Lurer du på hva seksuell trakassering er? - Me too!

Injuria.no • 9. desember 2017

Av: Vilde Jalleni Tennfjord og Maria de Michelis Sperre – saksbehandlere i JURK

 

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) yter gratis rettshjelp for kvinner og alle som definerer seg som kvinner. Kontoret driftes av jusstudenter sammen med daglig leder og fagrådgiver. Søknadsfristen er den 1. mai og den 1. november. Se www.jurk.no for mer informasjon.
 

«Vi vet hvem du er, du som stakk hendene ned i buksa på en kvinnelig kollega da hun bøyde seg fremover arbeidspulten. Selvfølgelig fullstendig mot hennes vilje og uten konsekvens for deg. Før nå.» Slik lyder en av tweetene som mediepersonlighet Alexander Schau publiserte 11. november 2017 i sitt oppgjør med seksuell trakassering i medie- og kulturbransjen. Twittertiraden til Schau er en av flere reaksjoner som har oppstått i kjølvannet av den internasjonale kampanjen #metoo.

JURK mener at #metoo-kampanjen er viktig ettersom den bidrar til en bevisstgjøring av hva seksuell trakassering er, det enorme omfanget av seksuell trakassering og de begrensede mulighetene man har til faktisk å gjøre noe med problemet. Kampanjen bidrar også til at de som har observert seksuell trakassering, men ikke har visst hva de skulle gjøre, nå står frem med sine historier. Dette skaper et fokus som bør benyttes til å trekke oppmerksomhet mot de rettslige sidene ved fenomenet. JURK vil bidra til å engasjere fagmiljøet til å ta tak i problemet.

I denne artikkelen vil vi redegjøre for hvilke regler som gjelder for seksuell trakassering, og hva endringene som trer i kraft i januar 2018 vil medføre. I tillegg vil vi fokusere på de manglende håndhevingsmulighetene menn og kvinner som blir utsatt for seksuell trakassering har, og hva vi mener bør gjøres for å bedre situasjonen. 

Forbudet mot seksuell trakassering

Seksuell trakassering er ulovlig jf. lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) § 8 første ledd. Den nåværende ordlyden omfatter «uønsket seksuell oppmerksomhet» som er plagsom for den oppmerksomheten rammer, jf. § 8 andre ledd andre punktum. Ordlyden fokuserer hovedsakelig på hvordan oppmerksomheten oppleves for den fornærmede. JURK mener dette er uheldig ettersom det legger ansvaret over på den fornærmede, som alene blir den som må avgjøre om hendelsen var tilstrekkelig plagsom. Gjeldende regelverk kan derfor gjøre at det kan være vanskelig å stå frem om at man har blitt seksuelt trakassert. Slutninger fra andre rettskildefaktorer, som for eksempel forarbeidene, taler for at trakasseringen må være av en hvis alvorlighetsgrad. JURK mener at disse kildene er mindre tilgjengelige for folk flest, og dermed kan svekke kunnskapen om hva seksuell trakassering er.

Ordlyden i den nye likestillings- og diskrimineringsloven – som trer i kraft i 1. januar – er mer objektiv enn den nåværende bestemmelsen. Seksuell trakassering defineres i den nye loven som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.», jf. § 13 tredje ledd.

Den nye bestemmelsen er utformet slik at fokuset nå flyttes fra å dreie seg om den fornærmedes oppfatning, til å inkludere formålet og virkningen med den uønskede seksuelle oppmerksomheten. I tillegg er ordlyden i overensstemmelse med øvrige trakasseringsbestemmelser. Dette gjør at seksuell trakassering i mindre grad blir et særtilfelle, men heller behandles på lik linje med andre former for trakassering. Definisjonen er også i større grad i samsvar med EU-direktiver og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. JURK mener at dette er positivt, og at definisjonen også gjør det lettere å forstå hva seksuell trakassering innebærer.

Hvorvidt noen har vært utsatt for seksuell trakassering må fortsatt avgjøres ut i fra en konkret helhetsvurdering. Forarbeidene til den nye loven (Prop. 81 L (2016-2017)) gir en viss veiledning på hva som skal forstås som seksuell trakassering. Det er tale om et vidt begrep, og den uønskede seksuelle oppmerksomheten kan være både verbal, ikke-verbal og fysisk. Det kan omfatte alt fra tilsending av upassende bilder til voldtekt. De mest graverende tilfellene av seksuell trakassering, som for eksempel seksuelle handlinger uten samtykke og voldtekt, kan sanksjoneres gjennom det strafferettslige systemet jf. henholdsvis straffeloven §§ 297 og 291 flg. Slike alvorlige lovbrudd blir oftere behandlet i domstolsapparatet. Det kan imidlertid være vanskeligere å få bukt med mindre graverende tilfeller av seksuell trakassering, som for eksempel uønsket berøring, slibrige kommentarer eller bevegelser med seksuelle undertoner. Dette selv om også slike tilfeller kan ha stor betydning for den fornærmede.  

Som det fremgår av ordlyden i bestemmelsen er det i utgangspunktet tilstrekkelig at den uønskede seksuelle oppmerksomheten har til formål eller virkning å være plagsom. Dette gjør at også mindre graverende tilfeller av «den mer vennligsinnede seksuelle oppmerksomheten» kan være omfattet. I vurderingen skal det legges betydelig vekt på hvordan oppmerksomheten oppfattes av den fornærmede, og individuelle variasjoner skal vektlegges, jf. Prop. 81 L (2016-2017). Videre skal det tas i betraktning at kvinner og menn ofte har ulik oppfatning av hva som er negativ seksuell oppmerksomhet.

Oppmerksomhetens objektive karakter er et tungtveiende moment. Dersom den uønskede oppmerksomheten er tilstrekkelig grov vil det ikke kreves at den fornærmede gir beskjed om at denne oppleves som krenkende. Ved mindre grove tilfeller kan det imidlertid vektlegges om den fornærmede har gitt beskjed om at oppmerksomheten må ta slutt.

Andre relevante momenter i vurderingen er tid og sted for handlingen, om oppførselen har hatt negative fysiske eller psykiske virkninger for den fornærmede, og hvilken relasjon den som trakasserer og den som blir trakassert har. Som det fremkommer av mediebildet den siste tiden, er maktforholdet mellom partene ofte et av hovedproblemene i saker om seksuell trakassering. Dette er også noe JURK opplever gjennom vår saksbehandling.  

Den nye likestillings- og diskrimineringsnemda

Diskriminering og trakassering kan etter lovendringene som trer i kraft i januar 2018 håndheves av den nye likestillings- og diskrimineringsnemda (LDN). Seksuell trakassering faller imidlertid utenfor håndhevingsmyndigheten til nemnda. JURK kan ikke se at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å gi saker om seksuell trakassering et svakere vern enn det de andre trakasseringsgrunnlagene. At saker om seksuell trakassering faller utenfor nemndas håndhevingsmyndighet er særlig påfallende når det nå gjennomføres en samling av særlover og en harmonisering av regelverket.

Likestilling- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder jf. § 2. Det er JURK sin erfaring at seksuell trakassering særlig er et problem i arbeidslivet. Vi ser i vår saksbehandling at flere virksomheter ikke har innlemmet seksuell trakassering i HMS-reglene. Videre har arbeidstilsynet gått ut og sagt at de ikke har prioritert saker om seksuell trakassering. Vi trenger at arbeidstilsynet prioriterer disse sakene, og at et forbud mot seksuell trakassering innlemmes i HMS-reglene.

Klientene som kommer til oss, og er utsatt for seksuell trakassering, vil sjeldent ha mulighet til å ta saken sin inn for domstolene. Mange av klientene våre velger derfor å slutte i jobben på grunn av kostnadene og påkjennelsene dette ville medført. JURK mener derfor at det først og fremst trengs et lavterskeltilbud som kan håndheve forbudet mot seksuell trakassering.

Seksuell trakassering er et problem som får mye oppmerksomhet i mediebildet i disse dager. Dette mener JURK er viktig ettersom det kan være med på å endre holdninger.  Likevel er det viktig at seksuell trakassering ikke bare får mediefokus, men også rettslig konsekvenser.

 

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.