Hvordan er det å jobbe i Jussbuss?

Injuria.no • 30. september 2020

Tekst: Christoffer Salnes Gundersen, medarbeider i Jussbuss

Har du lyst til å jobbe med juss i praksis? Kunne du tenkt deg å kjempe for mannen og kvinnen i gata? Er du en engasjert og motivert person? Da kan Jussbuss være noe for deg. 


Foto: Fredrik Holanger 

Saksbehandling
Jussbuss er et studentdrevet rettshjelptiltak som hjelper klienter med rådgivning og bistand i deres juridiske spørsmål og problemstillinger.

Vi er delt inn i fire grupper på Jussbuss. Vi har henholdsvis; husleie- og gjeldsrettsgruppen, sosial-, arbeid- og trygderettsgruppen, fengselsrettsgruppen og utlendingsrettsgruppen. Dette er rettsområder med et stort rettshjelpsbehov.

I Jussbuss får man muligheten til å ha egne klienter. Vi tar imot saker, innhenter faktum og gir juridisk rådgivning. I noen saker tar vi det enda et steg videre, ved å for eksempel bistå klienten i domstollignende organer, som Finanklagenemda, Forliksrådet, Husleietvistutvalget eller Trygderetten. Vi kan også bistå våre klienter med å klage på avslag eller gå inn i forhandlinger med motparter.

I vår saksbehandling møter vi mennesker som er i en vanskelig livssituasjon. Klientgruppen vår faller ofte mellom to stoler. De kvalifiserer ikke til fri rettshjelp, og de har heller ikke råd til å få den juridiske hjelpen de har behov for. De har derfor ingen andre steder å søke hjelp enn Jussbuss eller andre rettshjelptiltak. I Jussbuss vil du hjelpe noen som virkelig trenger det. Det er utrolig givende å vite at man kan utgjøre en stor forskjell i noens liv.

Rettspolitikk
En annen viktig del av vårt arbeid er å jobbe rettspolitisk. Vi jobber ikke bare med å gi hjelp innenfor rammene av dagens regelverk, vi jobber også med å endre rettstilstanden.

Hver gruppe innad i Jussbuss har egne rettspolitiske prosjekter, hvor vi taler for våre klienters interesser. Gjennom vår saksbehandling får vi innblikk i hvor og hvordan rettstilstanden gir uheldige virkninger for våre klientgrupper. Der en advokat må stoppe opp, og si at hen ikke lenger kan gi hjelp, tar vi saken et skritt lenger og forsøker å endre reglene til det bedre for våre klienter.

Jeg jobber i Husleie- og gjeldsgruppen. Ett av våre rettspolitiske prosjekter er finansavtaleloven, hvor vi blant annet arbeider for en bedre beskyttelse av svindelofre ved BankID-svindel. Vi håper å nærme oss en faktisk endring på dette feltet. Men før den tid: Vær forsiktig med kodebrikken din og ditt personlige passord!

I arbeidet med ny finansavtalelov har vi blant annet svart på høringer, deltatt på møter med politikere på Stortinget, skrevet artikler, arrangert debatter og foredrag mm. Det er bare fantasien som setter grenser for hvordan man kan drive rettspolitisk arbeid.

Etter å ha jobbet i Jussbuss sitter man igjen med spesialkompetanse innenfor sitt fagfelt. Jussbuss som organisasjon blir ansett som en seriøs aktør i samfunnsdebatten. Det er spennende å være en gjeng studenter, med faktisk påvirkningskraft over hvordan rettsreglene i samfunnet bør være.


Foto: Kristine-Petrine Olthuis 

Arbeidsmiljø
I Jussbuss blir man en del av et godt arbeidsmiljø som består av engasjerte og motiverte jusstudenter. Men Jussbuss er ikke bare jobb!

I løpet av semesteret gjør vi masse hyggelig og sosialt sammen. Som medarbeider i Jussbuss blir man en del av en stor Jussbuss-familie. Det er ikke uvanlig at tidligere «bussere» blir med på fester og andre sosiale sammenkomster. Dette gir en god mulighet til å bli kjent med, og bli en del av, et større miljø hvor man kan knytte bånd på tvers av studieår.

Hørtes dette interessant ut? Hvis du er en motivert og engasjert jusstudent som ønsker nye erfaringer og muligheten til å utgjøre en forskjell for våre klienter, send oss en søknad innen 1. oktober!

Send søknad, CV, karakterutskrift til leder@ jussbuss.no innen 1. oktober. Søknad mm. kan også sendes til Jussbuss v/daglig leder, Skippergata 23, 0154 Oslo (merk konvolutten «Søknad»).

 

 

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.