HVORDAN SKRIVER DU DOMSANALYSE?

Injuria.no • 16. februar 2018

Finnes det en oppskrift? Wikborg Rein guider deg på veien.
Skrevet av Morten Valen Eide og Ola Ø. Nisja
 

Domsanalyse er en velkjent oppgaveform på fakultetet, særlig på eksamen i fagene JUS114 (Juridisk metode) og JUS133 (Rettskjelde- og metodelære).
 

Generelt vil vi være forsiktige med å oppstille strenge regler for hvordan du skal skrive en eksamensoppgave, eller gi inntrykk av at du må følge et fast oppsett for å skrive en god oppgave. Det viktigste rådet vi kan gi deg er at du leser oppgaveteksten nøye for å forstå hva du skal besvare. Noen oppgaver ber deg beskrive og/eller kritisere rettskildebruken (metodikken) i dommen, andre hvordan forarbeider eller rettspraksis er anvendt.
 

Som du vil merke når du blir god til å analysere rettsavgjørelser, så må analysen tilpasses hva du blir spurt om på eksamen. Er du i tvil, kan du gi uttrykk for det og angi din forståelse innledningsvis i besvarelsen. De mange ulike formene tidligere eksamensoppgaver viser at man som student må være tilpasningsdyktig og gå konkret til verks.
 

Nedenfor har vi forsøkt å gi våre beste råd på en kortfattet måte. Øvelse gjør mester, og du blir god i domsanalyse av å trene. Øver du når du arbeider med de ulike fagene, lærer du også mer om den relevante rettspraksisen!
 

Vi har særlig sett for oss en domsanalyse som ber deg se på rettskildebruken (den juridiske metoden) i en rettsavgjørelse. Men husk også at det fra tid til annen gis oppgaver hvor du helt eller delvis skal konsentrere deg om de materielle spørsmålene avgjørelsen tar opp. Oppgaven vil ofte (men ikke alltid!) være å gjenkjenne, og problematisere den generelle rettskildelæren i rettens resonnementer. Disse resonnementene skal så analyseres fra et rettskildeteoretisk ståsted, og det vil ofte være lagt opp til at du skal diskutere hvordan retten anvender rettskildefaktorene. Kort sagt: Hvordan går retten frem, hva legger den vekt på og hvorfor?

 

Bruk tid på å lese avgjørelsen

Få et skikkelig grep om avgjørelsen før du begynner med analysen. Resultatet avhenger ofte av hvor godt du har satt deg inn i det som skal analyseres, og om du har forstått avgjørelsen. Bruk derfor god tid her. Marker rettskildene når du leser (lovtekst, forarbeider, rettspraksis, etterarbeider, teori etc.).

 

Bruk tid på disposisjonen og disponer tiden godt

Tenk gjennom hvordan du vil presentere besvarelsen din – hvordan kan du best få frem poengene? Disposisjon av oppgaven bør gjøres på bakgrunn av eventuelle avgrensninger av oppgaven: hva synes du er relevant å ta med og hvor mye? På eksamen kan det være klokt å disponere etter hva som er viktigst å ta med sett hen til tiden du har til rådighet. Det er ofte det helhetlige bildet av besvarelsen som gir inntrykk av at du har forstått oppgaven. En god disposisjon bidrar til å gi et godt totalinntrykk.

 

Formuler deg selvstendig

Besvarelsen må nødvendigvis ha grunnlag i avgjørelsen, men kandidater som bare refererer viser ikke forståelse. Sensor ser seg raskt lei på rene gjenfortellinger. Domsanalyse gis til eksamen for at du skal kunne vise at du behersker rettskildelæren og/eller rettskildene i det aktuelle faget i en konkret kontekst. Bruk noen minutter til først å tenke på hva du ønsker å formidle. Formuler deretter budskapet med egne ord.

 

Svar på spørsmålene oppgaven stiller

Ikke press oppgaven din inn i et ferdiginnlært skjema, men tilpass deg spørsmålene som stilles. Enhver domsanalyse må samsvare med oppgavens ordlyd og avgjørelsen som skal analyseres.

 

Presisjon

Problemet med mangel på presisjon er at sensor kan bli usikker på om kandidaten faktisk har forstått stoffet. Få frem poengene dine ved å bruke korte og konsise setninger. Enhver setning skal ha en mening og et poeng. Å ta inn alle ord og uttrykk du kan, er ikke en måte å vise kunnskap på. Ved å lese avgjørelser fra Høyesterett lærer du hvor presist Høyesterett uttrykker seg. Øvelse gjør mester. Å skrive domsanalyser er også en god måte å øke ditt eget presisjonsnivå på, som du også vil nyte godt av på andre typer oppgaver.

 

Ryddighet

Problemet med rotete besvarelser er at de gode poengene du trenger for å få uttelling på eksamen forsvinner i mengden. Om du er grundig og systematisk i de enkelte drøftelsene, unngår du å bruke tid på dobbeltbehandling. Det gjør det også lettere for sensor å følge resonnementene dine.

 

Varier språkbruken

Eksempler på variasjon: Førstvoterende, dommer Bugge, dommer Dolva, flertallet, Høyesterett, mindretallet, annenvoterende, Høyesterettsjustitiarius Øie, Øie, dommen, avgjørelsen, Høyesteretts dom, Høyesteretts avgjørelser, denne enstemmige dommen.

 

Vis metodeforståelse og kunnskap

Bruk alle muligheter til å vise at du behersker den juridiske metoden godt. Det liker sensor!

 

Analyse av rettskildebruken = rettskildelære

At du analyserer en avgjørelse innebærer at du redegjør for hvordan en domstol resonnerer og hvorfor den resonnerer som den gjør, herunder en forklaring på hvordan en domstol ved hjelp av den juridiske metode har løst de materielle rettsspørsmålene den stod overfor. Hold domstolens rettskildebruk opp mot det som er ”alminnelig rettskildelære” (den ”Eckhoffske” rettskildelære). Hvilke rettskilder har domstolen lagt vekt på, i hvilken rekkefølge og hvorfor? Hvilke rettskilder har domstolen lagt mindre vekt på eller ”glemt” når de ses opp mot partenes anførsler?

 

Vurdering av og kritikk av en dom

Vurdering av en dom innebærer at du selv tar stilling til rettens resonnement. Finnes motforestillinger som ikke er reflektert i dommen? Er domstolen konsekvent når den tolker og vektlegger rettskildene? At du blir bedt om å vurdere, betyr ikke at du skal være kritisk for enhver pris. Høyesterett består av noen av Norges fremste jurister, og rettsavgjørelser – uavhengig av instans – er som oftest godt gjennomtenkte. En god ”kritikk” gir både pro- og contraargumenter for avgjørelsens rettskildebruk og resultat, hvor din egen begrunnede oppfatning kan gis til slutt.

 

Spørsmål om rekkevidden av en dom – vurder teksten

Mange oppgaver vil i større eller mindre utstrekning be om dette. Hvilken rekkevidde har avgjørelsen utover at den tar stilling til ett eller flere konkrete spørsmål? Husk rettskildelæren:
 

•          Avdeling eller plenum?

•          Enstemmighet eller dissens?

•          Obiter dictum eller ratio decidendi?

•          Klart utformet?

•          Ny eller gammel?

•          Rettskildebildet for øvrig (relativ vekt)

•          Andre relevante faktorer

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.