Refleksjoner over ambisjoner

Injuria.no • 11. mars 2022

Tekst: Wikborg Rein Foto: Kristine Lytskjold Raknes

Vi stilte fem av våre dyktige medarbeidere, advokatfullmektigene Guro Bjørnes Skeie, Vegard Fosso Smievoll, Sigrid Hamre, Kamilla Hope Kleppenes samt Matias A. B. Birkeland som har skriveplass, tre spørsmål om deres ambisjoner før og nå:

1. Hvordan har ambisjonene endret seg fra du var student?
2. Hvilke tanker gjør du om dine ambisjoner nå ?
3. Har du et godt råd rundt ambisjoner til dagens studenter som snart skal ut i arbeidslivet?

Foto: Kristine Lytskjold Raknes Fra venstre: Sigrid, Vegard, Kamilla og Matias. Ikke til stede: Guro

______________________________

GURO
1. Da jeg begynte på jusstudiet hadde jeg ingen klare planer om hva jeg ville jobbe med etter studiene. Jeg bestemte meg for å prøve meg som trainee for å få en smakebit på hvordan jussen brukes i praksis. Som trainee fikk jeg erfare hvor spennende forretningsjus er, og jeg satte meg selv som mål at jeg ville ha en jobb som ga mulighet for å jobbe med store, spennende saker, gjerne med et internasjonalt tilsnitt.   

2. Som fersk fullmektig er det mye nytt å sette seg inn i, og en veldig bratt læringskurve. Jeg er så heldig at jeg får jobbe med de beste på sitt felt, og opplæring blir prioritert. Min ambisjon nå er først og fremst å være en best mulig bidragsyter til teamet mitt, både faglig og sosialt.

3. Ambisjoner er personlige, og mitt viktigste råd er at man ikke henger seg opp i hva andre mener er "drømmejobben", men følger egen magefølelse. Jeg vil si det viktigste er at man har det gøy på jobben og at man har oppgaver som man trives med og blir motivert av.

______________________________

VEGARD

1. - Da jeg var student var jeg lenge usikker på hva jeg ville drive når jeg var ferdig utdannet jurist. Jeg var lenge i tvil om jeg i det hele tatt ønsket å jobbe innenfor et "juristyrke", og tenkte lenge at både arbeid innenfor organisasjonslivet eller journalistikken var noe som fristet. Det var først sent i studieløpet at jeg fikk øynene opp for advokatyrket, blant annet som trainee i Wikborg Rein. Samtidig har jeg helt siden jeg begynte på jusstudiene hatt et ønske om drive med noe som bidrar positivt i samfunnet i en eller annen form, og de siste årene av studieløpet var det særlig noe som var positivt for klima- og miljø jeg hadde ambisjoner om å få jobbe med.

2. - Jeg har fremdeles ambisjoner om å kunne bidra positivt i samfunnet på et vis, og det er noe jeg prøver på ved å blant annet jobbe med bærekraft og grønn juss. Jeg har i tillegg ambisjoner om å bli god i det jeg driver med – enten det er entreprisesaker, grønn juss eller å være en trygg advokat i møte med klienter. Det er også viktig for meg å ha det kjekt med det jeg driver med.

Samtidig tror jeg det er viktig å ha andre ambisjoner i livet som ikke bare går på jobb. For egen del er det derfor viktig å prioritere andre ting som betyr mye for meg, blant annet samvær med venner og familie, i tillegg til hobbyer som skikjøring, klatring og dykking.

3. Ikke glem hvorfor du begynte på jussen! Hold fast ved dine interesser og ambisjoner. Arbeidslivet blir mye kjekkere hvis man jobber med noe man synes er viktig, og jeg tror karriere da vil komme av seg selv. 

______________________________

SIGRID:  
1. Jeg tror ikke mine ambisjoner har endret seg så mye siden jeg var student. Da hadde jeg først og fremst som mål å sjekke ut hvilken karriere jeg kunne tenke meg, og det har jeg absolutt funnet  i Wikborg Rein. Da jeg så meg selv og mine venner komme ut i arbeidslivet, innså jeg likevel hvor utrolig mange muligheter man har og at verden er større enn den ser ut fra Dragefjellet. Selv om det er betryggende og fint å se at det finnes flere muligheter enn man skulle trodd som student, har min ambisjon om å bli advokat forblitt den samme.

2. Selv om det er fint å drømme om hjørnekontoret, er det også viktig for meg med kortsiktige mål. Akkurat nå ønsker jeg å bli den beste advokatfullmektigen jeg kan bli og lære mest mulig av de dyktigste advokatene jeg vet om.

3. Med tanke på hvor mange muligheter man har, vil mitt råd være å ikke stresse. Jeg tror man før eller senere kommer dit man vil så lenge man fokuserer på å lære fra første stund og å samle seg erfaringer som er gull verdt.

_______________________

KAMILLA

1. Da jeg startet på jusstudiet i 2015 var drømmen å jobbe som politiadvokat. Etter å ha vært trainee i diverse forretningsadvokatfirma fikk jeg sansen for forretningsjus-en og ønsket å teste ut dette. Etter å ha jobbet i Wikborg Rein i 1,5 år, så har jeg funnet ut at jeg trives svært godt med arbeidshverdagen som forretningsadvokat, og per dags dato er det ikke noe annet jeg ser for meg å arbeide med.

2. Er det her man skal svare at det selvfølgelig er å bli partner? ;)

På kort sikt ønsker jeg å få advokatbevilling, få prosedyreerfaring, lære av de dyktige kollegaene mine og være med å bidra til at Wikborg Rein fortsetter å ha det beste arbeidsmiljøet, også sosialt.   

3. Ha en positiv innstilling til hvert enkelt fag, og forsøk å oppnå erfaring fra arbeidslivet. Studiehverdagen på Dragefjellet kan oppleves som teoretisk, og praktisk erfaring ga meg et nærmere innblikk på hva jeg ønsket å jobbe med. Foruten det faglige er studietiden en glitrende tid til å få nye venner og å finne på mye sosialt. Dragefjellet har et bredt tilbud av sosiale undergrupper, og man finner garantert noe som man kunne tenke seg å prøve ut. Sist, men ikke minst – nyt studiehverdagen!

_______________________

MATIAS

1. I begynnelsen av studietiden hadde jeg ikke noe konkret ambisjon om å bli forretningsadvokat, ettersom jeg jobbet fulltid som politisk rådgiver på rådhuset i Bergen og hadde mye fokus på det politiske liv.

Etter hvert som jeg så hvor stor rolle jussen spilte i både politikken og livet generelt, fikk jeg større og større ambisjoner om å forstå jussen. Og på sikt også prøve meg som trainee i ulike firma for å undersøke om forretningsadvokat var så spennende som eldre studenter skulle ha det til. Det var det absolutt og jeg anbefaler alle mine medstudenter å søke et trainee-opphold hos Wikborg Rein.

2. Ambisjonene nå er å lære mest mulig av alle de dyktige prosedyreadvokatene i Wikborg Rein på tvers av kontorene i Bergen og Oslo. De første årene som fullmektig er viktig for den faglige utviklingen, og da kan jeg ikke tenke meg et bedre sted å starte enn nettopp hos Wikborg Rein. På litt lengre sikt hadde det vært gøy med et kontor med god utsikt i flere retninger…

3. Det beste rådet jeg kan gi – som jeg selv fikk – er å lage en LinkedIn-profil tidligst mulig. Det tar tid å knytte kontakt med venner fra lesesalen, undergrupper i JF, venner fra studietiden generelt og venner fra videregående osv. Starter du først etter at du er ferdig på jussen, har gjerne dine studievenner 4-5 år med kontakter og et nettverk før du selv har startet. Bruker du like mye tid på LinkedIn som du gjør på Tinder Gull, er mye gjort!

______________________________

Foto: Kristine Lytskjold Raknes Fra venstre: Sigrid, Vegard, Kamilla og Matias. Ikke til stede: Guro

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.