En dyktig kandidat er alltid relevant

Injuria.no • 21. januar 2021

Tekst: Pia Schjøtt, Wikborg Rein

 

De færreste reflekterer vel særlig mye over økonomiske betingelser i forbindelse med foreldrepermisjon, før det er en nært forestående realitet. Hvis valget står mellom flere arbeidsgivere er det først og fremst vanlig å sammenligne årslønn og bonusordninger. Men hvis man er i den tiden av livet hvor det er aktuelt å få barn, er det også relevant å undersøke hvordan potensielle arbeidsgivere håndterer ansattes foreldrepermisjoner, og hvilke ansattgoder som følger med arbeidsforholdet.

Det å bli gravid er en stor livshendelse for de fleste, og jeg mener det er viktig at arbeidsgiver bidrar til at det blir en positivt ladet opplevelse også på arbeidsplassen. I Wikborg Rein har jeg opplevd en profesjonell ledelse, som til enhver tid er forberedt på at ansatte kan komme til å gå ut i permisjon. I et selskap av en viss størrelse, vil det alltid være permisjoner – ikke bare i forbindelse med barn, men også ved andre anledninger. Det er positivt med en ledelse som er innforstått med at en del av arbeidsgiveransvaret også er å håndtere slike situasjoner. I Wikborg Reins administrasjon er det egne programmer for off-boarding (oppfølging når man skal ut i permisjon) og on-bording (oppfølging når man kommer tilbake). Den enkelte kan styre hvor mye kontakt man vil ha med jobben i permisjonstiden. Noen kan foretrekke å være helt frakoblet, mens andre ønsker å delta på interne arrangementer og komme innom kontoret av og til for å holde kontakten.

Det er også mulig å avtale "gradert" permisjon. Det har jeg selv valgt fordi jeg ønsket å følge opp saker jeg hadde frem mot permisjonsstart. Det må understrekes at dette skal være et eget valg, og ikke en forventning fra arbeidsgiver. Jeg kunne valgt å gi sakene over til noen andre. Men når du står i retten tre uker før fødsel har du gjerne lyst til å følge opp sakene selv, også etterpå.

On-boarding er kanskje det viktigste for å få til en god overgang. Ingenting er så bra som når det ligger en spennende sak og venter på deg den dagen du kommer tilbake på kontoret. Det viser at arbeidsgiver har en plan for deg, og at du er en verdsatt medarbeider selv om du har hatt en pause fra arbeidslivet. I et lengre karriereløp, spiller faktisk permisjonsmånedene ikke så stor rolle som man kanskje skulle tro. Spesielt med gode interne rutiner vil man raskt være "oppe og gå igjen".

Mye har endret seg de siste tiårene på dette området, særlig i advokatbransjen. Kvinneandelen på jusstudiet har nok bidratt med sitt. Arbeidsgiverne er ute etter de beste talentene, og blant disse vil det være mange kvinner. Det holder å vise til kjønnsfordelingen blant jusstudentene. Likevel kan det dessverre være mange som ikke tar for gitt at de er ønsket.

Jeg kjente på det samme selv, da jeg ble innkalt til intervju i Wikborg Rein. Jeg var blitt gravid i tiden siden trainee-oppholdet mitt, og antok nærmest umiddelbart at jeg ikke var en like aktuell kandidat, når de fant ut at jeg var i "den fasen av livet". Det viste seg imidlertid at den store magen ikke hadde noen innvirkning. Til slutt spurte jeg faktisk om de ikke kunne se at jeg var gravid! Svaret var at det ikke spiller noen rolle. Hvis man først vil ansette en god kandidat kan man gjerne vente litt, hvis det er nødvendig. Dette forteller jeg fordi vi også den senere tid har fått spørsmål fra studenter som lurer på det samme.

 

En antakelse om at kvinner ikke er attraktive som arbeidstakere i denne livsfasen, håper jeg vi bidrar til å utrydde. De siste årene har kvinner utgjort like over 50 % av nyansatte advokatfullmektiger i Wikborg Rein. Vi har også egne seminarer rettet mot kvinnelige studenter, nettopp for å oppfordre kvinnelige studenter til å vurdere vår bransje.

Dessuten er foreldrepermisjon nå noe som i økende grad også gjelder menn. Dagens offentlige permisjonsordning legger opp til nærmere fire måneder permisjon for fedre. Blant mine kollegaer er det både kvinner og menn som har foreldrepermisjoner. Når fødsel, barn og permisjon ikke bare påvirker kvinnenes karriere, vil det heller ikke være et kvinnespesifikt tema ved ansettelser. Jeg vil derfor si til alle kvinnelige studenter at de skal ta for gitt at de er attraktive kandidater, uavhengig av om de er i en alder hvor det å stifte familie kan være aktuelt.

Ved siden av gode interne ordninger kan det også løftes frem avtale om lønnskompensasjon i permisjonstiden, det vil si at man får utbetalt full lønn selv om det offentlige ikke dekker alt. En slik ordning kan ha forholdsvis stor økonomisk betydning, og et vilkår det er verdt å sjekke ut hvis man sammenligner flere ulike arbeidsgivere. I Wikborg Rein er det også tilrettelagt for redusert belastning de første fire månedene etter endt permisjonstid. I tillegg er det veldig koselig med en hyggelig oppmerksomhet fra firmaet i anledning familieforøkelse. Man føler seg  inkludert og ivaretatt når arbeidsgiver leverer babyklær og blomster på døren den dagen man kommer hjem med familiens nye tilskudd.

 

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.