– Miljøet er større enn oss selv
Tekst: Ingrid Helene Nedretvedt Nesse
Foto: Johanne Kristiansen
Universitetet i Bergen har de siste årene anlagt et større klima- og miljøfokus med klare mål for fremtiden. I forlengelsen av dette har universitetet opprettet bærekraftspiloter, studentpraktikanter med fokus på UiBs bærekraftsatsning. Men klarer UiB å bli klimanøytalt innen 2030, og hvordan skal de oppnå dette? Hva har blitt gjort allerede? Injuria tok en prat med bærekraftspilot. Hibaq Abdi Mohamed om UiB som Miljøfyrtårn og en grønnere fremtid for universitetet.
– Klimatiltak er ikke bare en dugnad for oss selv, men også de videre kullene som kommer etter oss, sier Hibaq Abdi Mohamed.
Klima- og miljødebatten har vært i vinden i flere tiår allerede, med blant annet opprettelsen av Brundtlandkommisjonen i 1983 og rapporten Vår felles framtid fra 1987. Rapporten rettet fokus mot miljøvern som overordnet mål og prinsippet om bærekraftig utvikling. Dette prinsippet har i senere tid fått sterkt gjennomslag, blant annet i FNs bærekraftsmål. Selv om miljøfokuset har hatt grobunn lenge, er det først i nyere tid at vi i større grad har stått ovenfor mer følbare konsekvenser som følge av klimaendringene vi er vitne til.
- Det blir til stadighet viktigere med et felles ansvar for miljøet, da en liten tue kan velte et stort lass. I kampen om å redusere klimaavtrykk har derfor UiB gått foran og engasjert seg for å arbeide mot et klimanøytralt universitet, sier Mohamed.
Rollen som bærekraftspilot
Én av Hibaqs hovedoppgaver som bærekraftspilot er å fungere som et bindeledd mellom studentene og fakultetene. På den måten vil hun kunne videreformidle hva studentene selv ønsker av universitetet, samt påse at UiBs mål og budskaper når ut til dem.
– Det er mange arrangementer når det kommer til miljøet, slik som SDG-konferansen (Bærekraftskonferansen i Bergen, red. anm.) som studentene ikke nødvendigvis får med seg fordi det ikke er en tydelig kanal for det, forteller Hibaq.
Mer spesifikt er derfor de fem bærekraftspilotenes oppgave å stelle i stand arrangementer og skape nye plattformer for studentene slik at de kan engasjere seg for miljøet. Motivasjonen for arbeidet fant Hibaq i at hun fikk muligheten til å gjøre noe nytt for klimaet.
– Jeg vil beskrive meg selv som en ganske livlig person og synes det er hyggelig å være i kontakt med andre mennesker. Som bærekraftspilot lærte jeg nye ting, samtidig som jeg fikk bidra til miljøet så godt jeg kunne med mine evner og egenskaper, sier hun.
Går i bresjen for studentene
Hibaq mener det er helt nødvendig for universitetet å ha egne bærekraftspiloter med fokus på klima og miljø.
– UiB jobber med studenter hver dag, og de fleste tiltakene de iverksetter er på vegne av eller for oss studenter. Da er det viktig med representanter for å kunne skape et ansikt utad hvor man viser at studentene også sitter med muligheten til å kunne påvirke. UiB viser gjennom oss bærekraftspiloter at de tar miljøet på alvor, sier hun.
Hibaq har inntrykket av at det snakkes mer om miljø blant studentene dersom man har kjennskap til noen som er bærekraftspiloter.
– Man blir mer interessert i hva som foregår når det er studentene selv som står i fokus og sprer informasjonen. Alle vet at klima og miljø er viktig, men det å se at studenter på eget fakultet holder på med dette, gjør at man blir mer engasjert, tenker jeg.
Hibaq mener at Universitetet i Bergen går foran på en god måte i klimakampen.
– At UiB ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2016 viser at universitetet har hatt et gjennomgående arbeid med å gjøre institusjonen så miljøvennlig som mulig. Man ser at UiB har jobbet med dette, ved at de ved innkjøp av materialer har valgt det mest miljøvennlige alternativet, og at de har begynt å kildesortere. Nå arbeides det også med en egen reisepolicy, sier hun.
Et tosidig klimaansvar for UiBs miljøtiltak
Ifølge Hibaq gjenspeiles ikke UiBs klimaansvar bare ved universitetets rolle som statlig institusjon. Det blir også et spørsmål om hvilket ansvar studentene ønsker at UiB skal ta.
– Målet om et klimanøytralt universitet innen 2030 er et hårete mål ingen har pålagt UiB. De har selv ønsket å ta ansvar. Man kan se det slik at UiB har et ansvar for å bli mer klimavennlig som følge av menneskene de har ansvar for å utdanne. Min personlige mening er at jeg som student forventer at institusjonen jeg studerer ved gjenspeiler de verdiene jeg har, herunder også innen miljødebatten, forteller hun.
– UiB skal forsøke å få på plass mer digital møtevirksomhet for å redusere det helhetlige CO 2
-utslippet, uten at dette skal gå utover studentene og den essensielle undervisningen.
Videre har UiB et ønske om å videreutvikle solcellepaneler, som blant annet er på plass på taket til det odontologiske fakultet og gir strøm til resten av bygget.
I tillegg informerer Hibaq om at det har kommet automatiske lys på lesesalene på jussen som slår seg av når det ikke er folk på rommene, hvilket sparer mye strøm.
2030-målet: En felles klimadugnad
Hibaq mener målet om et klimanøytralt universitet er mulig å nå.
– Selv om det er et omfattende mål, blir slike mål nådd så lenge folk har en lyst og vilje til å oppnå dem. Her kommer vi som bærekraftspiloter inn. Vi skal få både studenter og ansatte på UiB til å forstå at miljøet er noe vi må ta ansvar for. Dette er større enn oss selv. Jeg uteksamineres i 2023, men jeg må vite at det jeg gjør i dag, at jeg kildesorterer i kantinen for eksempel, ikke bare påvirker fakultetet mitt, men også UiB som en samlet utdanningsinstitusjon. For å kunne nå målene må man ha økt bevissthet rundt dette.
Bærekraftspilotene jobber derfor aktivt med å spre informasjon for å få alle med på laget.
– Det hjelper ikke at det er en liten gruppe i administrasjonen som vil kjempe for miljøet, eller at vi som bærekraftspiloter er aktive på Instagram. Hva som hjelper er at vi kombinerer de ulike tiltakene sammen og får med oss medstudentene, sier hun.
Fremtidens studiehverdag
Med ytterligere klimatiltak i stadig utvikling er det nærliggende å spørre hvordan studenttilværelsen vil kunne bli i fremtiden. Hibaq mener at studiehverdagen per nå ikke ser ut til å by på store omveltninger.
– Man ser at det settes inn tiltak som eksempelvis bysykkel like ved fakultetene, slik at studentene kan benytte mer miljøvennlige fremkomstmidler for å komme seg til lesesalen. Selv om kollektivtransport er bra, er sykkel enda bedre for miljøet. Jeg tror det vi kommer til å oppleve som størst endring gjelder reisepolicy. Men generelt er mange av tiltakene allerede gjennomført. Det er informasjonen tilknyttet tiltakene som må bedres, slik som kildesorteringskampanjen. Dette må i større grad bli synlig for studentene.
Hibaq er av den oppfatning at klimatiltakene vil kunne bli følbare i nærmeste fremtid.
– Tiltak blir iverksatt fortløpende, så man må henge med. Selv om det er mye som ikke er avklart ennå, kommer de tiltakene som allerede er iverksatt, slik jeg ser det, til å bare bli bygget videre på. Vi må hele tiden finne ut hvordan vi kan jobbe med det vi har. Det er ti år til vi skal nå målene. Hvis man ser på utviklingen innen klima og energi bare de siste ti årene, har vi ting i dag vi aldri hadde trodd skulle eksistere for ti år siden. Jeg tror også at ulike måter å nå målene på blir til mens vi går. Det blir en spennende reise å være med på.
Klima inn i pensum og rettsapparatet
Per nå er det bare ett valgfag på Dragefjellet med klima som fokusområde, JUS271-2-C (International and comparative Energy and Climate Law). Hibaq uttrykker at det blir interessant å se hvordan dette stiller seg etter UiBs studiereform.
– Man ser allerede på fagene man har hatt at miljø får en stadig mer fremtredende rolle. Jeg tror miljø bare kommer til å implementeres i flere fag med tiden. Dette skyldes ikke UiBs prioriteringer alene, men rettsutviklingen. Gjennom hele rettsapparatet begynner miljø å få en større betydning for de rettsspørsmål som reises, avslutter hun.
Noen av UiBs klimamål
- Utslipp fra reiser skal halveres innen 2025 gjennom årlige kutt på 10%
- Utslipp fra varer og tjenester reduseres med 40% innen 2025
- Areal skal reduseres med 10% innen 2030
- Energibruk skal reduseres med 30% innen 2025
Kilde: «Klimanøytralt UiB – ambisjoner og tiltak», Universitetsstyret, styresak 109/19, 10.11.2019, s. 6
