Regjeringens forslag om forbud mot ansiktsdekkende plagg i norske utdanningsinstitusjoner
Skrevet av Maja Thunberg Sendstad
Fra utgave 4/2017
Den 12. juni 2017, la regjeringen frem forslag om et nasjonalt forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i alle norske utdanningsinstitusjoner. Regjeringen skriver i sitt forslag at forbudet vil gjelde hele utdanningsløpet, både i privat og offentlig sektor, og forbudet vil med det gjelde for utdanningsinstitusjoner fra barnehager til høyere utdanning, introduksjonsprogram for flyktninger samt norskopplæring for nyankomne innvandrere. Forbudet vil gjelde alle ansiktsdekkende plagg slik som finlandshetter og masker, men tar reelt sett sikte på å forby bruken av religiøse plagg som burka og niqab.
Videre åpnes det opp for unntak for plagg som brukes av hensyn til pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold. Regjeringens alternative forslag er å videreføre dagens ordning med adgang til lokale forbud og «innføre en plikt for skole, universitet og høyskole til å henvise til skolehelsetjenesten for samtale, eller gjennomføre samtale med elev/student som møter opp til undervisning med ansiktsdekkende plagg».
Utdanningsinstitusjonene har per i dag adgang til å gi forbud mot slike plagg på lokalt nivå gjennom ordensreglement, og praksisen på enkelte universiteter har vært at forbud kan gis der dette har en faglig begrunnelse i blant annet helse- og sikkerhetshensyn, slik det eksempelvis har vært på enkelte studier ved UiO.
Tor Aamodt Wigum leverte i begynnelsen av september sin doktorgradsavhandling ved UiT om «Religionsutøvelse i det offentlige rom – restriksjoner i religiøs bekledning og symbolbruk», der han tar han for seg de konstitusjonelle og menneskerettslige skrankene for et slikt forbud. Slik Wigum vurderer det, vil forbudet ikke gå ut over de rettslige skrankene som oppstilles her.
Ut fra det rettskildematerialet jeg har tatt for meg synes ikke et slikt forbud å være problematisk rettslig sett, men det kan diskuteres om hjemmelen for dagens ordning er tilstrekkelig til å oppfylle lovkravet etter EMK art. 9.
Religionsfriheten som er nedfelt i Grunnloven § 16, EMK art. 9 og SP art. 18 (den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter), er ikke til hinder for et slikt forbud så fremt det er begrunnet i et saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.
Særlig avgjørelsene fra EMD i saker om lignende forbud som er gjennomført i Frankrike og Belgia er sentrale. I saken S.A.S. v. France fra 2014, slo EMD fast at et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i det offentlige rom ikke var i strid med EMK. Forbudet ble her vurdert opp mot EMK art. 8, 9 og 10 separat og sammenholdt med art. 14.
EMD slo her fast at hensynet til kommunikasjon mellom samfunnsmedlemmene, integrering og behovet for å leve sammen («living together») faller inn under EMK art. 9 nr. 2 «andres rettigheter og friheter». Forbudet hadde etter dette et legitimt formål, og det ble videre slått fast at forbudet innenfor den brede statlige skjønnsmarginen på dette området også var «nødvendig i et demokratisk samfunn» og «forholdsmessig.» Wigum påpeker at statene vil ha en bred skjønnsmargin på dette området, og at EMD vil generelt sett være tilbakeholdne med å overprøve slik det er begrunnet.
Som en del av proporsjonalitetsvurderingen etter art. 9 ble det understreket at forbudet vil ramme en svært liten gruppe. Det ble lagt til grunn at ca. 2000 muslimske kvinner i Frankrike bruker slike plagg som omfattes av forbudet. EMD fant imidlertid at forbudet også på dette punkt måtte anses som proporsjonalt. I Norge vil det være tale om en enda mindre gruppe som rammes av forbudet, men Wigum mener at den begrunnelsen som ble akseptert av EMD på dette punkt også vil stå seg ved et forbud i Norge.
I sommer var det også to lignende saker mot Belgia oppe for EMD. Heller ikke her ble det funnet at forbudet mot ansiktsdekkende plagg i det offentlige rom var i strid med EMK.
Selv om forbudet i Frankrike gjelder det offentlige rom og ikke er begrenset til utdanningsinstitusjoner, har argumentasjonen i avgjørelsen en generell rekkevidde, og er heller ikke knyttet til den særlige sekulære tradisjon i landet. De momentene som er lagt til grunn vil derfor ha stor overføringsverdi til et forbud i Norge, og det er tydelig at regjeringens forslag bygger på de samme betraktninger som ble lagt til grunn ved gjennomføringen av det franske forbudet. Hensynet til kommunikasjon, samhandling og integrering står kanskje særlig sterkt innenfor utdanningssektoren.
Når det kommer til vurderingen av SP art. 18 foreligger det foreløpig ingen saker der FNs menneskerettskomité har behandlet forbud som omfatter ansiktsdekkende plagg. Det kan virke som om komiteen har en noe annen tilnærming til spørsmålet om statenes adgang til restriksjoner på bruken av religiøse plagg, men det er foreløpig usikkert om komiteen vil legge seg på samme linje som EMD i spørsmålet om forbud mot ansiktsdekkende plagg.
Hvorvidt forbudet gjennomføres vil derfor bero på den politiske beslutningen.
I en undersøkelse gjennomført for Dagbladet i januar 2017 mente 75% av nordmenn at niqab bør forbys i skolen. Forslaget har bred støtte blant partiene. Et selvoppnevnt integreringsutvalg fra Ap, Venstre, Senterpartiet, Krf og SV gikk i august ut og støttet et forbud i skolen, og i november sa et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget ja til et forbud.
Forslaget møter imidlertid motstand blant universitetene og høyskolene i landet. Foreløpig er det kun Nord universitetet som ønsker et slikt forbud. Universitets – og høgskolerådet gikk allerede i sommer mot forbudet i en pressemelding, og uttaler i sitt høringssvar at de ikke stiller spørsmål ved den juridiske vurderingen foretatt av lovavdelingen, men ved behovet for et slikt forbud tatt i betraktning hvor få som bruker slike ansiktsplagg og en manglende begrunnelse for hvordan slike plagg hindrer kommunikasjon og samhandling. De går derfor inn for å beholde dagens løsning med mulighet for lokale forbud.
Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, uttalte til Khrono i juni at han ser utfordringene ved slike klesplagg i utdanningssektoren, men at han ikke ønsker et forbud, og at universitetene er best i stand til å regulere dette selv.
Tilbakemeldinger fra de andre universitetene og høyskolene samt andre høringsinstanser vil bli gjort tilgjengelig ved utløpet av høringsfristen 20. september.
Kilder:
