Hverdagen som fullmektig i Harris Advokatfirma

Injuria.no • 22. juni 2022

22.06.22 

Tekst og foto: Harris Bergen 

Alle de flotte og flinke menneskene i Harris utgjør grunnmuren og en kjerneverdi i firmaet. Dette er en av årsakene til at advokatfullmektigene Hanne, Maria og Pia ønsket å starte sin arbeidskarriere hos nettopp Harris. Mens Pia og Hanne kom rett fra skolebenken, har Maria jobbet ett år i Pasientskadenemnda. Alle tre startet som fullmektig i februar i år og ønsker nå å dele sine tanker om de fire første månedene. 

Hvordan har veien til Harris vært? Hadde dere trodd at dere kom til å ende opp i denne jobben da dere var studenter?

-  Hanne: For meg er det veldig tilfeldig at jeg begynte å jobbe i et advokatfirma generelt. Jeg har aldri hatt en sterk formening om hvor jeg vil jobbe etter endt studie, og har heller aldri vært trainee. Jeg har ellers hatt relativt sterke forestillinger om hvordan det er å være advokatfullmektig med lange arbeidsdager, lite fritid og mye stress. Jeg søkte likevel hos Harris siden dette er et av få advokatfirma jeg har hatt sansen for. Dette skyldes særlig av at jeg har hatt inntrykk gjennom sosiale medier og rykter om at det er et godt miljø, god faglig tyngde, lav takhøyde og flat struktur. Ellers likte jeg personlig veldig godt at Harris er et firma med hovedsete i Bergen - til forskjell fra de store advokatfirmaene som styres fra Oslo. Vi får bestemme alt selv fra vårt kontor og yppe mot de store. 

- Maria: For min del har jeg alltid hatt en følelse av at jeg ville likt advokatyrket. Jeg hadde også en ganske tidlig formening om at jeg ønsket meg til Harris, av de samme grunnene som Hanne nevner. Gjennom traineeoppholdet mitt fikk jeg også se innenfra at dette var et firma som besto av “hel ved”. Folk har det oppriktig gøy på jobb og er opptatt av hverandres suksess. 

- Pia: Jeg har nok hatt litt samme tilnærmingen som Hanne. Men etter å ha jobbet i Jussformidlingen og som trainee i et annet firma, fant jeg ut advokatyrket kunne være noe for meg. Som østlending har jeg lenge tenkt meg hjemover etter studiet, og har ikke vært så oppmerksom på jobber i Bergen. Det var først i høst mens jeg søkte jobber at jeg virkelig fikk øynene opp for Harris, særlig gjennom en venninne som var trainee her i samme periode. Det allerede gode inntrykket ble forsterket gjennom intervjuet, og valget var enkelt da jeg fikk jobbtilbudet - selv om det innebar å bli værende i regnbyen.

Kan dere fortelle litt om hva dere jobber med? Er det noe som har overrasket dere i jobben?

- Hanne: Jeg jobber på avdeling for eiendomsutvikling, noe jeg liker veldig godt ettersom jeg på studiet hadde særlig stor interesse for forvaltningsrett og plan- og bygningsrett. Jeg har egentlig bare blitt positivt overrasket over hvor spennende jussen i praksis har vært. Min avdeling jobber bl.a. mye med strandsonesakene som er til stor debatt i media og blant politikerne. Så det er veldig spennende og engasjerende å komme såpass nært slike områder som omhandler oss alle.

- Maria: Jeg jobber på bedriftsavdelingen. Jeg har ikke hatt noen klar tanke om at jeg ville jobbe med forretningsjuss, og har kanskje til og med hatt litt fordommer mot den delen av bransjen. Jeg har vel hatt en ide om at bransjen var preget av å skulle bistå grådige selskap med å bli enda rikere, uten at det skapes noen verdi for samfunnet eller enkeltmennesker. Men nå som jeg får jobbe med det hver dag er mytene brutt ned, og transaksjoner og selskapsrett er nå noe av det gøyeste jeg vet. Det er et veldig praktisk felt som innebærer mange strategiske vurderinger, som jeg tror mange vil trives med å jobbe med. I tillegg får jeg jobbet tverrfaglig, siden jeg også er plassert i erstatningsretts-teamet, noe som er veldig givende siden man kommer tett inn på privatpersoners skjebne. 

- Pia: Jeg jobber på avdelingen for fast eiendom, arv og skifte, og har hittil jobbet mest med arv og skifte. Og jeg stortrives! Jeg har tidligere tenkt at det er litt for mye krangler og vondt blod i disse sakene, og at det ville bli for krevende. Men det er jo ikke sånn de fleste sakene er. Flertallet av sakene jeg har hatt hittil har omhandlet rettslige problemstillinger for å nettopp unngå uenigheter. Jeg tenkte også at typisk testament og fremtidsfullmakter er nokså enkle å utforme, men så feil går det an å ta - alle saker er forskjellige og byr ofte på vanskelige problemstillinger. I tillegg liker jeg at sakene medfører mye kontakt med klienter, det synes jeg er givende.

Hvordan er det sosiale miljøet?

Det sosiale miljøet og folkene i Harris er noe av det beste med å jobbe her! Vi var alle tre veldig spent på hvordan det ville bli å starte som fersk i et stort firma, men i Harris ble vi tatt veldig godt imot og inkludert allerede fra første dag. Vi har blitt positivt overrasket over at alle tar seg tid til å slå av en prat med oss og bli bedre kjent, selv om de har mye å jobbe med. Det gode miljøet skaper en trygghet, og det er lav terskel for å spørre noen om hjelp. Det er mye latter i gangene, og det arrangeres små og store sosiale happeninger internt. Pia vil særlig trekke fram Bergen City Marathon hvor vi i år deltok med to stafettlag! Vi synes det er viktig med en arbeidsplass som gjør andre ting utenom jobb, noe Harris er gode på. 

Hva er målene deres nå som dere har fått jobb som fullmektig?  

-  Maria: Målet mitt er å få mest mulig variert erfaring i starten, for så å spesialisere meg etter hvert. Det sitter så mye kunnskap i disse veggene, så jeg prøver å ta til meg alt jeg kan. Jeg har lyst å bli skikkelig god på det jeg driver med, både en stødig advokat for klientene mine, men også en god sparringspartner for kollegaene mine. Og være en bidragsyter til det fantastiske sosiale miljøet vårt så klart! 

*Hanne og Pia nikker seg enig*

Har dere noen råd til studenter som er på vei inn i arbeidslivet?

- Vårt råd er å følge magefølelsen, og stole på seg selv og sitt eget løp gjennom studiet og som nyutdannet. Maria vil også særlig oppfordre jenter å utforske forretningsjussfeltet. Det er tradisjonelt en mannstung bransje, så her er det rom for påfyll av kvinnelig kløkt!

 

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.