UiB-lag til topps i internasjonal prosedyrekonkurranse

Tekst: Emilie Tønseth Haugo

Foto: Privat

I høst vant Matias Baltazar Birkeland, Fredrik Vingsnes, Elmira Oshnavie og Eyolf Aarø ESA moot court competition. Injuria har snakket med tre av vinnerlagets medlemmer om hvordan det var å delta i, og ikke minst vinne en internasjonal prosedyrekonkurranse.

– ESA moot court competition er en prosedyrekonkurranse om EØS-rett i regi av ESA, forklarer Matias.

I år var det universitetet i Bergen som skulle arrangere konkurransen som vanligvis er for jusstudenter fra Norge og Island.

– På grunn av korona måtte islendingene trekke seg, så det ble bare studenter fra Bergen og Oslo. Mange av deltakerne i konkurransen var utvekslingsstudenter, så sånn sett fikk vi jo konkurrert med folk fra andre land, noe som var veldig gøy, forteller Eyolf

Konkurransen starter med at alle på hvert lag leverer inn individuelle svar lokalt på universitetet, for å kunne gå videre i konkurransen. Deretter leverte alle lagene inn en skriftlig oppgave til dommerne i Brüssel. Så var det to muntlige runder der et lag prosederte begge sider, mot to forskjellige lag hver gang, de som fikk best score etter dette gikk videre til finalen. Det skulle egentlig ha vært en semifinale også, men denne utgikk på grunn av korona.

Matias forteller at lagsammensetningen var nøye gjennomtenkt.

– Fredrik og jeg har konkurrert tidligere i ELSA sin regionale prosedyrekonkurranse tidligere, og Fredrik var veldig innstilt på å konkurrere igjen. I motsetning til ELSAs konkurranse der man kan være maks to, kunne man her være maks fem, men helst fire deltakere på hvert lag, sier han.

– Vi måtte tenke ut hvem som er både faglige dyktige og har stort konkurranseinstinkt, men også hvem som kan overbevise med tyngde, og da falt valget på Elmira og Eyolf, fortsetter Matias.

– Hvordan har dere fungert sammen som et lag?

– Jeg synes vi har fungert veldig godt. Det er lurt å ha et lag der folk er forskjellige, Eyolf og jeg er nok litt mer teoretiske enn Matias og Fredrik som er veldig gode til å prosedere på en overbevisende måte, sier Elmira

– Jeg har tenkt at lagets største styrke har vært at man har kunnet si akkurat det man mener uten at det blir tatt ille opp. Det var blodseriøst hele veien og det er ikke til å legge skjul på at det ble litt krangling underveis, legger Matias til. 

At Matias og Fredrik har deltatt i ELSAs prosedyrekonkurranse tidligere var en god erfaring som alle på laget dro nytte av.

– Elmira og jeg gikk inn i konkurransen uten noe som helst erfaring med prosedyre, dermed var det veldig trygt for meg at Matias og Fredrik hadde gjort det en gang før. De var flinke til å gi oss en kort innføring i hva som funket eller ikke. I tillegg var mye av konkurransen skriftlig, og der stiller alle likt, sier Eyolf

– Jeg har drevet en del med teater, og selv om jeg i utgangspunktet ikke trodde det ville gi meg en fordel, merket jeg da jeg begynte med prosedyren at det var mye gjenkjennbart fra barneteaterårene, en rettssak er jo et menneskelig teater på mange måter, forteller Elmira.

Laget forteller at det er mye som skiller en god prosedyre fra for eksempel en arbeidsgruppeoppgave som vi ofte skriver her på jussen.

–  I prosedyremetoden kommer konklusjonen først, deretter forteller man hvorfor man har kommet til denne konklusjonen, sier Matias

– Som Elmira sier så er det ikke til å legge skjul på at det er mye skuespill i en god prosedyre, da man lettere lar seg overbevise av en som snakker med mye engasjement og har et naturlig kroppsspråk og stemmebruk.

– Vi fikk også høre at det er viktig å sette standarden først. Ved å overdrive og gjøre det litt mer dramatisk i starten, vil man få tilhørerne på sin side med en gang, forteller Eyolf

– Ja, det fikk vi mange tips om; sette rammen først, supplerer Elmira.

– Kan dere fortelle litt om hva de fiktive sakene gikk ut på?

– I den første oppgaven var klageren en transseksuell dame, som var født i et liberalt land (Freeland), men var statsborger i et konservativt land (Strictland). Hun hadde altså et nasjonalt ID-kort fra det liberale landet og et pass fra det konservative. Hun gjennomgikk et kjønnsskifte og endret navn til Geri, som ble godkjent i Freeland, men ikke i Strictland. Dette gjorde at hun ble stående med et pass der det sto at hun var mann med navnet Geir, og et ID-kort der det sto at hun var dame med navnet Geri. Spørsmålet var altså om denne nektelsen av godkjenning av kjønn- og navneendring i passet utgjorde en restriksjon etter EØS-avtalen, fordi det potensielt kunne hindre henne i å bevege seg fritt mellom landene, forklarer Matias.

– Den andre oppgaven handlet om faren til Geri, som hadde begynt å snuse etter at han flyttet til Freeland. Han så en businessmulighet der han kunne begynne å importere tobakksfri snus til Strictland. Her var det ulovlig med vanlig snus. Strictland la restriksjoner på salget av produktet hans i form av begrensede salgstider, størrelsen på butikkene som kunne selge produktet og aldersgrense. Selskapet mente at dette var en restriksjon av fri vareflyt i EØS-området. Det konservative landet mente derimot at dette kunne rettferdiggjøres fordi det beskyttet helsen til innbyggerne, forteller Eyolf.

– I den første oppgaven ble spørsmålene stilt med en politisk undertone, med tanke på transseksuelles rettigheter og hvor langt EØS-avtalen kan gå i å begrense den nasjonale lovgivningen til det konservative landet, sier Matias

– Selv om jeg er liberal og ville gi den transseksuelle personen det meste av rettigheter og medhold på alle punkter, så skal man ha respekt for et annet syn og at det er mange land som er konservative. Da er det ikke sikkert at det er jussen som er riktig vei å gå for å hjemle rettighetene til personene, fortsetter han.

– Oppgavene var utformet slik at man skulle klø seg skikkelig i hodet, og det var ikke et svart-hvitt svar, sier Elmira.

– Franklin, som var ansvarlig for konkurransen, fortalte oss at «moot» betyr et problem som like gjerne kan vippe den ene som den andre veien, og det er ikke ment at det er et klart riktig svar, legger Eyolf til.

Alle er enige om at oppgavene tok opp veldig vanskelige problemstillinger innenfor EØS-rett som de ikke hadde vært borti før.

–NAV-skandalen er et klart tegn på at vi er dårlige på EØS-rett i Norge. Vi har jo NIRI her på jussen, men der lærer vi egentlig ingenting om den materielle jussen, så det var mye ny juss å sette seg inn i i starten, som var en utfordring, sier Eyolf.

– Man lærer mye mer EØS-rett av å være med i denne konkurransen enn av faget NIRI, vil jeg påstå, sier Matias og ler.

Selv om laget synes det var dumt at prosedyrekonkurransen måtte foregå over zoom, var ikke dette noen særlig hindring for dem.

– Vi må gi litt skryt til Fredrik som uoffisielt var teknisk ansvarlig, og rigget i gang det tekniske opplegget. Han bygde opp kamerastativet og pulten i rett vinkel. På den måten ble hemningene ved å prosedere på zoom minst mulig, sier Matias.

– At det tekniske var bænkers, gjorde at vi hadde én mindre ting å bekymre oss over på selve konkurransedagen, som var veldig bra, mener Elmira.

At konkurransen var på engelsk, var også en utfordring for laget.

– Jeg har for så vidt aldri prosedert på norsk, så jeg har ikke noe å sammenlikne med, sier Eyolf og ler.

­–Alle kan jo engelsk, men jussengelsk er en helt annen idrett, for det er helt spesifikke ord og uttrykk. Hva «jamfør» og «vilkår» betyr er ting man ikke tenker på når man snakker engelsk til vanlig. For å få inn begrepsbruken hjalp det for meg å skrive engelske oppgaver først, og deretter jobbe med uttale når jeg hadde kontroll på begrepene, fortsetter han.

–Dette er ingen språkkonkurranse, men det er en fordel å ha kontroll på språket, sier Matias.

I tillegg til selve konkurransen vant laget «best written brief», og mener at det er viktig å tydelig få frem sine beste argumenter.

–Vi fikk høre at det er viktig å ha en indeks der man ga en oversikt over konklusjonene sine og hovedargumentene. Et annet viktig moment er at man ikke skal gi motparten noe gratis, altså at man ikke skulle nevne noe som ikke taler i sin favør, sier Eyolf og legger til med et smil:

– Mitt instinkt var å gjøre egen argumentasjon sterkere ved å innrømme noen svakheter, men det skulle man altså ikke.

– I written brief skriver man sine beste argumenter nedover, uten noen balanserte drøftelser, altså KUN sine beste argumenter og hvorfor de er riktige. Man skal rett og slett bare fortelle hvorfor man har rett, forklarer Matias

Laget ble rost for god laginnsats og at de hadde en god utvikling gjennom de to konkurransedagene.

– Alle deltakerne fikk tips fra Franklin om at dommerne ser veldig på utvikling gjennom de to dagene, og vi tok veldig til oss de tilbakemeldingene vi fikk etter hver runde. Det hadde nok ikke vært positivt hvis man gjentok samme feil, etter man hadde fått beskjed om å ikke gjøre det, forteller Elmira

Konkurransepremien er en VIP-tour til Brüssel og Luxemburg, som laget håper skal skje når pandemien roer seg litt. I tillegg sitter de igjen med mye annet etter å ha vunnet konkurransen.

– Erfaringen med å prosedere er gull verdt når man senere skal være trainee eller jobbe med juss generelt. Å ha muntlig erfaring gjør at vi vet litt hva det går i, når vi skal prosedere senere, sier Matias.

– Hva gikk gjennom hodene deres da seieren ble annonsert?

– Jeg tenkte vel «SA HAN BERGEN TEAM FOUR?», ler Eyolf.

­– At vi vant beste prosederende og «best written brief» først gjorde at jeg tenkte «dette må jo gå veien», sier Elmira og smiler.

– Det ble jo en god oppbygning da vi vant begge de to, men det var virkelig overraskende og vinne hele konkurransen, legger Matias til.

– Ville dere anbefalt andre å være med i konkurransen?

– Absolutt, det hadde vært litt teit å si nei nå, sier Eyolf og ler.

– Jeg vil også anbefale det, men man skal vite hva man går til, sier Elmira og forklarer:

– Det er veldig tidkrevende og energikrevende, i tillegg er det en lagkonkurranse, så laget ditt krever jo at du skal bruke den tiden som er nødvendig for å gjøre det så bra som mulig. Det kan hende man angrer hvis man ikke går inn med den rette innstillingen.

–Hvilke råd vil dere gi til kommende deltakere?

– Jeg har snakket med flere som begrenser seg selv fordi de mener de ikke er gode nok i engelsk. Jeg anbefaler å ikke tenke så mye på det, du er god nok til dette selv om du ikke er dritgod i engelsk, forteller Elmira

– Som nevnt er ikke dette noen språkkonkurranse, sier Matias og legger til med et smil:

– Både Fredrik og jeg har en skikkelig Jens Stoltenberg-engelsk, og det gikk bra med oss.