Lurer du på hva seksuell trakassering er? - Me too!
Av: Vilde Jalleni Tennfjord og Maria de Michelis Sperre – saksbehandlere i JURK
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) yter gratis rettshjelp for kvinner og alle som definerer seg som kvinner. Kontoret driftes av jusstudenter sammen med daglig leder og fagrådgiver. Søknadsfristen er den 1. mai og den 1. november. Se www.jurk.no for mer informasjon.
«Vi vet hvem du er, du som stakk hendene ned i buksa på en kvinnelig kollega da hun bøyde seg fremover arbeidspulten. Selvfølgelig fullstendig mot hennes vilje og uten konsekvens for deg. Før nå.» Slik lyder en av tweetene som mediepersonlighet Alexander Schau publiserte 11. november 2017 i sitt oppgjør med seksuell trakassering i medie- og kulturbransjen. Twittertiraden til Schau er en av flere reaksjoner som har oppstått i kjølvannet av den internasjonale kampanjen #metoo.
JURK mener at #metoo-kampanjen er viktig ettersom den bidrar til en bevisstgjøring av hva seksuell trakassering er, det enorme omfanget av seksuell trakassering og de begrensede mulighetene man har til faktisk å gjøre noe med problemet. Kampanjen bidrar også til at de som har observert seksuell trakassering, men ikke har visst hva de skulle gjøre, nå står frem med sine historier. Dette skaper et fokus som bør benyttes til å trekke oppmerksomhet mot de rettslige sidene ved fenomenet. JURK vil bidra til å engasjere fagmiljøet til å ta tak i problemet.
I denne artikkelen vil vi redegjøre for hvilke regler som gjelder for seksuell trakassering, og hva endringene som trer i kraft i januar 2018 vil medføre. I tillegg vil vi fokusere på de manglende håndhevingsmulighetene menn og kvinner som blir utsatt for seksuell trakassering har, og hva vi mener bør gjøres for å bedre situasjonen.
Forbudet mot seksuell trakassering
Seksuell trakassering er ulovlig jf. lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) § 8 første ledd. Den nåværende ordlyden omfatter «uønsket seksuell oppmerksomhet» som er plagsom for den oppmerksomheten rammer, jf. § 8 andre ledd andre punktum. Ordlyden fokuserer hovedsakelig på hvordan oppmerksomheten oppleves for den fornærmede. JURK mener dette er uheldig ettersom det legger ansvaret over på den fornærmede, som alene blir den som må avgjøre om hendelsen var tilstrekkelig plagsom. Gjeldende regelverk kan derfor gjøre at det kan være vanskelig å stå frem om at man har blitt seksuelt trakassert. Slutninger fra andre rettskildefaktorer, som for eksempel forarbeidene, taler for at trakasseringen må være av en hvis alvorlighetsgrad. JURK mener at disse kildene er mindre tilgjengelige for folk flest, og dermed kan svekke kunnskapen om hva seksuell trakassering er.
Ordlyden i den nye likestillings- og diskrimineringsloven – som trer i kraft i 1. januar – er mer objektiv enn den nåværende bestemmelsen. Seksuell trakassering defineres i den nye loven som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.», jf. § 13 tredje ledd.
Den nye bestemmelsen er utformet slik at fokuset nå flyttes fra å dreie seg om den fornærmedes oppfatning, til å inkludere formålet og virkningen med den uønskede seksuelle oppmerksomheten. I tillegg er ordlyden i overensstemmelse med øvrige trakasseringsbestemmelser. Dette gjør at seksuell trakassering i mindre grad blir et særtilfelle, men heller behandles på lik linje med andre former for trakassering. Definisjonen er også i større grad i samsvar med EU-direktiver og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. JURK mener at dette er positivt, og at definisjonen også gjør det lettere å forstå hva seksuell trakassering innebærer.
Hvorvidt noen har vært utsatt for seksuell trakassering må fortsatt avgjøres ut i fra en konkret helhetsvurdering. Forarbeidene til den nye loven (Prop. 81 L (2016-2017)) gir en viss veiledning på hva som skal forstås som seksuell trakassering. Det er tale om et vidt begrep, og den uønskede seksuelle oppmerksomheten kan være både verbal, ikke-verbal og fysisk. Det kan omfatte alt fra tilsending av upassende bilder til voldtekt. De mest graverende tilfellene av seksuell trakassering, som for eksempel seksuelle handlinger uten samtykke og voldtekt, kan sanksjoneres gjennom det strafferettslige systemet jf. henholdsvis straffeloven §§ 297 og 291 flg. Slike alvorlige lovbrudd blir oftere behandlet i domstolsapparatet. Det kan imidlertid være vanskeligere å få bukt med mindre graverende tilfeller av seksuell trakassering, som for eksempel uønsket berøring, slibrige kommentarer eller bevegelser med seksuelle undertoner. Dette selv om også slike tilfeller kan ha stor betydning for den fornærmede.
Som det fremgår av ordlyden i bestemmelsen er det i utgangspunktet tilstrekkelig at den uønskede seksuelle oppmerksomheten har til formål eller virkning å være plagsom. Dette gjør at også mindre graverende tilfeller av «den mer vennligsinnede seksuelle oppmerksomheten» kan være omfattet. I vurderingen skal det legges betydelig vekt på hvordan oppmerksomheten oppfattes av den fornærmede, og individuelle variasjoner skal vektlegges, jf. Prop. 81 L (2016-2017). Videre skal det tas i betraktning at kvinner og menn ofte har ulik oppfatning av hva som er negativ seksuell oppmerksomhet.
Oppmerksomhetens objektive karakter er et tungtveiende moment. Dersom den uønskede oppmerksomheten er tilstrekkelig grov vil det ikke kreves at den fornærmede gir beskjed om at denne oppleves som krenkende. Ved mindre grove tilfeller kan det imidlertid vektlegges om den fornærmede har gitt beskjed om at oppmerksomheten må ta slutt.
Andre relevante momenter i vurderingen er tid og sted for handlingen, om oppførselen har hatt negative fysiske eller psykiske virkninger for den fornærmede, og hvilken relasjon den som trakasserer og den som blir trakassert har. Som det fremkommer av mediebildet den siste tiden, er maktforholdet mellom partene ofte et av hovedproblemene i saker om seksuell trakassering. Dette er også noe JURK opplever gjennom vår saksbehandling.
Den nye likestillings- og diskrimineringsnemda
Diskriminering og trakassering kan etter lovendringene som trer i kraft i januar 2018 håndheves av den nye likestillings- og diskrimineringsnemda (LDN). Seksuell trakassering faller imidlertid utenfor håndhevingsmyndigheten til nemnda. JURK kan ikke se at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å gi saker om seksuell trakassering et svakere vern enn det de andre trakasseringsgrunnlagene. At saker om seksuell trakassering faller utenfor nemndas håndhevingsmyndighet er særlig påfallende når det nå gjennomføres en samling av særlover og en harmonisering av regelverket.
Likestilling- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder jf. § 2. Det er JURK sin erfaring at seksuell trakassering særlig er et problem i arbeidslivet. Vi ser i vår saksbehandling at flere virksomheter ikke har innlemmet seksuell trakassering i HMS-reglene. Videre har arbeidstilsynet gått ut og sagt at de ikke har prioritert saker om seksuell trakassering. Vi trenger at arbeidstilsynet prioriterer disse sakene, og at et forbud mot seksuell trakassering innlemmes i HMS-reglene.
Klientene som kommer til oss, og er utsatt for seksuell trakassering, vil sjeldent ha mulighet til å ta saken sin inn for domstolene. Mange av klientene våre velger derfor å slutte i jobben på grunn av kostnadene og påkjennelsene dette ville medført. JURK mener derfor at det først og fremst trengs et lavterskeltilbud som kan håndheve forbudet mot seksuell trakassering.
Seksuell trakassering er et problem som får mye oppmerksomhet i mediebildet i disse dager. Dette mener JURK er viktig ettersom det kan være med på å endre holdninger. Likevel er det viktig at seksuell trakassering ikke bare får mediefokus, men også rettslig konsekvenser.
