Er tiden inne for å si ‘hadet’ til fire timers eksamen?

Injuria.no • 10. desember 2017

Skrevet av: Sophie van den Wijngaard

Den dominerende vurderingsformen på jussen  har til nå vært fire timers skoleeksamen. Denne vurderingsformen har nå blitt søkt utvidet. På tingsrettseksamen 2016 ble den ordinære eksamen på fire timer utvidet til seks timer. Fakultetet vurderer nå å utvide prøveordningen for også andre emner på jussen.

Det ryktes at fire timers eksamen i utgangspunktet er en nødløsning som ble permanent. At dette er tilfellet kan visedekanen Halvard Fredriksen bekrefte.

-       Det er riktig at reduksjonen fra seks til fire timers skoleeksamen ble innført av ressursmessige årsaker, og det er nok også hovedårsaken til at ordningen har vedvart.

Det som i utgangspunktet er litt merkelig er at det er lite samsvar mellom størrelsen på emnet og eksamenslengde. For å illustrere problemstillingen: Hvorfor skal forvaltningsrett II, et emne på 17 studiepoeng, mot juridisk metode, et emne på åtte studiepoeng, begge ha en lik eksamenslengde? Studiepoengene tilsier jo at fagene er av et ulikt omfang, og da blir det vanskelig å se at en fire timers eksamen er dekkende for et emne på 17 studiepoeng som forvaltningsrett II. Om spørsmålet om forholdet mellom studiepoengene og eksamenslengde, svarte visedekan følgende:

-       Forklaringen er ganske enkelt at på de tre første studieårene har alle kursene med skoleeksamen nå fire timers eksamen, uavhengig av antall studiepoeng.  Men det er selvfølgelig mulig å se for seg en endring her.

Så det er åpent for forandringer. Til sammenligning kan vi se på hvordan de ulike jussfakultetene rundt omkring i landet har løst dette problemet. Ved bachelor i juss på UiS har de vært rause med både fire, fem og seks timers eksamen. [1] Universitetet i Tromsø har alt fra fire til spenstige åtte timers skoleeksamen. [2] Også ved UiO [3] og Høgskolen i Lillehammer [4] synes det å være lite problematisk å ha alt fra fire til seks timers eksamen.

Det ble heller ikke lagt skjul på av Frederiksen at fire timers eksamen har en del svakheter.

-       Skoleeksamener på fire timer gir mindre rom for å gi oppgaver som utfordrer studentene i refleksjon og selvstendig analyse enn seks-timers eksamener. Det kan være en årsak til at studentene i alt for stor grad prioriterer innlæring av detaljkunnskap og faste mønstre for å besvare standardspørsmål. Den svært uheldige kulturen med avskrift av forelesningene ord for ord (transkribering) er en del av dette bildet. Jobben med å sensurere og nivåkontrollere slike eksamensoppgaver kan også være utfordrende – i praksis vil ganske marginale forskjeller kunne få store karaktermessige utslag.

Spørsmålet er om en seks timers eksamen vil bøte på disse problemene. Et viktig spørsmål er om denne utvidelsen av eksamenstiden fører til at også oppgavene øker i omfang. Eller sagt med andre ord: blir det «like stress, bare med lengre tid»? Fredriksen svarer at:

-       Det avhenger av utformingen av eksamensoppgavene. Større eksamener gir større rom for å gi oppgaver som utfordrer studentene i refleksjon og selvstendig analyse.

Det fremgår av en undersøkelse utført av JSU Bergen at et flertall av studentene ønsker å utvide prøveordningen til å omfatte seks timers eksamen i flere fag. [5] Dette tillegges vekt av fakultetet.

-       Studentenes mening er viktig, også på dette punkt. Utfordringen er ressurssituasjonen. Men vi ser på muligheten for å få på plass flere seks-timers eksamener uten å øke den totale ressursbruken, for eksempel ved å innføre ordgrenser på slike eksamener eller å innføre felles eksamener på enkelte kurs.

 


[1] Bachelor i rettsvitenskap UiS sin hjemmeside, studieprogram 2017/2018 

[2]   Master i rettsvitenskap UiT sin hjemmeside (sist oppdatert 10.03.2017)

[3]  Master i rettsvitenskap UiO sin hjemmeside (sist endret 01.09.2016) 

[4] Bacholor i rettsvitenskap Høgskolen i Innlandet sin hjemmeside

[5] Innlegg: «Ønsker du at ordningen skal utvides?» (2. oktober 2018) JSU Bergen sin side på facebook

 

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.