Kjære skoleeksamen, det er ikke meg det er deg…

Injuria.no • 6. desember 2017

Skrevet av: Sophie van den  Wijngaard  

 

At skriftlig eksamen står sentralt på jussen er ingen underdrivelse. Gjennomgående på de fire første årene på jussen står skoleeksamen seg som det eneste vurderingsgrunnlaget i de ulike emnene, med unntak av hjemmeeksamen i NIRI og rettshistorie. Skoleeksamen sitter som enerådende konge på sin trone uten noen tilsynelatende motstand. Hvordan kan dette ha seg? 

Dette og mer har  Injuria spurt visedekan Halvard Haukeland Fredriksen nærmere om. 

Opprinnelig var muntlig eksamener en vanlig vurderingsform på jusse n med lange tradisjoner. 1  Ved UiO har de valgt å innføre muntlig eksamen i forvaltningsrett  2 våren 2018 i tillegg til en fire  timers skoleeksamen. 2   UiT må nok sies å ha den mest utvidede ordningen av muntlig eksamen. Gjennomgående på sine første tre avdelinger har de en muntlig prøve som skal godkjennes i tillegg til en skoleeksamen som skal avlegges. 3    

Ved UiB er det muntlig eksamen i en rekke valgemner på masternivå ,  som sammen med en hjemmeeksamen skal telle 50% av endelig karakter. På de første fire obligatoriske årene på jussen er muntlig eksamen fraværende i Dragefjellets korridorer per dags dato. Så da til spørsmålet, hvorfor er muntlig eksamen så lite utbredt på vårt fakultet? Fredriksen svarer:

  • Det skyldes ganske enkelt størrelsen på studentkullet. Muntlig eksamen med over 300 studenter vil være svært ressurskrevende, særlig om vi skal sikre lik vurdering av studentene på tvers av ulike kommisjoner.

En muntlig eksamen som eneste vurderingsgrunnlag i et fag ,  løser ikke problemet om et snevert vurderingsgrunnlag på jussen.  Det hadde vært ideelt  med en samlet vurdering av eksempelvis en skriftlig og en muntlig eksamen, for å gi et større helhetsbilde av studentens kunnskaper og evner ,   dette  også ifølge Fredriksen.

  • Prinsipielt er det ønskelig med variasjon i prøvingsformene, og muntlig eksamen kan absolutt inngå som en del av vurderingsgrunnlaget. Det er først og fremst ressursmessige årsaker til at dette dessverre er lite aktuelt på de obligatoriske emnene på 1.-4. studieår.

I hjemmeeksamen som vurderingsform finner vi en utfordrer til kongekronen. Denne ordningen har vært brukt som vurderingsform i både NIRI og Rettshistorie. Likevel er det kun to fag som har denne ordningen på de første fire studieårene – 27 av totalt 240 studiepoeng – dette er forholdsvis lite. Til spørsmålet om hvorfor dette er tilfellet, svarte visedekanen:

  • Det er i utgangspunktet opp til de kursansvarlige å foreslå en endring fra skoleeksamen til hjemmeeksamen. De kursansvarlige på JUS121 og JUS134 har gått foran som gode eksempler. Studieutvalget har helt nylig godkjent at hjemmeeksamen på JUS121 («NIRI») blir en permanent løsning. Vi kan absolutt se for oss en utvikling  med hjemmeeksamen på flere emner, særlig om studentene skulle ta til orde overfor de kursansvarlige og fakultetet om at man ønsker dette.

Et alternativ kunne da være å flytte obligatorisk oppgave lengre ut i kurset, og la den «tjen e» som et vurderingsgrunnlag  i tillegg til vanlig skoleeksamen. I likhet med muntlig eksamen blir dette for ressurskrevende, ifølge Fredriksen. 

  • Dersom en obligatorisk kursoppgave skal inngå som en del av vurderingsgrunnlaget i et kurs, vil det i realiteten være snakk om en hjemmeeksamen. Kombinasjonen av to eksamener på ett og samme kurs – først en hjemmeeksamen og så en skoleeksamen – vil være svært ressurskrevende ,  og er nok derfor ikke så aktuelt.

Det er ikke til å  feie under teppet at vurderingssituasjonen gitt vår nåværende situasjon er heller knapp. Med kun én ka rakter fra skoleeksamen som  karakter en  i faget byg ges  på ,  er det mye som kan ødelegges kun på grunn av dagsformen ,  og det gir neppe et helhetsbilde av studentens faktiske evner. Fredriksen  sier følgende om situasjonen: 

  • Vi har nå fire og seks  timers skoleeksamener, hjemmeeksamen på to kurs, masteroppgaven og dessuten flere spesialemner med ulike prøvingsformer, inkludert noen med muntlige eksamener. Men ja, vi ønsker oss en utvikling i retning av mer varierte prøvingsformer.

Fredriksen kan fortelle at fakultetet har sett på andre måter å organisere eksamen på:

  • Vi utreder muligheten for digitale hjelpemidler på eksamen (som tilgang til Lovdata). Og vi må se på hvilke muligheter digitaliseringen av eksamenen e  gir for alternative prøvingsfor mer. Generelt er vi alltid åpne for å diskutere nye og bedre lærings- og prøvingsformer.

Forslag om  muntlig eksamen i patentrett,  hjemmeeksamen i rettshistorie og NIRI,  og  utredningen av bruk av digitale hjelpemidler ,  tyder det på at den nåværende vurderingssituasjonen er i ferd med å endre på seg. Et  motargument som gjennomgående har vært anført er ressursproblemet. Likevel kan det her stilles spørsmål ved om dette argumentet alltid skal kunne brukes som en god nok unnskyldning. Dette vil imidlertid  også måtte bero  på hva studentene vil ha. Er muntlig eksamen ønskelig og/eller en utvidelse av hjemmeeksamen som vurderingsgrunnlag ? Et meget interessant, men foreløpig  ubesvart spørsmål. 

 

 

 

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.