En retrospektiv titt på «koronajuss» med Marthinussen
Tekst: Annelin Sødal
Det er en spennende tid for oss som er interessert i juss. De siste månedene har vært preget av at myndigheter kommunalt og nasjonalt har innført en rekke midlertidige «kriseregler». Disse har vekket reaksjoner blant våre fremste jurister. Hva kan vi lære av situasjonen i et juridisk perspektiv? Sammen med en av Dragefjellets kanskje mest aktivt debatterende professorer, Hans Fredrik Marthinussen, tar vi en titt på koronaloven, kommunale- og nasjonale bevegelsesrestriksjoner og enkeltindividenes rettsvern.
Kritikk av koronaloven
Da det første lovforslaget til den mye omtalte koronaloven kom, skulle Stortinget gi regjeringen fullmakt til å sette hvilken som helst lov til side. Det vekket stor uro blant juridiske teoretikere. Flere mente at loven satt demokratihensyn og rettssikkerhetshensyn under press. Teoretikerne ble hørt, og det endelige lovutkastet innebar en begrensning av regjeringens fullmakt. Flere kontrollmuligheter for Stortinget ble inkludert. Likevel mener Marthinussen at det fortsatt er grunn til å stille spørsmål om fullmakten loven gir er videre enn maktfordelingsprinsippet burde tillate.
– Det er lite som tilsier at vi ikke hadde et godt nok rammeverk i lovgivningen for å treffe de beslutningene som var nødvendig før denne krisen inntrådte. Hvis en ser på de beslutningene som er truffet i medhold av koronaloven, er det vanskelig å si at ikke vanlige lovgivningsprosesser på Stortinget, riktignok hastverksprosesser, kunne fungert like bra.
Grunnleggende konstitusjonelle rammer må respekteres også i krisetider, og da spesielt i krisetider, sier Marthinussen.
– Jeg har vondt for å se at den maktkonsentrasjonen som koronaloven representerer har hatt gode grunner for seg. Regelverket vi har er effektivt nok til å sikre folkehelsen, og regelverket er konstruert nettopp for å takle kriser. Smittevernloven har de nødvendige hjemler til å håndtere smittetrusler. Det vi bør være oppmerksomme på, er at det oppstår trusler mot rettssikkerhet når hjemlene blir tatt i bruk på mulig sviktende grunnlag, legger han til.
Ikke overbevist om at forskriftene er lovlige
Marthinussen tar til ordet for at flere av de kommunale vedtakene kan være grunnlovsstridige. Han har støtte fra flere, deriblant Hans Petter Graver, som i kommentar på Rett24 av 23. mars gav uttrykk for at kommunale karanteneregler representerer begrensninger i retten til frihet sikret i Grunnlovens § 94 og bevegelsesfriheten etter Grunnlovens § 106. Det innebærer at legalitetsprinsippet kommer inn med styrke i tolkningen av reglene. Hvorvidt den såkalte «søring-karantenen» har tilstrekkelig lovhjemmel, er sterkt omdiskutert blant eminente jurister. Kan debatten i seg selv være en indikator på at det mangler tilstrekkelig klar lovhjemmel? På dette punkt er Marthinussen ikke i tvil.
– Søringkarantenen er en skandale. Her er hjemmelsgrunnlaget åpenbart utilstrekkelig, sier han.
Hytteforbudet nedfelt i forskrift kommer på sin side også i konflikt med eiendomsretten. Marthinussen beskriver hytteforbudet som «et juridisk kinderegg» i sin kommentar på Rett24 publisert 3.april, og konkluderer med at forbudet trolig ikke er gyldig. Dette er hovedsakelig begrunnet i formålsbetraktninger. Er det lovlig å legge restriksjoner på både bevegelsesfrihet og eiendomsrett for å unngå overbelastning av hyttekommunenes helsevesen? Trolig ikke etter hjemmelen i smittevernloven, som etter forarbeidene skal tolkes i tråd med lovens formål om smittevern, mener Marthinussen.
Behov for ytterligere kontrollmekanismer
Uavhengig av om reglene er lovlige, er Marthinussens største bekymring mangelen på reell mulighet for prøving av inngrepenes lovlighet. Det norske systemet for domstolskontroll er ifølge professoren for tregt til at en i realiteten får svar på om denne type hastetiltak, som ofte også er midlertidige, har tilstrekkelig lovhjemmel. Dette utgjør en trussel mot individets rettsvern i krisetider, påpeker han.
– Det hjelper ikke å ha
rett, hvis en ikke får
rett. Når det mangler effektive kontrollmekanismer som kan overprøve lovligheten av hastetiltak, blir resultatet at den norske rettsstat er lite verdt i en krise, sier han.
Marthinussen understreker at alminnelig norsk lovgivning er solid konstruert for å håndtere kriser. Det er ikke regelverket som er problemet, men kontrollmekanismene. Et velfungerende regelverk forutsetter at lovlighet og rettssikkerhet overprøves, også i tider med behov for raske beslutninger.
– Jussen er ikke verdt noe dersom den blir overkjørt av myndighetenes behov for å fremstå handlekraftige, sier han.
Behovet for kontroll er spesielt synlig i forbindelse med de overgrep enkeltpersoner kan bli utsatt for som er vanskelig å sikre rettslig kontroll av. Marthinussen trekker frem smittesporing, enda et omdiskutert tema i korona-tid. Storstilt datainnsamling kan potensielt gjøre uheldige inngrep i personvernet, mener han. En smitteapp som er frivillig for befolkningen å bruke, er i utgangspunktet problemfri. Samtidig påpeker Marthinussen at behovet for innsyn og kontroll gjør seg sterkt gjeldende.
– Det er bekymringsfullt at regjeringen gir så lite innsyn i hvordan smitteappen er konstruert og at regjeringen er lite villig til å høre på kritikk fra teknologiske miljøer, som mener at appen er veldig mye mer inngripende enn nødvendig. Det er heller ikke til å komme unna at det ligger en del ubehagelige muligheter i fremtiden i forlengelsen av teknologiske metoder for å overvåke bevegelse og kontakt mellom borgere. Kontrollmekanismer er helt nødvendig for å sikre tilstrekkelig rettsbeskyttelse, sier han.
En mulighet for å sikre lovligheten av myndighetenes tiltak i krisetider, foreslår han, kunne vært å opprette en konstitusjonsdomstol. Dette er noe en ser ellers i Europa, men som Norge ikke har. Uansett er Marthinussen overbevist om at domstolkommisjonen bør sette seg ned og se på mulighetene for bedre håndtering av kriseregler.
Liberale og demokratiske verdier i krisetider
Både i oppgangstider og nedgangstider er juss nødvendig for å styre samfunnet. Samtidig er rettsstatsbeskyttelsen viktigst under press. I nedgangstider med mindre økonomisk aktivitet og høyere arbeidsledighet vil trolig befolkningen være mer tilbøyelige for inngripende vedtak fra myndighetene. Sosialdemokratiet står likevel sterkt, hevder Marthinussen, selv om rettsstaten utsettes for press.
– Nedgangstider har vi hatt før. Det har vi mekanismer for å håndtere. Men det er spesielt viktig i krisetider at vi holder fast på velferdsstaten og grunnleggende demokratiske rettsprinsipper og –prosesser, sier han.
