Skal de mindreårige bære byrden for et sviktende rettssystem?

Injuria.no • 10. november 2019

Tekst: Marie Anglevik, fagutvalgsleder for personvern og ytringsfrihet i ICJ og Elmira Oshnavie, organisasjonssekretær i ICJ

Se for deg at du er i tenårene. Ung, uerfaren og usikker på deg selv. Livet har så vidt startet, men du har havnet på feil side av loven. Faen heller, det var kanskje ikke fullt og holdent din feil at du havnet her en gang. Jevnaldrende tenker på hvordan de skal sjekke opp crushet, stresser over eksamensdatoen som nærmer seg med stormskritt og hvilket universitet de skal søke på. Du har helt andre bekymringer, og opp i det hele skal du bære byrden for et sviktende rettssystem.

Slik er situasjonen er i dag  

Når vi skal redegjøre for hvordan situasjonen er for innsatte i dag, er det et stort problem at vi rett og slett ikke vet nok. Det er et problem at fengslene mangler gode rutiner for loggføring av isolasjonsbruk. Det skaper usikkerhet og bidrar i liten grad til å avdekke et høyst reelt problem. Hvordan skal politikerne og domstolene kontrollere og forbedre en situasjon vi ikke vet noe om? 

Ut fra mediebildet og Sivilombudsmannens særskilte melding til Stortinget, fremkommer det at det det finnes tilfeller av isolasjon av mindreårige i Bergen fengsel. Enkelte tilfeller er så graverende at man ikke ønsker å tro det man leser.

I granskingen som Bergens Tidende offentliggjorde i januar 2019 ble det avdekket at en mindreårig ble overlatt til seg selv, uten tilsyn. En 17 år gammel gutt ble plassert på sikkerhetscelle for voksne - der ble han sittende i 40 timer. Barn i denne alderen er en sårbar gruppe. Kunnskapen vi har om skadevirkninger som isolasjon kan føre til på et menneske burde være nok for å vite at man ikke bør utsette mindreårige for en slik påkjenning.

I Sivilombudsmannens særskilte melding til Stortinget kan vi lese flere tilfeller av mindreårige på sikkerhetscelle. I tilfellene Sivilombudsmannen har avdekket, blir det avslørt at fengslene ikke følger sine egne retningslinjer om kontinuerlig tilsyn av de mindreårige. Det er et alvorlig problem, og kan i verste fall gå ut over liv og helse.  

Når kan mindreårige fengsles?

Personer under 18 år skal ikke fengsles hvis det ikke er «tvingende nødvendig», jf. straffeprosessloven § 184. I tillegg følger det av barnekonvensjonen at «særlig skal ethvert barn som er berøvet sin frihet, holdes atskilt fra voksne [...]”, jf. artikkel 37 bokstav c - en regel som vi har forpliktet oss til å følge. I de tilfellene retten kommer til at vilkårene for fengsling er oppfylt, skal altså den mindreårige plasseres på egne ungdomsfengsler. Hva skjer i de tilfellene hvor det ikke er plass på ungdomsfengslene?

I dag har man en praksis hvor man, ved mangel på plasser i ungdomsfengselet, plasserer mindreårige på avdelinger som utelukker dem fra fellesskap med andre innsatte. Målet om å forhindre dem i ha kontakt med voksne blir nådd, prisen for dette er imidlertid skadelig isolasjon. 

Utgangspunktet er at barn under 18 år ikke kan ilegges isolasjon, jf. straffeprosessloven § 186a. Mindreårige er en særlig utsatt gruppe, som er spesielt utsatt for skadevirkningene av isolasjon. Forskningen på området viser at selv kortvarig isolasjon kan ha sterkt påvirkning på den psykiske helsen og derfor er noe som skal unngås.

Likevel blir barnekonvensjonen artikkel 37 bokstav c) brukt som et middel for å legitimere plassering av mindreårige på lukkede avdelinger. Regelen er praktisert slik at plassering av utelukkelsen fra fellesskap kan skje dersom dette er tvingende nødvendig, for korteste mulig tidsrom og med kontinuerlig tilsyn.   

I tillegg stiller straffeprosessloven § 170 a et krav om at tvangsmiddelet, herunder isolasjonen, må være forholdsmessig i forhold til sakens art og forholdene ellers. Bestemmelsen gir et ytterligere rettsvern for innsatte og gjør seg gjeldende i aller høyeste grad i isolasjonssaker. Høyesterett ser ut til å være av samme oppfatning i HR-2019-1455-U når de kommer til at forelå en saksbehandlingsfeil som følge av at det ikke var vurdert om isolasjonen var et forholdsmessig inngrep.

Hvor går veien herfra?  

Isolasjon av mindreårige er en alvorlig sanksjon. Det første steget på veien er at fengslene må få gode rutiner for loggføring og dokumentering av alt isolasjonsbruken. Dette for å sikre at den mindreårige er godt nok rustet til å komme tilbake til samfunnet – rehabilitering er et bærende hensyn i norsk strafferettspleie.

I kjølvannet av Sivilombudsmannens særskilte melding til Stortinget kan vi spørre; har det egentlig skjedd noen endring av situasjonen? Problematikken rundt isolasjon og skadevirkningene rundt dette har det siste året blitt belyst i det offentlige rom. De utfordringene som knytter seg til mindreårige har imidlertid blitt gitt mindre oppmerksomhet. Dette kan ha en naturlig sammenheng med at folk rett og slett ikke vet; man velger i alle fall å tro at det ikke skjer. Etterprøvbarhet og god loggføring er den eneste måten vi kan få faktiske bevis for at det som skal skje, skjer, og at det som ikke skal skje, ikke skjer.

 

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.