Mannen bak navnet: Erik Thyness

Tekst: Eir Helena Bjerkelund Gimse og Julie Xiaoxin Isene

Bakgrunn

Erik Thyness ble i 2019 utnevnt som dommer i Norges Høyesterett. Tidligere har han arbeidet som konsernjurist i Norsk Hydro, juridisk direktør i Hafslund Nycomed og som partner i Wiersholm. Vi har vært så heldige å få intervjue Dommer Thyness om ambisjoner, livet som høyesterettsdommer og annet spennende. Len deg tilbake, og bli bedre kjent med mannen bak navnet: Erik Thyness. 

Foto: Privat

Ambisjoner

Hva tenker du på når jeg sier ordet «ambisjoner»?

Jeg tenker på mål man setter seg, og forsøker å realisere. Ambisjoner kan imidlertid være så mangt. De kan være på det personlige plan, det fysiske plan og på det karrieremessige plan. Videre er det knyttet ambisjoner til innholdet i karrieren. Dette kan være ens egne faglige ambisjoner eller etiske ambisjoner. 

Hvorfor begynte du å studere juss?

Jeg hadde tenkt på mye underveis, og interesserte meg særlig for samfunnsfag og språk. På oppløpssiden i studievalget stod det mellom økonomistudiet og jusstudiet. Jeg husker veldig godt et veiledningsmøte jeg var på i forbindelse med valg av studium. En som kom fra Handelshøyskolen fortalte at de som hadde best karakter hadde gjerne søkt på Handelshøyskolen, NTH (nå NTNU), fysioterapi og lege, parallelt med at de søkte jusstudiet. Det var et ganske godt tegn på at man følte at man skulle bruke karakterene sine, selv om man ikke hadde klare tanker om hva man selv ville. 

Når forstod du at du ønsket å studere juss?

Da jeg var ferdig i militæret, dro jeg ett år til Frankrike for å studere. Det var ikke på utveksling, men på eget initiativ. Etter hvert som jeg kom hjem bestemte jeg meg egentlig helt i siste liten for å studere juss. 

Grunnen til at jeg valgte akkurat juss, var vel kanskje den litt mer klassiske begrunnelsen - at man utsetter valgene sine. Gjennom hele livet er det veldig mange jurister som synes det er et fint aspekt ved jussen at man ikke helt trenger å bestemme seg for hva man skal gjøre. 

Hvilke ambisjoner hadde du da du begynte på jusstudiet, og endret disse seg mot slutten av studieløpet?

Jeg tror ikke egentlig det. Jeg var for så vidt litt i tvil på om jeg skulle benytte utdanningen til en “ren” jussjobb, som advokat eller dommer, eller om jeg skulle bruke jussen til å arbeide i næringslivet. 

Min første jobb var som konsernjurist i Norsk Hydro, noe som reflekterer at jeg valgte litt åpent. Det jeg imidlertid hadde relativt klart for meg, var at jeg i begynnelsen av karrieren ville arbeide i privat sektor for å bli kjent med næringslivet og se hvordan det var. En av årsakene til dette, kan ha vært at det ikke var noen i min familie som hadde arbeidet i næringslivet. Det var derfor annerledes, spennende og interessant å finne ut om dette var noe for meg. 

Du har særlig spesialisert deg på fusjonsprosesser og kapitalmarkedstransaksjoner. Hvorfor valgte du å jobbe med akkurat dette?

Det var for så vidt litt tilfeldig. Jeg hadde jo som tidligere nevnt arbeidet som konsernjurist i Norsk Hydro. Til tross for at jeg jobbet mye med fusjonsprosesser og kapitalmarkedstransaksjoner, er en jobb som konsernjurist bred. Dette gjorde at jeg også jobbet med mye variert, som finansiering og avtaler som omhandlet leveranse og distribusjonsforhold. 

Så fortsatte jeg noen år i et firma som ikke finnes lenger - Hafslund Nycomed. Jeg hadde da tilbakelagt meg over ti år i næringslivet, og det var på tide å bestemme seg om jeg ville fortsette i næringslivet eller om jeg skulle satse alt på å virkelig bruke jussen min. De første jobbene mine var veldig internasjonalt orientert. Jeg lærte mye om hvordan man gjør ting og hva som skjer i næringslivet, hvordan prosessene foregår, hva man kan få til og ikke få til, og all den jussen som var direkte rundt det. 

Jeg følte imidlertid at det var på tide å gjøre noe annet, og satset derfor alt på jussen da jeg startet som advokat. En advokatkarriere blir jo litt til av seg selv på en måte. Man har fått noen forbindelser som kjenner til en og har tro på at man kan gjøre en god jobb på et område. I starten arbeidet jeg med mange forskjellige oppdrag, men etter hvert ble jeg kjent med fusjoner, oppkjøp og lignende, og da ble det mye av det, og automatisk mindre av det andre.

Foto: Privat

Livet som høyesterettsdommer

Når bestemte du deg for å søke som høyesterettsdommer?

Jeg hadde nok tenkt på det en stund, at det kunne være en spennende mulighet, men det er ikke noe jeg har gått og tenkt på som en plan i livet. Det var mer da jeg passerte 50 at jeg begynte å tenke mer på hva som er drømmemåten å avslutte karrieren på. Da var jeg veldig fristet av den jobben der.

Hvis du skal trekke frem en sak fra din tid som høyesterettsdommer, hvilken sak vil du fremheve og hvorfor?

Det er vanskelig å kun nevne en sak, ettersom man blir ganske opptatt av alle sakene. Likevel er det klart at sakene hvor det er forsterket rett, altså enten storkammer eller plenum, er særlig spesielle. Grunnen til at de blir satt i forsterket rett er jo nettopp fordi de er særlig viktige og kanskje vanskelige, og setter litt spesielle spor. Jeg har vært med i Klima-dommen og Fosen-dommen, som er viktige saker og selvfølgelig har en egen høytid over seg også fordi de settes i forsterket rett, og arbeides enda grundigere med enn andre saker.

Hva er det beste og det verste med å være høyesterettsdommer?

Man må selvfølgelig ta en liten klype salt med “det beste” og “det verste”. Noe av det beste, som man setter stor pris på, er den muligheten man får til å jobbe veldig konsentrert med faget. Det er veldig få steder man har den muligheten til å arbeide med levende juss hele tiden, og med så lite “støy rundt” i den forstand at det er mange andre ting man må bruke tid på enn selve det faglige.

Jeg kan ikke si at det er noe som helst som er ille med jobben. Men det er klart at man er mindre ute i situasjoner som skjer. Vi sitter jo i en etterkant-posisjon og vurderer tvister som kommer opp, og det er selvfølgelig en dynamikk i det å være i næringslivet, i forvaltningen eller ute som advokat, hvor man da forholder seg til privatpersoner, næringsliv eller forvaltning. Der har man en større direkte menneskelig dynamikk, og et tettere forhold til klienter og motparter. I Høyesterett blir det veldig faglig konsentrert, og man har ikke så direkte interaksjon med parter og vitner. 

Hvilke egenskaper er viktige for å jobbe som høyesterettsdommer?

Det er selvfølgelig viktig å være en god jurist, det ligger litt i bunnen. Andre egenskaper for en Høyesterettsdommer er vel ikke annerledes enn for andre dommere. Det er klart at det å være interessert, lyttende og åpen for å kunne forandre mening ut fra det som kommer frem etter hvert i en sak, er viktige egenskaper.

Mange anser høyesterettsdommer som det mest prestisjefulle man kan oppnå innen jussen, hva tenker du om dette?

Nei, det mener jeg egentlig ikke så mye om. Man kan gjøre så mye forskjellig i livet, og det viktigste er at man gjør en god jobb der man er og at man trives med det man gjør. På ulikt vis er alle mennesker like viktige i jobbene sine, og en sånn prestisjeranking, det tror jeg at jeg skal avstå fra å være med på. 

Har du noen kloke ord å komme med til nåværende jusstudenter?

Man må jobbe med noe man har lyst til å jobbe med, og så er det sånn at jobben alltid blir morsommere, og for så vidt karrieren bedre, hvis man står på og gjør en innsats. 

En ting som er et litt generelt råd: Det haster ikke så fryktelig! Det er lett for at det blir sånn at hvis man har ambisjoner om å få til noe, så blir det liksom en kamp om at man skal få det til raskest mulig. Men tiden i arbeidslivet er veldig lang. Om man realiserer en ambisjon etter fem, ti eller femten år etter studiet, så tror jeg at man i slutten av karrieren vil se tilbake på det og tenke at det spilte jo ingen rolle. Har man f.eks. partnerambisjoner, og blir partner når man er 33, 38 eller 43 år, så spiller det ingen rolle. Og så er det viktig å huske på at det er mer til livet enn bare karriere.

Foto: Privat

Fem favoritter med dommer Thyness

Hva er ditt favorittferiested?

Må nesten jukse litt og si at jeg har to. Det er Lillesand hvor jeg har hytte, og Roma hvor jeg er mye.

Hva er din favorittmiddag?

Det var vanskelig! Kan fortelle om en middag jeg ble invitert på av barna mine da jeg ble 60. Da dro vi på restaurant Credo i Trondheim, noe som virkelig var en stor opplevelse. Det var en veldig hyggelig middag, med norske råvarer og internasjonalt sammensatt personale. Resultatet var fantastisk med mye forskjellige smaker. 

Hva er ditt favorittfotballag?

Det er Liverpool. Det kommer fra da jeg gikk på barneskolen og man allerede den gangen måtte være interessert i fotball. Jeg drev med friidrett, mens de andre i klassen drev med fotball. Men jeg måtte liksom velge meg et lag, og da ble det Liverpool. 

Hva er ditt favorittrettsområde?

Det er litt vanskelig å si, men skal jeg ta et rettsområde som er veldig faglig spennende, så er det skatterett. Grunnen til det er at rettsområdet gir innsikt i både økonomi og juss. Og så er det veldig åpenbare rettspolitiske og rent politiske aspekter ved det, som gjør at det er et ganske spennende område hvis man er interessert i både juss, samfunn og økonomi. 

Hva er din favoritthøytid?

Det er jo julen som er selve høytiden da. De andre høytidene er også hyggelige, men julen er jo heller ikke helt tilfeldig plassert. Det er da man passerer den mørkeste dagen i året, samler familie og har det hyggelig.