JSU om ordgrensen

Injuria.no • 23. mars 2018

Skrevet av Ingrid Helene Nedretvedt Nesse
Illustrasjon: Emilie Mellbye Rytter  

JSU har høstet blandede tilbakemeldinger etter vedtakelsen av ordgrense på eksamen i Kontraktsrett I og Forvaltningsrett II. Da Injuria kontaktet Sausan Hussein, leder i JSU Bergen, redegjorde Hussein for prosessen frem mot vedtakelsen, og nettopp hvorfor JSU stemte for forslaget med ordgrense på eksamen. 

 
Foto: JSU Bergen


Det var JSUs langsiktige målsetning om mer varierte eksamensformer av hensyn til studentene som fikk ballen til å rulle i første omgang.
-Når et stort flertall av eksamener vi har er fire timers skoleeksamen, belønner dette gjerne en bestemt type student, mens mange andre føler at de gang på gang ikke får vist frem kunnskapene sine. Forskjellige studenter kan gjøre det bra på ulike typer eksamener - og alle bør få en mulighet til å vise seg frem i løpet av de fem årene på Dragefjellet.

Opprinnelig var det økonomiske hensyn som resulterte i at eksamen ble kortet ned fra seks til fire timer.
-Fakultetet har nylig sett at det likevel ikke knytter seg særlige merkostnader til det å gå over til seks timers skoleeksamen i enkelte fag. Å gå over til denne prøvingsformen i enkelte fag blir dermed en mulighet for litt mer varierte eksamensformer, som er høyst oppnåelig å få til.

JSU var først positive da kursansvarlige i K1 og F2 søkte om å utvide eksamen fra fire til seks timer i emnene.
-Forslaget om seks timers skoleeksamen i K1 kom først. Her hadde kursansvarlig imidlertid foreslått en ordgrense på 3500 ord, basert på en undersøkelse av gjennomsnittsbesvarelsene som lå på 3065 ord.

Det var særlig hensyn til omfanget av besvarelser og et presist språk som begrunnet de kursansvarliges ønske.
-Forslaget om ordgrense var først og fremst begrunnet med hensynet til å sørge for at studentene ikke skrev lengre oppgaver som følge av utvidelsen av eksamenstiden. Dette er ettersom fakultetet da kunne måtte betale sensorene mer. I tillegg var det et pedagogisk ønske om å oppfordre studentene til å formulere, drøfte og ta stilling til rettslige spørsmål på en poengtert og presis måte.

Derimot så JSU kritisk på forslaget om ordgrensen.
-JSU påpekte at det mulige stresset som kunne komme av å måtte forholde seg til en ordgrense på så knapp tid, potensielt sett kan uthule verdien av to timer ekstra for enkelte studenter. Vi foreslo derfor å innføre seks timers skoleeksamen uten ordgrense, slik vi også gjorde senere for F2, men ble nedstemt i Studieutvalget.

Dermed sto JSU ovenfor et valg om seks timer skoleeksamen med ordgrense, mot å bevare den gamle ordningen med fire timer.
-JSU-representantene i Studieutvalget var fullt klar over at spørsmålet var kontroversielt i studentmassen. På den ene siden er det veldig mange som er misfornøyde med den store mengden fire timers eksamen, som mange opplever som en stressende skrivekonkurranse. På den andre siden er det klart at å forholde seg til en ordgrense på eksamen er noe helt nytt, som flere kan oppleve som stressende. Derfor ble også forslaget diskutert grundig i Studieutvalget, hvor vi tok sterkt til orde mot ordgrensen i seg selv.

Utfallet ble at JSU stemte for forslaget om seks timer skoleeksamen med ordgrense i K1 og F2. Det var særlig behovet for mer varierte prøvingsformer på studiet som ble tillagt avgjørende vekt.
-Undersøkelser vi har gjennomført viser at flertallet av studentene mener at seks timers skoleeksamen er bedre egnet til å få vist frem kunnskaper. Den største motstanden studentene har mot seks timers skoleeksamen, knytter seg nettopp til en frykt for at oppgavens omfang skal utvides.

JSU forsikret seg derfor om at vedtaket pålegger eksamensforfatter et tungt ansvar for å forhindre at eksamensoppgavene skal bli for omfattende.
-Gjennom å innføre en ordgrense for oppgaven, må også den som utformer oppgaven sørge for at oppgaven er mulig å besvare til beste karakter godt innenfor denne ordgrensen. Forholdet mellom tid og oppgaveomfang er noe studentene ofte er misfornøyd med. Vedtaket kan dermed bidra til å sørge for at oppgavens omfang ikke utvides, og at studentene faktisk får mer tid til refleksjon på eksamensdagen.

Det ble altså ikke lengre eksamenstid uten å gå med på kompromisset om ordgrense. JSU tok derimot til orde for å utvide den foreslåtte ordgrensen i fagene.
-Vi fikk til slutt gjennomslag for en økning til henholdsvis 3750 ord i K1 og 4000 ord i F2.

Tilbakemeldingene på vedtaket har vært mange og varierte.
-Vi har i ettertid fått både positive og negative tilbakemeldinger på utfallet av disse sakene. De positive tilbakemeldingene har vært fra de mange studentene som gang på gang føler at de ikke får vist frem kunnskapene sine på fire timers skoleeksamen. Vi opplever at de negative tilbakemeldingene har vært særlig negativt ladet, og har knyttet seg nettopp til frykten for et ytterligere stressmoment på eksamen.

JSU understreker derimot at de mulige negative utfallene av ordgrensen har blitt tatt ytterst på alvor.
-Vi har forsøkt å forhindre innføring av ordgrense, i tillegg til å utvide den for å minske det mulige stressmomentet. Når vi stemte for forslaget, skyldtes dette et ønske om å bidra til at alle her på Dragefjellet får en sjanse til å vise seg frem i løpet av studiet, også de som aldri føler at de “får det til” på fire timers skoleeksamen.

Det er allikevel gjerne de svakere studentene som kan bli bekymret av vedtaket om ordgrense. JSU har imidlertid en klar hensikt med flere varierte eksamensformer.
-Studenter er flinke på ulike måter, og kan prestere ulikt gjennom ulike prøvingsformer. Ulike eksamensformer kan bidra til at alle studenter får vist frem kunnskaper og ferdigheter gjennom studiet, og at vitnemålet ikke ensidig viser en students evne til å gjengi kunnskap i fire stressende timer.

Ettersom studentene får vist kunnskap på ulike måter, vil ordgrensen på eksamen oppleves varierende.
-Studenter som sliter med tidspress på fire timers eksamen, men som sjeldent skriver mer enn 3500 ord, vil kunne oppleve den nye vurderingsformen som en god mulighet til å få vist frem det de faktisk kan. Andre, som vanligvis skriver særlig lange besvarelser, vil kunne oppleve ordgrensen som et stressende moment på eksamensdagen, men vil til gjengjeld få to ekstra timer til å formulere seg mer presist, og til å vurdere hva som er mest relevant for oppgaven. Studenter som er særlig flinke på fire timers eksamen, vil også kunne oppleve at de ikke får samme uttelling for evnen til å gjengi kunnskap og å bruke innprentede oppgaveoppsett som tidligere.

JSU mener derimot at dette er selve styrken ved å variere eksamensformene.
-Man tester flere ulike egenskaper man trenger som fremtidig jurist.

Et sentralt vurderingsmoment for vedtaket er hvorvidt ordgrensen kan medføre et større eksamenspress.
- Det er helt klart at dette nye aspektet i eksamenssituasjonen kan oppleves stressende for flere studenter. Dette er også årsaken til at vi la ned mye energi og krefter i å overbevise Studieutvalget om at ordgrense ikke var en optimal løsning, og senere for å utvide ordgrensen.

Gjennom undersøkelser og samtaler med studentene har imidlertid JSU fått inntrykket av at studentene foretrekker forskjellige eksamensvarianter.
-For eksempel har en del studenter fortalt at de får en bedre opplevelse og bedre karakterer når de har seks timers eksamen, mens andre studenter har rapportert om det motsatte. Slik vi ser det er det rettferdig om flere ulike typer studenter får muligheten til å vise seg frem på eksamensdagen.

JSU er klar på at det kan være uheldig dersom det bare er én eksamensvariant som utgjør vurderingsformen gjennom studieløpet.
-Dette kan potensielt føre til at “the winner takes it all”, og at enkelte studenter aldri føler at de får vist frem det de kan på eksamensdagen.

JSU uttrykker videre at de jobber kontinuerlig for større variasjon i vurderingene av studentene.
-I Trømsø har de for eksempel muntlig eksamen, hjemmeeksamen og skoleeksamen, samt en praksisperiode. Det er ikke særlig uenighet på fakultetet om at dette også burde blitt gjennomført i Bergen dersom det var økonomisk og praktisk mulig med tanke på våre størrelser på kullene. Så langt slike løsninger er realistiske er likevel dette noe JSU jobber kontinuerlig for.

JSU ønsker tilbakemeldinger fra studentene fremover velkommen, men med noen forbehold.
-I Studieutvalget, der JSU sitter med to representanter, opplever vi at studentenes synspunkter blir tatt på alvor. Kommunikasjonen med studentene er derfor viktig. Vi ber likevel om forståelse for at hverken våre kort- eller langsiktige målsetninger kan basere seg på anonym sjikane.

Avslutningsvis, har JSU en siste oppfordring til studentene.
-Vi oppfordrer alle studenter på det sterkeste til å møte opp på våre vaffelfredager og allmøter, svare på våre undersøkelser, eller å ta kontakt på mail, Facebook eller Instagram, og si sin mening om hvordan studiehverdagen her på Dragefjellet kan utformes på best mulig måte. Ved å benytte seg av disse kanalene har man som student stor makt over JSUs avgjørelser!

 

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The discussion regarding authorities’ power to rename and acquire landmarks has gained severe relevance in 2025. Politicians around the world have mentioned unilateral interest in changing internationally recognized landmarks and to acquire new territories in foreign countries through financial transactions, as a way of territorial expansion and political power. This article will explain the political and legal scenario surrounding these allegations and exemplify the discussion by analyzing the cases of The Gulf of Mexico and Greenland. The naming of a landmark obeys international regulations and national law. International instruments like The United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS, 1982) and The International Hydrographic Organization Conventions, regulate the naming of maritime bodies. At a national level, countries have agencies with internal protocols and guidelines that must be followed to modify landmark names to respect historical, linguistic and cultural factors. The naming of landmarks has had a political use throughout history, to either promote or oppress a population. This oppression can occur at a national level, with indigenous populations hindering their agency, or at an international level, questioning the sovereignty of other states. In 2025, the Trump Administration renamed the ‘Gulf of Mexico’ as the ‘Gulf of America’. However, international treaties, including the International Boundary Treaty (1970) and The Cartagena Convention (1983), recognize the original name. While the U.S. can internally change it, an official international change requires treaty renegotiation or the use of dispute resolution mechanisms. Notwithstanding that an internal change in the U.S. does not affect international regulations, it influences the world for two reasons. First, U.S. tech owners, through digital tools, can shape public recognition of landmarks. Second, renaming a landmark of another country hinders sovereignty and deepens the global north-south divide. This shift gives the global north control over international conventions. For instance, some international companies have stated they will use the name ‘Gulf of America’ instead of ‘Gulf of Mexico’ to presumably avoid sanctions from the Trump Administration. Shifting to Greenland, the island has a long history of foreign control. It was a Danish colony until 1953, when Greenland entered the Danish ‘Rigsfællesskab’. Since the UN was founded, there has been a focus to end colonization. According to Chapter XI in the UN Charter of 1945, colonizing nations had to annually report on the conditions in their colonies. This applied to Denmark, but when Denmark changed their Constitution in 1953, Greeland’s status changed from colony to county. The inclusion was accepted by the UN on the basis that Greenland had decided independently. Still, controversy has arisen around Greenland´s actual consent. The Greenlandic Council approved, but no referendum was held. Due to the status change, Denmark no longer had to report to the UN. In Danish and Greenlandic political society, it has been questioned if there was a significant change after Greenland entered the Danish federal community, or if the constitutional change was merely a loophole to evade UN-reporting, making Greenland a ‘modern’ form of colony. However, Greenland has gained full self-governance in internal matters since 1953 but is still heavily dependent on Denmark. Donald Trump stated in his second presidential term that owning Greenland is “an absolute necessity”, and that he would not rule out using military or economic coercion to gain Greenland. Trump wants Greenland both for its huge potential for mining natural resources as well as the tactical military positioning the island poses. The question is whether there is a legal opportunity for Trump to acquire Greenland. The Danish government opposes the idea of Greenland being bought. And even if Denmark agreed to the purchase, a consent from the Greenlanders is likely needed in light of their right to self-determination. The right to self-determination is a new age development, mentioned in both the UN charter and in the first article of the UN human rights Covenants. A consent from both the Danish government and Greenlandic people will likely never happen. As a part of the self-rule law of 2009 § 21, Greenland can declare full independence by an approved referendum among the Greenlandic People and Danish parliament. Even though the Greenlandic government seems uninterested today, Greenland could legally join the U.S. of its own will, though it must first become independent. In brief, this text shows that renaming and acquiring landmarks, something many think belongs to the colonial past, still has relevance today. Stronger adherence to international frameworks is needed to avoid unilateral actions that hinder global stability.