Hvordan bruke jussen til å redde kloden
Tekst: Inga Marie Tronsaune
Sitter du på et brennende klimaengasjement? Eller kanskje du føler på økende engstelse, sinne eller oppgitthet over miljøets tilstand og håndteringen av det. Kanskje har du også et ønske om å bygge en karriere på dette engasjementet. Men hvor skal man starte? Hvor er det behov for miljørettskompetanse? Injuria har snakket med advokat Tine Larsen som selv jobber med miljørett til daglig, og kan gi en liten pekepinn på hvor klimaengasjerte jusstudenter kan starte for å ta med seg engasjementet inn i arbeidslivet.
Tine Larsen er advokat i advokatfirmaet DSA, hvor hun blant annet jobber med miljørett, i tillegg til at hun er styremedlem i Regnskogfondet, og leder i Foreningen Grunnloven § 112.
Tines klimaengasjement startet da hun som ung var aktiv i Natur og Ungdom. Da hun skulle ut i arbeidslivet ønsket hun å ta med seg klimaengasjementet, og startet derfor som advokatfullmektig i et firma som jobbet mye med energi- og miljørett.
– Jeg har fortsatt å jobbe innenfor disse rettsområdene, og siden 2016 har jeg vært med å bygge opp Advokatfirmaet DSA som er spesialisert innenfor disse områdene, sier hun.
– Hvor skal man starte dersom man ønsker å jobbe med miljørett?
– I offentlig forvaltning trengs miljørettskompetanse hos både lokale og sentrale myndigheter. Kommunene forvalter kanskje den viktigste miljøloven vi har, nemlig plan- og bygningsloven. Også innenfor politi- og påtalemyndighet trengs miljørettskompetanse for å forfølge miljøkriminalitet. I store deler av næringslivet etterspørres kompetanse for å etterleve stadig nye klima- og miljøkrav, sier hun.
Larsen fremhever at det finnes noe for alle og enhver som har lyst til å bruke jussen i klimakampen, og er sikker på at behovet og mulighetene vil øke i fremtiden.
– Det har lenge vært en utbredt oppfatning om at miljøvern utelukkende er et politisk spørsmål som ikke hører hjemme i domstolene, men dette må nyanseres i en tid da et rent miljø anerkjennes som en menneskerett og miljølovgivningen blir stadig mer omfattende, sier hun.
– Hva er det jurister kan bidra med i klimakampen som andre ikke kan?
– Jussen må brukes mer aktivt på miljøområdet for å sikre at den lovgivningen politikerne vedtar blir etterlevd i praksis. Derfor trengs det flere jurister som ser de rettslige mulighetene i miljøsakene, og er med og påser at miljøretten etterleves og videreutvikles, sier hun.
Larsen mener også at miljørettslige krav i større grad burde bli gjenstand for domstolskontroll, noe som også vil utvide arbeidsmarkedet for jurister med miljørettskompetanse.
– Dette er fordi lovgivningen ellers vil svekkes hvis feil ikke blir korrigert og det sjelden får konsekvenser når den brytes, sier hun.
Larsen trekker også frem klimasøksmålet som et eksempel på at tanken på miljø som et rettighetsspørsmål stadig blir mer akseptert. Vi har også sett liknede saker i flere europeiske land de siste årene.
– I desember 2019 vant miljøorganisasjonen Urgenda mot den nederlandske staten, da Høyesterett påla Nederland å redusere sine klimagassutslipp med 25 % innen utgangen av 2020. I mars stoppet en britisk domstol ny rullebane på Heathrow fordi konsekvenser av klimagassutslippene i lys av forpliktelsene i Parisavtalen ikke var vurdert. Dette er en trend som viser at behovet for miljørettskompetanse vil øke i fremtiden, sier hun.
Ifølge Larsen, er det altså mye som tyder på at klimaengasjerte jusstudenter vil ha mange jobbmuligheter i fremtiden.
