Fem på fak - jussen og ambisjoner

Injuria.no • 13. mars 2022

Tekst: Hedda Fodstad Jørgensen og Adrian Beglin

Foto: Hedda Jørgensen

Emma Nystad Næss (20), andrekullist

Hva fikk deg til å velge jussen?

–Det var litt tilfeldig. Jeg skulle egentlig gå sivilingeniør, gikk realfag, men så fant jeg ut rett før søknadsfristen at jeg ikke er så glad i fysikk og matte. Det ble litt sånn helomvending, så da ble det jussen. Det sto mellom juss og psykologi etter jeg hadde lagt ingeniørutdanningen på hyllen, men jeg synes jussen virket som et interessant område, uten at jeg visste så mye om det.

Har ambisjonene dine endret seg etter at du begynte å studere juss?

–Jeg gikk inn på studiet og tenkte at det er en viss mulighet for at jeg ville bli advokat, og det tenker jeg jo egentlig fremdeles. Nå ser jeg jo at det er flere muligheter enn jeg trodde. Jeg synes eksempelvis internasjonalt arbeid ser veldig spennende ut, og det trodde jeg jo kanskje ikke at jeg skulle komme til.

 

Foto: Hedda Jørgensen

Anna Hval Skiaker (19), førstekullist

Hva fikk deg til å velge jussen?

–Jeg føler juss alltid har blitt så glorifisert, så jeg har alltid hatt et inntrykk av at de er spennende å gå der. At det var vanskelig å komme inne på gjorde det nok også kulere i mine øyne. Alle sier jo det at det er så mange muligheter, og jeg har ingen bestemte ambisjoner, men det er mer det at jeg ønsker å ha friheten til å velge. Mye med jussen er jo knyttet til retten, så hvis man ønsker å utgjøre noe så kan man gjøre det gjennom retten, og det synes jeg virka veldig interessant.

Har ambisjonene dine endret seg etter at du begynte å studere juss?

–Jeg vet i hvert fall at jeg ikke skal bli skilsmisseadvokat, det virker veldig kjedelig. Jeg synes det internasjonale aspektet ved jussen virker mye mer spennende nå som vi har lært mer om det, og hvordan det henger sammen. Det kunne vært spennende med en jobb innenfor det. Når du ser alle de flinke forelesere vi har her, så får du et syn på at du ikke trenger å bli advokat eller noe sånt heller, for å ha en interessant jobb.

 

Foto: Hedda Jørgensen

Nicolay Rowe (22), førstekullist

Hva fikk deg til å velge jussen?

–En stor grunn til at jeg valgte juss var alle yrkesmulighetene, og da spesielt innenfor internasjonal sektor. Mye på grunn av at det blant annet er mange muligheter for jobb i utlandet. Jeg var liksom aldri sikker på at jeg ville ha en spesiell type jobb, men jeg har alltid vært veldig glad i språk. Men igjen, jeg har aldri vært skråsikker, og det er jo derfor jeg valgte juss. Med denne utdanningen kan jeg bli så mangt!

Har ambisjonene dine endret seg etter at du begynte å studere juss?

–Før jeg begynte på jussen var jeg egentlig ganske sikker på at advokatyrket ikke var noe for meg. Det var hverken grunnen til at jeg valgte juss, eller noe jeg interesserte meg for. Etter at jeg begynte her har jeg jo blitt mer eksponert for ulike advokatfirmaer og yrket generelt, og jeg er ikke helt imot å ta den veien lenger. Så har blitt mer åpen for det. Jeg gleder meg til å begynne med internasjonal rett, men jeg skal være ærlig og si at jeg synes avtalerett og erstatningsrett har vært veldig gøy! Rettstvistene er ganske spennende, og det overrasker meg litt at jeg synes det, jeg trodde ikke at jeg var typen som syntes sånt var interessant.

 

Foto: Privat

Parnian Hotaki (21), andrekullist

Hva fikk deg til å velge jussen?

–Jeg hadde litt forskjellige grunner, det ene er at jeg alltid har hatt ganske mange advokater og jurister rundt meg, og de er jo som jurister flest glad i å snakke om juss. Jeg slet med å finne ut hva jeg brant for da jeg var yngre, men jeg har funnet ut at veldig mange saker i samfunnet er juss. Som liten ville jeg bli politi, men så tenkte jeg senere at politiadvokat kunne være interessant. Jeg er fra Afghanistan, hvor rettssystemet ikke akkurat er et eksempel til etterfølgelse, så å føle at jeg kan bidra til å utgjøre en forskjell er viktig for meg.  

Har ambisjonene dine endret seg etter at du begynte å studere juss?

–På en måte, ja. Før hadde jeg veldig høye krav til meg selv, men nå ser jeg jo at alle her er veldig flinke, så jeg har senket kravene litt. Jeg trodde at jusstudiet bare var å pugge lover, det synet har endret seg ganske kraftig, kan du si. Samtidig så har jeg også forstått at dette er studiet for meg. Etter at vi nå ha hatt NIRI, kunne jeg virkelig tenkt meg å jobbe internasjonalt. Mye av familien min bor i utlandet, og jeg ser nå at jussen ikke nødvendigvis begrenser min mulighet til å gjøre det samme.

 

Foto: Hedda Jørgensen

Gaute Risholt (22), fjerdekullist

Hva fikk deg til å velge jussen?

–Jeg har vel ganske lenge hatt lyst til å bli jurist, eller kanskje advokat. Begynte løst med en tanke om at dette virket spennende, og utviklet seg etter hvert som jeg forstod mer hva juss gikk ut på. Da jeg begynte som jusstudent hadde jeg naturligvis ikke hatt noen juridiske fag enda, men synes det virket spennende med kontraktsrett. Det har en logisk oppbygning, og jeg hadde jo realfag på videregående. Passet meg midt i blinken.

Har ambisjonene dine endret seg etter at du begynte å studere juss?

–Ja det vil jeg si. Jeg synes obligasjonsrett var veldig interessant, som da var delt opp i kontraktsrett II og pengekravsrett, og Jeg kan fortsatt tenkt meg å jobbe med formuerett. Utover det synes jeg skatterett virker spennende, i den grad jeg har hatt befatning med det. Det samme gjelder sjørett. Som fjerdekullist begynner jeg nå snart med Allmenn formuerett, som også er et fagområde jeg synes virker spennende. Heftelser, ekstinksjon og eiendomrettens overgang. Plikter og rettigheter i den forbindelse. Men når alt kommer til alt, kan man vel si at det viktigste jeg har lært, er at det aller meste er spennende og interessant, bare man får muligheten til å fordype seg i faget.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.