En advokatbransje for alle?

Injuria.no • 21. januar 2021

Tekst: Maria Lie Jordheim og Eilert Midttun Rostrup
Foto: Hans Ola Hevrøy, Thommessen

De siste 10-15 årene har antall kvinner på jusstudiet blant Norges universiteter økt i høyt tempo. Ved årets opptak var 64% av søkerne som fikk plass på rettsvitenskap kvinner. Man skulle gjerne tenkt det naturlig at dette forholdet ville gjenspeilet kjønnsbalansen rundt på landets advokatkontorer. Virkeligheten er imidlertid en annen. Advokatbladet undersøkte landets 25 største advokatfirmaer i 2020, og tallene viser at andelen kvinnelige praktiserende advokater i Norge er på 37%, og enda mindre blant partnere i landets advokatfirmaer på 17,2%.

– Fra mitt perspektiv er det ønskelig at alle deler av advokatbransjen oppleves og er reelt sett åpent for alle, sier Heidi Jorkjend, senioradvokat og nyopptatt partner i Thommessen, og medlem av Advokatforeningens Kvinneutvalg.

Advokatforeningens kvinneutvalg har i en årrekke arbeidet for å «fremme innsikt og kunnskap om kvinnelige advokaters utfordringer i advokatbransjen, og øke andelen kvinnelige advokater». Utvalget arrangerer debatter og seminarer, og har også gjennomført mentorordninger for kvinnelige advokater.

Kvinneutvalget endret nylig navn til  «Utvalget for å fremme likestilling og mangfold i advokatyrket» (Mangfoldsutvalget). Ifølge Jorkjend er denne utviklingen helt på sin plass da mange av de samme mekanismene som gjør seg gjeldende i kjønnsproblematikken også spiller inn ved problematikk omkring bakgrunn, kultur eller religion etc.

Jorkjend anser mangfold og likestilling i advokatbransjen som svært viktig. Hun mener økt mangfold i advokatbransjen ikke bare er en verdi i seg selv, men også et tiltak som viktig for å sikre høyest mulig kvalitet på advokatleveransene. I jussens verden må det foretas mange skjønnsvurderinger, og mangfold i næringslivet vil, i Jorkjends øyne, føre til en enda bedre forutsetning for å ta slike vurderinger.

–  Hvis alle kommer fra samme universitet, har mer eller mindre like oppvekstsvilkår og likt syn på saker, så er det klart at man ikke har de beste forutsetningene for å se ulike problemstillinger fra flere sider. Og det tenker jeg er viktig for klienter, forteller Jorkjend.

– Våre klienter stillerskyhøye krav til at vi klarer å levere verdi og kvalitet. For å få til dette trenger vi forskjellig mennesketyper på alle nivåer i firmaet slik at ulike perspektiver bringes til bordet, legger hun til.

Mye av advokathverdagen foregår i team, og ifølge Jorkjend er det da verdifullt å ha ulike perspektiver på ting.

Selv har hun to barn. Hun mener man må knuse litt av mytene knyttet til det å være advokat. og i dette arbeidet mener Jorkjend at det å ha forbilder står sentralt:

– Om du ikke ser noen som deg selv som er partnere, ingen du kan identifisere deg med. Da er det kanskje vanskeligere å se seg selv i en slik rolle.

I den anledning lanserer Jorkjend, med flere fra utvalget, podkasten “Inkludert” på nyåret for å gi et innblikk i hva det faktisk vil si å være advokat.

For å knuse myter omkring advokatyrket lanserer Jorkjend med andre advokater podkasten “Inkludert”.

– Tanken er å bidra til at studenter og forholdsvis nyansatte hører og lærer litt om hvordan det faktisk er å være advokat. Håpet er da at flere innser at det både er gøy og mulig for alle.

Framtidsutsikter

Advokatfirmaet Berngaard ble nylig det første advokatfirmaet i Norge til å ha like mange kvinnelige som mannlige partnere, og det kan utenfra virke som om likestilling og mangfold i advokatbransjen har i større grad blitt satt på dagsorden.

 Jorkjend mener også at framtiden ser lys ut og at fokuset har økt betraktelig den siste tiden.

– Jeg tror og opplever fra både min egen arbeidsgiver og de jeg har snakket med i andre sammenhenger at det er et genuint ønske og en vilje til å få alle talenter i alle former opp som kandidater. I Thommessen har vi i flere år jobbet med å få opp flere kvinnelige senioradvokater og partnere, og på samme måte ønsker vi å lykkes enda bedre fremover med å tiltrekke oss og beholde medarbeidere med flerkulturell kompetanse, noe som har fått en tydelig plass i vår nye strategiplan, sier hun og legger til:

- Firmaer har satt dette på agendaen i stor grad, i tillegg til at klientene nå stiller høyere krav enn før. Jorkjend mener at det er viktig for studentene å ikke basere valgene sine om mulig retning i arbeidslivet på antagelser.

– Hvis du i utgangspunktet tenker at du kunne ha lyst til å jobbe med et forretningsjuridisk område, men tror at advokatvirksomhet ikke er noe for deg fordi du har lyst på barn, eller du syns det er gøy å spille fotball og gjerne vil ha tid til det, så ikke bare anta det. Start med et traineeopphold hos et forretningsadvokatfirma, og snakk med noen som faktisk jobber med det du kunne tenke deg. Da tar du i det minste et informert valg før du bestemmer deg for at dette ikke er for deg, sier hun og legger til:

– Vi leter alltid etter de beste hodene, og synes det er veldig synd hvis noen ikke søker fordi de har visse antagelser om hvordan advokatyrket er.

 

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.