Intervju: Lederne av kulturundergruppene i JF

Injuria.no • 6. september 2018

Av Jonas Nielsen
Foto: Juristforeningen

 

Ballkomiteen

Hvem er dere og hva driver dere med?

Ballkomiteen består av syv styremedlemmer. Vi ble tildelt våre verv på Generalforsamlingen i Juristforeningen før sommerferien, og jobber i tiden fremover med planleggingen av Juristforeningsballet. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Grunnen til at jeg stilte som leder i ballkomiteen er fordi at jeg ønsket å bidra til å skape god stemning for studentene på Dragefjellet. I fjor var jeg nestleder i arrangementskomiteen i regi av Racketklubben, og syntes det var kjempe gøy å samarbeide med de andre i komiteen frem mot tennis-turneringen med etterfølgende bankett. Å jobbe i et ‘team’ kan være utfordrende, spennende og gøy.      

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Visjonen for året som kommer er at ballet vil engasjere og tiltrekke stud.jur. på Dragefjellet til en magisk og forrykende aften, til feiring av 70-års jubileet til Juristforeningen! 

Det er lite som leder jeg ønsker å oppnå på egenhånd, ettersom jeg tror at det vi i ballkomiteen oppnår blir et resultat av en felles innsats. Min jobb blir å forsikre at alle vet hva de skal gjøre og har den tiden og de ressursene nødvendige for å gjennomføre de ulike oppgavene vi har. 

En ting vi i ballkomiteen ønsker å oppnå er at flere av studentene får kjennskap til de ulike tradisjonene knyttet til Juristforeningsballet. Dette er noe vi vil forsøke å fremheve spesielt på ballet. 

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Studenter kan nå oss på e-post ballkomiteen@juristforeningen.com eller via Facebooksiden Juristforeningsballet. Vi er også å finne i gangene på Dragefjellet med jevne mellomrom.

Sabina Grace Mugford, ballmester for Ballkomiteen


Foto: Malin Askevold Helle

 

Club Jur

Hvem er dere og hva driver dere med?

Club Jur er undergruppen i Juristforeningen som driver studentbaren på fakultetet. På Straffbar kan alle jusstudenter møtes for å ta en øl eller to etter en slitsom dag på salen eller for å feste til langt på natt. Club Jur står for deler av det sosiale miljøet på fakultetet. Det er med andre ord en lavterskelgruppe hvor alt som kreves er godt humør!  Vi har et tett samarbeid med alle de andre undergruppene på jussen da de fleste av arrangementer holdes på Straffbar. Vi arrangerer alt fra filmvisning til Silent Disco. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg stilte som leder fordi jeg ville være med på å utvikle Straffbar videre. Straffbar har nylig byttet navn og det har blitt gjort ekstreme forandringer av studentbaren. Det er givende å se baren kan være en arena hvor man kan stifte nye bekjentskaper og at baren er et sted folk trives å være i.  I tillegg er vi en veldig sammenspleiset gjeng og det er utrolig gøy å være med på! 

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Dette året er planen at Straffbar skal være mer åpent for studentene i ukedagene. Dette bidrar til at man kan komme i kontakt med flere medstudenter på tvers av kullene og at man kan benytte seg av Straffbar som et ”fristed” fra studiene. I tillegg vil Straffbar gjennomgå enda større forandringer i året som kommer. Stay tuned!! 

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Både nye og gamle studenter kan stikke innom en dag baren er åpen. Da vil dere se oss bak baren! I tillegg kan dere nå oss på ”Straffbar” på Facebook. Ikke nøl med å ta kontakt!

Tuva Sørby, leder Club Jur


Foto: Elisabeth Hennum

 

Culpa

Hvem er dere og hva driver dere med?

Vi er Culpa – koret på jussen. Den desidert beste og mest sosiale undergruppen! Kort sagt synger vi og drikker øl. Vi er en av få undergrupper som har et eget rom ved fakultetet i Portnerboligen, hvor vi har korpils etter hver øving. Ellers reiser vi rundt og deltar på korarrangementer med resten av studentkorene i Norge, der vi synger for hverandre, fester og har det gøy! Korlivet kan faktisk ikke beskrives – det må oppleves. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg stilte til leder fordi Culpa har blitt en stor del (og ikke minst den beste delen) av studiehverdagen min, og en undergruppe jeg virkelig brenner for. Jeg ønsket å bidra mer og bruke erfaringen min fra de siste to årene som medlem til å lede Culpa gjennom et nytt kor-år. Samtidig ser jeg på ledervervet som stor og viktig læring jeg kan ta med meg videre i livet, både personlig og i yrkeslivet. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå? 

Å få flere sangglade jusstudenter til å oppdage oss, og ville være med. Culpa er et fint pusterom fra jussens travle dager. Det sies at å synge i kor er like sunt for kroppen som å trene, og at det utløser lykkehormoner. Derfor mener jeg at kor er et fint supplement til lesing, skriving, pugging og lange dager på sal. Det ønsker jeg å formidle og få flere studenter til å kjenne på ved å teste ut Culpa. For meg personlig har det vært svært viktig å ha Culpa som et pusterom, hvor man ikke tenker på det faglige eller opplever noe annet form for press. Det er også her jeg har fått mine beste venner på Dragefjellet!

I tillegg vil jeg lede nåværende og fremtidige culpøser og culpister gjennom året som kommer, og få mange fine opplevelser sammen med dem! Vi har et travelt år foran oss, med mye spennende å se frem til - jeg gleder meg!

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Hvis du er interessert i å vite mer om hva vi driver med, kan du følge oss på Facebook: Culpa Instagram: Culpakor, eller Snapchat: Culpakor1

Celine Daviknes Halland, leder Culpa


Foto: Selma Børtveit

 

Force Marsjør Juzz-band & Fotnotene

Hvem er dere og hva driver dere med?

Force Marsjør Juzz-Band er jussens studentorkester. Vi er en gjeng på rundt 15 stk. som møtes ukentlig for å spille og ha det kjekt sammen.

Vi opptrer på en rekke av Juristforeningens arrangementer, og har også betalte oppdrag utenfor jussen. Ellers prøver vi å skape litt liv og røre i studentenes kanskje noe trauste hverdag.

Vi har også en del sosiale samlinger gjennom året, som hyttetur, tur til SMASH (festivalhelg for alle studentorkestrene i Norge), MGP-fest, juleverksted og mye mer. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg stilte til leder fordi jeg liker å engasjere meg i det jeg driver med. Etter å ha vært med i tre år tenkte jeg det var min tur til å prøve meg. Jeg har også lyst til å være med å forme litt av fremtiden til Force Marsjør og som leder får man jo en fin mulighet til nettopp dette. Og så ønsker jeg å fremme Force Marsjørs interesser og ellers spre musikk og glede på jussen.

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Som leder ønsker jeg å fremme Force Marsjør på jussen og gjøre oss mer synlige for studentene. Jeg har hørt at noen studenter synes vi er en litt mystisk undergruppe som bare dukker opp, så det ønsker vi å gjøre noe med. Samtidig ønsker jeg gjerne å få med flere jusstudenter og øke rekrutteringen, noe vi sliter litt med. Jeg ønsker også å få til mer sosialt utenom oppdrag og øvelser. 

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Vi er på Facebook! ‘Force Marsjør Juzz-Band & Fotnotene’ heter vi der. Ellers øver vi hver torsdag på jussen i Aud. 4 kl. 18-20 og etter det er vi stort sett å finne i Portnerboligen. Det er bare å komme innom.

Vilde Josvanger, leder Force Marsjør Juzz-Band & Fotnotene


Foto: Privat/Facebook 
 

 

JURAK

Hvem er dere og hva driver dere med?

Vi er juridisk arrangementsklubb, også kjent som JURAK. Vi står for de fleste arrangementene på jussen. Blant annet er Pubquiz, Julegrøt, Internaften og 17-mai vårt ansvar. Undergruppen vår er åpen for alle som vil bidra til å arrangere velfortjente festligheter for jusstudenter. 

Hvorfor stilte du som leder for undergruppen?

Jeg hadde det veldig morsomt i JURAK i fjor, og ønsket å være med videre. I fjor hadde jeg en mindre rolle, og ønsket å bidra i større grad i år. Det er lite som er like kult som å jobbe for å få til et arrangement, og se at det slår an. For meg er jussen like viktig sosialt som faglig, og da er det også de som går her jeg har lyst til å jobbe for at skal få et så godt sosialt tilbud som mulig. Jobben er jo også veldig preget av at den gjøres av og for venner og medstudenter.

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Visjonen vår er å lage arrangementer som flest mulig jusstudenter vil komme på, og fortsette å spre glede hos studentene utenom tiden på lesesalen. Med dette ønsker vi å samle studentene på jussen, slik at flest blir kjent og har det gøy. Vi vil med andre ord bidra til et godt og morsomt studiemiljø.

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Vi har både facebook (Jurak – Juridisk Arrangementsklubb), snapchat og insta, så om man ønsker å vite hvilke arrangementer som går av stabelen er dette de beste kanalene for å få med seg det. Hvis man ønsker å bidra så har vi også en medlemsgruppe man kan finne via fb-siden, og det stilles ingen krav for å melde seg inn. Vi avholder også medlemsmøter fra tid til annen. Disse er åpne for absolutt alle som har lyst til å være med eller lurer på hva vi driver med. Ellers er det selvfølgelig bare å sende en melding til en av oss i styret, eller spørre oss om du ser oss rundt omkring på fakultetet. Det setter vi bare pris på!

Eirik Skule, leder Jurak


Foto: Privat/Facebook

 

Jusrevyen

Hvem er dere og hva driver dere med?

Hver vinter setter vi i Jusrevyen opp en revy på Straffbar. Arbeidet med revyen pågår året rundt, og vi har mange sosiale happenings som hytteturer, julebord, Hansaturer, og mange andre morsomme eventer. 

Kanskje tenker du at revyen ikke er for deg fordi du ikke er glad i å stå på scenen? Da har jeg en god nyhet: du trenger absolutt ikke å stå på scenen for å være en del av revygjengen. Faktisk befinner det seg flere bak og rundt scenen enn på den. Revyen har flere undergrupper som pr-gruppen, kostyme, sosialgruppen, teknisk- og rigg. Kan du steke toast? Kan du male? Kan du kjøre bil? Kan du skrive morsomme poster på Facebook? Kan du noen morsomme partytriks? Da trenger vi deg. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg var så heldig at jeg fikk være en del av revyen fra dag én på jussen da jeg havnet i revyens faddergruppe. Siden da har jeg spilt i bandet, vært med i sosialgruppen, og hatt styreverv. Jeg har lyst til å være med på å videreføre og videreutvikle revytradisjonene på Dragefjellet slik at andre kan få like stor glede av revyen som jeg har hatt. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Først og fremst har vi planer om å produsere en heidundranes revy. For å klare dette er vi avhengige av engasjerte studenter med forskjellige egenskaper som samarbeider godt. Revyen skal være en inkluderende undergruppe hvor det er plass til alle, og det skal være gøy å være en del av revyfellesskapet. 

Årets revystyre ønsker å gjøre revyen til en helårsopplevelse. I tillegg til de tradisjonelle festene og arrangementene våre har vi bestemt oss for å ha mer jevnlig aktivitet gjennom hele året med revy-innhold. Revystyret jobber med dette prosjektet nå, og gleder oss til å presentere dette for Dragefjellets studenter i løpet av høsten. 

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Ikke nøl med å kontakte oss på Facebook, Instagram, eller Snapchat!

 

Nora Christiane Huth, leder Jusrevyen


Foto: Privat

 

Nordisk Utvalg

Hvem er dere og hva driver dere med?

I Nordisk Utvalg tar vi stolthet i å være både en sosial og en faglig undergruppe. Vårt primære mål er å skape et tett samarbeid med de andre juridiske fakultetene i Norden, gjennom arrangering av ”Uker” som studentene får muligheten til å være med på. Gjennom året kan medlemmene våre reise på ”Uker” i Danmark, Sverige, Finland og Island, hvor de får delta på en rekke tradisjonsrike arrangementer som hyttetur, ball og flotte middager, samt flere interessante foredrag om det aktuelle temaet hver ”Uke” velger seg ut.

Det arrangeres likeså en ”Uke” i Bergen i januar, i forbindelse med Juristforeningsballet, og da får fakultetet besøk av studenter fra de andre nordiske landene. Da forventes det at medlemmene våre stiller opp som verter, slik at gjestene våre har et sted å sove under ”Uken”.

Det kan være verdt å bite seg merke i at Juristforeningen dekker store deler av reiseutgiftene, og losji er selvsagt gratis! Midt i blinken for et stramt studentbudsjett, uten at man skal måtte kutte ned på opplevelsesfaktoren.

Under hele prosessen er det også et tett samarbeid med flere advokatfirma som er basert i Bergen, som kan være svært gunstig for alle våre medlemmer. Det kan røpes at Deloitte Advokatfirma AS skal holde et veldig spennende foredrag under Bergens ”Uke” i januar, og at dette vil være åpent for alle Juristforeningens medlemmer.

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Jeg stilte som leder i NU fordi jeg først og fremst følte det var på høy tid å engasjere meg ordentlig i en undergruppe på jussen. NU er i tillegg en undergruppe som er ideell for å bygge et solid kontaktnettverk i Norden, ettersom man får reise rundt til de ulike landene og lære om rettskulturen i hvert enkelt land. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Som leder for NU dette året ser jeg frem til å rette enda mer av fokuset på det faglige opplegget, og samtidig rette opp igjen i det dramatiske tapet av tradisjoner som har preget NU Bergen de siste årene. Det er ingen hemmelighet at NU har slitt med et dårlig rykte, men styret i 2018/2019 er klare for å bringe tilbake det gode, gamle NU som har eksistert siden slutten av 70-tallet.

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Vi oppdaterer jevnlig på Facebook-siden vår ”Nordisk Utvalg”, så ta gjerne en titt innom der i blant! 

Vi finnes også på Instagram: ”nordiskutvalgjus”

I NU arrangeres det også lunsjmøter på onsdager annenhver uke, og arrangementer for dette vil legges ut på vår Facebook-side. Om du er interessert i å henge deg med i den undergruppen på jussen som fletter de tetteste sosiale båndene, er du hjertelig velkommen til å være med oss i Nordisk Utvalg! 

Og du? Vi sees i Norden!

Selina Johanson Simpson, Int.sek. Nordisk Utvalg (2018-2019)


Foto: Privat

 

Juridisk Filmklubb

Hvem er dere og hva driver dere med?

Vi i Juridisk Filmklubb bryr oss bare om en ting, nemlig å kose oss. Vi møtes én gang i uka og ser film på Straffbar. Noen ganger ser vi bare film med litt mingling før og etter, andre ganger gjør vi mer en «event» ut av det. I tillegg kommer vi med andre artige påfunn ila. året. Så følg med!

Hos oss skal det å se film være en sosial opplevelse. Man tenker jo gjerne at folk i filmklubb er snobber som bare skal se fransk kultfilm fra 70-tallet. Vi skal se det som er gøy å se sammen. Folk må gjerne komme med forslag. 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

På idrettssiden har vi for eksempel Lovstafetten der du bare kan møte opp å jogge litt en mandagskveld. Jeg og resten av styret tenkte at noe tilsvarende på kultursiden hadde vært bra. Jeg ble dermed med å grunnlegge Filmklubben, og tok på meg ledervervet.

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Visjonen er at folk skal oppleve en god atmosfære på filmvisning. Jeg håper filmklubben kan bli en plass der folk føler at de kan møte andre. Ta med én venn eller to, eller kom alene. I Filmklubben er alle velkommen.

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Vi kan nås på facebooksiden vår «Juridisk Filmklubb», eller på mail:  filmklubb@juristforeningen.com

Du kan også bli med i facebookgruppe: «Juridisk filmklubb: infoside».

Sondre Lid Riise, leder Juridisk Filmklubb


Foto: Jon Danielsen
 

 

Jussgruppen Amnesty

Hvem er dere og hva driver dere med?

Vi er en studentgruppe under Amnesty som jobber med menneskerettighetsaktivisme og informasjonsarbeid. Gjennom året arrangerer vi blant annet foredrag, underskrifts- og brevskrivingskampanjer, filmfremvisninger og vår musikkfestival Jamnesty. Jussgruppen er åpen for studenter på alle trinn, enten de er erfarne aktivister eller helt ferske menneskerettighetsforkjempere! 

Hvorfor stilte du til leder i undergruppa?

Etter å ha vært medlem i gruppen, og fått oppleve både det fantastiske sosiale miljøet og de faglige utfordringene, valgte jeg å stille til leder i år for å kunne være med å forme fremtiden til organisasjonen. Amnesty er en organisasjon som har ekte påvirkningskraft i verden og hjelper konkrete enkeltindivider. Det vil jeg være en del av. Gruppen har gitt meg uvurderlige erfaringer, og jeg håper å kunne være med på å gi nye medlemmer de samme lærerike opplevelsene. 

Hva er dine visjoner for året som kommer? Hva ønsker du som leder å oppnå?

Ettersom vi er en ny JF-undergruppe ønsker vi å markere oss på Dragefjellet som en undergruppe som er både sosialt inkluderende og faglig spennende. Vi vet at det finnes mange studenter på jussen som brenner for menneskerettighetene og som er klare for en praktisk tilnærming til dem. Som leder har jeg ambisjoner om at vi skal få til enda bedre og større arrangementer enn tidligere, og jeg gleder meg til å møte nye, ivrige aktivister på jussen og høre deres ideer. 

Hvor kan nye/gamle studenter nå dere?

Kom på et møte! Vi møtes hver mandag kl. 18 på Raftohuset bak studentsenteret. Ellers er vi å finne på Facebook: Jussgruppen Amnesty og Instagram: @amnestyjuss

Ingrid Haugen-Flermoe, leder Jussgruppa Amnesty

Av Emma Helene Husebæk og Josefine Gløersen - ELSA Bergen, Academic Activities, Research Gruppen (2025-2026) 4. juni 2026
Sosiale medier fungerer i dag som et moderne «eventyrland»; et sted for kreativitet og fellesskap, men også et miljø preget av ekkokamre og manipulerende algoritmer. For mange unge er sosiale medier et sted for læring, informasjon og selvutfoldelse, samtidig som at personvernet og sikkerheten deres ofte er utilstrekkelig ivaretatt. Sosiale medier ble opprinnelig ikke utviklet med barn som målgruppe, men spiller fortsatt en stor rolle i barns liv i dag.1 Europaparlamentet er bekymret over at én av fire unge har telefonbruk som minner om avhengighet. På bakgrunn av dette har Europarlamentet foreslått å innføre en felles aldersgrense på 16 år for tilgang på sosiale medier og AI-tjenester.2 Dette reiser spørsmålet om et forbud mot sosiale medier for barn under 16 år er forenlig med ytringsfriheten, og om det kan forsvares i en norsk kontekst. Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet som beskytter individets mulighet til å uttrykke meninger, motta informasjon og delta i samfunnsdebatten. Både Grunnloven og EMK artikkel 10 beskytter retten til ytringsfrihet og retten til å motta og informasjon, samtidig som den åpner for lovlige begrensninger når det er nødvendig i et demokratisk samfunn. For barn innebærer dette en balanse mellom retten til deltakelse og ytring, og behovet for vern mot skade og utnyttelse. Barn skal ha mulighet til å uttrykke seg, delta i offentlig debatt og få tilgang til informasjon, men dette kan lovlig reguleres for å beskytte deres trygghet, utvikling og personvern på sosiale medier. En vurdering av en eventuell aldersgrense må derfor finne en balanse mellom disse to hensynene. En aldergrense på sosiale medier er særlig begrunnet i at barn står i en sårbar posisjon fordi hjernen deres fortsatt er under utvikling. FNs barnekomité påpeker at hjernens plastisitet er på sitt høyeste i de tidlige leveårene og i ungdomstiden, noe som gjør barn påvirkelige for manipulerende algoritmer, reklame og sosialt press på sosiale medier.3 Når barn blir eldre og hjernen modnes, utvikles evnen til å vurdere konsekvenser og ta mer selvstendige beslutninger. En aldersgrense gir derfor barn tid til å styrke sin dømmekraft og refleksjonsevne, slik at de bedre kan navigere på sosiale medier på en bevisst måte. Sosiale medier er designet nettopp for å holde brukeren engasjert gjennom funksjoner som «infinite scroll», autoplay og push-varsler.4 Nytt innhold lastes kontinuerlig og nye videoer starter automatisk, noe som gjør at strømmen av innhold aldri kommer til en ende. Algoritmestyrte plattformer gjør at barn lettere blir dratt inn i mørke «kaninhull» (rabbit holes), hvor de gradvis blir eksponert for mer ekstremt og skadelig innhold.5 Disse algoritmene er også med på å skape ekkokamre fordi man i hovedsak blir presentert for innhold man tidligere har vist interesse for. Dette kan bidra til polarisering ved at alternative perspektiver blir mindre synlige, og ved at sterke eller ytterliggående budskap forsterkes over tid. Dette peker på kjernen i debatten: Barn har ennå ikke utviklet den kognitive «motstandskraften» som trengs for å stå imot algoritmer som er spesialdesignet for å fange oppmerksomheten deres.6 Samtidig som begrunnelsen for en aldersgrense fremstår tungtveiende, er det ikke gitt at et slik tiltak er uproblematisk. Spørsmålet er om løsningen faktisk er å stenge dørene til dette digitale «eventyrlandet». Et forbud mot sosiale medier for barn under 16 år reiser av den grunn flere prinsipielle og praktiske utfordringer, særlig i lys av barns rett til ytring og deltakelse i det digitale rom. Sosiale medier er ikke bare en underholdningsplattform, men en sentral arena for barns ytringer, informasjonsinnhenting og sosiale liv. I dagens samfunn foregår store deler av den offentlige debatten digitalt, et forbud vil i praksis kunne innebære at barns utestenges fra viktige rom for deltakelse. Et slik tiltak kan derfor argumenteres for at ikke utelukkende vil være beskyttelse, men også en form for ekskludering. Det reiser et grunnleggende spørsmål om hva som skjer med barns mulighet til å bli hørt når de stenges ut av de plattformene der samtalene foregår? FNs barnekomite poengterer at sosiale medier gir barn nye og viktige muligheter til å delta og uttrykke seg i samfunnet, og at de ulike statene må legge til rette for en slik deltagelse.7 En aldersgrense kan også medføre digital utestengelse. For mange barn er sosiale medier en viktig kilde til tilhørighet, særlig for dem som ikke finner fellesskap i fysiske omgivelser. Å stenge disse arenaene kan dermed ramme skjevt, og særlig gå utover sårbare grupper. FNs barnekomite understreker at barn har rett til likeverdig tilgang til det digitale miljøet, og at statene har en plikt til å motvirke digital ekskludering. Dette betyr at man ikke bare skal beskytte barn mot skade, men og sikre at de får delta. Spørsmålet blir derfor hvem som faller utenfor når porten stenges. En annen sentral utfordring er at aldersgrense i praksis kan være lite treffsikker. Erfaring tilsier at aldersgrense på nett er enkle å lure seg rundt, blant annet ved å oppgi gi feil alder. Det kan derfor være et forbud som får begrenset effekt for barna det er ment å beskytte. Samtidig er det en risiko for at barn som utestenges søker seg til mindre regulerte plattformer. Det kan i verste fall øke eksponeringen for skadelig innhold, fremfor å senke den. Ulike forskningsmiljøer har påpekt at forbud ikke nødvendigvis vil være den mest effektive måten å håndtere utfordringene ved sosiale medier på.8 En fastsatt aldersgrense reiser spørsmål om reguleringen er tilstrekkelig nyansert. Barn er ikke en ensartet gruppe, og både modenhet, digital kompetanse og behov vil variere betydelig. FNs barnekomite understreker at barn er i utvikling og at tiltakene av den grunn må tilpasses barnets alder og modenhet. En absolutt aldersgrense kan derfor fremstå som et strengt virkemiddel, som ikke tar høyde for individuelle tilpasninger.9 De ulike utfordringene sender oss mot kjernen i spørsmålet: selv om hensynet til beskyttelse er tungtveiende vil det ikke alltid være gitt at et generelt forbud er et forholdsmessig inngrep i barns rettigheter. Det er ingen tvil om at barn har behov for beskyttelse i sosiale medier og på internett, spesielt mot skadelig innhold og utnyttelse. På samme tid innebærer innføring av aldersgrense et inngrep i barns ytringsfrihet og rett til informasjon, som etter de universale menneskerettighetene krever mer enn gode hensyn.10 Spørsmålet er av den grunn om et generelt forbud som dette er nødvendig og forholdsmessig. Er det slik at barn må stenges ute for å beskyttes? FNs barnekomité understreker at barn har en rett til å søke, motta og formidle informasjon på sosiale medier og at begrensninger må være nødvendig og forholdsmessig. Dette viser at et forbud ikke utelukkende kan begrunnes i risiko, men må konkret vurderes opp mot mindre inngripende tiltak som kan gi tilsvarende beskyttelse.11 Et mulig alternativ er å regulere de ulike plattformene fremfor et forbud for barna. Barnekomiteen fremhever statens ansvar for å sikre at digitale tjenester utformes i tråd med barnas rettigheter, spesifikt gjennom krav til design, personvern og sikkerhet.12 EU-kommisjonens retningslinjer konkretiserer det ved å foreslå private kontoer som standard, regulerte algoritmer og begrensinger av funksjoner som fremmer avhengighet. I tillegg kan barns egen beskyttelse styrkes gjennom bedre rapporteringsverktøy og opplæring av barn og foreldre i digital kompetanse. Tiltak som dette retter seg mot de strukturelle utfordringene ved sosiale medier, og gjør det digitale «eventyrlandet» tryggere uten å nekte barn tilgang. Et generelt forbud fremstår derimot som et vidtrekkende inngrep, som rammer barn uavhengig av modenhet og behov. I tillegg er det uvisst hvor effektivt et slikt tiltak er i praksis. Avveiingen er derfor mellom å beskytte barn fra det digitale rommet eller beskytte dem i det. Ettersom det finnes mindre inngripende og mer målrettede alternativer, vil det være vanskelig å konkludere med et generelt forbud som nødvendig. En aldersgrense på 16 år fremstår på bakgrunn av dette som et strengt og usikkert virkemiddel. Til tross for at hensynet om beskyttelse er tungtveiende, tilsier både rettslige og praktiske hensyn at reguleringen heller bør rettes mot plattformene, fremfor barnas tilgang til dem. For at barn skal ha en reell frihet til å delta, lære og uttrykke seg på sosiale medier, må plattformene de bruker være bedre tilpasset mindreårige. Staten har et ansvar for å motvirke digital ekskludering, men de har også et ansvar for at barn ikke diskrimineres ved å bli overlatt til tjenester som profitterer på deres sårbarhet. Samtidig advarer UNICEF mot at aldersforbud alene ikke løser alle problemer, da barn kan finne omveier til mindre regulerte områder.13 Aldersgrense bør derfor inngå i en helhetlig tilnærming som også innebærer bedre tilpasning av sosiale medier for barn og styrking av foreldres digitale kompetanse. Litteraturliste: Europakommisjonen. (2025). Communication from the Commission: Guidelines on measures to ensure a high level of privacy, safety and security for minors online . Tilgjengelig fra: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=OJ:C_202505519 FNs barnekomité. (2021). Generell kommentar nr. 25 om barns rettigheter i det digitale miljøet . CRC/C/GC/25. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/1376fac2fe2a427389f9f94b52acdefc/kommentar-nr.-25-barnekonvensjonen.pdf Leibniz Institute for Media Research. (2026, March 16). Why banning social media is not the solution . Tilgjengelig fra: https://leibniz-hbi.de/en/hbi-news/news/why-banning-social-media-is-not-the-solution/  News European Parliament. (2025). Children should be at least 16 to access social media, say MEPs . Tilgjengelig fra: https://www.europarl.europa.eu/news/en/press-room/20251120IPR31496/children-should-be-at-least-16-to-access-social-media-say-meps NOU 2024: 20. (2024). Det digitale (i) livet. Balansert oppvekst i skjermens tid. Kunnskapsdepartementet. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/c252947398de4fb0aea9349f011eb410/no/pdfs/nou202420240020000dddpdfs.pdf UN News. (2025). Social media: Age-related bans won't keep kids safe, UNICEF warns . Tilgjengelig fra: https://news.un.org/en/story/2025/12/1166557
Av Bilder og tekst av Yngvil Sveen Øyen 4. juni 2026
Vindusskatt var en eiendomsskatt i England fra 1696 til 1851, Skottland fra 1748 til 1851 og Frankrike mellom 1798 og 1926. Da skatteordningen først ble innført i England, bestod den av en fast avgift per hus på det som tilsvarer 200 norske kroner i dagens penger, og en tilleggsavgift på 410 kroner for hus med flere enn ti vinduer, og 830 kroner for hus med flere enn 20 vinduer. Skattesystemet var basert på en enkel logikk om at antall vinduer og dører på et hus var en indikator på eierens velstand. Vinduer og dører var et egnet mål på kapital, ettersom dette var en tid der rikdom var materiell og vanskelig å gjemme bort, lenge før skatteparadis, skatteplanlegging og offshore-bankkontorer. Vindusskatten ble videre ansett som en mindre inngripende form for beskatning, ettersom skattefunksjonærene ikke måtte trenge seg inn i folks hus for å beregne hva eieren skulle skattlegges, men kunne simpelthen telle antall vinduer og dører fra utsiden. På tross av at vindusskatten bygget på en fornuftig logikk og hensynet til privatliv, hadde ordningen den uheldige utilsiktede virkningen at mange huseiere muret igjen vinduer på eiendommene sine for å slippe å betale. Resultatet var mørke, innestengte og dårlig ventilerte hus og en rekke negative helseeffekter hos beboerne. Dette var én av hovedårsakene til av avgiften ble avskaffet. Vindusskatten har satt varig preg på arkitekturen. Du kan fortsatt se hus med vinduer som er muret igjen i byer som London. Dette er ikke det eneste eksempelet på hvordan beskatning har påvirket arkitekturen. Nederland hadde på 1600-tallet en eiendomsskatt basert på bredden av bygningers fasade. Denne ordningen førte til konstruksjonen av smale, høye og dype hus. En fransk skatteordning er opphav til «mansardtak» som er en form for skråtak som ble popularisert i Frankrike på 1700-tallet. Den franske eiendomsskatten ble på denne tiden beregnet med utgangspunkt i antall etasjer under taket. Utformingen på mansardtaket skapte et loftareal som ikke formelt ble regnet som en etasje. Huseieren fikk ved å utforme taket slik én ekstra etasje og et større leveareal uten å betale eiendomsskatt på dette.