Tre ledere om tiden fremover på Dragefjellet

Injuria.no • 11. mars 2019

Tekst: Tale Tvedt og Maren Moe

Våren er i anmarsj i Bergen og et nytt semester er godt i gang ved Det juridiske fakultet. Eksamener er tatt og nye eksamener står for tur. Injuria har snakket med tre prominente ledere ved fakultetet og spurt om deres planer for det nye semesteret og hvordan de ønsker å bidra i tiden som kommer for å gjøre livet her på Dragefjellet enda litt bedre enn det allerede er. 
 


Dekan Karl Harald Søvig 

Knut Harald Søvig er dekan ved Det juridiske fakultetet i Bergen. Han har særlig kompetanse
innen helse- og sosialrett, statsrett og 
forvaltningsrett. Dekanen er i tillegg kjent for å forsøke
å berolige
studentene med utsagnet «Det hjelper ikke med A på eksamen, hvis livet står til en E.»

Hva er ambisjonene og planene dine for det nye semesteret?

Å fortsette arbeidet med å revidere studieordningen. Vi jobber med å slå sammen enkelte av fagene og håper blant annet å kunne tilby utveksling på tredje studieår.

Hva tror du vil bli den største endringen på fakultetet dette semesteret? 

Innføring av tilgang til Lovdata på eksamen. Utvidet kildetilgang vil gjøre eksamenssituasjonen mer lik de utfordringene som møter oss i yrkeslivet. Dessuten åpner dette for nye former for eksamensoppgaver.

Hvorfor mener du man bør søke jussen i Bergen i februar 2019? 

Bergen er en god by å studere i. Jusstudiet i Bergen er bygget opp rundt problembasert læring som gir gode muligheter til å jobbe med faget. Etter endt studium står mange muligheter åpne, og juss egner seg også godt for de som er usikre på hvilken karriere de vil velge.

 

To kjappe:

To ting du ville tatt med deg på en øde øy:

Fyrstikker og kniv 
 

To kjendiser du ville hatt på middag: #inviterenekstra

Ruth Bader Ginsburg og  Justisministeren, Tor Mikkel Wara 


 


Benedicte Røvik, leder for JSU

Benedicte Røvik er leder for Juridisk Studentutvalg ved Det juridiske fakultet i Bergen. JSU arbeider for å fremme studentenes syn i saker som angår undervisning, studiesituasjon og drift ved fakultet. 

Hva er ambisjonene og planene dine for det nye semesteret?

Høsten 2018 lanserte JSU kampanjen #Inviterenekstra for å bevisstgjøre flere på hvor lett og viktig det er å invitere med seg nye medstudenter på ting. Ambisjonen for dette semesteret er å fortsette arbeidet med spredningen av kampanjen og budskapet. Vi håper derfor at vi vil se flere studenter invitere med seg og bli kjent med nye mennesker. 

Denne våren vil vi gjennom en arbeidsgruppe se på gjennomføringen av kursene i forbindelse med studiereformen. Her kommer vi til å kjempe for mer varierte vurderingsformer, samt praksis som valgfag. I tillegg kommer vi selvsagt til å jobbe med overgangsordningen i forbindelse med innføringen av digitale hjelpemidler. 

Av andre saker vi har på semesterplanen er selvsagt to sensorer. Min ambisjon er selvfølgelig at dette er noe vi skal få innført så raskt som mulig, men det er nok mest realistisk at dette først vil komme for fullt i forbindelse med studiereformen som er i omløp. Jeg har også ambisjoner om at flere studenter skal få litt mer innsikt i hva JSU jobber med. 

Til slutt vil jeg og nevne at vi har planer om å arrangere en debatt sammen med Juristforbundet i forbindelse med debatten som har pågått i Studvest om normalfordeling av karakterer.

Hva tror du vil bli den største endringen på fakultetet dette semesteret? 

Det må nok være innføringen av digitale hjelpemidler. Det er riktignok litt usikkert akkurat når denne endringen kommer, men JSUs viktigste rolle da blir å sikre at implementeringen er i studentens favør og at vi får en god overgang, og ikke minst sikre at digitale hjelpemidler også blir en del av undervisningsopplegget. Dette er viktig fordi bruken av digitale hjelpemidler ikke skal komme brått på studentene på eksamensdagen, som allerede er en stressende dag.

Hvorfor mener du man bør søke jussen i Bergen i februar 2019? 

Jeg mener at man bør søke på jussen i Bergen fordi vi for det første har en veldig god studieordning med mange muligheter for oppfølging, eksempelvis gjennom tilbakemelding på skriftlige oppgaver. For det andre bør man søke på jussen i Bergen fordi studentene blir hørt i saker som angår dem, og det er en god dialog mellom fakultetsledelse og JSU. I tillegg er Bergen en fantastisk studentby med mange muligheter til å engasjere seg, både i jussens egne foreninger og undergrupper, og tilsvarende utenfor. Det er dessuten mange spennende arrangementer i Bergen som gjør at det sjelden er mangel på ting å gjøre.

 

To kjappe:

To ting du ville tatt med deg på en øde øy:

Insektsspray og en bok


To kjendiser du ville hatt på middag: #inviterenekstra

Amal Clooney og Jens Stoltenberg

 


Nikolai Bjerke, leder for JF

Nikolai Bjerke er leder for Juristforeningen ved Det juridiske fakultet i Bergen. Juristforeningen er den største studentorganisasjonen ved fakultet, med omkring 2000 medlemmer. Foreningen står for en stor andel av de sosiale og faglige arrangementene jusstudenter i Bergen kan ta del på.

Hva er ambisjonene og planene dine for det nye semesteret?

Foreningen har mye i gjære nå. Vi er hele tiden i utvikling. Noe av det jeg synes kommer til å bli mest spennende blir å få konkretisert oppussingsplanene for Straffbar. I tillegg skal vi slippe ny JF-genser, som vi er stolte av. Vi håper den vil bli en hit hos studentene. Et annet prosjekt er Vervreformen. Den ble vedtatt på høstens Generalforsamling og trer i kraft nå på vårens Generalforsamling. Det blir nok den største endringen for foreningen.

Ellers er ambisjonen å hele tiden gjøre store og små knepp slik at blir foreningen bedre. En bedre forening gir et bedre tilbud til studentene, noe som igjen er med på å skape et hyggeligere og mer inkluderende studiemiljø på Dragefjellet. 

Hva tror du vil bli den største endringen på fakultetet dette semesteret? 

Mye av livet på dragefjellet går sin vante gang. Den viktigste endringen blir om det blir vedtatt ny studiereform. Det vil endre hele studiet. Selv om det ikke får virkning på våren vil det være den største endringen i mine øyne. Den koseligste endringen derimot er at det går mot varmere og lysere tider. Jeg gleder meg veldig til våren. Det gjør noe med stemningen på fakultetet og i Bergen. 

Hvorfor mener du man bør søke jussen i Bergen i februar 2019?

I tillegg til å ha den beste studiemodellen og en flott by, så må det engasjerende studentmiljøet trekkes frem. Etter min mening er Jussen i Bergen det jusstudiet i Norge hvor studentmiljøet er best og lettest å engasjere seg i. Man skal selvfølgelig interessere seg for det man studerer, men godt studiemiljø er viktig for trivselen. Jeg mener sterkt at god trivsel og godt studentmiljø smitter over på hvordan man opplever selve studiet og at man dermed også studerer bedre. Vitenskapen er sosial, og det må studiet også være.  

 

To kjappe:

To ting du ville tatt med deg på en øde øy: 

Et sjakkbrett og noen å spille med. 
 

To kjendiser du ville hatt på middag: #inviterenekstra

Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård.  

 

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.