Fem på fak - gamledager

Injuria.no • 14. mai 2022

Tekst: Adrian Beglin og Hedda Fodstad Jørgensen

Foto: Hedda Fodstad Jørgensen

Maria Krohn (19), førstekullist

Var musikken bedre før eller nå?

    - Jeg føler at de største slagerne var bedre før enn nå. De store låtene som fortsatt er populære er bedre enn hitsene nå, men det er jo også mest de jeg kan av den eldre musikken. Likevel vil jeg nok helt generelt si at musikken var bedre før. Alt av feel-good sanger spesielt, fra både 60-, 70-, 80- og 90-tallet. Jeg liker musikken i dag godt og, men over kortere perioder. Jeg føler ikke at de blir sittende hos meg like lenge.

Hvilken periode eller hendelse i historien ville du helst dratt tilbake til for å oppleve, og hvorfor?

    - Det er sånt jeg ofte tenker gjennom, men jeg klarer ikke helt sette fingeren på det. Kanskje å dra på dans på sånn 50-tallet med Elvis i bakgrunnen. Jeg ser for meg at alle venninnene dine er der, og at det sikkert var veldig spennende å møte masse nye folk. Tenk så moro det helt sikkert var for dem!

Hvordan tror du arbeidslivet som jurist kommer til å være om 50 år, når vår studietid vil være som "gamledager" å regne?

    - Jeg tror at problemstillingene vil ha endret seg, og at de knytter seg mer til teknologi, og kanskje klima. Personlig tror jeg det blir veldig gøy at jeg da har mye erfaring og har vært lenge i arbeidslivet, så man eventuelt kan ha en veiledende rolle for nye studenter og jurister om hvordan livet på Dragefjellet var for 50 år siden.


Foto: Hedda Fodstad Jørgensen

Emilie Syvertsen, (20), førstekullist

Var musikken bedre før eller nå?

    - Jeg føler kanskje at musikken hadde litt mer særpreg før, mens mye av dagens musikk er veldig ensformig, hvis det gir mening. Samtidig har man kanskje fått litt mer kunnskap om musikk og det mer tekniske, så det finnes større omfang av forskjellig musikk og ulike sjangre. Jeg personlig hører mest på nyere musikk, og da spesielt indie-pop.

Hvilken periode eller hendelse i historien ville du helst dratt tilbake til for å oppleve, og hvorfor?

    - Jeg tenker kanskje at 80-tallet hadde vært gøy! Da tenker jeg at livet var litt oppe og nikka, før det stupte litt ned igjen på 90-tallet. Det høres kult ut å prøve skikkelig 80-talls disco, med klærne de gikk med, musikken de hørte på, og hele stemninga bare.

Hvordan tror du arbeidslivet som jurist kommer til å være om 50 år, når vår studietid vil være som "gamledager" å regne?

    - Det vil nok helt sikker være enda mer fokus på miljø, og det internasjonale rettskildebildet. Jeg regner med at tekniske nyvinninger også vil ha mye mer å si, hvis du skjønner. Vi trenger helt sikkert like mange jurister da som nå, om ikke fler. Man kan jo se hvor mye jussen har forandret seg mye på bare de siste 20 årene, så jeg vil tro at det vil være et større behov for spesialiserte jurister innenfor rettsområder som EU-rett og miljørett.

 

Foto: Hedda Fodstad Jørgensen

Eir Helena Bjerkelund Gimse (21), andrekullist

Var musikken bedre før eller nå?
  – Jeg synes den var bedre før. Jeg tror det er flere av de eldre sangene som vil være aktuelle lenger. Vi hører jo fortsatt på de gamle slagerne man har husket i 50 år, mens fler av de nye sangene fort blir glemt. Jeg tenker umiddelbart på sånn Pink Floyd, the Beatles, Elvis. Selv har jeg mikset inn litt sånt i spillelistene mine, for jeg tenker sånn: det her er en banger, og det kommer fortsatt til å være en banger om 100 år. Likevel hører jeg nok mest på nyere musikk, selv om jeg mener det er bedre kvalitet på eldre musikk. Nå slippes det jo nye sanger hele tiden, og det blir vanskelig å videreføre alle i livet mitt.

Hvilken periode eller hendelse i historien ville du helst dratt tilbake til for å oppleve, og hvorfor?

  – Det hadde vært litt gøy å leve i vikingtiden, fordi jeg vet at i mange tidligere tidsaldere var det ikke så gøy å være kvinne, men i vikingtiden var det ikke så verst i forhold. Alle mennene var ute mens kvinnene fikk være sjef hjemme. Mange ser jo på det som nordmenns storhetstid, og historien virker veldig interessant. Jeg synes norrøn mytologi er veldig spennende også.

Hvordan tror du arbeidslivet som jurist kommer til å være om 50 år, når vår studietid vil være som "gamledager" å regne?

  – Jeg tenker at det sikkert blir mye mer digitalisert, og jeg antar at ting blir enda mer overlatt til systemer og maskiner. Det blir nok ikke like personlig behandling av saker. Man vil nok i større grad klare å programmere og finne løsninger så maskiner kan ta seg av ting. Vi kommer naturligvis fortsatt til å trenge menneskelig skjønn i saker også, så det forsvinner neppe helt. Jeg regner også med at det blir mer homogenitet i verdens rettssystemer, og at for eksempel miljørett kommer til å være veldig viktig internasjonalt.


Foto: Hedda Fodstad Jørgensen

Sebastian Duborgh, (22), andrekullist

Var musikken bedre før eller nå?

  – Det er mye større utvalg i dag, så sett at det er så sinnssykt mange flere sjangre å velge mellom, så vil jeg si at det finnes mye bedre musikk i dag. Det er så mange flinke personer! Jeg hører likevel mye på gammel musikk i perioder, og er spesielt glad i spesielt Led Zeppelin.

Hvilken periode eller hendelse i historien ville du helst dratt tilbake til for å oppleve, og hvorfor?

  – Jeg mener å ha hørt at i materiell tilstand er det bedre å være middelklasse i dag, enn det var å være keiser for flere hundre år siden. Hvis jeg skulle vokst opp tidligere, og selv om det materielle ikke er alt, ville jeg derfor dratt til 1960-tallet. Alle pilene pekte oppover, og man brente ikke «hekser» på bål lenger heller. Så jeg holder meg på 1960-tallet.

Hvordan tror du arbeidslivet som jurist kommer til å være om 50 år, når vår studietid vil være som "gamledager" å regne?

  – Jeg tror det kommer til å være kun vanskelige problemstillinger, spesielt vanskelige avveininger av hensyn, hvor du virkelig må jobbe for å finne rettskildemateriale osv. De enkle vurderingene kommer til å kunne foretas av kunstig intelligens. Det blir mindre manuelt arbeid, så det som etterlates kommer til å være de veldig vanskelige vurderingene.

Foto: Privat

Tomas Skare, (23), Fjerdekullist

Var musikken bedre før eller nå?

  – Før. Jeg er veldig glad i rock; Jimi Hendrix, Led Zeppelin og The Beatles etc. så det går mye i det. Når det er sagt produseres det for all del ekstremt mye bra musikk i dag også.

Hvilken periode eller hendelse i historien ville du helst dratt tilbake til for å oppleve, og hvorfor?

  – Jeg burde vel egentlig si grunnlovssamlingen på Eidsvoll i 1814, så juristen i meg får si det. Musikeren i meg sier imidlertid Woodstock, mens historikeren sier frigjøringsdagene i 1945 for den euforiske opplevelsen det må ha vært.

Hvordan tror du arbeidslivet som jurist kommer til å være om 50 år, når vår studietid vil være som "gamledager" å regne?

  – Bare de siste 50 årene har man sett en enorm økning av rettskilder, spesielt internasjonal rett har eksplodert helt. Asbjørn Strandbakken sier at generalistenes tid i norsk rett er over, og selv om man kanskje må ta det med en liten klype salt, så må vi nok forvente at behovet for spesialisering innenfor retten i fremtiden bare vil øke. Dersom man bruker Tyskland som et eksempel bærer rettssystemet der preg av å være veldig spesialisert. Samtidig er det tradisjon i norsk rett for at domstolene er generalister, noe som naturligvis legger opp til generalistkunnskap hos juristene, mens man i Tyskland har mer spesialiserte domstoler som igjen krever en større spesialisering blant juristene. Det som i alle fall for meg virker klart er at den internasjonale påvirkningen av norsk rett neppe kommer til å avta i fremtiden.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The body content of your post goes here. To edit this text, click on it and delete this default text and start typing your own or paste your own from a different source.