Koronabibliotek for jusstudenter

Injuria.no • 25. mai 2020

Tekst: Helene Jakobia Thorsen,  jurist og universitetsbibliotikar 

Da universitetet og biblioteket stengte dørene torsdag 12. mars på grunn av situasjonen med koronaviruset (SARS-CoV-2) mistet dere tilgang til bibliotekets trykte samling over natten. Det hele skjedde svært raskt og uten mulighet for «en siste runde» før biblioteket stengte.

Bibliotekets samling består av over 100 000 verk, hovedsakelig juridisk litteratur og rettskilder. I tillegg abonnerer vi på over 100 forskjellige juridiske tidsskrift og en rekke betalte databasetjenester, som Juridika, Karnov, Westlaw og Kluwer competition law. Store deler av samlingen er bare tilgjengelig trykt, selv om vi ser at den digitale samlingen stadig vokser.

Uten tilgang til bibliotekets lokaler, de trykte bøkene og kildene på biblioteket, måtte Dragefjellets tilhørende ta til takke med materiale som er tilgjengelig digitalt. Innen en uke etter at det fysiske biblioteket stengte, hadde vi som jobber på biblioteket fått på plass en oversikt over aktuelle tjenester biblioteket tilbyr jusstudentene under koronasituasjonen: « Koronabibliotek for jusstudenter ».

I denne artikkelen ønsker jeg å trekke frem noen tjenester og ressurser som er tilgjengelige for dere i den nye digitale hverdagen, samt sette fokus på noen av utfordringene vi møter; materiale som bare finnes trykt på biblioteket, og utfordringen ved å finne frem i den digitale labyrinten av søkemotorer og databaser.

Dagens digitale tilbud
Bibliotekets ansatte har hjemmekontor og er nå digitalt tilgjengelig. Ta kontakt dersom dere har spørsmål eller trenger digital veiledning.

Noen av ressursene som listes opp i koronabiblioteket er tjenester biblioteket alltid tilbyr. Dette er blant annet e-bøkene våre som kan søkes opp i Oria på samme måten som papirbøker.

Andre ressurser på listen er tilganger vi hadde fra før, men som har blitt utvidet på grunn av koronasituasjonen. Universitetsforlaget var en av dem som var tidlig på ballen og utvidet den digitale tilgangen for studenter og forskere ved universitetet. Alt innholdet på Idunn ble gjort åpent tilgjengelig og i Juridika fikk studentene utvidet digital tilgang til all pensumlitteratur utenom bøker utgitt i år og i fjor gjennom Feide-pålogging (denne tilgangen gikk dessverre ut 15. april). Nasjonalbiblioteket utvidet også sine tilganger, slik at studenter ved pålogging med Feide-bruker kunne få tilgang til alt digitalt materiale i Nasjonalbibliotekets samlinger.

Flere store internasjonale forlag og utgivere har også åpnet opp og utvidet tilgangene sine, som ProQuest ebook central og Cambridge University Press.

For mer utfyllende informasjon om bibliotekets digitale tjenester, se « Koronabibliotek for jusstudenter » eller « Digitale tjenester og ressurser » på uib.no.

 

Tilgang til trykt materiale
De av dere som har fulgt med på bibliotekets sider har kanskje fått med dere at biblioteket har begynt å låne ut bøker igjen. Dere kan nå bestille materiale fra bibliotekets egne samlinger som ikke er digitalt tilgjengelig og som dere trenger til faglig arbeid. Materialet kan hentes ut mandag, onsdag og fredag mellom 12 og 14 utenfor hovedinngangen til Det juridiske fakultet. Den første uken fikk vi inn 85 bestillinger og tilbakemeldingene så langt har vært utelukkende positive. For mer informasjon, se « Bestill og hent ved døren » på uib.no.

Den manglende tilgangen til trykt materiale er nok opplevd noe ulikt. De av dere som har pensumbøker fra de to siste årene har ikke kunnet utnytte utvidet elektronisk tilgang på grunn av begrensningene som følger av Bokavtalen. Ellers er også noen fagdisipliner mer utsatt enn andre. Rettshistorikerne er blant dem som i stor grad bruker trykt materiale i sin forskning, og her er det mye som ikke finnes digitalt.

 

Digital tilgang, men finner vi frem?
Som jeg har skissert ovenfor er det altså ganske mye dere har digital tilgang til via biblioteket. Men er det at biblioteket har tilgang til materialet det samme som at dere finner frem til det og klarer å nyttiggjøre dere av denne informasjonen?

Å kunne gjennomføre gode søk i ulike databaser krever opplæring, øvelse og forståelse for hvordan databasen eller søkemotoren er satt sammen. I løpet av studietiden lærer dere hvordan dere skal finne frem til primære rettskilder i Lovdata. Men hva gjør dere når det dere leter etter ikke finnes i Lovdata? For eksempel eldre forarbeider eller underrettspraksis? Å vite hvor man skal søke er også bare begynnelsen. Man må også tenkte på om man har gjort et uttømmende søk, eller om man kan ha oversett noe ved feil bruk av søkeord eller ikke å ha søkt på ulike steder.

Det er altså ikke nok at informasjonen eksisterer, dersom dere ikke også har tilstrekkelig kunnskap til å søke for å finne frem til denne informasjonen.

Dersom dere ønsker mer informasjon om hvordan søke kan dere sjekke ut hjelpesiden « Hvordan søke i Oria » på uib.no eller informasjonssiden om søking på sokogskriv.no. Dere kan selvfølgelig også alltid ta kontakt med oss på biblioteket.

Selv om biblioteket i femte etasje på Dragefjellet er stengt, så er vi som jobber på biblioteket her for å hjelpe dere så godt vi kan fra våre hjemmekontor. Den brå overgangen til en heldigital hverdag og fraværet av muligheten til å bare droppe innom biblioteket med et spørsmål bidrar til å fremheve viktigheten av å kunne søke godt og finne frem til kildene på egenhånd. Jeg vil derfor oppfordre alle sammen til å komme på kurs når biblioteket åpner igjen og ta til dere denne kunnskapen. Dette er kunnskap dere vil ha stor nytte av, i første omgang senere i studieløpet når dere skal skrive master, men også senere i arbeidslivet.

 

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Jurister og statister

Av Victor Rovira Botnevik, saksbehandler i Jussformidlingen • 20. april 2026
Juss er makt

Hestens år

Av Yngvil Sveen Øyen • 20. april 2026
Vi er noen måneder inn i 2026 og du har antageligvis for lengst brutt nyttårsforsettet ditt om å trene mer, spise sunnere eller begrense skjermtiden. Derfor er det kanskje verdt å sette seg et litt annerledes mål for 2027 – å være litt mer som en sau? 2026 er ifølge den kinesiske kalenderen hestens år . Overgangen fra slangens år til hestens representerer et skifte fra visdom, refleksjon og transformasjon mot handling, bevegelse, styrke, intensitet og selvstendighet. Dette er ifølge den kinesiske kalenderen egenskapene hesten legemliggjør og menneskene bør etterstrebe. Niccolò Machiavelli er enig i premisset om at dyr har egenskaper mennesker bør tilegne seg. Machiavelli fremhever i Fyrsten (1513) at en god fyrste bør være «slu som en rev» for å tilegne seg makten og «sterk som en løve» for å opprettholde den. Det er vanlig å tillegge dyr menneskelige egenskaper og personlighetstrekk. Dyr styres imidlertid ikke av abstrakte tanker og følelser, men av instinkt. Hesten drives ikke av en indre motivasjon om å gjøre en god jobb. Løven føler ikke at den har et rykte å opprettholde. Machiavelli løfter frem rovdyr, som reven og løven, som innehavere av egenskaper som er viktige for å kapre og opprettholde makten. Mens Machiavelli ser til rovdyrene, løfter den kinesiske kalenderen frem et mangfold av dyriske forbilder: rotten, oksen, tigeren, haren, dragen, slangen, hesten, sauen, apen, hanen, hunden og grisen. Rotter er generelt ansett som sykdomsspredere og skadedyr, men i den kinesiske kalenderen representerer rotten intelligens, sjarm og tilpasningsdyktighet. På tross av rottenes bidrag til å spore opp landminer og ufrivillig deltakelse i utallige forskningsprosjekter er det sjeldent rotten folk løfter frem som sin animalske ekvivalent. Dyrene de fleste ønsker å emulere er rovdyrene som befinner seg på toppen av næringskjeden, som tigeren, løven eller reven. Det er naturlig ettersom de fleste ønsker å spise fremfor å bli spist. De fleste vil imidlertid motsette seg sammenlikning med rovdyr som haien, som muligens oppfattes som for blodtørstig og upåregnelig. De færreste vil tilsvarende bli glade for å sidestilles med åtseldyr, som hyenen eller gribben, som antageligvis oppfattes som noenlunde desperate, grenseløse, til og med ekle. Kanskje bør man motsette seg sammenlikning med selv de mer velansette rovdyrene. Forskning viser at machiavelliske fyrster som modellerer seg etter løven og reven ikke kommer særlig langt i dagens samfunn. Sosialpsykologien Dacher Keltner har gjennomført studier av sommerleirer og studentboliger, som viser at hvis du oppfører deg som en kynisk og manipulerende fyrste blir du sakte, men sikkert fryst ut. Det er altså ikke nødvendigvis gymlæreren som modellerer seg etter gaupen som blir mest populær på lærerværelset, eller sykepleieren som har leoparden som rollemodell som har de mest fornøyde pasientene. Det viser seg faktisk at det er «the survival of the friendliest» som gjelder. Lærdommen om dyriske egenskaper fungerer kanskje om vi ser mindre til rovdyrene og mer mot planteeterne. Dyrene vi bør modellere oss etter i nasjonaldemokratiske Norge er vel de med størst nytte for andre mennesker – husdyr, som kua, geita eller høna? Det kan samtidig ikke bli for mange drøvtyggere. Fellesskapet trenger også altetere, som bjørnen – allsidige vesener som kan veksle mellom fredelig blåbærspising og mindre fredelig menneskespising. Det er selvsagt også behov for noen risikovillige og spenningssøkende rovdyr for å gjøre det hele mer spennende. Så, når 2027 melder sin ankomst, kan du vurdere å sette deg et mål om å gå inn i nyåret – sauens år ifølge den kinesiske kalenderen – ikledd ull, med et fredelig lynne, som en del av flokken.