HVORDAN SKRIVER DU DOMSANALYSE?

Finnes det en oppskrift? Wikborg Rein guider deg på veien.
Skrevet av Morten Valen Eide og Ola Ø. Nisja
 

Domsanalyse er en velkjent oppgaveform på fakultetet, særlig på eksamen i fagene JUS114 (Juridisk metode) og JUS133 (Rettskjelde- og metodelære).
 

Generelt vil vi være forsiktige med å oppstille strenge regler for hvordan du skal skrive en eksamensoppgave, eller gi inntrykk av at du må følge et fast oppsett for å skrive en god oppgave. Det viktigste rådet vi kan gi deg er at du leser oppgaveteksten nøye for å forstå hva du skal besvare. Noen oppgaver ber deg beskrive og/eller kritisere rettskildebruken (metodikken) i dommen, andre hvordan forarbeider eller rettspraksis er anvendt.
 

Som du vil merke når du blir god til å analysere rettsavgjørelser, så må analysen tilpasses hva du blir spurt om på eksamen. Er du i tvil, kan du gi uttrykk for det og angi din forståelse innledningsvis i besvarelsen. De mange ulike formene tidligere eksamensoppgaver viser at man som student må være tilpasningsdyktig og gå konkret til verks.
 

Nedenfor har vi forsøkt å gi våre beste råd på en kortfattet måte. Øvelse gjør mester, og du blir god i domsanalyse av å trene. Øver du når du arbeider med de ulike fagene, lærer du også mer om den relevante rettspraksisen!
 

Vi har særlig sett for oss en domsanalyse som ber deg se på rettskildebruken (den juridiske metoden) i en rettsavgjørelse. Men husk også at det fra tid til annen gis oppgaver hvor du helt eller delvis skal konsentrere deg om de materielle spørsmålene avgjørelsen tar opp. Oppgaven vil ofte (men ikke alltid!) være å gjenkjenne, og problematisere den generelle rettskildelæren i rettens resonnementer. Disse resonnementene skal så analyseres fra et rettskildeteoretisk ståsted, og det vil ofte være lagt opp til at du skal diskutere hvordan retten anvender rettskildefaktorene. Kort sagt: Hvordan går retten frem, hva legger den vekt på og hvorfor?

Bruk tid på å lese avgjørelsen

Få et skikkelig grep om avgjørelsen før du begynner med analysen. Resultatet avhenger ofte av hvor godt du har satt deg inn i det som skal analyseres, og om du har forstått avgjørelsen. Bruk derfor god tid her. Marker rettskildene når du leser (lovtekst, forarbeider, rettspraksis, etterarbeider, teori etc.).

Bruk tid på disposisjonen og disponer tiden godt

Tenk gjennom hvordan du vil presentere besvarelsen din – hvordan kan du best få frem poengene? Disposisjon av oppgaven bør gjøres på bakgrunn av eventuelle avgrensninger av oppgaven: hva synes du er relevant å ta med og hvor mye? På eksamen kan det være klokt å disponere etter hva som er viktigst å ta med sett hen til tiden du har til rådighet. Det er ofte det helhetlige bildet av besvarelsen som gir inntrykk av at du har forstått oppgaven. En god disposisjon bidrar til å gi et godt totalinntrykk.

Formuler deg selvstendig

Besvarelsen må nødvendigvis ha grunnlag i avgjørelsen, men kandidater som bare refererer viser ikke forståelse. Sensor ser seg raskt lei på rene gjenfortellinger. Domsanalyse gis til eksamen for at du skal kunne vise at du behersker rettskildelæren og/eller rettskildene i det aktuelle faget i en konkret kontekst. Bruk noen minutter til først å tenke på hva du ønsker å formidle. Formuler deretter budskapet med egne ord.

Svar på spørsmålene oppgaven stiller

Ikke press oppgaven din inn i et ferdiginnlært skjema, men tilpass deg spørsmålene som stilles. Enhver domsanalyse må samsvare med oppgavens ordlyd og avgjørelsen som skal analyseres.

Presisjon

Problemet med mangel på presisjon er at sensor kan bli usikker på om kandidaten faktisk har forstått stoffet. Få frem poengene dine ved å bruke korte og konsise setninger. Enhver setning skal ha en mening og et poeng. Å ta inn alle ord og uttrykk du kan, er ikke en måte å vise kunnskap på. Ved å lese avgjørelser fra Høyesterett lærer du hvor presist Høyesterett uttrykker seg. Øvelse gjør mester. Å skrive domsanalyser er også en god måte å øke ditt eget presisjonsnivå på, som du også vil nyte godt av på andre typer oppgaver.

Ryddighet

Problemet med rotete besvarelser er at de gode poengene du trenger for å få uttelling på eksamen forsvinner i mengden. Om du er grundig og systematisk i de enkelte drøftelsene, unngår du å bruke tid på dobbeltbehandling. Det gjør det også lettere for sensor å følge resonnementene dine.

Varier språkbruken

Eksempler på variasjon: Førstvoterende, dommer Bugge, dommer Dolva, flertallet, Høyesterett, mindretallet, annenvoterende, Høyesterettsjustitiarius Øie, Øie, dommen, avgjørelsen, Høyesteretts dom, Høyesteretts avgjørelser, denne enstemmige dommen.

Vis metodeforståelse og kunnskap

Bruk alle muligheter til å vise at du behersker den juridiske metoden godt. Det liker sensor!

Analyse av rettskildebruken = rettskildelære

At du analyserer en avgjørelse innebærer at du redegjør for hvordan en domstol resonnerer og hvorfor den resonnerer som den gjør, herunder en forklaring på hvordan en domstol ved hjelp av den juridiske metode har løst de materielle rettsspørsmålene den stod overfor. Hold domstolens rettskildebruk opp mot det som er ”alminnelig rettskildelære” (den ”Eckhoffske” rettskildelære). Hvilke rettskilder har domstolen lagt vekt på, i hvilken rekkefølge og hvorfor? Hvilke rettskilder har domstolen lagt mindre vekt på eller ”glemt” når de ses opp mot partenes anførsler?

Vurdering av og kritikk av en dom

Vurdering av en dom innebærer at du selv tar stilling til rettens resonnement. Finnes motforestillinger som ikke er reflektert i dommen? Er domstolen konsekvent når den tolker og vektlegger rettskildene? At du blir bedt om å vurdere, betyr ikke at du skal være kritisk for enhver pris. Høyesterett består av noen av Norges fremste jurister, og rettsavgjørelser – uavhengig av instans – er som oftest godt gjennomtenkte. En god ”kritikk” gir både pro- og contraargumenter for avgjørelsens rettskildebruk og resultat, hvor din egen begrunnede oppfatning kan gis til slutt.

Spørsmål om rekkevidden av en dom – vurder teksten

Mange oppgaver vil i større eller mindre utstrekning be om dette. Hvilken rekkevidde har avgjørelsen utover at den tar stilling til ett eller flere konkrete spørsmål? Husk rettskildelæren:
 

•          Avdeling eller plenum?

•          Enstemmighet eller dissens?

•          Obiter dictum eller ratio decidendi?

•          Klart utformet?

•          Ny eller gammel?

•          Rettskildebildet for øvrig (relativ vekt)

•          Andre relevante faktorer