fordelingen av et dødsbo, hvilke rettigheter man har i en barnefordelingssak eller gi deg svar på om du som leietaker er erstatningsansvarlig for ødelagte hvitevarer. En app kalt Flykrav gir en rask oversikt over rettighetene man har når man skal søke erstatning fra flyselskaper. Kort sagt gir appene en reell innsikt i personlige rettigheter og plikter, og man slipper å oppsøke en jurist for å få svar på enkle juridiske spørsmål.

Det er en pågående debatt, jurister imellom, om hvilken grad teknologi og innovasjon vil endre arbeidsdagen for jurister. At det vil ha en innvirkning hersker det imidlertid liten tvil om. Både de juridiske problemstillingene og måten de løses på vil være nye. Da bør det også ha en innvirkning på jussutdanningen. Det blir kanskje ambisiøst å forvente at det opprettes et institutt for rettsinformatikk i Bergen, men kanskje er det på tide at jusstudentene i Bergen også får tilbud om teknologirelaterte emner. Hvis ikke kan UiO bli et mer attraktivt alternativ når fremtidige jusstudenter skal huke av for «Rettsvitenskap – 5-årig integrert masterstudium».

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The discussion regarding authorities’ power to rename and acquire landmarks has gained severe relevance in 2025. Politicians around the world have mentioned unilateral interest in changing internationally recognized landmarks and to acquire new territories in foreign countries through financial transactions, as a way of territorial expansion and political power. This article will explain the political and legal scenario surrounding these allegations and exemplify the discussion by analyzing the cases of The Gulf of Mexico and Greenland. The naming of a landmark obeys international regulations and national law. International instruments like The United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS, 1982) and The International Hydrographic Organization Conventions, regulate the naming of maritime bodies. At a national level, countries have agencies with internal protocols and guidelines that must be followed to modify landmark names to respect historical, linguistic and cultural factors. The naming of landmarks has had a political use throughout history, to either promote or oppress a population. This oppression can occur at a national level, with indigenous populations hindering their agency, or at an international level, questioning the sovereignty of other states. In 2025, the Trump Administration renamed the ‘Gulf of Mexico’ as the ‘Gulf of America’. However, international treaties, including the International Boundary Treaty (1970) and The Cartagena Convention (1983), recognize the original name. While the U.S. can internally change it, an official international change requires treaty renegotiation or the use of dispute resolution mechanisms. Notwithstanding that an internal change in the U.S. does not affect international regulations, it influences the world for two reasons. First, U.S. tech owners, through digital tools, can shape public recognition of landmarks. Second, renaming a landmark of another country hinders sovereignty and deepens the global north-south divide. This shift gives the global north control over international conventions. For instance, some international companies have stated they will use the name ‘Gulf of America’ instead of ‘Gulf of Mexico’ to presumably avoid sanctions from the Trump Administration. Shifting to Greenland, the island has a long history of foreign control. It was a Danish colony until 1953, when Greenland entered the Danish ‘Rigsfællesskab’. Since the UN was founded, there has been a focus to end colonization. According to Chapter XI in the UN Charter of 1945, colonizing nations had to annually report on the conditions in their colonies. This applied to Denmark, but when Denmark changed their Constitution in 1953, Greeland’s status changed from colony to county. The inclusion was accepted by the UN on the basis that Greenland had decided independently. Still, controversy has arisen around Greenland´s actual consent. The Greenlandic Council approved, but no referendum was held. Due to the status change, Denmark no longer had to report to the UN. In Danish and Greenlandic political society, it has been questioned if there was a significant change after Greenland entered the Danish federal community, or if the constitutional change was merely a loophole to evade UN-reporting, making Greenland a ‘modern’ form of colony. However, Greenland has gained full self-governance in internal matters since 1953 but is still heavily dependent on Denmark. Donald Trump stated in his second presidential term that owning Greenland is “an absolute necessity”, and that he would not rule out using military or economic coercion to gain Greenland. Trump wants Greenland both for its huge potential for mining natural resources as well as the tactical military positioning the island poses. The question is whether there is a legal opportunity for Trump to acquire Greenland. The Danish government opposes the idea of Greenland being bought. And even if Denmark agreed to the purchase, a consent from the Greenlanders is likely needed in light of their right to self-determination. The right to self-determination is a new age development, mentioned in both the UN charter and in the first article of the UN human rights Covenants. A consent from both the Danish government and Greenlandic people will likely never happen. As a part of the self-rule law of 2009 § 21, Greenland can declare full independence by an approved referendum among the Greenlandic People and Danish parliament. Even though the Greenlandic government seems uninterested today, Greenland could legally join the U.S. of its own will, though it must first become independent. In brief, this text shows that renaming and acquiring landmarks, something many think belongs to the colonial past, still has relevance today. Stronger adherence to international frameworks is needed to avoid unilateral actions that hinder global stability.