Seksuelle overgrep som samfunnsproblem

Skrevet av Veronika Kjeldsberg Bru (Jusstudent 5. avdeling UiB)

Foto og illustrasjon: Veronika Kjeldsberg Bru

Seksuelle overgrep er et folkehelseproblem. Både menn, kvinner og andre kan være overgriper. Både menn, kvinner og andre kan oppleve å bli utsatt for seksuelle overgrep. Flere undersøkelser viser at cirka 1/3 kvinner og 1/10 menn blir utsatt for seksuelle krenkelser i Norge. [1] Et skremmende faktum er at overgrep ofte blir begått av en man kjenner og stoler på.

Man kan spørre hvordan et seksuelt overgrep kan finne sted. Et svar er at det har å gjøre med psykiske og fysiske maktfaktorer. Til kontrast kjennetegnes seksualitet ved å være likeverdig, lystbetont og frivillig. Det er mange andre spørsmål som er viktigere å stille. Har du tenkt på seksuelle overgrep som samfunnsproblem? Har du tenkt på hvor mye dette koster individet og samfunnet? Har du tenkt på hva vi burde gjøre med denne alvorlige samfunnsutfordringen? Hvordan burde vi møte mennesker som er utsatte for alvorlige og hemmende krenkelser?

Hvorfor er seksuelle overgrep et samfunnsproblem?

Det er ikke bare tallene på antallet utsatte som gjør at vi står overfor et samfunnsproblem, men også virkningene og kostnadene av slike handlinger. Det er mange reaksjoner man kan få dersom man utsettes for seksuelle overgrep, men det fremheves at det går an å leve et normalt liv etterpå. Samtidig er det kjent at seksuelle overgrep kan og i mange tilfeller fører til psykiske utfordringer og lidelser . Flere opplever å få spiseforstyrrelser, posttraumatisk stress lidelse, depresjon og/eller angstlidelser. I noen tilfeller vil seksuelle overgrep også kunne føre til selvmord . For individet koster det både økonomisk, men også helsemessig med slike ettervirkninger. For samfunnet koster det store summer med psykologbehandling, undersøkelser og sykehusinnleggelser . Videre kan slike krenkelser føre til arbeidsfrafall, rusmisbruk og kriminalitet . Arbeidsfrafall og dermed trygdeytelser koster samfunnet millioner. Det samme med rusmisbruk og kriminalitet. Voksne mennesker med ubearbeidede traumer kan medføre risiko for reproduksjon av utfordringer , og slik ser man at seksuelle overgrep kan medføre ringvirkninger. [2]

Hvilke ettervirkninger har seksuelle overgrep for individet?

Sylvi Ramsli Fiskerstrand er psykologspesialist. Hun forteller om de omfattende konsekvensene av å bli utsatt for seksuelle overgrep.

-        Dersom slike reaksjoner vedvarer over tid, kan det være at personen har utviklet Posttraumatisk stresslidelse. Denne diagnosen indikerer at personen gjenopplever traumehendelsen, har behov for unngåelse for å mestre hverdagen, samt at nervesystemet er preget av overlevelsesreaksjoner. Når seksuelle overgrep skjer over tid og i nære relasjoner, vil personen utvikle mer komplekse traumereaksjoner, ofte med store vansker med affektregulering og større grad av dissosiativ fungering, sier Fiskerstrand.

Ei utsatt kvinne (23) forklarer at noe av det viktigste vi mennesker har er selvbestemmelse, muligheten og friheten til å bestemme over egen kropp.

-        Når det blir tatt vekk fra oss kan det bli vanskelig å forholde seg til egen kropp, og i ettertid begynner man gjerne å stille spørsmål ved egenverdi og identitet. Til de som ikke skjønner alvoret av en slik krenkelse kan man spørre «hva hadde du følt om fri vilje hadde blitt frarøvet deg?». Voldtekt er langt på vei et karakterdrap i utvidet forstand, fordi man blir tvunget til å redefinere seg selv og bygge seg selv opp igjen fysisk og psykisk .

Samfunnsproblematikken i et juridisk perspektiv:

Hilde Cecilie Matre (advokat) og Dorthe Brubak Borgen (blivende jurist og advokatfullmektig) i RettAdvokat-firma setter lys på overgrepsproblematikken fra et juridisk standpunkt.

-        Det foregår en debatt om Norge burde følge etter nabolandene og innføre en samtykkelov. Dette er kanskje ikke svaret, men det er behov for en lovendring . Det er behov for større klarhet i innholdet i straffebudene, mener Borgen.

Hun setter lys på at presisjon i gjerningsbeskrivelsene og strafferammene burde sees i sammenheng, og skadevirkningene og strafferammene burde sees i sammenheng.

-        Når det gjelder strafferammene kan man hevde at det burde være høyere straff i de mest alvorlige tilfellene sammenlignet med de straffene som blir gitt i dag, slik at straffen gjenspeiler alvoret, uttrykker Borgen.

Dette er nok en påstand som støttes av allmennheten. Seksuelle overgrep er et samfunnsproblem, og man burde se etter løsninger både innad og utenfor rettssystemet.

Over 80 % av alle anmeldte voldtekter i Norge blir henlagt, og kun 1 av 10 voldtektssaker ender med fellende dom. Dette kan til dels knyttes til bevisproblematikk. [3] Selv om det kan fremheves at «ord mot ord» er en myte, og at man alltid har noe mer som kan understøtte en anmeldelse, er det en svært høy bevisterskel i strafferetten («utover enhver rimelig tvil»). RettAdvokat kommer med en interessant refleksjon når det gjelder antallet henleggelser.

-        Flere saker burde kanskje blitt sendt rettens vei. En dommer skulle heller avgjort sakene enn at de blir henlagt hos politiet. Dette er nok en diskusjon der man kan innta flere standpunkter i lys av ressurshensyn, rettspolitikk, rettssikkerhet, rettferdighetsfølelse med videre.

Dersom man lurer på om man skal anmelde seksuelle overgrep, er det viktig å huske på at man har fri rettshjelp .

-        Prinsipielt kan man si at alt burde anmeldes, også i de tilfellene der det er stor sjanse for henleggelse. Samtidig er dette et individuelt valg , og det påvirker livet enten man anmelder eller ikke. Det kan være nyttig å snakke med en advokat for å ta en informert avgjørelse, forklarer de.

De forklarer at ved å anmelde så kan man plassere byrden hos noen andre, og at man får sagt ifra om at det som skjedde ikke var greit. Hvis saken eventuelt skulle blitt henlagt, så ligger den hos politiet og kan brukes i en eventuelt senere straffesak.

-        Likevel kan det være en belastning å gå igjennom en rettsprosess uavhengig av om saken blir behandlet i retten eller ikke, slik at man må ta valget som er best for en selv. Dersom man anmelder, burde man helst anmelde tidlig grunnet muligheten for å innhente bevis. Samtidig er det ikke nødvendigvis håpløst å anmelde sent, avslutter representantene fra RettsAdvokat.

Noe som er positivt, er at det gjerne er mindre ille enn man tror å sitte i avhør som utsatt. Likevel anbefaler representantene for RettAdvokat å ha med seg en bistandsadvokat i avhør.

-        Dette er fordi det da er noen som er på den overgrepsutsatte sin side som kan gi trygghet og råd undervis i prosessen. Politiet skal forholde seg objektivt ved innhenting av informasjon, og skal ta i betraktning både det som kan skade og styrke saken. Videre kan en bistandsadvokat ivareta rettighetene til anmelderen. Advokaten har et annet perspektiv, og har et annet overblikk enn en venninne har, og kan fremheve vesentlige punkter overfor politiet med tanke på subsumsjon. Advokaten kan også stille spørsmål for å tydeliggjøre på enkelte punkter av historien, forklarer Borgen og Matre.

En bistandsadvokat kan dessuten være med på å kreve erstatning . Erstatning har flere funksjoner og det er svært viktig å fremheve at erstatning har med langt mer enn økonomisk gevinst å gjøre.

-        Erstatning kan være symbolsk med tanke på gjenoppretting av slik situasjonen slik den var før hendelsen, og gjenspeiling av den krenkelsen man har blitt utsatt for. Det er også positivt at en overgrepsutsatt slipper økonomisk bekymring i forbindelse med helseskader og arbeidstap som kan ha oppstått.

Hvordan burde jurister/advokater møte mennesker som har blitt utsatt for alvorlige seksuelle krenkelser?

Ifølge RettAdvokat, er stikkordene tillit og frykt er den viktigste huskeregelen i møte med mennesker som er utsatte for seksuelle overgrep.

-        Det er viktig å holde avtaler og det er viktig å huske på betydningen av informasjon for trygghet og kontroll, man kan sammenligne situasjonen å gå til advokat med det å gå til legen. Man må ivareta klientens individuelle behov og ønsker. Enkelte klienter ønsker å vite alt, mens andre vil vite mindre, sier de.

Videre understreker de at det er sentralt at klienten føler at man bryr seg og at man følger opp.

-        Det kan være nyttig å huske at dette er en fremmed situasjon og angår det verste som har skjedd i deres liv. Samtidig er ikke jurister psykologer, og kan ikke forventes å ha den samme kunnskapen og innstillingen til menneskelig psyke. Medmenneskelighet og en viss forståelse likevel forventet.

Psykologspesialisten Sylvi Ramsli Fiskerstrand forklarer at jurister/advokater og andre profesjonelle bør møte mennesker som har opplevd seksuelle overgrep på samme måte som man møter alle mennesker som har det vanskelig.

-        Det handler om å møte mennesker der de er, og se personen på en respektfull måte. Det er viktig å spørre personen om hva som er særlig vanskelig å gå inn i, og hva en trenger for å takle ulike situasjoner. Som regel vil det være vanskelig for en som er utsatt for overgrep å snakke detaljert om den traumatiske hendelsen, og en bør derfor på forhånd avklare hvordan en skal nærme seg dette. Gode forberedelser, trygge rammer og forutsigbarhet er viktig. Dersom den utsatte har oppfølging av psykolog eller liknende, kan det virke forebyggende og styrkende for personen med et godt samarbeid mellom helsepersonell og advokat/jurist, sier hun.

-        På denne måten kan man sikre at personen får den oppfølgingen som en trenger for eksempelvis å gå igjennom en krevende rettsprosess. Slike prosesser vil ofte påvirke behandlingsforløpet og personens psykiske helse i stor grad, og bedre samarbeid og gjensidig informasjonsutveksling vil virke stressreduserende, forklarer Fiskerstrand.  

Silje Vold fra Redd Barna ønsker å minne om at utsatte for overgrep kan ha veldig ulike reaksjoner på det de har opplevd, og være preget i ulik grad. I lys av dette gir hun noen pekepinn på hva jurister bør være oppmerksomme på i møte med en som er utsatt.

-        Vær oppmerksom på at det de forteller om ofte er skambelagt og sårbart, og at noen kan få sterke reaksjoner i etterkant av å fortelle eller i forbindelse med at saker kommer opp i rettsvesenet. Vær forberedt på hvordan du kan støtte klientene dine best mulig, og sett deg inn hvilke hjelpetilbud som du kan henvise dem til hvis de trenger noen å snakke med. Vær også forberedt på at slike saker også kan være opprørende å jobbe med, så legg en plan for debrief ved behov med kolleger eller din leder, sier Vold.

Hva kan gjøres for å redusere problemet?

Både informasjonsansvarlig på NOK Bergen Anne Merete Ødven og Silje Vold fra Redd Barna ga gjennomgående i samtalene med Injuria betydelig vekt på betydningen av forebyggende arbeid.

Silje Vold fra Redd Barna uttrykte på direkte spørsmål om viktigheten av informasjons- og forebyggingsarbeid at «Vi vet at seksuelle overgrep skjer mye oftere og nærmere enn vi tror, og gjør stor skade.

-        Ifølge en omfangsundersøkelse fra 2019 blant 12-16 åringer hadde en av tjue opplevd seksuelle overgrep fra en voksen, og en av fem hadde opplevd seksuelle krenkelser fra jevnaldrende. Av disse hadde bare halvparten fortalt det til noen, og kun 1 av 5 var i kontakt med hjelpeapparatet.

Vold forklarer videre at det kan være mange grunner til at barn ikke forteller at de har blitt utsatt for overgrep.

-        Det er mange grunner til at barn ikke forteller. De kan tro at det er deres egen feil, føle på skyld og skam, og være redd for at å bli stemplet og mobbet dersom andre får vite hva som har skjedd. Mange vet heller ikke hva overgrep er, at det er ulovlig og hvordan de kan få hjelp . Derfor er det et viktig forebyggingstiltak å gi barn kunnskap tidlig, om kropp, grenser og seksuelle overgrep. Da lærer de om grensesetting og hvordan de kan få hjelp. Dette forebygger krenkelser mellom jevnaldrende, og gjør det lettere for barn å fortelle om de skulle bli utsatt, sier Silje Vold.

I samtale med NOK fremkom det at forebyggingsarbeid kan begynne fra og med barnehagen. Selv er NOK involvert ved opplæring og undervisning av 6. klasse. Her blir det snakket om private områder på kroppen og dårlige hemmeligheter. Det blir fremhevet at det er viktig at barn kan sette ord på det de opplever, «gi barn et språk og en kultur som sikkerhetsnett» . Dette kan gjøre at de forteller om vanskelige ting, blir bevisste på grensesetting og redusere risikoen for overgrep.

Anne Merete Ødven fra NOK Bergen kommer med ytterligere betraktninger.

-        Det er ikke bare forebygging på dette nivået som er viktig, men også andre typer forebygging. Det tar i gjennomsnitt 17,5 år før man forteller om komplekse overgrep. Dette er en nedslående statistikk som får en til å tenke igjennom hvor mye skyld, skam og tabu som er involvert ved seksuelle overgrep. Det er svært viktig for utsatte å bearbeide hendelsene, da dette kan redusere risikoen for alvorlige senvirkninger. Slik sett må det bli enklere å snakke om det, og det er viktig at flere blir bevisste på tilgjengelige hjelpeinstanser, understreker Øvden.

Videre understreker Øvden viktigheten av å ha fokus på forebygging med hensyn til både utsatt og utsetter gjennom følelsesregulering og støttenettverk. Hun poengterer at det er en viss risiko for at en som har blitt utsatt for overgrep blir utsatt flere ganger grunnet fastlåste og nedslående tankemønstre, noe hun mener man også må ta tak i ved forebyggingsarbeid.

-        En myte i forbindelse med gutter og menn som blir utsatt for seksuelle overgrep er at menn alltid har lyst, og at det kan settes likhetstegn mellom ereksjon og lyst. Slik er det ikke. Gjennom informasjonsarbeid kan man destruere slike myter og gjøre det enklere å si ifra om seksuelle overgrep, sier Anne Merete Øvden.

Avslutningsvis kan det fremheves at jeg ønsker et samfunn der psykologer og jurister er mer aktive i å utveksle informasjon slik at vi bedre kan ivareta enkeltmennesker som kommer til oss for å få hjelp. Dersom du snart er nyutdannet jurist og leser dette, håper jeg du tenker igjennom at det er mennesker du skal jobbe med, ikke saker. På dette punktet har jeg møtt meg selv i døra flere ganger. Dersom du er utsatt og leser dette, snakk om det, det er flere som bryr seg og vil hjelpe deg.