Hold av 19. mai: Dragedagen!

Injuria.no • 10. mai 2022

Tekst: Christoffer Saastad

Det var ikke uten grunn at Injuria ble bedt om å bidra til publisiteten rundt et av årets mest etterlengtede arrangementer på jussen: Dragedagen. Om du er som meg, er dette noe du frem til ganske nylig ikke visste noen ting om. Jeg intervjuet JF-leder Marcus Selsås og CF Bergen-leder Gustav Woie om spørsmålene vi alle lurer på om opplegget 19. mai.

Har Dragedagen blitt arrangert før, er det noe dere har fått inspirasjon av, eller er det et helt nytt konsept?

Marcus: Nei, Dragedagen har aldri blitt arrangert før, og om det blir arrangert igjen er uvisst fordi det har kommet i stand for å markere at vi er ferdige med en litt rar tid. Og det kom til fordi vi i foreningene og fakultetet har veldig lyst til å samle studentene til et arrangement for å markere at vi er tilbake til normalen.

Hvordan var det dere fikk ideen til arrangementet? Er det noen spesielle som kan ta på seg æren, eller var det et fellesprosjekt hele veien?

Gustav: Hvis det er noen som skal ha æren, så er det vel Øystein Iversen, innleder Gustav med en ærlig latter. Det var i hvert fall fakultetet som tok det ordinære initiativet, og som sa at vi har noen midler, og at vi ønsker å gjøre noe svært ut av det.

Det kan godt være at det var Emilie Haugo som umiddelbart tenkte «la oss lage en festival», men vi fikk jo alle sammen tanker om at nå har vi muligheten til å gjøre noe litt a la Justivalen i Oslo. Det var en flott måte å lage et fellesarrangement som kan samle flest mulig studenter.

Hva er Dragedagen, hva ligger på agendaen, og er dette ment å vare hele dagen?

Marcus: Ja, Dragedagen er fra kl. 08 om morgenen til forhåpentligvis 08 neste morgen, hvis det er ønske for det. Det begynner litt diverse faglig og sosialt på dagtid. Alle foreningene har ansvar for ulike deler av programmet. Vi skal blant annet ha grilling ute, vi skal ha bading og frokost, vi skal ha quiz på Straffbar, live podcast med PodJur på Straffbar, og så er det Kulturhuset på kvelden.

Det minner meg litt om et forsinket påskerenn dette her, der vi hopper fra post til post?

Marcus: Ja, det blir hektisk for de som ønsker å holde på hele dagen. Så det er bare å slenge seg på.

Det er noen artister som skal opptre, men så langt er det særlig en headliner som holdes hemmelig. Er det mulig å få et lite hint om hvem dette kan være?

Marcus: Ja, hva skal hintet være da? Det er i hvert fall en person som spiller musikk, sier Marcus, og vi må alle le.

Det er i hvert fall en person som jeg tror at en god del har kjennskap til, og forhåpentligvis vil noen bli positivt overrasket, følger Marcus opp med et lurt smil om munnen. Det blir en grand release av denne personen i Søvigs førstkommende og årets mest etterlengtede fredagshilsen.

Er det noe dere ønsker å runde av med?

Marcus: Det som jeg synes at er fint er at alle vi ulike foreningene har gått sammen om å arrangere dette. Vi har blant annet JussNavigatørene som har invitert en kristenkonservativ redaktør som skal komme og ha foredrag, ELSA som arrangerer engelske og internasjonale foredrag, og MinoJur som stiller med opplegg. Forhåpentligvis har vi noe som fanger om hele studentmassen, fordi vi har så mye ulikt. Og så er det veldig gøy å se at et så bredt samarbeid mellom foreningene har fungert veldig bra.

Gustav: Jeg kunne jo nevnt det at folk savner mye informasjon om arrangementet, men at vi liker at det er noe mystiske ved det. Det er ikke nødvendigvis et gjennomtenkt valg, men vi liker at det har blitt sånn, litt mystisk! Vi ler.

Marcus: Man trenger ikke å vente mye lenger, for denne uken kommer det til å eksplodere med informasjon på sosiale medier.

Det skulle ikke mye overbevisning til for å få Injuria til å holde av datoen 19. mai. Kommer vi til å se deg der også?

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.