Juristforeningens nye leder

Injuria.no • 21. januar 2021

Tekst: Sarita Disha Prabhakar 
Foto: Privat 

I løpet av sine seks år som student har Myy Tamuly engasjert seg i en rekke studentorganisasjoner. Nå er hun klar for å bli leder av Juristforeningen i Bergen.

Et intervju på zoom er en av mange ekstraordinære scenarioer Myy Tamuly vil oppleve i forbindelse med inntredelsen i hennes nye verv som leder av Juristforeningen i Bergen. Anna, eller Myy som de fleste kjenner henne som, er 25 år og går tredje året på jussen. Tross en bachelorgrad i samfunnsøkonomi, er det juss hun har brent for så lenge hun kunne huske. Hvem hadde trodd at hun skulle finne en studentforening på Det juridiske fakultet som hun brant like mye for?

Til tross for at Myy har deltatt i ulike foreninger i løpet av studietiden, synes hun at Juristforeningen som studentorganisasjon er unik.

- Omfanget av foreningen og antall engasjerte medlemmer er nesten unaturlig i lys av at den kun innbefatter ett fakultet. Da jeg startet på jussen fattet jeg kjapt interesse for Juristforeningen. Foreningen har vært en stor del av hverdagen min sosialt, men også ved at jeg har lært enormt mye i de ulike rollene jeg har hatt siden jeg startet. Av undergrupper har jeg blant annet vært med i ALD og Finansklubben. Jeg har videre vært quizmaster i Jurak, danset med Jussdans og vært cox i roklubben. 

I tillegg til å delta i mange av de allerede etablerte undergruppene Juristforeningen har å by på, har hun også vært med på å skape en. INNORETT har siden november 2018 vokst i faglig innhold og antall medlemmer.

- Vi var en gjeng med studenter som så at jussen kanskje ikke er så fokusert på innovasjon og digitalisering. Det er veldig viktig at jusstudenter får muligheten til å tenke utenfor boksen og tenke litt mer kreativt. Nå har vi inngått flere spennende samarbeidsprosjekter med ulike institusjoner, sier hun.

Ønsket om å stille til leder for hele Juristforeningen kom likevel ikke av all erfaringen fra undergruppene. Myy forteller om et stort ønske om å bruke engasjementet sitt for å kjempe for en forening som er varm, inkluderende og driftig slik at alle kan få like mye ut av den som hun har gjort. Som leder får hun muligheten til å jobbe for nettopp dette hver dag.

- Jeg håper jeg kan vise gjennom lederrollen min at jeg gjør det jeg gjør fordi jeg har et brennende engasjement for at de rundt meg skal ha det bra og ha de beste forutsetningene som mulig.

I denne sammenhengen viser Myy til miljøet på jussen. I et konkurransepreget og kaldt miljø er det viktig med grupper som Juristforeningen, synes hun. Der finnes ikke krav på hva som skal til for å kunne delta.

- Du har en enorm mengde med muligheter for å få venner og for å samles. Det synes jeg er særs viktig når vi går på det type studiet vi gjør. Jeg synes det vi har i Bergen er ganske viktig.

Som de fleste andre som trer inn i verv på nyåret, om det så er sosialansvarlig i en undergruppe eller leder i Juristforeningen, har Myy konkrete målsetninger. Hennes aller største mål er å gjøre det best mulig for fakultetets studenter. På dette punktet er dessverre korona en stor utfordring.

- Ensomhet, utrygghet og redsel har vært store utfordringer i koronatiden. Flere av fakultetets nye studenter kjenner kun faddergruppen sin og vet kanskje ikke om alle mulighetene foreningen har. Problematikken rundt ensomhet og utrygghet er ikke bare aktuell for studentene på første avdeling, men også for de øvrige kullene, sier hun.

- Hvordan disse problemene kan løses er noe jeg tenker på hver dag. Jeg kan love at jeg i samråd med styret skal jobbe ustoppelig for å finne flere løsninger. Jeg har en ambisjon om at det skal være mulig å få gjort noe selv i en ny lock down slik at ingen skal føle at de står helt alene i tilværelsen, men at vi står i den sammen, sier hun.

Både i sin motivasjonstale på Generalforsamlingen og på intervjuet i dag er hun klar på én ting. Det er et nytt år og vi må tilpasse oss deretter.

- 2020 har i stor grad handlet om å tilvenne seg det uforutsette. 2021 vil derimot handle om å drifte og levere under korona, samt også forhåpentligvis å få foreningen på beina igjen og ut av korona. Dette innebærer å ha høye ambisjoner for hva vi som forening kan gå til.

Planen hennes er klar; hun vil spille undergruppene gode. Og det finnes mer enn én måte å gjøre det på.

- Jeg skal gjøre mitt ytterste for å støtte og hjelpe grupper som ønsker å få til arrangementer i tråd med smittevernreglene uten at de skal måtte bekymre seg for økonomiske konsekvenser ved endringer og avlysninger. Jeg vil også bruke mye tid på å være til stede for grupper med nye styrer som ikke tidligere har opplevd de arrangementene de skal arrangere. 

Myy vil også fremheve at det ikke bare er juristforeningsmedlemmer som kan henvende seg til henne. Hun ser på seg selv som litt mer ansvarlig for alle studentene og ønsker at alle skal ha det bra og ha de samme mulighetene.

- Derfor er det viktig at det ikke er harde fronter mellom de ulike gruppene. Det skal ikke være noe forskjell, men et stort positivt tilbud til alle, sier hun.

Erfaringen fra foreningens ulike undergrupper har gitt henne en forståelse for forholdet mellom undergruppene og foreningsstyret. Det er et godt utgangspunkt for å gjøre en god jobb som leder av foreningen, tror hun.

- Det handler i stor grad om at alle gruppene må kunne ha tillit til at lederen deres ønsker deres beste. Mange undergrupper har i flere år følt på at JF-styret grunnet tekniske ting eller annet har måttet sette begrensninger for deres arbeid. Jeg håper jeg kan være lederen som endrer denne følelsen hos gruppene. 

Å være leder for Juristforeningen betyr ikke bare at undergruppene kan henvende seg til deg ved behov, forteller Myy. Det er også snakk om å ha ansvar for et helt styre som sammen skal få til det som til tider kan fremstå som umulig.

- Jeg kommer til å ha høye ambisjoner for hva JF-styret skal få til. Blant annet skal jeg jobbe hardt for at vi kan få gjennomført eksamensfester, særlig for førsteklasse. Om dette blir digitalt eller fysisk får vi vurdere nærmere. Det viktigste er at alle studentene skal ha et tilbud å delta på. Utover dette blir det mye fokus på å skape samlende møteplasser, sier hun.

Også vervholdere skal få nyte fordeler av innsatsen sin. Blant disse vil det være gratis kaffe til alle vervholdere på JF-kontoret, ifølge Myy. Hun vil også arrangere flere åpne eventer med gratis kaffe og annen hygge for alle når tiden tillater dette.

- Og når Straffbar åpner dørene, skal hun hjelpe med det som trengs for at de kan drifte og åpne etter visjonen til Straffbarutvalget og Club. Jur, sier hun.

Tiden frem mot inntredelsen i vervet kommer til å bli stressende, tror hun. Mens mange av oss allerede har tatt ferie, har Myy kjøpt inn pensum til menneskerettigheter. Dette skal være ferdiglest før nyttår slik at hun kan gi all sin oppmerksomhet til hennes nye verv fra nyåret.

Selv om det blir veldig mye oppmerksomhet på Myy som leder i starten, vet hun godt at hun ikke står alene. Komplimentene fra lederen til styret er mange. Studentene kommer fra ulike kull og har ulike forutsetninger. Dette mener Myy er mer enn positivt. 

- Jeg er sikker på at styret sammen kommer til å få til veldig mye, sier hun.

 

Dette innlegget ble endret 26.01.21 Den inneholdt tidligere at Myy var første kvinnelige leder av Juristforeningen i Bergen og første leder med minoritetsbakgrunn. Dette viste seg å ikke stemme, og er derfor nå fjernet.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.