Skudd fra juristhofta: Hans Fredrik Marthinussen

Injuria.no • 11. november 2017

Skrevet av: August Simonsen

Foto: Univesitetet i Bergen 

 

I spalten «skudd fra juristhofta» stiller vi frittalende jurister to spørsmål: hvilken lov vil de endre og hva irriterer dem mest med jussen. Til slutt så får de en utfordring, og det er å overbevise jusstudenter om hvorfor akkurat deres spesialfelt er noe jusstudenter bør interessere seg for. 

 

At Hans Fredrik Marthinussen er en samfunnsengasjert mann er godt kjent også utenfor Dragefjellet. Ved siden av å være professor i formuerett deltar han hyppig i samfunnsdebatten. Tidligere i år ble han kåret til årets debattant av Bergens Tidende. Da Injuria ba om å få stille ham noen spørsmål til vår nye spalte stilte han gjerne opp.


Hvis du sto helt fritt til å fjerne en lov, hvilken hadde du valgt?

-       Jeg trenger ikke fjerne en hel lov. Jeg kan faktisk nøye meg med en enkel paragraf: Legemiddelloven § 24. Det er bestemmelsen som kriminaliserer bruk og besittelse av stoffer som er oppført på narkotikalisten. Det er den mest dødelige bestemmelsen vi har i lovverket. Skulle gjerne blitt kvitt Straffeloven § 315 også da, den såkalte hallikparagrafen, som særlig rammer en annen veldig utsatt gruppe mennesker: prostituerte. Menneskehandelsforbudet rammer i dag de fleste tilfellene av det vi tradisjonelt tenker på som den utnyttende halliken.
 

Hva irriterer deg mest med jussen i ditt daglige virke som jurist?

-       Det er vel kanskje holdningen hos en del rettsanvendere om at «alt er lov». Én ting er at advokater prosederer på det meste, noe annet er når dommere og akademikere fremstiller det litt som at «anything goes». At juss bare er retorikk – mange løsninger er like gode – og at det stort sett bare er en helhetsvurdering av de reelle hensynene som gjør seg gjeldende. Da blir jussen uforutsigbar, og det «irriterer» meg, om jeg skal bruke det uttrykket. Jeg mener den største svakheten ved vårt rettssystem er akkurat denne overdrevne pragmatismen.


Overbevis oss om at akkurat ditt spesialistfelt er noe andre studenter burde vurdere?

-       Jeg mener jo egentlig at alle bør finne ut selv hvilket fagfelt de ønsker å jobbe med. Jeg tror det er viktig selv å finne ut hva man brenner for, finne sin egen vei og gjør egne valg. Så jeg vil egentlig ikke forsøke å overbevise noen om å velge mitt felt. Men jeg kan jo si at jeg liker formueretten så godt fordi problemstillingene som oppstår er så ulike. Det er så mange forskjellige partskonstellasjoner som oppstår, og alltid nye vinklinger. Det er mye både ønsket og uønsket kreativitet i formueretten som reiser nye og spennende problemstillinger hele tiden. Det at det ikke eksisterer noe legalitetsprinsipp gjør at metoden gir større rom for utvikling av rettsreglene, både for akademikere og praktikere.

Av Tekst: Johanne Liverud. Foto: Julie Arstad 31. oktober 2025
Grasrotheltene i Sudan får Raftoprisen 2025 Et frivillig nettverk som redder liv midt i borgerkrigen i Sudan er årets vinner av Raftoprisen. Emergency Response Rooms Sudan mottar prisen for sin utrettelige innsats for menneskerettigheter. Raftostiftelsen har siden 1987 delt ut en årlig pris til enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som gjør en ekstraordinær innsats for menneskerettigheter. Stiftelsen ble opprettet til minne om NHH-professor Thorolf Rafto, som viet store deler av sitt liv til å kjempe for demokrati og respekt for menneskerettigheter. Han var en utrettelig stemme for de undertrykte og forfulgte, og uttrykte at å «arbeide for humanitet og menneskeretter er like selvfølgelig som å puste». At prisen har tyngde, viser historien. Fire tidligere vinnere av Raftoprisen har senere vunnet Nobels fredspris. Fjorårets vinner var den cubanske aktivisten Luis Manuel Otero Alcántara for hans kamp for ytringsfriheten gjennom kunst. Årets pris blir delt ut på Ole Bull Scene i Bergen, og vinneren mottar i tillegg 20 000 dollar i støtte til sitt videre arbeid. Stemmer fra en glemt konflikt Krigen i Sudan, som brøt ut i april 2023 mellom regjeringshæren (SAF) og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF), har på kort tid utviklet seg til en av verdens største humanitære kriser. Millioner av mennesker er drevet på flukt, og sult, sykdom og vold preger hverdagen. Kvinner og barn rammes særlig hardt, og antallet tilfeller av kjønnsbasert vold har økt dramatisk. Midt i dette kaoset har Emergency Response Rooms (ERR) vokst frem som et grasrotnettverk av frivillige. 
Av Tekst: Nora Grindheim Berner. Foto: Privat. 31. oktober 2025
Det er få advokater i Norge som er like kjente og synlige som John Christian Elden (58 år). Før han ble kjendis-advokaten vi kjenner i dag, og forsvareren bak noen av de mest profilerte og mediedekkede rettssakene i nyere tid, var han en vanlig jusstudent - akkurat som deg og meg. Han kom helskinnet ut av bobla, og Injuria har derfor spurt ham hva vi kan ta med oss fra hans erfaringer.