JSU om studiereformen

Injuria.no • 11. februar 2018

Hva mener JSU om studiereformen?
Skrevet av Torgeir Holmøy

 

JSU er her representert ved Sausan Hussein og Benedicte Røvik

 

Mange av de sakene som angår studentens studiehverdag, som f.eks. hva slags type eksamener vi har, eksamenslengde, sensur og utveksling, fattes av et par organer/utvalg på fakultetet. Allikevel er det ikke alle på studiet som har så mye kjennskap til hva studieutvalget (SU), fakultetsstyret, JSU og andre utvalg/organer på jussen driver med.

 

Kan dere fortelle kort om de viktigste organene/styrene ved fakultetet, og hvilken betydning de har for studentens studiehverdag?
Juridisk Studentutvalg i Bergen (JSU) er det student- og fagpolitiske organet ved Det juridiske fakultet. JSU arbeider for å fremme studentenes syn i alle saker som angår undervisning, studiesituasjon og drift ved fakultet. Vi er representert i SU og FU og har ukentlige møter med visedekan for undervisning og studentene som sitter i fakultetsstyret.

 

Studieutvalget (SU) er delegert ansvaret for studietilbudet. SU ledes av visedekan for undervisning, Halvard Haukeland Fredriksen, og består av faste vitenskapelige ansatte, en stipendiat, en teknisk/administrativ ansatt og to studentrepresentanter fra JSU. Her tas alle saker som angår fakultetets utdanningstilbud opp, og JSU er studentenes talerør i disse sakene. Vedtakene som fattes og sakene som tas opp i SU er det som påvirker studentene i størst grad, og det er organet hvor JSU har størst mulighet for å få gjennomslag for studentenes syn.

 

Forskningsutvalget (FU) har ansvaret for organiseringen av den totale forskningsaktiviteten ved fakultetet. De har ansvar for å konkretisere, samt gjennomføre fakultetets overordnede forskningsstrategi og forskningspolitikk i tråd med vedtak fattet av Universitetsstyret. Styresammensetningen er lik SU, slik at JSU også har to representanter her.

 

Det øverste organet på fakultetet er fakultetsstyret. Det ledes av dekan Karl Harald Søvig, og består av faste vitenskapelige ansatte, stipendiater, teknisk/administrativt ansatte og tre studenter. Styret møtes omtrent syv ganger i året, og på disse møtene behandles saker som omhandler økonomi, nye ansettelser, opprettelse av nye fag og andre ting som angår fakultetets drift, forskningsaktivitet og utdanningstilbud. For tiden diskuteres studiereformen og fakultetsstyret har siste ordet i denne prosessen.

 

Kan dere fortelle litt om hvordan prosessen mot en eventuell reform vil se ut?
Til nå har ledelsen, bestående av dekan Karl Harald Søvig, prodekan for forskning, Anne Marie Frøseth, og visedekan for undervisning, lagt frem et diskusjonsnotat. Notatet har så vært gjenstand for diskusjon på et allmøte for de ansatte og et allmøte i regi av JSU for studentene. Videre har det vært høringsrunde, både de ansatte og studentene har blitt oppfordret til å svare på spørreundersøkelser om temaet.

Videre ble saken tatt opp som en diskusjonssak på fakultetsstyremøtet i går (06.02). Styret tok først stilling til om det var grunnlag for å fortsette reformarbeidet, så hvordan det videre arbeidet bør legges opp for å nå frem til en god, helhetlig løsning med bred støtte i fagmiljøet og blant studentene.

Fakultetsstyret kom samlet til at det er grunnlag for å fortsette arbeidet, og diskuterte en del overordnede spørsmål. Noen eksempler på hva slags spørsmål som ble tatt opp er introduksjonen av «semiobligatoriske» emner, valgfrihet og utvekslingsmuligheter på 3. studieår, krav til spesialemner og utveksling på 5. studieår, samt innretningen på metodeundervisningen.

Prosessen videre består i utredninger av de ulike løsningene som er foreslått. Hvor raskt prosessen går, avhenger i stor grad av mottakelsen diskusjonsnotatet og beslutningene som følger får blant fakultetets ansatte og studenter.

JSU har lagt ut en undersøkelse som studentene sterkt oppfordres til å svare på. Fristen for å svare på denne er 15. februar. Videre skal JSU skrive en høringsuttalelse basert på svarene vi får fra undersøkelsen. I tillegg er det mulig å sende oss mail, melding på Facebook, eller stikke innom kontoret for å ta en prat om temaet. Mange av punktene er svært åpne, slik at studentenes mening vil kunne være avgjørende.

 

Hva er de viktigste endringene som foreslås i diskusjonsnotatet for studentene?
Forslaget i diskusjonsnotatet som innebærer størst endringer, foruten en endring til en 3+2-modell, er alternativ 3. I tillegg til en omrokkering og sammenslåing av enkelte emner, er det foreslått endringer som tar sikte på mer valgfrihet på tredje studieår, i form av enten ”semiobligatoriske” valgfag eller utveksling. Disse endringene vil kunne løse studiet opp mer og bidra til at man kan velge en retning som passer og interesserer den enkelte student. I tillegg kan endringene bidra til å frigjøre midler til flere alternative vurderingsformer og to sensorer ved ordinær sensur.

 

Studentene på fakultetet har ulike meninger om man ønsker f.eks. færre fag, og eksamenslengde Hvordan skaffer dere oversikt over hva studentene mener om dagens studiemodell?
I januar avholdt vi et allmøte hvor vi inviterte visedekan for undervisning, Halvard Haukeland Fredriksen, til å fortelle om studiereformen og svare på spørsmål fra studentene. I tillegg har vi en spørreundersøkelse, som vi håper at så mange som mulig tar seg litt tid til å svare på. Spørreundersøkelsen vil være der vi innhenter flest meninger og som danner grunnlag for vårt høringssvar.

 

Hvordan vil JSU jobbe for å få mest mulig gjennomslag for studentenes synspunkter i studiereformen?
Vi kommer i etterkant av spørreundersøkelsen til å skrive et høringssvar basert på svarene vi får. I tillegg har vi god kontakt med studentrepresentantene som sitter i fakultetsstyret og bistår med informasjon om hva studentene mener om de ulike punktene.

 

Er det noe studentene kan gjøre for å få sin mening om reformen hørt? I så fall hva?
Først og fremst kan man svare på spørreundersøkelsen som ligger ute på Facebook (frist 15.02). Dersom studentene ønsker å dele meningene sine utenfor spørreundersøkelsen, tar vi gledelig imot dette på mail (jsu@uib.no), melding på Facebook eller ved et besøk på JSU-kontoret.

 

JSU (v/leder) har tidligere uttalt i Injuria (utgave 5/2017) at mer “varierte prøvingsformer vil (..) kunne bidra til bedre og mer reflekterte jurister” og at vurderingssituasjonen i dag “ i større grad belønner pugging fremover refleksjonen” .  Mener dere at en reformen kan bøte på noe av dette?  
En studiereform åpner for å sette i gang en ny diskusjon rundt temaet om vurderingsformer. Det er en gyllen mulighet til å påvirke eventuelle endringer i en retning som skaper en vurderingssituasjon som i større grad åpner for refleksjon, og hvor studentene får vist kunnskapen de sitter på. Vurderingsformen bør også gjenspeile måten vi skal arbeide på senere.

Fakultetet virker positive til å se nytt på vurderingsformene. Vi opplever også at de har samme interesse i å ha vurderingsformer som utfordrer refleksjon og selvstendig analyse, fremfor innlæring av detaljkunnskap og maler for å besvare standardspørsmål. Et konkret eksempel på en aktuell endring er digitale hjelpemidler under eksamen.

 

Bør man f.eks. gå inn for flere vurderingssituasjoner i hvert emne, i takt med at emnene blir større? Er dette noe som er realistisk å få gjennom med tanke på fakultetets økonomi?
Det er absolutt noe som kan vurderes, og studentene må gjerne komme med slike konkrete forslag, for fakultetet er ikke fremmed for mappeevalueringer eller andre nye vurderingsformer. Detaljene er imidlertid ikke helt klare enda.

 

I deres semestermelding for høsten 2017 skriver dere at   “(v)ed Allmøtet i vår ytret mange av studentene at de hadde svært liten tillit til sensuren ved eksamen”. Hva tror dere den lave tilliten til sensuren skyldes?
Studentenes mangel på tillit til sensuren skyldes nok flere ting, men vi tror den største årsaken er de store karakterhoppene i klagesensuren. Det kan være flere måter å løse dette på. Et forslag er å formulere eksamen og/eller sensorveiledningene på en slik måte at de blir enklere å sensurere. Et annet forslag er å ha to sensorer i første omgang, slik de fleste andre fakulteter har. Vi tror begge løsningene sammen kan bidra til en mer sikker sensur, som studentene kan ha større tillit til.

 

Har dere noen synspunkter om hvilke fag det er hensiktsmessige å ha på de ulike studieårene? F.eks. forslaget om å flytte NIRI og menneskerettigheter til et fag på førsteåret?  
Det er svært ulike oppfatninger hvordan de ulike emnene bør plasseres på en fremtidig studieordning, blant både ansatte og studenter. Prosessen per nå er slik at man først og fremst vil komme til enighet om rammene for en fremtidig studieordning, så arbeide med detaljer rundt fagsammensetninger og –plasseringer. De vitenskapelige ansatte med ansvar for de ulike kursene vil være sentrale her, men studentenes mening vil være av betydning også under dette punktet.

Når det gjelder det konkrete forslaget om å flytte NIRI og menneskerettigheter til første semester på første studieår, er svært mange studenter kritiske. Dette er brakt videre til ledelsen.

 

Det trekkes frem i diskusjonsnotatet at en reform vil være kostbart, og at det er de som vil endre dagens studieordning som har bevisbyrden. Det er ikke gitt at alle studentene, særlig på de øverste studieårene, får merke noe til reformen. Er det en fare for at fakultetet vil bruke så mye ressurser i reformprosessen at det kan gå utover studentene som går på jussen i dag?
Nøyaktig hvordan overgangen vil skje eller koste har verken vi eller ledelsen et godt svar på. Men i prosessen fremover skal vi sørge for at omleggingen skjer på en måte som ikke vil ha negative virkninger for dagens studenter, og at deres behov ivaretas. Vi vil fremdeles arbeide for rettferdige rammer for vurdering, høy kvalitet på undervisning, godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø og trygg sensur – uavhengig av en studiereform.

 

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The discussion regarding authorities’ power to rename and acquire landmarks has gained severe relevance in 2025. Politicians around the world have mentioned unilateral interest in changing internationally recognized landmarks and to acquire new territories in foreign countries through financial transactions, as a way of territorial expansion and political power. This article will explain the political and legal scenario surrounding these allegations and exemplify the discussion by analyzing the cases of The Gulf of Mexico and Greenland. The naming of a landmark obeys international regulations and national law. International instruments like The United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS, 1982) and The International Hydrographic Organization Conventions, regulate the naming of maritime bodies. At a national level, countries have agencies with internal protocols and guidelines that must be followed to modify landmark names to respect historical, linguistic and cultural factors. The naming of landmarks has had a political use throughout history, to either promote or oppress a population. This oppression can occur at a national level, with indigenous populations hindering their agency, or at an international level, questioning the sovereignty of other states. In 2025, the Trump Administration renamed the ‘Gulf of Mexico’ as the ‘Gulf of America’. However, international treaties, including the International Boundary Treaty (1970) and The Cartagena Convention (1983), recognize the original name. While the U.S. can internally change it, an official international change requires treaty renegotiation or the use of dispute resolution mechanisms. Notwithstanding that an internal change in the U.S. does not affect international regulations, it influences the world for two reasons. First, U.S. tech owners, through digital tools, can shape public recognition of landmarks. Second, renaming a landmark of another country hinders sovereignty and deepens the global north-south divide. This shift gives the global north control over international conventions. For instance, some international companies have stated they will use the name ‘Gulf of America’ instead of ‘Gulf of Mexico’ to presumably avoid sanctions from the Trump Administration. Shifting to Greenland, the island has a long history of foreign control. It was a Danish colony until 1953, when Greenland entered the Danish ‘Rigsfællesskab’. Since the UN was founded, there has been a focus to end colonization. According to Chapter XI in the UN Charter of 1945, colonizing nations had to annually report on the conditions in their colonies. This applied to Denmark, but when Denmark changed their Constitution in 1953, Greeland’s status changed from colony to county. The inclusion was accepted by the UN on the basis that Greenland had decided independently. Still, controversy has arisen around Greenland´s actual consent. The Greenlandic Council approved, but no referendum was held. Due to the status change, Denmark no longer had to report to the UN. In Danish and Greenlandic political society, it has been questioned if there was a significant change after Greenland entered the Danish federal community, or if the constitutional change was merely a loophole to evade UN-reporting, making Greenland a ‘modern’ form of colony. However, Greenland has gained full self-governance in internal matters since 1953 but is still heavily dependent on Denmark. Donald Trump stated in his second presidential term that owning Greenland is “an absolute necessity”, and that he would not rule out using military or economic coercion to gain Greenland. Trump wants Greenland both for its huge potential for mining natural resources as well as the tactical military positioning the island poses. The question is whether there is a legal opportunity for Trump to acquire Greenland. The Danish government opposes the idea of Greenland being bought. And even if Denmark agreed to the purchase, a consent from the Greenlanders is likely needed in light of their right to self-determination. The right to self-determination is a new age development, mentioned in both the UN charter and in the first article of the UN human rights Covenants. A consent from both the Danish government and Greenlandic people will likely never happen. As a part of the self-rule law of 2009 § 21, Greenland can declare full independence by an approved referendum among the Greenlandic People and Danish parliament. Even though the Greenlandic government seems uninterested today, Greenland could legally join the U.S. of its own will, though it must first become independent. In brief, this text shows that renaming and acquiring landmarks, something many think belongs to the colonial past, still has relevance today. Stronger adherence to international frameworks is needed to avoid unilateral actions that hinder global stability.