BÆREKRAFT OG GRØNT SKIFTE I ADVOKATBRANSJEN – HVA NÅ?
Tekst: Kjersti Borgen og Nina M. Hanevold-Sandvik
Foto: Wikborg Rein
Det er et grønt skifte på gang i forretningslivet, og dette preger i økende grad hverdagen til forretningsadvokater. To av Wikborg Reins senioradvokater, Nina M. Hanevold-Sandvik og Kjersti Borgen har sett denne utviklingen på nært hold.
Fra venstre: Nina M. Hanevold-Sandvik og Kjersti Borgen
Hvilken utvikling er det som er på gang innen bærekraft og grønt skifte?
Nina: Bærekraftig utvikling ble først utviklet som et konsept på FNs miljøkonferanse i 1972, og har lenge hatt preg av å være såkalt "soft law", med begrenset påvirkning på lover og privatrettslige forpliktelser. De siste årene har det imidlertid vært en betydelig utvikling og konkretisering av hva som ligger i begrepet.
Hva slags konkretisering er det snakk om?
Kjersti: FNs mål om bærekraftig utvikling ble vedtatt på FNs generalforsamling i 2015, og trådte i kraft 1. januar 2016. Målene består av 17 hovedmål, og 169 delmål, som samlet skal veilede land, næringsliv og sivilsamfunn mot utryddelse av fattigdom , bekjemping av ulikhet og å stoppe klimaendringene innen 2030. Selv om målene ikke er juridisk forpliktende har FN i sitt arbeid lykkes med å engasjere ikke bare stater, men også privat næringsliv i en slik grad at det i dag er forventet at virksomheter har et aktivt og bevisst forhold til hvilke mål de ønsker å bidra til, og på hvilken måte. Politiske målsetninger, etterspørsel etter grønnere investeringer fra investorer og forbrukere påvirker også en rask utvikling innenfor dette området.
Nina : EU har på sin side ønsket å ta ansvar for å fremme en mer bærekraftig økonomi, og har utviklet en handlingsplan for dette. Tanken er at handlingsplanen vil bli gradvis iverksatt gjennom juridisk forpliktende tiltak. I mars 2020 presenterte EUs ekspertgruppe sitt forslag til klassifiseringssystem (taksonomi) som skal tydeliggjøre hva som er en bærekraftig aktivitet. Det er videre tenkt at denne skal følges opp med forordninger som i første omgang behandler virksomheters påvirkning på klimaendringer. Ved å synliggjøre virksomheters karbonavtrykk og bærekraftrisiko er tanken at finansielle investeringer i bærekraftig virksomhet vil øke. Det er forventet at grepene som EU nå tar kun er starten på en mer juridisk forpliktende tilnærming til bærekraft, og næringslivet bør derfor forberede seg på at dette blir den nye hverdagen.
Hvordan påvirker dette deres arbeid som forretningsadvokater?
Nina: Som forretningsadvokater ser vi at våre klienter i økende grad har behov for bistand tilknyttet det grønne skiftet. For det første ser vi utvikling av grønn teknologi, hvor for eksempel hav vind er i vekst. Utviklingen av slike nye virksomheter reiser en rekke juridiske spørsmål som våre klienter har behov for bistand med – alt fra risikovurderinger, konsesjoner til kontraktsarbeid.
Videre skjer det en utvikling innen finansiering som oppfordrer til investering i grønn teknologi. Innen shipping har for eksempel de største bankene for skipsfinansiering inngått et samarbeid, kalt The Poseidon Principles, for å fremme miljøvennlig teknologi, herunder overgangen til bruk av mer miljøvennlig drivstoff. Ved å tilby bedre lånebetingelser for de som investerer grønt er tanken at man vil fremskynde overgangen til en mer bærekraftig bransje. For oss medfører dette blant annet arbeid med å tilpasse definisjoner og betingelser i de enkelte låneavtalene.
Så dette er først og fremst et spørsmål om bærekraftig teknologi?
Kjersti : Nei, bærekraft er mer enn kun et spørsmål om å begrense utslipp – store innkjøpere stiller også krav til blant annet arbeidsmiljø, likestilling/mangfold, menneskerettigheter og øvrig samfunnsansvar. I anbudskonkurranser og salgsprosesser stilles det nå i større grad krav til at virksomhetene må redegjøre konkret og måles for sitt arbeid med bærekraft i et bredere perspektiv. Det holder ikke lenger å vise til at man "tenker" på bærekraft. I forbindelse med for eksempel oppkjøp av bedrifter vil dette kreve at advokater identifiserer risiko for prosjektet ved en grundig gjennomgang av relevant dokumentasjon, såkalt due diligence. Avhengig av typen innkjøp kan det i noen tilfeller videre være nødvendig å innta bestemmelser som fremhever forbud mot barnearbeid, anti-korrupsjonsforpliktelser eller lignende.
Vi erfarer at klientene tilpasser sin virksomhet for en mer bærekraftig fremtid, og det er både riktig og forventet at også vi som advokater skal ta grep for å bidra mot FNs bærekraftmål. Dette gjelder ikke bare i forhold til våre klienter, men det er også en forventning fra oss som advokater og våre potensielle/kommende advokatkollegaer at vi tar dette samfunnsansvaret på alvor. Hos Wikborg Rein har vi etablert en bærekraftgruppe som jobber med videreutvikling og fornyelse av firmaets bærekraftarbeid. Vi har videre identifisert likestilling/mangfold og fred og rettferdighet, som de bærekraftmålene vi primært ønsker å arbeide for. Dette gjelder både innad i vår egen organisasjon, og eksternt, blant annet gjennom pro bono bidrag.
Har dere noen tips til fremtidige forretningsadvokater?
Nina: Det grønne skiftet er i gang, og fremtidens forretningsadvokater bør forvente at dette blir en alminnelig del av deres arbeidshverdag. Enten man spesialiserer seg innenfor en "grønn" bransje, tilpasser kontrakter, eller bistår de gangene det har gått galt, så vil bærekraft være noe forretningsadvokater må forholde seg til.
Kjersti : Ha et bevisst forhold til bærekraft, og grip de mulighetene du ser til å være med å videreutvikle både hvordan forretningsadvokaters rådgivning kan bli mer spesialisert og gi klientene merverdi innenfor dette området. Anbefaler også å engasjere deg i ulike temaer innenfor bærekraft både eksternt og internt hos din fremtidige arbeidsgiver. Også forretningsadvokater kan spille en rolle i å påvirke samfunnet i riktig retning.
