Fem på fak - gamledager

Injuria.no • 14. mai 2022

Tekst: Adrian Beglin og Hedda Fodstad Jørgensen

Foto: Hedda Fodstad Jørgensen

Maria Krohn (19), førstekullist

Var musikken bedre før eller nå?

    - Jeg føler at de største slagerne var bedre før enn nå. De store låtene som fortsatt er populære er bedre enn hitsene nå, men det er jo også mest de jeg kan av den eldre musikken. Likevel vil jeg nok helt generelt si at musikken var bedre før. Alt av feel-good sanger spesielt, fra både 60-, 70-, 80- og 90-tallet. Jeg liker musikken i dag godt og, men over kortere perioder. Jeg føler ikke at de blir sittende hos meg like lenge.

Hvilken periode eller hendelse i historien ville du helst dratt tilbake til for å oppleve, og hvorfor?

    - Det er sånt jeg ofte tenker gjennom, men jeg klarer ikke helt sette fingeren på det. Kanskje å dra på dans på sånn 50-tallet med Elvis i bakgrunnen. Jeg ser for meg at alle venninnene dine er der, og at det sikkert var veldig spennende å møte masse nye folk. Tenk så moro det helt sikkert var for dem!

Hvordan tror du arbeidslivet som jurist kommer til å være om 50 år, når vår studietid vil være som "gamledager" å regne?

    - Jeg tror at problemstillingene vil ha endret seg, og at de knytter seg mer til teknologi, og kanskje klima. Personlig tror jeg det blir veldig gøy at jeg da har mye erfaring og har vært lenge i arbeidslivet, så man eventuelt kan ha en veiledende rolle for nye studenter og jurister om hvordan livet på Dragefjellet var for 50 år siden.


Foto: Hedda Fodstad Jørgensen

Emilie Syvertsen, (20), førstekullist

Var musikken bedre før eller nå?

    - Jeg føler kanskje at musikken hadde litt mer særpreg før, mens mye av dagens musikk er veldig ensformig, hvis det gir mening. Samtidig har man kanskje fått litt mer kunnskap om musikk og det mer tekniske, så det finnes større omfang av forskjellig musikk og ulike sjangre. Jeg personlig hører mest på nyere musikk, og da spesielt indie-pop.

Hvilken periode eller hendelse i historien ville du helst dratt tilbake til for å oppleve, og hvorfor?

    - Jeg tenker kanskje at 80-tallet hadde vært gøy! Da tenker jeg at livet var litt oppe og nikka, før det stupte litt ned igjen på 90-tallet. Det høres kult ut å prøve skikkelig 80-talls disco, med klærne de gikk med, musikken de hørte på, og hele stemninga bare.

Hvordan tror du arbeidslivet som jurist kommer til å være om 50 år, når vår studietid vil være som "gamledager" å regne?

    - Det vil nok helt sikker være enda mer fokus på miljø, og det internasjonale rettskildebildet. Jeg regner med at tekniske nyvinninger også vil ha mye mer å si, hvis du skjønner. Vi trenger helt sikkert like mange jurister da som nå, om ikke fler. Man kan jo se hvor mye jussen har forandret seg mye på bare de siste 20 årene, så jeg vil tro at det vil være et større behov for spesialiserte jurister innenfor rettsområder som EU-rett og miljørett.

 

Foto: Hedda Fodstad Jørgensen

Eir Helena Bjerkelund Gimse (21), andrekullist

Var musikken bedre før eller nå?
  – Jeg synes den var bedre før. Jeg tror det er flere av de eldre sangene som vil være aktuelle lenger. Vi hører jo fortsatt på de gamle slagerne man har husket i 50 år, mens fler av de nye sangene fort blir glemt. Jeg tenker umiddelbart på sånn Pink Floyd, the Beatles, Elvis. Selv har jeg mikset inn litt sånt i spillelistene mine, for jeg tenker sånn: det her er en banger, og det kommer fortsatt til å være en banger om 100 år. Likevel hører jeg nok mest på nyere musikk, selv om jeg mener det er bedre kvalitet på eldre musikk. Nå slippes det jo nye sanger hele tiden, og det blir vanskelig å videreføre alle i livet mitt.

Hvilken periode eller hendelse i historien ville du helst dratt tilbake til for å oppleve, og hvorfor?

  – Det hadde vært litt gøy å leve i vikingtiden, fordi jeg vet at i mange tidligere tidsaldere var det ikke så gøy å være kvinne, men i vikingtiden var det ikke så verst i forhold. Alle mennene var ute mens kvinnene fikk være sjef hjemme. Mange ser jo på det som nordmenns storhetstid, og historien virker veldig interessant. Jeg synes norrøn mytologi er veldig spennende også.

Hvordan tror du arbeidslivet som jurist kommer til å være om 50 år, når vår studietid vil være som "gamledager" å regne?

  – Jeg tenker at det sikkert blir mye mer digitalisert, og jeg antar at ting blir enda mer overlatt til systemer og maskiner. Det blir nok ikke like personlig behandling av saker. Man vil nok i større grad klare å programmere og finne løsninger så maskiner kan ta seg av ting. Vi kommer naturligvis fortsatt til å trenge menneskelig skjønn i saker også, så det forsvinner neppe helt. Jeg regner også med at det blir mer homogenitet i verdens rettssystemer, og at for eksempel miljørett kommer til å være veldig viktig internasjonalt.


Foto: Hedda Fodstad Jørgensen

Sebastian Duborgh, (22), andrekullist

Var musikken bedre før eller nå?

  – Det er mye større utvalg i dag, så sett at det er så sinnssykt mange flere sjangre å velge mellom, så vil jeg si at det finnes mye bedre musikk i dag. Det er så mange flinke personer! Jeg hører likevel mye på gammel musikk i perioder, og er spesielt glad i spesielt Led Zeppelin.

Hvilken periode eller hendelse i historien ville du helst dratt tilbake til for å oppleve, og hvorfor?

  – Jeg mener å ha hørt at i materiell tilstand er det bedre å være middelklasse i dag, enn det var å være keiser for flere hundre år siden. Hvis jeg skulle vokst opp tidligere, og selv om det materielle ikke er alt, ville jeg derfor dratt til 1960-tallet. Alle pilene pekte oppover, og man brente ikke «hekser» på bål lenger heller. Så jeg holder meg på 1960-tallet.

Hvordan tror du arbeidslivet som jurist kommer til å være om 50 år, når vår studietid vil være som "gamledager" å regne?

  – Jeg tror det kommer til å være kun vanskelige problemstillinger, spesielt vanskelige avveininger av hensyn, hvor du virkelig må jobbe for å finne rettskildemateriale osv. De enkle vurderingene kommer til å kunne foretas av kunstig intelligens. Det blir mindre manuelt arbeid, så det som etterlates kommer til å være de veldig vanskelige vurderingene.

Foto: Privat

Tomas Skare, (23), Fjerdekullist

Var musikken bedre før eller nå?

  – Før. Jeg er veldig glad i rock; Jimi Hendrix, Led Zeppelin og The Beatles etc. så det går mye i det. Når det er sagt produseres det for all del ekstremt mye bra musikk i dag også.

Hvilken periode eller hendelse i historien ville du helst dratt tilbake til for å oppleve, og hvorfor?

  – Jeg burde vel egentlig si grunnlovssamlingen på Eidsvoll i 1814, så juristen i meg får si det. Musikeren i meg sier imidlertid Woodstock, mens historikeren sier frigjøringsdagene i 1945 for den euforiske opplevelsen det må ha vært.

Hvordan tror du arbeidslivet som jurist kommer til å være om 50 år, når vår studietid vil være som "gamledager" å regne?

  – Bare de siste 50 årene har man sett en enorm økning av rettskilder, spesielt internasjonal rett har eksplodert helt. Asbjørn Strandbakken sier at generalistenes tid i norsk rett er over, og selv om man kanskje må ta det med en liten klype salt, så må vi nok forvente at behovet for spesialisering innenfor retten i fremtiden bare vil øke. Dersom man bruker Tyskland som et eksempel bærer rettssystemet der preg av å være veldig spesialisert. Samtidig er det tradisjon i norsk rett for at domstolene er generalister, noe som naturligvis legger opp til generalistkunnskap hos juristene, mens man i Tyskland har mer spesialiserte domstoler som igjen krever en større spesialisering blant juristene. Det som i alle fall for meg virker klart er at den internasjonale påvirkningen av norsk rett neppe kommer til å avta i fremtiden.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Rusproblematikk i møte med soning i fengsel

Av Jussbuss • 12. desember 2025
«Sex, drugs and rock’n roll» er i vår kultur et mantra som symboliserer frihet og fest. Bak fengselsmurene er imidlertid rus og avhengighet en hindring som må overvinnes for å kunne forhindre ny kriminalitet. For å få til dette må kriminalomsorgen balansere hensynet til sikkerhet og kontroll opp mot innsattes rehabilitering og behov for medisinsk behandling. Disse hensynene står i mange situasjoner i et spenningsforhold. Hvordan kan vi få til en bærekraftig middelvei i rusbehandlingen i fengslene? Straffegjennomføringsloven § 2 sier at et av formålene med straffegjennomføring er å motvirke nye lovbrudd og legge til rette for tilbakeføring til samfunnet. Samtidig følger det av helse- og omsorgstjenesteloven at innsatte har de samme rettighetene til kommunale helse- og omsorgstjenester som alle andre borgere. Når fengselet på den ene siden er ansvarlig for sikkerhet og kontroll, mens helsevesenet på den andre siden skal stå for medisinsk behandling, oppstår det praktiske utfordringer. Jussbuss har erfart at mange innsatte ikke får tilstrekkelig støtte fra hverken fengsels- eller helsevesenet. Dette gjelder særlig innsatte med rusproblemer, som ofte ender opp med å "falle mellom to stoler". Statistisk sentralbyrå rapporterte i 2015 at 50 til 60 prosent av innsatte hadde rusmiddelbruk og avhengighetsproblematikk ved innsettelse.1 Andelen innsatte med rusproblemer har økt siden da.2 For å møte dette tilbyr enkelte fengsler såkalte rusmestringsenheter (RME) som er egne avdelinger hvor innsatte kan få tettere oppfølging og tilrettelagt behandling.3 Hensikten med slike enheter er å styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen, spesialhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Et slik tverrfaglig samarbeid gir den innsatte bedre forutsetninger for å mestre livet etter løslatelse, og kan bidra til motivasjon for å fortsette behandlingen også etter endt soning. Utfordringen vi står ovenfor i dag er imidlertid at kriminalomsorgen mangler ressurser til å opprettholde et slikt samarbeid med helsetjenesten gjennom RME-tilbudet. Konsekvensen blir at tilbudet ikke er tilgjengelig for alle som har behov for det. Innsatte med rusproblemer risikerer dermed å sone uten nødvendig behandling, og står ofte i samme situasjon ved løslatelse som da de startet soningen. Videre er det ikke alle fengsler som tilbyr RME, noe som fører til ytterligere ulikhet i behandlingstilbudet. For at en slik ordning skal bestå, er vi avhengig av en styrking av kriminalomsorgen. Bemanningssituasjonen skaper også utfordringer utover tiltak som RME. Dersom en innsatt skal benytte seg av nødvendige helsetjenester utenfor fengselet, må vedkommende ofte søke om såkalt fremstilling. Dette innebærer at en betjent følger den innsatte til avtalen. Når bemanningen er for lav, blir det i praksis umulig å gjennomføre slike fremstillinger. Konsekvensen kan bli at innsatte får møtt helsetjenesten sjeldnere enn det behovet tilsier. For innsatte med rusproblemer kan dette resultere i svekket rehabilitering og en høyere risiko for tilbakefall til kriminalitet. Ville vi akseptert et slikt helsetilbud for en vanlig samfunnsborger? Fremover må målet så klart være å styrke kriminalomsorgen, slik at rehabilitering kan skje i tråd med de tiltakene som allerede eksisterer. Samtidig må vi finne løsninger som fungerer i dagens situasjon. En mer effektiv og forpliktende samhandling mellom helsevesenet og kriminalomsorgen er avgjørende for å sikre at innsatte med rusproblemer får et forsvarlig behandlingstilbud. Jussbuss mener det er på høy tid å innføre tiltak som kan sikre slik samhandling. Vi ønsker blant annet en pliktig og obligatorisk helseundersøkelse av den innsatte umiddelbart etter innsettelse, og å øke helsepersonell og fengselsansatte sin kompetanse om den innsattes helseutfordringer. Som allerede redegjort for, skal innsatte i utgangspunktet ha de samme rettighetene til kommunale helse- og omsorgstjenester som øvrige samfunnsborgere. Dersom man ikke ville akseptert et slikt helsetilbud for andre, bør man heller ikke akseptere det for innsatte. En styrket rusbehandling kan bidra til en lettere overgang fra fengsel til samfunnsliv, og ikke minst redusere risikoen for tilbakefall. Dette gagner ikke bare den enkelte innsatte, men samfunnet som helhet. Kilder: Kvaal, J. N. (2024, 14. mars). Helsekrise i fengsler: Flere innsatte sliter med rus og psykiske lidelser. Forskning.no . Hentet fra: Helsekrise i fengsler: Flere innsatte sliter med rus og psykiske lidelser Kriminalomsorgen. Rusmestringsenheter . Hentet fra: Ruskontroll og rusmestringsenheter - Kriminalomsorgen.no Helsedirektoratet, 2025. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. 7. Bakgrunn, metode og prosess. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-oghttps://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/bakgrunn-metode-og-prosessomsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel/bakgrunn-metode-og-prosess

Collateral damage - eller ecocide?

Av ELSA: Adele Sofie Skogmo, Emma Helene Husebæk og Maria Jørgensen • 12. desember 2025
Klimakrise, krig og miljøødeleggelser dominerer nyhetsbildet som aldri før. Den globale bevisstgjøringen rundt klimakrisen kan spores til én enkelt handling: da en svensk skoleelev, Greta Thunberg satte seg foran Riksdagen med budskapet «Skolstrejk för klimatet». Dette utløste en verdensomspennende bølge av klimastreiker og mobilisering, og har bidratt til at klima- og miljøspørsmål har fått en sentral plass i den offentlige debatten. I det politiske landskapet diskuteres virkemidler som karbonskatt, plastforbud og regulering av klimautslipp. Likevel overses ofte en spesielt brutal miljøødeleggelse: den bevisste og strategiske utslettelsen av naturressurser som ledd i militære operasjoner eller kommersiell utnyttelse. Dette reiser en rekke komplekse rettslige spørsmål, særlig innenfor folkeretten og miljøretten, hvor begreper som ecocide – miljøødeleggelse som forbrytelse – stadig oftere trekkes inn i diskusjonen om en utvidelse av det internasjonale strafferettssystemet. Begrepet ecocide ble første gang brukt av biologen Arthur Galston på 1970-tallet for å beskrive den omfattende miljøødeleggelsen som fulgte av USAs bruk av sprøytemiddelet Agent Orange under Vietnamkrigen. Galston uttrykte bekymring for de langsiktige økologiske konsekvensene av militær taktikk som bevisst ødelegger naturressurser. Begrepet som på norsk ofte kalt økodrap, stammer fra en sammensetning av det greske ordet «oikos» (som betyr hjem eller habitat) og det latinske ordet «cide» (drepe), og er utformet etter samme modell som Rafael Lemkins begrep genocidefra 1944. Ecocide er et begrep som bokstavelig betyr å «drepe vårt hjem». Per i dag regulerer den obskure bestemmelsen omfattende angrep på økosystemer med hensikt om å undergrave fienders mulighet til å overleve. Miljørettens sovende bestemmelse Ecocide som forbrytelse er ikke helt fremmed i folkeretten. Roma-vedtektene inneholder nemlig en nokså obskur bestemmelse om dette. Den fastslår at krigsforbrytelser også omfatter det å “forsettlig iverksette et angrep med kunnskap om at et slikt angrep vil forårsake [...] omfattende, langvarige og alvorlige skader på naturmiljøet, som klart ville være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og umiddelbare samlede militære fordel”.1 Det er likevel ingen stater som har blitt dømt for slike lovbrudd i den internasjonale straffedomstolen, ICC, noe som tyder på at bestemmelsen ikke gir et effektivt vern mot miljøforbrytelser. Noe må gjøres, og forskere peker på to scenarioer. Enten må den eksisterende regelen endres, eller så må det opprettes en ny bestemmelse om alvorlige miljøforbrytelser (ecocide) i Roma-vedtektene. Formålet med denne artikkelen er å belyse styrker og svakheter i disse to scenarioene, og deretter vurdere hva som er mest hensiktsmessig. Utfordringen med den eksisterende artikkel 8 i Roma-vedtektene er at den bare gjelder i internasjonalt væpnede konflikter. Det vil si at alvorlige miljøforbrytelser begått i fredstid ikke kan straffeforfølges. Et relevant eksempel er den radioaktive forurensningen etter kjernekraftulykken i Fukushima i 2011, som har drevet mot vestkysten av Nord-Amerika og ført til bestråling av seler i Alaska. Det er derfor tatt til orde for at en ny bestemmelse om ecocide skal gjelde i fredstid så vel som i krig. Eksperter som Polly Higgins (1968-2019) har tatt til orde for at terskelen for ecocide er for høy til å kunne oppnå ønsket resultat i retten. De peker på at intensjonskravet «forsettlig» er for strengt, og at det istedenfor bør innføres et objektivt ansvar uavhengig av hensikten bak lovbruddet eller om det skyldes uaktsomhet.2 Det er som sagt ingen stater som har blitt dømt for ecocide i ICC. Vi ser likevel en rekke hendelser i verden som fører til alvorlige ødeleggelser av naturmiljøet, uten at de ansvarlige kan dømmes for ecocide. Den russiske krigføringen i Ukraina ledet i juni 2022 til sprengingen av Kakhovademningen, og omtales som den verste miljøkatastrofen i Europa siden Tsjernobyl. Omtrent 90 % av reservoaret ble tømt, noe som forårsaket enorme oversvømmelser med katastrofale følger for befolkningen og økosystemet.3 I Etiopia har myndighetenes 30 år lange iherdige innsats med å gjenopprette grøntområder blitt reversert som følge av Tigray-krigen fra 2020 til 2022. Krig og ekstrem sult førte til at naturressursene ble utnyttet til mat og inntekt, noe som forverret miljøskadene. I dag er nedskogningen tydelig synlig på satellittbildene. Som vi kan se er følgene av handlingene omfattende, langvarig og alvorlig skade på naturmiljøet. Hovedintensjonen er ofte den militære fordelen eller økonomisk profitt, og miljøskadene blir rett og slett «collateral damage». Dersom beviskravene senkes, blir det enklere å straffe miljøforbrytelser. Baksiden er at regelen vil miste sin opprinnelige tyngde og moralske betydning. Opprettelsen av den femte forbrytelsen (ecocide) i Roma-vedtektene må gjenspeile de foregående, herunder forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Intensjonskravet er dermed uunnværlig. Det kan likevel argumenteres for å senke terskelen, slik at intensjonen bare må påvises objektivt. Et steg i riktig retning? I juni 2021 la et uavhengig ekspertpanel fram en definisjon av ecocide, som bakgrunn for opprettelsen av en femte forbrytelse i Roma-vedtektene 4. Definisjonen utgjør en stor forandring fra den eksisterende artikkel 8. Hensikten er å gi miljøet et selvstendig rettslig vern i folkeretten. Definisjonens virkeområde omfatter både krig og fredstid, slik at stater og selskaper kan holdes ansvarlige uansett situasjon. Definisjonen inneholder et mindre strengt intensjonskrav. Det stilles ikke krav om forsett, heller at handlingen er ulovlig eller hensynsløs. Beviskravet er også senket, slik at det er tilstrekkelig å påvise en betydelig sannsynlighet for alvorlige miljøskader. Med andre ord foreligger det ecocide dersom den ansvarlige har utført ulovlige eller hensynsløse handlinger med kunnskap om risikoen for slik skade. Det uavhengige ekspertpanelet foreslår at skadekriteriet endres, slik at det må foreligge alvorlig og enten utbredt eller langvarig skade på miljøet. Det er også tatt til orde for å fjerne forholdsmessighetskravet, som innebærer at all ødeleggelse av naturen regnes som ecocide uavhengig av en eventuell militær fordel eller økonomisk profitt. Et rettslig maraton Å endre Roma-statuttene er ikke bare et juridisk spørsmål, det er også et politisk betent spørsmål. Før en slik endring kan finne sted, må den gjennom en omfattende og krevende prosess fastsatt i traktatens artikkel 121. Historien viser tydelig at endringer hører til sjeldenhetene. En av få eksempler vi har, er tilføyelsen av aggresjon som en internasjonal forbrytelse, et gjennombrudd som i seg selv tok flere tiår å realisere. Den rettslige prosessen initieres når en stat formelt fremmer et forslag til FNs generalsekretær, som deretter distribuerer det til alle medlemsstatene. Den videre framgangsmåten er ulik avhengig av forslagets innhold, men vil innebære langtrekkende diskusjoner og rådgivning fra ulike instanser. Til slutt må forslaget vedtas med to tredjedels flertall. Til tross for at dette allerede oppstiller en høy terskel, er det først etter vedtakelsen at den virkelige prøven begynner.5 For at endringen faktisk skal tre i kraft, må den ratifiseres av et tilstrekkelig antall medlemsstater. Dette er en lang og krevende prosess som involverer nasjonale parlamenter, eventuelle lovendringer og politiske spørsmål6. Mange stater vil stille seg passive. Suverenitet, økonomiske interesser og frykten for økt rettslig ansvar gjør at flere land motsetter seg enhver utvidelse av domstolens myndighet. Med andre ord, dette er ingen rask endring, enten det gjelder en endring av den gjeldende bestemmelsen, eller tilleggelsen av en ny bestemmelse. Etter alt å dømme snakker vi om et tidsperspektiv på mange år, kanskje flere tiår. Mer enn bare juss – et spørsmål om prinsipp Til tross for de juridiske og politiske hindringene er symbolverdien av å få økodrap inn i Roma-statuettene stor. I dag står verdens miljø tilnærmet ubeskyttet på internasjonalt nivå. Multinasjonale selskaper kan ødelegge økosystemer på tvers av landegrenser uten reelle konsekvenser. Nasjonale lover har begrenset rekkevidde, de kan ikke holde enkeltpersoner eller selskaper ansvarlige når ødeleggelsen skjer utenfor egen jurisdiksjon. En tilleggelse i Roma-statuttene vil derfor markere et skifte. Dersom økodrap blir anerkjent som en femte romastatuett som selvstendig internasjonal forbrytelse, vil miljøødeleggelse ikke lenger bare være et politisk eller moralsk spørsmål, det vil bli et rettslig og straffbart overgrep på linje med folkemord og krigsforbrytelser. En slik status vil sende et tydelig signal til verdens ledere, selskaper og enkeltpersoner: Ødeleggelse av naturen er ikke lenger akseptabelt. En endring av bestemmelser i art. 8 slik at terskelen for å bli dømt senkes, kan fungere med en liknende effekt, men kun dersom endringen faktisk fører til domfellelser. Men for at noe skal skje, må noen handle. En stat må ta initiativ. I dag har flere land uttrykt politisk støtte til forslaget om å inkludere økodrap i Roma-statuttene, men de færreste har tatt konkrete steg. Per nå er det kun Vanuatu, sammen med Fiji og Samoa, som i september 2024 formelt fremmet forslaget om endring7. Dette viser at kampen for økodrap som internasjonal forbrytelse fortsatt er drevet av små, sårbare nasjoner som allerede opplever konsekvensene av global miljøødelegging på nært hold. Litteraturliste: [1] Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol vedtatt 17. juli 1988 Artikkel 8 (2)(b)(iv) [2] Damien Gayle, The Guardian: What is ecocide and could it become a crime under international law?: https://www.theguardian.com/environment/2025/may/28/what-is-ecocide-and-could-it-become-a-under-international-law publisert31.05.25. [3] Obi Anyadike, The New Humanitarian: From ecocide to resource-stripping: War’s collateral damage on the planet : https://www.thenewhumanitarian.org/feature/2024/08/15/ecocide-resource-stripping-wars-collateral-damage-planetpublisert 15.08.2024. [4] Stop Ecocide Foundation: https://www.stopecocide.earth/legal-definition (5) Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol vedtatt 17. juli 1988 Artikkel 8 , Art 121 (6)Harvey, Fiona: Pacific islands submit court proposal for recognition of ecocide as a crime: https://www.theguardian.com/law/article/2024/sep/09/pacific-islands-ecocide-crime-icc-proposal Publisert 9. september 2024 (7.) Kauffman, Craig, Catherine Haas, Alex Putzer, Shrishtee Bajpai, Kelsey Leonard, Elizabeth Macpherson, Pamela Martin, Alessandro Pelizzon & Linda Sheehan. Eco Jurisprudence Monitor. V2. 2025. Distributed by the Eco Jurisprudence Monitor.https://ecojurisprudence.org/initiatives/vanuatu-fiji-and-samoa-proposed-amendment-to-the-rome-statute-to-include-a-crime-of-ecocide/.