Intervju: Lederne av kulturundergruppene i JF

Injuria.no • 6. september 2018

Av Jonas Nielsen
Foto: Juristforeningen

 

Ballkomiteen

Hvem er dere og hva driver dere med?

Ballkomiteen består av syv styremedlemmer. Vi ble tildelt våre verv på Generalforsamlingen i Juristforeningen før sommerferien, og jobber i tiden fremover med planleggingen av Juristforeningsballet. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Grunnen til at jeg stilte som leder i ballkomiteen er fordi at jeg ønsket å bidra til å skape god stemning for studentene på Dragefjellet. I fjor var jeg nestleder i arrangementskomiteen i regi av Racketklubben, og syntes det var kjempe gøy å samarbeide med de andre i komiteen frem mot tennis-turneringen med etterfølgende bankett. Å jobbe i et ‘team’ kan være utfordrende, spennende og gøy.      

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Visjonen for året som kommer er at ballet vil engasjere og tiltrekke stud.jur. på Dragefjellet til en magisk og forrykende aften, til feiring av 70-års jubileet til Juristforeningen! 

Det er lite som leder jeg ønsker å oppnå på egenhånd, ettersom jeg tror at det vi i ballkomiteen oppnår blir et resultat av en felles innsats. Min jobb blir å forsikre at alle vet hva de skal gjøre og har den tiden og de ressursene nødvendige for å gjennomføre de ulike oppgavene vi har. 

En ting vi i ballkomiteen ønsker å oppnå er at flere av studentene får kjennskap til de ulike tradisjonene knyttet til Juristforeningsballet. Dette er noe vi vil forsøke å fremheve spesielt på ballet. 

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Studenter kan nå oss på e-post ballkomiteen@juristforeningen.com eller via Facebooksiden Juristforeningsballet. Vi er også å finne i gangene på Dragefjellet med jevne mellomrom.

Sabina Grace Mugford, ballmester for Ballkomiteen


Foto: Malin Askevold Helle

 

Club Jur

Hvem er dere og hva driver dere med?

Club Jur er undergruppen i Juristforeningen som driver studentbaren på fakultetet. På Straffbar kan alle jusstudenter møtes for å ta en øl eller to etter en slitsom dag på salen eller for å feste til langt på natt. Club Jur står for deler av det sosiale miljøet på fakultetet. Det er med andre ord en lavterskelgruppe hvor alt som kreves er godt humør!  Vi har et tett samarbeid med alle de andre undergruppene på jussen da de fleste av arrangementer holdes på Straffbar. Vi arrangerer alt fra filmvisning til Silent Disco. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg stilte som leder fordi jeg ville være med på å utvikle Straffbar videre. Straffbar har nylig byttet navn og det har blitt gjort ekstreme forandringer av studentbaren. Det er givende å se baren kan være en arena hvor man kan stifte nye bekjentskaper og at baren er et sted folk trives å være i.  I tillegg er vi en veldig sammenspleiset gjeng og det er utrolig gøy å være med på! 

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Dette året er planen at Straffbar skal være mer åpent for studentene i ukedagene. Dette bidrar til at man kan komme i kontakt med flere medstudenter på tvers av kullene og at man kan benytte seg av Straffbar som et ”fristed” fra studiene. I tillegg vil Straffbar gjennomgå enda større forandringer i året som kommer. Stay tuned!! 

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Både nye og gamle studenter kan stikke innom en dag baren er åpen. Da vil dere se oss bak baren! I tillegg kan dere nå oss på ”Straffbar” på Facebook. Ikke nøl med å ta kontakt!

Tuva Sørby, leder Club Jur


Foto: Elisabeth Hennum

 

Culpa

Hvem er dere og hva driver dere med?

Vi er Culpa – koret på jussen. Den desidert beste og mest sosiale undergruppen! Kort sagt synger vi og drikker øl. Vi er en av få undergrupper som har et eget rom ved fakultetet i Portnerboligen, hvor vi har korpils etter hver øving. Ellers reiser vi rundt og deltar på korarrangementer med resten av studentkorene i Norge, der vi synger for hverandre, fester og har det gøy! Korlivet kan faktisk ikke beskrives – det må oppleves. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg stilte til leder fordi Culpa har blitt en stor del (og ikke minst den beste delen) av studiehverdagen min, og en undergruppe jeg virkelig brenner for. Jeg ønsket å bidra mer og bruke erfaringen min fra de siste to årene som medlem til å lede Culpa gjennom et nytt kor-år. Samtidig ser jeg på ledervervet som stor og viktig læring jeg kan ta med meg videre i livet, både personlig og i yrkeslivet. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå? 

Å få flere sangglade jusstudenter til å oppdage oss, og ville være med. Culpa er et fint pusterom fra jussens travle dager. Det sies at å synge i kor er like sunt for kroppen som å trene, og at det utløser lykkehormoner. Derfor mener jeg at kor er et fint supplement til lesing, skriving, pugging og lange dager på sal. Det ønsker jeg å formidle og få flere studenter til å kjenne på ved å teste ut Culpa. For meg personlig har det vært svært viktig å ha Culpa som et pusterom, hvor man ikke tenker på det faglige eller opplever noe annet form for press. Det er også her jeg har fått mine beste venner på Dragefjellet!

I tillegg vil jeg lede nåværende og fremtidige culpøser og culpister gjennom året som kommer, og få mange fine opplevelser sammen med dem! Vi har et travelt år foran oss, med mye spennende å se frem til - jeg gleder meg!

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Hvis du er interessert i å vite mer om hva vi driver med, kan du følge oss på Facebook: Culpa Instagram: Culpakor, eller Snapchat: Culpakor1

Celine Daviknes Halland, leder Culpa


Foto: Selma Børtveit

 

Force Marsjør Juzz-band & Fotnotene

Hvem er dere og hva driver dere med?

Force Marsjør Juzz-Band er jussens studentorkester. Vi er en gjeng på rundt 15 stk. som møtes ukentlig for å spille og ha det kjekt sammen.

Vi opptrer på en rekke av Juristforeningens arrangementer, og har også betalte oppdrag utenfor jussen. Ellers prøver vi å skape litt liv og røre i studentenes kanskje noe trauste hverdag.

Vi har også en del sosiale samlinger gjennom året, som hyttetur, tur til SMASH (festivalhelg for alle studentorkestrene i Norge), MGP-fest, juleverksted og mye mer. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg stilte til leder fordi jeg liker å engasjere meg i det jeg driver med. Etter å ha vært med i tre år tenkte jeg det var min tur til å prøve meg. Jeg har også lyst til å være med å forme litt av fremtiden til Force Marsjør og som leder får man jo en fin mulighet til nettopp dette. Og så ønsker jeg å fremme Force Marsjørs interesser og ellers spre musikk og glede på jussen.

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Som leder ønsker jeg å fremme Force Marsjør på jussen og gjøre oss mer synlige for studentene. Jeg har hørt at noen studenter synes vi er en litt mystisk undergruppe som bare dukker opp, så det ønsker vi å gjøre noe med. Samtidig ønsker jeg gjerne å få med flere jusstudenter og øke rekrutteringen, noe vi sliter litt med. Jeg ønsker også å få til mer sosialt utenom oppdrag og øvelser. 

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Vi er på Facebook! ‘Force Marsjør Juzz-Band & Fotnotene’ heter vi der. Ellers øver vi hver torsdag på jussen i Aud. 4 kl. 18-20 og etter det er vi stort sett å finne i Portnerboligen. Det er bare å komme innom.

Vilde Josvanger, leder Force Marsjør Juzz-Band & Fotnotene


Foto: Privat/Facebook 
 

 

JURAK

Hvem er dere og hva driver dere med?

Vi er juridisk arrangementsklubb, også kjent som JURAK. Vi står for de fleste arrangementene på jussen. Blant annet er Pubquiz, Julegrøt, Internaften og 17-mai vårt ansvar. Undergruppen vår er åpen for alle som vil bidra til å arrangere velfortjente festligheter for jusstudenter. 

Hvorfor stilte du som leder for undergruppen?

Jeg hadde det veldig morsomt i JURAK i fjor, og ønsket å være med videre. I fjor hadde jeg en mindre rolle, og ønsket å bidra i større grad i år. Det er lite som er like kult som å jobbe for å få til et arrangement, og se at det slår an. For meg er jussen like viktig sosialt som faglig, og da er det også de som går her jeg har lyst til å jobbe for at skal få et så godt sosialt tilbud som mulig. Jobben er jo også veldig preget av at den gjøres av og for venner og medstudenter.

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Visjonen vår er å lage arrangementer som flest mulig jusstudenter vil komme på, og fortsette å spre glede hos studentene utenom tiden på lesesalen. Med dette ønsker vi å samle studentene på jussen, slik at flest blir kjent og har det gøy. Vi vil med andre ord bidra til et godt og morsomt studiemiljø.

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Vi har både facebook (Jurak – Juridisk Arrangementsklubb), snapchat og insta, så om man ønsker å vite hvilke arrangementer som går av stabelen er dette de beste kanalene for å få med seg det. Hvis man ønsker å bidra så har vi også en medlemsgruppe man kan finne via fb-siden, og det stilles ingen krav for å melde seg inn. Vi avholder også medlemsmøter fra tid til annen. Disse er åpne for absolutt alle som har lyst til å være med eller lurer på hva vi driver med. Ellers er det selvfølgelig bare å sende en melding til en av oss i styret, eller spørre oss om du ser oss rundt omkring på fakultetet. Det setter vi bare pris på!

Eirik Skule, leder Jurak


Foto: Privat/Facebook

 

Jusrevyen

Hvem er dere og hva driver dere med?

Hver vinter setter vi i Jusrevyen opp en revy på Straffbar. Arbeidet med revyen pågår året rundt, og vi har mange sosiale happenings som hytteturer, julebord, Hansaturer, og mange andre morsomme eventer. 

Kanskje tenker du at revyen ikke er for deg fordi du ikke er glad i å stå på scenen? Da har jeg en god nyhet: du trenger absolutt ikke å stå på scenen for å være en del av revygjengen. Faktisk befinner det seg flere bak og rundt scenen enn på den. Revyen har flere undergrupper som pr-gruppen, kostyme, sosialgruppen, teknisk- og rigg. Kan du steke toast? Kan du male? Kan du kjøre bil? Kan du skrive morsomme poster på Facebook? Kan du noen morsomme partytriks? Da trenger vi deg. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg var så heldig at jeg fikk være en del av revyen fra dag én på jussen da jeg havnet i revyens faddergruppe. Siden da har jeg spilt i bandet, vært med i sosialgruppen, og hatt styreverv. Jeg har lyst til å være med på å videreføre og videreutvikle revytradisjonene på Dragefjellet slik at andre kan få like stor glede av revyen som jeg har hatt. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Først og fremst har vi planer om å produsere en heidundranes revy. For å klare dette er vi avhengige av engasjerte studenter med forskjellige egenskaper som samarbeider godt. Revyen skal være en inkluderende undergruppe hvor det er plass til alle, og det skal være gøy å være en del av revyfellesskapet. 

Årets revystyre ønsker å gjøre revyen til en helårsopplevelse. I tillegg til de tradisjonelle festene og arrangementene våre har vi bestemt oss for å ha mer jevnlig aktivitet gjennom hele året med revy-innhold. Revystyret jobber med dette prosjektet nå, og gleder oss til å presentere dette for Dragefjellets studenter i løpet av høsten. 

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Ikke nøl med å kontakte oss på Facebook, Instagram, eller Snapchat!

 

Nora Christiane Huth, leder Jusrevyen


Foto: Privat

 

Nordisk Utvalg

Hvem er dere og hva driver dere med?

I Nordisk Utvalg tar vi stolthet i å være både en sosial og en faglig undergruppe. Vårt primære mål er å skape et tett samarbeid med de andre juridiske fakultetene i Norden, gjennom arrangering av ”Uker” som studentene får muligheten til å være med på. Gjennom året kan medlemmene våre reise på ”Uker” i Danmark, Sverige, Finland og Island, hvor de får delta på en rekke tradisjonsrike arrangementer som hyttetur, ball og flotte middager, samt flere interessante foredrag om det aktuelle temaet hver ”Uke” velger seg ut.

Det arrangeres likeså en ”Uke” i Bergen i januar, i forbindelse med Juristforeningsballet, og da får fakultetet besøk av studenter fra de andre nordiske landene. Da forventes det at medlemmene våre stiller opp som verter, slik at gjestene våre har et sted å sove under ”Uken”.

Det kan være verdt å bite seg merke i at Juristforeningen dekker store deler av reiseutgiftene, og losji er selvsagt gratis! Midt i blinken for et stramt studentbudsjett, uten at man skal måtte kutte ned på opplevelsesfaktoren.

Under hele prosessen er det også et tett samarbeid med flere advokatfirma som er basert i Bergen, som kan være svært gunstig for alle våre medlemmer. Det kan røpes at Deloitte Advokatfirma AS skal holde et veldig spennende foredrag under Bergens ”Uke” i januar, og at dette vil være åpent for alle Juristforeningens medlemmer.

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg stilte som leder i NU fordi jeg først og fremst følte det var på høy tid å engasjere meg ordentlig i en undergruppe på jussen. NU er i tillegg en undergruppe som er ideell for å bygge et solid kontaktnettverk i Norden, ettersom man får reise rundt til de ulike landene og lære om rettskulturen i hvert enkelt land. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Som leder for NU dette året ser jeg frem til å rette enda mer av fokuset på det faglige opplegget, og samtidig rette opp igjen i det dramatiske tapet av tradisjoner som har preget NU Bergen de siste årene. Det er ingen hemmelighet at NU har slitt med et dårlig rykte, men styret i 2018/2019 er klare for å bringe tilbake det gode, gamle NU som har eksistert siden slutten av 70-tallet.

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Vi oppdaterer jevnlig på Facebook-siden vår ”Nordisk Utvalg”, så ta gjerne en titt innom der i blant! 

Vi finnes også på Instagram: ”nordiskutvalgjus”

I NU arrangeres det også lunsjmøter på onsdager annenhver uke, og arrangementer for dette vil legges ut på vår Facebook-side. Om du er interessert i å henge deg med i den undergruppen på jussen som fletter de tetteste sosiale båndene, er du hjertelig velkommen til å være med oss i Nordisk Utvalg! 

Og du? Vi sees i Norden!

Selina Johanson Simpson, Int.sek. Nordisk Utvalg (2018-2019)


Foto: Privat

 

Juridisk Filmklubb

Hvem er dere og hva driver dere med?

Vi i Juridisk Filmklubb bryr oss bare om en ting, nemlig å kose oss. Vi møtes én gang i uka og ser film på Straffbar. Noen ganger ser vi bare film med litt mingling før og etter, andre ganger gjør vi mer en «event» ut av det. I tillegg kommer vi med andre artige påfunn ila. året. Så følg med!

Hos oss skal det å se film være en sosial opplevelse. Man tenker jo gjerne at folk i filmklubb er snobber som bare skal se fransk kultfilm fra 70-tallet. Vi skal se det som er gøy å se sammen. Folk må gjerne komme med forslag. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

På idrettssiden har vi for eksempel Lovstafetten der du bare kan møte opp å jogge litt en mandagskveld. Jeg og resten av styret tenkte at noe tilsvarende på kultursiden hadde vært bra. Jeg ble dermed med å grunnlegge Filmklubben, og tok på meg ledervervet.

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Visjonen er at folk skal oppleve en god atmosfære på filmvisning. Jeg håper filmklubben kan bli en plass der folk føler at de kan møte andre. Ta med én venn eller to, eller kom alene. I Filmklubben er alle velkommen.

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Vi kan nås på facebooksiden vår «Juridisk Filmklubb», eller på mail:  filmklubb@juristforeningen.com

Du kan også bli med i facebookgruppe: «Juridisk filmklubb: infoside».

Sondre Lid Riise, leder Juridisk Filmklubb


Foto: Jon Danielsen
 

 

Jussgruppen Amnesty

Hvem er dere og hva driver dere med?

Vi er en studentgruppe under Amnesty som jobber med menneskerettighetsaktivisme og informasjonsarbeid. Gjennom året arrangerer vi blant annet foredrag, underskrifts- og brevskrivingskampanjer, filmfremvisninger og vår musikkfestival Jamnesty. Jussgruppen er åpen for studenter på alle trinn, enten de er erfarne aktivister eller helt ferske menneskerettighetsforkjempere! 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Etter å ha vært medlem i gruppen, og fått oppleve både det fantastiske sosiale miljøet og de faglige utfordringene, valgte jeg å stille til leder i år for å kunne være med å forme fremtiden til organisasjonen. Amnesty er en organisasjon som har ekte påvirkningskraft i verden og hjelper konkrete enkeltindivider. Det vil jeg være en del av. Gruppen har gitt meg uvurderlige erfaringer, og jeg håper å kunne være med på å gi nye medlemmer de samme lærerike opplevelsene. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Ettersom vi er en ny JF-undergruppe ønsker vi å markere oss på Dragefjellet som en undergruppe som er både sosialt inkluderende og faglig spennende. Vi vet at det finnes mange studenter på jussen som brenner for menneskerettighetene og som er klare for en praktisk tilnærming til dem. Som leder har jeg ambisjoner om at vi skal få til enda bedre og større arrangementer enn tidligere, og jeg gleder meg til å møte nye, ivrige aktivister på jussen og høre deres ideer. 

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Kom på et møte! Vi møtes hver mandag kl. 18 på Raftohuset bak studentsenteret. Ellers er vi å finne på Facebook: Jussgruppen Amnesty og Instagram: @amnestyjuss

Ingrid Haugen-Flermoe, leder Jussgruppa Amnesty

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Rusproblematikk i møte med soning i fengsel

Av Jussbuss • 12. desember 2025
«Sex, drugs and rock’n roll» er i vår kultur et mantra som symboliserer frihet og fest. Bak fengselsmurene er imidlertid rus og avhengighet en hindring som må overvinnes for å kunne forhindre ny kriminalitet. For å få til dette må kriminalomsorgen balansere hensynet til sikkerhet og kontroll opp mot innsattes rehabilitering og behov for medisinsk behandling. Disse hensynene står i mange situasjoner i et spenningsforhold. Hvordan kan vi få til en bærekraftig middelvei i rusbehandlingen i fengslene? Straffegjennomføringsloven § 2 sier at et av formålene med straffegjennomføring er å motvirke nye lovbrudd og legge til rette for tilbakeføring til samfunnet. Samtidig følger det av helse- og omsorgstjenesteloven at innsatte har de samme rettighetene til kommunale helse- og omsorgstjenester som alle andre borgere. Når fengselet på den ene siden er ansvarlig for sikkerhet og kontroll, mens helsevesenet på den andre siden skal stå for medisinsk behandling, oppstår det praktiske utfordringer. Jussbuss har erfart at mange innsatte ikke får tilstrekkelig støtte fra hverken fengsels- eller helsevesenet. Dette gjelder særlig innsatte med rusproblemer, som ofte ender opp med å "falle mellom to stoler". Statistisk sentralbyrå rapporterte i 2015 at 50 til 60 prosent av innsatte hadde rusmiddelbruk og avhengighetsproblematikk ved innsettelse.1 Andelen innsatte med rusproblemer har økt siden da.2 For å møte dette tilbyr enkelte fengsler såkalte rusmestringsenheter (RME) som er egne avdelinger hvor innsatte kan få tettere oppfølging og tilrettelagt behandling.3 Hensikten med slike enheter er å styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen, spesialhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Et slik tverrfaglig samarbeid gir den innsatte bedre forutsetninger for å mestre livet etter løslatelse, og kan bidra til motivasjon for å fortsette behandlingen også etter endt soning. Utfordringen vi står ovenfor i dag er imidlertid at kriminalomsorgen mangler ressurser til å opprettholde et slikt samarbeid med helsetjenesten gjennom RME-tilbudet. Konsekvensen blir at tilbudet ikke er tilgjengelig for alle som har behov for det. Innsatte med rusproblemer risikerer dermed å sone uten nødvendig behandling, og står ofte i samme situasjon ved løslatelse som da de startet soningen. Videre er det ikke alle fengsler som tilbyr RME, noe som fører til ytterligere ulikhet i behandlingstilbudet. For at en slik ordning skal bestå, er vi avhengig av en styrking av kriminalomsorgen. Bemanningssituasjonen skaper også utfordringer utover tiltak som RME. Dersom en innsatt skal benytte seg av nødvendige helsetjenester utenfor fengselet, må vedkommende ofte søke om såkalt fremstilling. Dette innebærer at en betjent følger den innsatte til avtalen. Når bemanningen er for lav, blir det i praksis umulig å gjennomføre slike fremstillinger. Konsekvensen kan bli at innsatte får møtt helsetjenesten sjeldnere enn det behovet tilsier. For innsatte med rusproblemer kan dette resultere i svekket rehabilitering og en høyere risiko for tilbakefall til kriminalitet. Ville vi akseptert et slikt helsetilbud for en vanlig samfunnsborger? Fremover må målet så klart være å styrke kriminalomsorgen, slik at rehabilitering kan skje i tråd med de tiltakene som allerede eksisterer. Samtidig må vi finne løsninger som fungerer i dagens situasjon. En mer effektiv og forpliktende samhandling mellom helsevesenet og kriminalomsorgen er avgjørende for å sikre at innsatte med rusproblemer får et forsvarlig behandlingstilbud. Jussbuss mener det er på høy tid å innføre tiltak som kan sikre slik samhandling. Vi ønsker blant annet en pliktig og obligatorisk helseundersøkelse av den innsatte umiddelbart etter innsettelse, og å øke helsepersonell og fengselsansatte sin kompetanse om den innsattes helseutfordringer. Som allerede redegjort for, skal innsatte i utgangspunktet ha de samme rettighetene til kommunale helse- og omsorgstjenester som øvrige samfunnsborgere. Dersom man ikke ville akseptert et slikt helsetilbud for andre, bør man heller ikke akseptere det for innsatte. En styrket rusbehandling kan bidra til en lettere overgang fra fengsel til samfunnsliv, og ikke minst redusere risikoen for tilbakefall. Dette gagner ikke bare den enkelte innsatte, men samfunnet som helhet. Kilder: Kvaal, J. N. (2024, 14. mars). Helsekrise i fengsler: Flere innsatte sliter med rus og psykiske lidelser. Forskning.no . Hentet fra: Helsekrise i fengsler: Flere innsatte sliter med rus og psykiske lidelser Kriminalomsorgen. Rusmestringsenheter . Hentet fra: Ruskontroll og rusmestringsenheter - Kriminalomsorgen.no Helsedirektoratet, 2025. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. 7. Bakgrunn, metode og prosess. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-oghttps://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/bakgrunn-metode-og-prosessomsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/bakgrunn-metode-og-prosess

Collateral damage - eller ecocide?

Av ELSA: Adele Sofie Skogmo, Emma Helene Husebæk og Maria Jørgensen • 12. desember 2025
Klimakrise, krig og miljøødeleggelser dominerer nyhetsbildet som aldri før. Den globale bevisstgjøringen rundt klimakrisen kan spores til én enkelt handling: da en svensk skoleelev, Greta Thunberg satte seg foran Riksdagen med budskapet «Skolstrejk för klimatet». Dette utløste en verdensomspennende bølge av klimastreiker og mobilisering, og har bidratt til at klima- og miljøspørsmål har fått en sentral plass i den offentlige debatten. I det politiske landskapet diskuteres virkemidler som karbonskatt, plastforbud og regulering av klimautslipp. Likevel overses ofte en spesielt brutal miljøødeleggelse: den bevisste og strategiske utslettelsen av naturressurser som ledd i militære operasjoner eller kommersiell utnyttelse. Dette reiser en rekke komplekse rettslige spørsmål, særlig innenfor folkeretten og miljøretten, hvor begreper som ecocide – miljøødeleggelse som forbrytelse – stadig oftere trekkes inn i diskusjonen om en utvidelse av det internasjonale strafferettssystemet. Begrepet ecocide ble første gang brukt av biologen Arthur Galston på 1970-tallet for å beskrive den omfattende miljøødeleggelsen som fulgte av USAs bruk av sprøytemiddelet Agent Orange under Vietnamkrigen. Galston uttrykte bekymring for de langsiktige økologiske konsekvensene av militær taktikk som bevisst ødelegger naturressurser. Begrepet som på norsk ofte kalt økodrap, stammer fra en sammensetning av det greske ordet «oikos» (som betyr hjem eller habitat) og det latinske ordet «cide» (drepe), og er utformet etter samme modell som Rafael Lemkins begrep genocidefra 1944. Ecocide er et begrep som bokstavelig betyr å «drepe vårt hjem». Per i dag regulerer den obskure bestemmelsen omfattende angrep på økosystemer med hensikt om å undergrave fienders mulighet til å overleve. Miljørettens sovende bestemmelse Ecocide som forbrytelse er ikke helt fremmed i folkeretten. Roma-vedtektene inneholder nemlig en nokså obskur bestemmelse om dette. Den fastslår at krigsforbrytelser også omfatter det å “forsettlig iverksette et angrep med kunnskap om at et slikt angrep vil forårsake [...] omfattende, langvarige og alvorlige skader på naturmiljøet, som klart ville være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og umiddelbare samlede militære fordel”.1 Det er likevel ingen stater som har blitt dømt for slike lovbrudd i den internasjonale straffedomstolen, ICC, noe som tyder på at bestemmelsen ikke gir et effektivt vern mot miljøforbrytelser. Noe må gjøres, og forskere peker på to scenarioer. Enten må den eksisterende regelen endres, eller så må det opprettes en ny bestemmelse om alvorlige miljøforbrytelser (ecocide) i Roma-vedtektene. Formålet med denne artikkelen er å belyse styrker og svakheter i disse to scenarioene, og deretter vurdere hva som er mest hensiktsmessig. Utfordringen med den eksisterende artikkel 8 i Roma-vedtektene er at den bare gjelder i internasjonalt væpnede konflikter. Det vil si at alvorlige miljøforbrytelser begått i fredstid ikke kan straffeforfølges. Et relevant eksempel er den radioaktive forurensningen etter kjernekraftulykken i Fukushima i 2011, som har drevet mot vestkysten av Nord-Amerika og ført til bestråling av seler i Alaska. Det er derfor tatt til orde for at en ny bestemmelse om ecocide skal gjelde i fredstid så vel som i krig. Eksperter som Polly Higgins (1968-2019) har tatt til orde for at terskelen for ecocide er for høy til å kunne oppnå ønsket resultat i retten. De peker på at intensjonskravet «forsettlig» er for strengt, og at det istedenfor bør innføres et objektivt ansvar uavhengig av hensikten bak lovbruddet eller om det skyldes uaktsomhet.2 Det er som sagt ingen stater som har blitt dømt for ecocide i ICC. Vi ser likevel en rekke hendelser i verden som fører til alvorlige ødeleggelser av naturmiljøet, uten at de ansvarlige kan dømmes for ecocide. Den russiske krigføringen i Ukraina ledet i juni 2022 til sprengingen av Kakhovademningen, og omtales som den verste miljøkatastrofen i Europa siden Tsjernobyl. Omtrent 90 % av reservoaret ble tømt, noe som forårsaket enorme oversvømmelser med katastrofale følger for befolkningen og økosystemet.3 I Etiopia har myndighetenes 30 år lange iherdige innsats med å gjenopprette grøntområder blitt reversert som følge av Tigray-krigen fra 2020 til 2022. Krig og ekstrem sult førte til at naturressursene ble utnyttet til mat og inntekt, noe som forverret miljøskadene. I dag er nedskogningen tydelig synlig på satellittbildene. Som vi kan se er følgene av handlingene omfattende, langvarig og alvorlig skade på naturmiljøet. Hovedintensjonen er ofte den militære fordelen eller økonomisk profitt, og miljøskadene blir rett og slett «collateral damage». Dersom beviskravene senkes, blir det enklere å straffe miljøforbrytelser. Baksiden er at regelen vil miste sin opprinnelige tyngde og moralske betydning. Opprettelsen av den femte forbrytelsen (ecocide) i Roma-vedtektene må gjenspeile de foregående, herunder forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Intensjonskravet er dermed uunnværlig. Det kan likevel argumenteres for å senke terskelen, slik at intensjonen bare må påvises objektivt. Et steg i riktig retning? I juni 2021 la et uavhengig ekspertpanel fram en definisjon av ecocide, som bakgrunn for opprettelsen av en femte forbrytelse i Roma-vedtektene 4. Definisjonen utgjør en stor forandring fra den eksisterende artikkel 8. Hensikten er å gi miljøet et selvstendig rettslig vern i folkeretten. Definisjonens virkeområde omfatter både krig og fredstid, slik at stater og selskaper kan holdes ansvarlige uansett situasjon. Definisjonen inneholder et mindre strengt intensjonskrav. Det stilles ikke krav om forsett, heller at handlingen er ulovlig eller hensynsløs. Beviskravet er også senket, slik at det er tilstrekkelig å påvise en betydelig sannsynlighet for alvorlige miljøskader. Med andre ord foreligger det ecocide dersom den ansvarlige har utført ulovlige eller hensynsløse handlinger med kunnskap om risikoen for slik skade. Det uavhengige ekspertpanelet foreslår at skadekriteriet endres, slik at det må foreligge alvorlig og enten utbredt eller langvarig skade på miljøet. Det er også tatt til orde for å fjerne forholdsmessighetskravet, som innebærer at all ødeleggelse av naturen regnes som ecocide uavhengig av en eventuell militær fordel eller økonomisk profitt. Et rettslig maraton Å endre Roma-statuttene er ikke bare et juridisk spørsmål, det er også et politisk betent spørsmål. Før en slik endring kan finne sted, må den gjennom en omfattende og krevende prosess fastsatt i traktatens artikkel 121. Historien viser tydelig at endringer hører til sjeldenhetene. En av få eksempler vi har, er tilføyelsen av aggresjon som en internasjonal forbrytelse, et gjennombrudd som i seg selv tok flere tiår å realisere. Den rettslige prosessen initieres når en stat formelt fremmer et forslag til FNs generalsekretær, som deretter distribuerer det til alle medlemsstatene. Den videre framgangsmåten er ulik avhengig av forslagets innhold, men vil innebære langtrekkende diskusjoner og rådgivning fra ulike instanser. Til slutt må forslaget vedtas med to tredjedels flertall. Til tross for at dette allerede oppstiller en høy terskel, er det først etter vedtakelsen at den virkelige prøven begynner.5 For at endringen faktisk skal tre i kraft, må den ratifiseres av et tilstrekkelig antall medlemsstater. Dette er en lang og krevende prosess som involverer nasjonale parlamenter, eventuelle lovendringer og politiske spørsmål6. Mange stater vil stille seg passive. Suverenitet, økonomiske interesser og frykten for økt rettslig ansvar gjør at flere land motsetter seg enhver utvidelse av domstolens myndighet. Med andre ord, dette er ingen rask endring, enten det gjelder en endring av den gjeldende bestemmelsen, eller tilleggelsen av en ny bestemmelse. Etter alt å dømme snakker vi om et tidsperspektiv på mange år, kanskje flere tiår. Mer enn bare juss – et spørsmål om prinsipp Til tross for de juridiske og politiske hindringene er symbolverdien av å få økodrap inn i Roma-statuettene stor. I dag står verdens miljø tilnærmet ubeskyttet på internasjonalt nivå. Multinasjonale selskaper kan ødelegge økosystemer på tvers av landegrenser uten reelle konsekvenser. Nasjonale lover har begrenset rekkevidde, de kan ikke holde enkeltpersoner eller selskaper ansvarlige når ødeleggelsen skjer utenfor egen jurisdiksjon. En tilleggelse i Roma-statuttene vil derfor markere et skifte. Dersom økodrap blir anerkjent som en femte romastatuett som selvstendig internasjonal forbrytelse, vil miljøødeleggelse ikke lenger bare være et politisk eller moralsk spørsmål, det vil bli et rettslig og straffbart overgrep på linje med folkemord og krigsforbrytelser. En slik status vil sende et tydelig signal til verdens ledere, selskaper og enkeltpersoner: Ødeleggelse av naturen er ikke lenger akseptabelt. En endring av bestemmelser i art. 8 slik at terskelen for å bli dømt senkes, kan fungere med en liknende effekt, men kun dersom endringen faktisk fører til domfellelser. Men for at noe skal skje, må noen handle. En stat må ta initiativ. I dag har flere land uttrykt politisk støtte til forslaget om å inkludere økodrap i Roma-statuttene, men de færreste har tatt konkrete steg. Per nå er det kun Vanuatu, sammen med Fiji og Samoa, som i september 2024 formelt fremmet forslaget om endring7. Dette viser at kampen for økodrap som internasjonal forbrytelse fortsatt er drevet av små, sårbare nasjoner som allerede opplever konsekvensene av global miljøødelegging på nært hold. Litteraturliste: [1] Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol vedtatt 17. juli 1988 Artikkel 8 (2)(b)(iv) [2] Damien Gayle, The Guardian: What is ecocide and could it become a crime under international law?: https://www.theguardian.com/environment/2025/may/28/what-is-ecocide-and-could-it-become-a-under-international-law publisert31.05.25. [3] Obi Anyadike, The New Humanitarian: From ecocide to resource-stripping: War’s collateral damage on the planet : https://www.thenewhumanitarian.org/feature/2024/08/15/ecocide-resource-stripping-wars-collateral-damage-planetpublisert 15.08.2024. [4] Stop Ecocide Foundation: https://www.stopecocide.earth/legal-definition (5) Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol vedtatt 17. juli 1988 Artikkel 8 , Art 121 (6)Harvey, Fiona: Pacific islands submit court proposal for recognition of ecocide as a crime: https://www.theguardian.com/law/article/2024/sep/09/pacific-islands-ecocide-crime-icc-proposal Publisert 9. september 2024 (7.) Kauffman, Craig, Catherine Haas, Alex Putzer, Shrishtee Bajpai, Kelsey Leonard, Elizabeth Macpherson, Pamela Martin, Alessandro Pelizzon & Linda Sheehan. Eco Jurisprudence Monitor. V2. 2025. Distributed by the Eco Jurisprudence Monitor.https://ecojurisprudence.org/initiatives/vanuatu-fiji-and-samoa-proposed-amendment-to-the-rome-statute-to-include-a-crime-of-ecocide/.