BÆREKRAFT OG GRØNT SKIFTE I ADVOKATBRANSJEN – HVA NÅ?

Injuria.no • 2. oktober 2020

Tekst: Kjersti Borgen og Nina M. Hanevold-Sandvik
Foto: Wikborg Rein 

Det er et grønt skifte på gang i forretningslivet, og dette preger i økende grad hverdagen til forretningsadvokater. To av Wikborg Reins senioradvokater, Nina M. Hanevold-Sandvik og Kjersti Borgen har sett denne utviklingen på nært hold.


Fra venstre: Nina M. Hanevold-Sandvik og Kjersti Borgen

Hvilken utvikling er det som er på gang innen bærekraft og grønt skifte?

Nina: Bærekraftig utvikling ble først utviklet som et konsept på FNs miljøkonferanse i 1972, og har lenge hatt preg av å være såkalt "soft law", med begrenset påvirkning på lover og privatrettslige forpliktelser. De siste årene har det imidlertid vært en betydelig utvikling og konkretisering av hva som ligger i begrepet.

Hva slags konkretisering er det snakk om?

Kjersti: FNs mål om bærekraftig utvikling ble vedtatt på FNs generalforsamling i 2015, og trådte i kraft 1. januar 2016. Målene består av 17 hovedmål, og 169 delmål, som samlet skal veilede land, næringsliv og sivilsamfunn mot utryddelse av  fattigdom , bekjemping av  ulikhet  og å stoppe  klimaendringene  innen 2030. Selv om målene ikke er juridisk forpliktende har FN i sitt arbeid lykkes med å engasjere ikke bare stater, men også privat næringsliv i en slik grad at det i dag er forventet at virksomheter har et aktivt og bevisst forhold til hvilke mål de ønsker å bidra til, og på hvilken måte. Politiske målsetninger, etterspørsel etter grønnere investeringer fra investorer og forbrukere påvirker også en rask utvikling innenfor dette området.  

Nina : EU har på sin side ønsket å ta ansvar for å fremme en mer bærekraftig økonomi, og har utviklet en handlingsplan for dette. Tanken er at handlingsplanen vil bli gradvis iverksatt gjennom juridisk forpliktende tiltak. I mars 2020 presenterte EUs ekspertgruppe sitt forslag til klassifiseringssystem (taksonomi) som skal tydeliggjøre hva som er en bærekraftig aktivitet. Det er videre tenkt at denne skal følges opp med forordninger som i første omgang behandler virksomheters påvirkning på klimaendringer. Ved å synliggjøre virksomheters karbonavtrykk og bærekraftrisiko er tanken at finansielle investeringer i bærekraftig virksomhet vil øke. Det er forventet at grepene som EU nå tar kun er starten på en mer juridisk forpliktende tilnærming til bærekraft, og næringslivet bør derfor forberede seg på at dette blir den nye hverdagen.

Hvordan påvirker dette deres arbeid som forretningsadvokater?

Nina: Som forretningsadvokater ser vi at våre klienter i økende grad har behov for bistand tilknyttet det grønne skiftet. For det første ser vi utvikling av grønn teknologi, hvor for eksempel hav vind er i vekst. Utviklingen av slike nye virksomheter reiser en rekke juridiske spørsmål som våre klienter har behov for bistand med – alt fra risikovurderinger, konsesjoner til kontraktsarbeid.

Videre skjer det en utvikling innen finansiering som oppfordrer til investering i grønn teknologi. Innen shipping har for eksempel de største bankene for skipsfinansiering inngått et samarbeid, kalt The Poseidon Principles, for å fremme miljøvennlig teknologi, herunder overgangen til bruk av mer miljøvennlig drivstoff. Ved å tilby bedre lånebetingelser for de som investerer grønt er tanken at man vil fremskynde overgangen til en mer bærekraftig bransje. For oss medfører dette blant annet arbeid med å tilpasse definisjoner og betingelser i de enkelte låneavtalene.

Så dette er først og fremst et spørsmål om bærekraftig teknologi?

Kjersti : Nei, bærekraft er mer enn kun et spørsmål om å begrense utslipp – store innkjøpere stiller også krav til blant annet arbeidsmiljø, likestilling/mangfold, menneskerettigheter og øvrig samfunnsansvar. I anbudskonkurranser og salgsprosesser stilles det nå i større grad krav til at virksomhetene må redegjøre konkret og måles for sitt arbeid med bærekraft i et bredere perspektiv. Det holder ikke lenger å vise til at man "tenker" på bærekraft. I forbindelse med for eksempel oppkjøp av bedrifter vil dette kreve at advokater identifiserer risiko for prosjektet ved en grundig gjennomgang av relevant dokumentasjon, såkalt due diligence. Avhengig av typen innkjøp kan det i noen tilfeller videre være nødvendig å innta bestemmelser som fremhever forbud mot barnearbeid, anti-korrupsjonsforpliktelser eller lignende.

Vi erfarer at klientene tilpasser sin virksomhet for en mer bærekraftig fremtid, og det er både riktig og forventet at også vi som advokater skal ta grep for å bidra mot FNs bærekraftmål. Dette gjelder ikke bare i forhold til våre klienter, men det er også en forventning fra oss som advokater og våre potensielle/kommende advokatkollegaer at vi tar dette samfunnsansvaret på alvor. Hos Wikborg Rein har vi etablert en bærekraftgruppe som jobber med videreutvikling og fornyelse av firmaets bærekraftarbeid. Vi har videre identifisert likestilling/mangfold og fred og rettferdighet, som de bærekraftmålene vi primært ønsker å arbeide for. Dette gjelder både innad i vår egen organisasjon, og eksternt, blant annet gjennom pro bono bidrag.

Har dere noen tips til fremtidige forretningsadvokater?

Nina: Det grønne skiftet er i gang, og fremtidens forretningsadvokater bør forvente at dette blir en alminnelig del av deres arbeidshverdag. Enten man spesialiserer seg innenfor en "grønn" bransje, tilpasser kontrakter, eller bistår de gangene det har gått galt, så vil bærekraft være noe forretningsadvokater må forholde seg til. 

Kjersti : Ha et bevisst forhold til bærekraft, og grip de mulighetene du ser til å være med å videreutvikle både hvordan forretningsadvokaters rådgivning kan bli mer spesialisert og gi klientene merverdi innenfor dette området. Anbefaler også å engasjere deg i ulike temaer innenfor bærekraft både eksternt og internt hos din fremtidige arbeidsgiver. Også forretningsadvokater kan spille en rolle i å påvirke samfunnet i riktig retning.

Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.