Forbud mot rekrutteringsklausuler: 
Kroken på døren for bemanningsbyråene?

Injuria.no • 8. januar 2018

Skrevet av advokatfullmektig Christine Larsen Kalsvik og partner Fredrik Gisholt i Wikborg Rein

Den 1. januar 2016 ble det innført et forbud mot å avtale rekrutteringsklausuler mellom virksomheter. Dette skaper utfordringer for bedrifter som i ulike sammenhenger har behov for vern mot at andre virksomheter ansetter egne arbeidstakere. 

Behovet for avtaler om rekrutteringsforbud

Bemanningsbyråer baserer sin virksomhet på utleie av personell, gjerne til spesifikke sektorer eller bransjer. For å beskytte forretningsgrunnlaget inntas ofte bestemmelser i utleiekontraktene om at kundene ikke kan ansette de utleide arbeidstakerne i eller etter utløpet av kontraktsperioden. For mindre bemanningsbyrå kan slike klausuler være avgjørende for å sikre at innsatsen som legges ned ved ansettelse og utleie blir tilstrekkelig kompensert gjennom hele kontraktsforholdet. 

Også i en rekke andre tilfeller oppstår behov for avtaler om rekrutteringsforbud av hverandres arbeidstakere. Dette kan være aktuelt ved ulike former for samarbeidsforhold, når et selskap gir et annet selskap tilgang til selskapssensitiv informasjon i en såkalt due diligence-prosess (selskapsgjennomgang) knyttet til forhandlinger om overdragelse, og i andre sammenhenger hvor en virksomhet deler informasjon om nøkkelpersonell, deres kompetanse og dennes betydning for virksomheten. 

Hovedtrekkene i forbudet inntatt i arbeidsmiljøloven § 14 A-6

På bakgrunn av et ønske om å begrense bruken av konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold er det vedtatt et forbud mot slike rekrutteringsklausuler i arbeidsmiljøloven § 14 A-6. 

Hovedtrekkene i de nye reglene er som følger:

  • Arbeidsgiver kan ikke inngå en avtale med en annen virksomhet som medfører hindringer eller begrensninger på en arbeidstakers mulighet til å ta ansettelse hos en annen arbeidsgiver 
  • Både aktive rekrutteringsfremstøt og tilbud om ansettelse rammes av forbudet
  • Avtalen rammes av forbudet dersom minst en av avtalepartene er en arbeidsgiver

Begrunnelsen for lovendringene er de betydelige begrensninger slike klausuler kan legge på arbeidstakernes mulighet til fritt å tilby sin arbeidskraft. Rekrutteringsklausuler anses inngripende overfor arbeidstakerne, ettersom slike avtaler ofte holdes skjult og arbeidstakerne selv ikke er part i avtalene. 

Unntak: Adgang til å avtale rekrutteringsklausuler ved virksomhetsoverdragelser

Det eneste unntaket som er vedtatt er en snever adgang til å inngå rekrutteringsklausuler ved forhandlinger om virksomhetsoverdragelser.

Ved forhandlinger om overdragelse av en virksomhet gis den potensielle kontraktsmotparten ofte tilgang til sensitiv informasjon om virksomheten. Den virksomheten som gir slik informasjon setter seg i en sårbar posisjon og har et legitimt behov for å beskytte seg mot at motparten ikke benytter seg av denne informasjonen. 

Hovedtrekkene i unntaket er som følger:

  • Rekrutteringsklausul kan inngås fra forhandlingene innledes 
  • Dersom forhandlingene ikke leder frem kan rekrutteringsklausulen gjøres gjeldende i inntil seks måneder etter tidspunktet hvor forhandlingene avsluttes
  • Dersom det inngås en endelig avtale kan rekrutteringsklausulen også gjøres gjeldende i seks måneder etter virksomhetsoverdragelsen, forutsatt at arbeidsgiver skriftlig informerer alle berørte arbeidstakere om klausulen

Hva som menes med "virksomhetsoverdragelser" er ikke nærmere definert. Begrepet virksomhetsoverdragelse er vel kjent i arbeidsrettslig sammenheng. Arbeidsmiljølovens kapittel 16 regulerer arbeidstakernes generelle rettigheter ved overdragelse av en virksomhet fra en arbeidsgiver til en annen. I denne sammenheng er virksomhetsoverdragelse definert som overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen. 

Forståelsen av definisjonen og den rettslige grensedragningen mellom hvilke situasjoner som faller innenfor og utenfor regelverket har vært gjenstand for betydelig EU-praksis og norsk rettspraksis. På tidspunktet det oppstår behov for å avtale et rekrutteringsforbud kan det være svært tvilsomt om transaksjonen vil falle ut som en arbeidsrettslig virksomhetsoverdragelse, og dette gjør at definisjonen i kapittel 16 kan være upraktisk å anvende tilsvarende i relasjon til § 14-A-6.

Videre er ikke transaksjoner som gjennomføres ved overdragelse av aksjer i et selskap omfattet av reglene om virksomhetsoverdragelser i kapittel 16, fordi det ikke skjer en overføring fra en arbeidsgiver til en annen. En aksjesalgstransaksjon medfører kun at aksjonærene på arbeidsgiversiden skiftes ut. 

Det kan stilles spørsmål ved om det er tilsiktet fra lovgivers side at det ikke skal være adgang til å avtale rekrutteringsforbud ved aksjesalg, eller om man må legge til grunn en videre forståelse av begrepet enn det som ellers benyttes i arbeidsrettslig sammenheng. Disse spørsmålene relatert til unntaksrekkevidde og forståelse er imidlertid ikke behandlet i forarbeidene. 

Reglenes konsekvenser for bemanningsbyråer og andre virksomheter

For bemanningsbyråene innebærer de nye reglene om rekrutteringsforbud en stor risiko for å bli sittende igjen som et rent rekrutteringsselskap. Dette reiser spørsmål om man kan sikre seg mot kundenes direkte rekruttering på annen måte, eksempelvis ved å avtale en vederlagsmekanisme som er ment å forhindre at kundene ansetter arbeidstakerne. Forbudet i arbeidsmiljøloven omfatter imidlertid også slike avtaler som knytter betaling til rekruttering av hverandres ansatte og som dermed i realiteten begrenser rekruttering.

Forbudet er strengt og kan ramme enkelte bedrifter hardt. Et alternativ for nevnte virksomheter kan være avtaler om bindingstid direkte med arbeidstakeren. Utfordringen med en slik løsning er at rettstilstanden er uklar hva gjelder adgangen til å avtale slike bindingsklausuler. Utgangspunktet er at arbeidstaker fritt skal kunne si opp ansettelsesforholdet. En avtale som binder arbeidstakeren kan derfor bli ansett som urimelig og ugyldig. En forutsetning for at avtaler om bindingstid skal stå seg er trolig at arbeidstaker oppnår en fordel ved en slik avtale, eksempelvis i form av en "stay-on-bonus". 

En slik løsning innebærer at rekrutteringsforbudet uansett medfører en merkostnad for virksomheten. Forbudet kan således få betydelige konsekvenser for enkelte mindre virksomheter og i verste fall true deres eksistensgrunnlag. 

For andre virksomheter kan regelverket medføre et behov for omstrukturering av måten virksomheten organiseres på, en endring i praksis knyttet til deling av sensitiv informasjon med eksterne aktører og behov for endring av eksisterende avtaler og standardklausuler som benyttes for å avtale rekrutteringsforbud. 

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.