HVORDAN SKRIVER DU DOMSANALYSE?

Injuria.no • 16. februar 2018

Finnes det en oppskrift? Wikborg Rein guider deg på veien.
Skrevet av Morten Valen Eide og Ola Ø. Nisja
 

Domsanalyse er en velkjent oppgaveform på fakultetet, særlig på eksamen i fagene JUS114 (Juridisk metode) og JUS133 (Rettskjelde- og metodelære).
 

Generelt vil vi være forsiktige med å oppstille strenge regler for hvordan du skal skrive en eksamensoppgave, eller gi inntrykk av at du må følge et fast oppsett for å skrive en god oppgave. Det viktigste rådet vi kan gi deg er at du leser oppgaveteksten nøye for å forstå hva du skal besvare. Noen oppgaver ber deg beskrive og/eller kritisere rettskildebruken (metodikken) i dommen, andre hvordan forarbeider eller rettspraksis er anvendt.
 

Som du vil merke når du blir god til å analysere rettsavgjørelser, så må analysen tilpasses hva du blir spurt om på eksamen. Er du i tvil, kan du gi uttrykk for det og angi din forståelse innledningsvis i besvarelsen. De mange ulike formene tidligere eksamensoppgaver viser at man som student må være tilpasningsdyktig og gå konkret til verks.
 

Nedenfor har vi forsøkt å gi våre beste råd på en kortfattet måte. Øvelse gjør mester, og du blir god i domsanalyse av å trene. Øver du når du arbeider med de ulike fagene, lærer du også mer om den relevante rettspraksisen!
 

Vi har særlig sett for oss en domsanalyse som ber deg se på rettskildebruken (den juridiske metoden) i en rettsavgjørelse. Men husk også at det fra tid til annen gis oppgaver hvor du helt eller delvis skal konsentrere deg om de materielle spørsmålene avgjørelsen tar opp. Oppgaven vil ofte (men ikke alltid!) være å gjenkjenne, og problematisere den generelle rettskildelæren i rettens resonnementer. Disse resonnementene skal så analyseres fra et rettskildeteoretisk ståsted, og det vil ofte være lagt opp til at du skal diskutere hvordan retten anvender rettskildefaktorene. Kort sagt: Hvordan går retten frem, hva legger den vekt på og hvorfor?

 

Bruk tid på å lese avgjørelsen

Få et skikkelig grep om avgjørelsen før du begynner med analysen. Resultatet avhenger ofte av hvor godt du har satt deg inn i det som skal analyseres, og om du har forstått avgjørelsen. Bruk derfor god tid her. Marker rettskildene når du leser (lovtekst, forarbeider, rettspraksis, etterarbeider, teori etc.).

 

Bruk tid på disposisjonen og disponer tiden godt

Tenk gjennom hvordan du vil presentere besvarelsen din – hvordan kan du best få frem poengene? Disposisjon av oppgaven bør gjøres på bakgrunn av eventuelle avgrensninger av oppgaven: hva synes du er relevant å ta med og hvor mye? På eksamen kan det være klokt å disponere etter hva som er viktigst å ta med sett hen til tiden du har til rådighet. Det er ofte det helhetlige bildet av besvarelsen som gir inntrykk av at du har forstått oppgaven. En god disposisjon bidrar til å gi et godt totalinntrykk.

 

Formuler deg selvstendig

Besvarelsen må nødvendigvis ha grunnlag i avgjørelsen, men kandidater som bare refererer viser ikke forståelse. Sensor ser seg raskt lei på rene gjenfortellinger. Domsanalyse gis til eksamen for at du skal kunne vise at du behersker rettskildelæren og/eller rettskildene i det aktuelle faget i en konkret kontekst. Bruk noen minutter til først å tenke på hva du ønsker å formidle. Formuler deretter budskapet med egne ord.

 

Svar på spørsmålene oppgaven stiller

Ikke press oppgaven din inn i et ferdiginnlært skjema, men tilpass deg spørsmålene som stilles. Enhver domsanalyse må samsvare med oppgavens ordlyd og avgjørelsen som skal analyseres.

 

Presisjon

Problemet med mangel på presisjon er at sensor kan bli usikker på om kandidaten faktisk har forstått stoffet. Få frem poengene dine ved å bruke korte og konsise setninger. Enhver setning skal ha en mening og et poeng. Å ta inn alle ord og uttrykk du kan, er ikke en måte å vise kunnskap på. Ved å lese avgjørelser fra Høyesterett lærer du hvor presist Høyesterett uttrykker seg. Øvelse gjør mester. Å skrive domsanalyser er også en god måte å øke ditt eget presisjonsnivå på, som du også vil nyte godt av på andre typer oppgaver.

 

Ryddighet

Problemet med rotete besvarelser er at de gode poengene du trenger for å få uttelling på eksamen forsvinner i mengden. Om du er grundig og systematisk i de enkelte drøftelsene, unngår du å bruke tid på dobbeltbehandling. Det gjør det også lettere for sensor å følge resonnementene dine.

 

Varier språkbruken

Eksempler på variasjon: Førstvoterende, dommer Bugge, dommer Dolva, flertallet, Høyesterett, mindretallet, annenvoterende, Høyesterettsjustitiarius Øie, Øie, dommen, avgjørelsen, Høyesteretts dom, Høyesteretts avgjørelser, denne enstemmige dommen.

 

Vis metodeforståelse og kunnskap

Bruk alle muligheter til å vise at du behersker den juridiske metoden godt. Det liker sensor!

 

Analyse av rettskildebruken = rettskildelære

At du analyserer en avgjørelse innebærer at du redegjør for hvordan en domstol resonnerer og hvorfor den resonnerer som den gjør, herunder en forklaring på hvordan en domstol ved hjelp av den juridiske metode har løst de materielle rettsspørsmålene den stod overfor. Hold domstolens rettskildebruk opp mot det som er ”alminnelig rettskildelære” (den ”Eckhoffske” rettskildelære). Hvilke rettskilder har domstolen lagt vekt på, i hvilken rekkefølge og hvorfor? Hvilke rettskilder har domstolen lagt mindre vekt på eller ”glemt” når de ses opp mot partenes anførsler?

 

Vurdering av og kritikk av en dom

Vurdering av en dom innebærer at du selv tar stilling til rettens resonnement. Finnes motforestillinger som ikke er reflektert i dommen? Er domstolen konsekvent når den tolker og vektlegger rettskildene? At du blir bedt om å vurdere, betyr ikke at du skal være kritisk for enhver pris. Høyesterett består av noen av Norges fremste jurister, og rettsavgjørelser – uavhengig av instans – er som oftest godt gjennomtenkte. En god ”kritikk” gir både pro- og contraargumenter for avgjørelsens rettskildebruk og resultat, hvor din egen begrunnede oppfatning kan gis til slutt.

 

Spørsmål om rekkevidden av en dom – vurder teksten

Mange oppgaver vil i større eller mindre utstrekning be om dette. Hvilken rekkevidde har avgjørelsen utover at den tar stilling til ett eller flere konkrete spørsmål? Husk rettskildelæren:
 

•          Avdeling eller plenum?

•          Enstemmighet eller dissens?

•          Obiter dictum eller ratio decidendi?

•          Klart utformet?

•          Ny eller gammel?

•          Rettskildebildet for øvrig (relativ vekt)

•          Andre relevante faktorer

Av Hannah M. Behncke, Eylül Sahin and Sabrina Eriksen Zapata – ELSA Bergen, Human Rights, Researchgruppen 24. april 2025
Oppression isn’t always loud - it can be the quiet erasure of culture and language, stripping minorities of their freedom to express who they are. Language and culture are two of the most important means to keep one's identity alive. Unfortunately, many minorities face extreme repression regarding their background. The Kurdish ability to perform their culture in Turkey has been a long struggle. This is still the case today, where the Kurdish minority face backlash for speaking their language. This article will look into the Kurdish fight to protect their identity in Turkey. To gain a deeper understanding of the diverse perspectives on this issue, we interviewed a Kurdish and a Turkish citizen of Turkey about their views on the Turkish state's treatment of Kurds. Legal basis Although several international legal frameworks exist to protect minority cultures and languages, Turkey has not incorporated them into its legal system. Article 27 of the International Covenant of Civil and Political Rights explicitly states that “minorities shall not be denied the right […] to enjoy their culture, [...] or to use their own language.” However, despite ratifying the ICCPR, Turkey made a reservation excluding Article 27. Similarly, the European Charter for Regional or Minority Languages requires minority languages to be accessible in education, judicial court proceedings, and in the media. However, Turkey has not ratified this charter. Domestically, the Turkish constitution does not recognize Kurds as a minority. In fact, article 42 explicitly prohibits the “teaching of any language other than Turkish as a mother tongue to Turkish citizens”.1 As a result, the Kurdish language lacks legal protection, unlike Ladino, Greek, and Armenian, which are safeguarded under the Treaty of Lausanne (1923).2 Historical overview After the Ottoman Empire's collapse, the 1920 Treaty of Sèvres promised Kurdish autonomy, but the 1923 Treaty of Lausanne nullified it, dividing Kurdistan among Turkey, Iran, Iraq, and Syria without self-rule.3 Under Atatürk, Turkey enforced homogenization, banning Kurdish in public, closing Kurdish schools, renaming villages (1924) and forcibly relocating Kurds—even though most Kurds did not speak Turkish.4 The state criminalized Kurdish, promoted Citizen, Speak Turkish! and justified relocations as a tool to suppress identity.5 The Sheikh Sa’id Rebellion (1925), led by Kurdish nationalists and Islamists, was brutally crushed, triggering long-term conflict. Martial law and mass deportations lasted until 1939, while uprisings in Ararat (1930) and Dersim (1937–38) faced massacres, bombings, and poison gas, drawing parallels to the Armenian Genocide.6 Allegations of British support for Kurdish rebels persist, but remain debated.7 Kurdish political movements resurfaced in the 1960s and 1970s, with the Kurdish Democratic Party of Turkey (1965) and the Marxist-Leninist PKK (1978) engaging in armed resistance. Turkey designated the PKK a terrorist group in 1997, followed by the US and EU.8 Forced displacement continued, with over a million Kurds migrating between 1950 and 1980 due to state violence and poverty.9 The 1980 military coup further suppressed Kurdish politics, banning education (1982) and publications (Law No. 2932, 1983).10 Despite lifting the language ban in 1991, Kurdish broadcasting remained illegal until 2002. From 1984 to 1999, Turkey destroyed 4,000 Kurdish villages, displaced three million people, and killed tens of thousands in its campaign against Kurdish insurgency.11 The 1991 language bill allowed limited private Kurdish use, but public use remained restricted. Some progress followed in the 21st century, including Kurdish-language broadcasts (2004), a state-run TV channel (2009), and Kurdish as an optional school subject (2012), though full linguistic and cultural rights remain elusive. Oral storytelling (Dengbêj) persisted despite restrictions. Between 2013 and 2015, Turkey’s peace talks with the PKK, involving Abdullah Öcalan, PKK commanders, and pro-Kurdish HDP intermediaries, collapsed—renewing conflict in southeastern Turkey.12 Arbitrary arrests, imprisonment, torture, and land dispossession persist, as security forces often fail to distinguish civilians from PKK members.13 How is the situation today? An estimated 12–20 million Kurds live in Turkey, making up approximately 14–23% of the country's population. The wide range in estimates is due to the absence of ethnicity-related data in official statistics and the social and political stigma that may lead some to conceal their identity.14 As Kurds originate from various countries, most today identify with the state in which they reside. Surveys suggest that many Kurds feel a strong sense of discrimination. Only 28% believe they are treated equally to ethnic Turks, while 58% report experiencing discrimination. Some have even been denied medical services and housing due to their ethnicity.15 To better understand these challenges, we spoke with a Kurdish individual from Elbistan, Turkey, who spent most of his life there before relocating. When asked if he had ever felt pressure speaking Kurdish in public, he recalled visits to public institutions where his family, unable to speak Turkish, had to use Kurdish, but were not allowed to. “It always made us feel fear and anxiety”, he said. He also described restrictions on Kurdish culture: “Whenever we listened to Kurdish music or played traditional games outside, we knew we were being watched. Some of my friends were even detained just for playing games with Kurdish music. It felt like our culture was a crime.” In contrast, a Turkish conservative nationalist offered a different perspective. While personally holding nationalist views, he answered the questions in general terms, arguing that Kurds are integrated into society and do not face systemic barriers. When asked if there was tension between Turks and Kurds in daily life, he dismissed the idea: “Generalizing Turkey’s sociology is difficult, but I don’t see any real barrier. I have Kurdish friends and colleagues, and background doesn’t matter to us. In cities like Istanbul, people aren’t judged based on race, religion, language, or culture.” Even though he acknowledged past discrimination, he viewed it as a historical issue rather than an ongoing one. While the two perspectives differ, they reflect broader discussions on the extent of cultural and linguistic inclusion in Turkey. Surveys suggest that many Kurds report experiencing discrimination, while some view Kurdish cultural expression as unrestricted. The extent to which Kurdish identity is freely expressed - or whether challenges remain - continues to be a subject of debate. The survival of Kurdish culture in Turkey In a survey conducted regarding Kurdish identity, only 30% of Kurds reported their Kurdish language skills to be “good”, and of this 30%, only 44% of them reported that their children had the same strong language skills.16 This suggests that it is harder for each passing generation to maintain and teach the Kurdish language. So how has the oppression impacted Kurdish ability to maintain their language? According to the latter interviewee “Kurdish is spoken openly, cultural traditions are practiced, and there are Kurdish-language newspapers and TV channels”. Media As mentioned above, the Turkish government continuously violates the “freedom of expression”. In 2021, Turkey was the country with most cases regarding violation to “freedom of expression” before the European Court of Human Rights.17 Regarding Kurdish media, there has been a consistent crackdown on Kurdish media platforms. There has also been consistent imprisonment of journalists either writing in Kurdish or regarding Kurdish repression. For instance, Nedim Turfent was sentenced to 8 years imprisonment in 2017 for covering the clashes between the Turkish army and the PKK. In his sentence, he was charged with “membership of a terrorist organization”.18 Education The Educational accessibility to teaching Kurdish has improved in the years. Students in cities with a high population of Kurds, can choose Kurdish as a subject in primary- and secondary school. In addition, some state level universities offer Kurdish programs. However, these educational means have been greatly criticized by Kurdish activists, in regard to the government lowering the quality of education by not supplying enough teachers and appropriate materials needed for the classes.19 Final remarks Language is not just a means of communication; it embodies history, culture, and identity. The Kurdish struggle for linguistic freedom in Turkey is a fight for existence, where legal barriers and social stigmas persist despite claims of progress. While the government insists on inclusivity, Kurdish activists highlight ongoing repression, and for many, fear and anxiety remain. The future of Kurdish identity depends not just on legal reforms but on broader acceptance within Turkish society. Whether true equality is within reach - or remains a distant hope - ultimately depends on who you ask.
Av Injuria 24. april 2025
I denne utgaven: Nordtveit, Ernst - " Rettar til nausttomt " - 1982