Dragefjellets kvinner i Universitetsstyret
Tekst: Eline Sandnes Fosse
Foto: Malin Askevold Helle
Det øverste organet ved Universitetet i Bergen, Universitetsstyret, vil for andre år på rad ha en kvinnelig jusstudent som styremedlem. Lise Carlsen stakk av med en knepen valgseier på kvinnesiden, og står med det klar til å ta over vervet til sin medstudent Sausan Hussein.
– Det er kanskje litt klisjé, men jeg tror ikke det har gått helt opp for meg enda, sier Lise Carlsen når Injuria møter henne dagen etter valget gikk hennes vei.
Ydmyk, glad og sliten er ordene hun bruker for å beskrive følelsen av å ha blitt valgt av UiBs studenter til å tale deres sak i Universitetsstyret. Bare ni stemmer skilte henne fra andreplassen etter første stemmeopptelling.
– Det har vært en veldig jevn og god kamp, kanskje den jevneste noensinne. Jeg skjønte nok i forkant av valgkampen at det kom til å bli veldig jevnt og at hver eneste stemme kom til å telle. Derfor trøkket vi på med valgkamp hele uken. Det førte til at jeg ble veldig sliten, men samtidig visste jeg at uansett hvordan det gikk, så hadde jeg gjort mitt beste. Jeg tror ikke jeg kunne fått så mange flere stemmer enn det jeg fikk. Siden jeg visste at jeg, uavhengig av resultatet, hadde gjort alt det jeg kunne, var jeg egentlig bare fornøyd med innsatsen. Det var nok veldig små marginer som gjorde at akkurat jeg trakk det lengste strået, men det var utrolig gøy å nå helt til topps, forteller Carlsen.
Nåværende styremedlem i Universitetsstyret, Sausan Hussein, har i år sett valget fra sidelinjen, trolig med hakket lavere stressnivå enn den nyvalgte.
– Jeg syns det har vært en utrolig spennende valgkamp i år. Kandidatene har virkelig vært dyktige og flinke til å nå ut til folk, engasjere studentene og synliggjøre Universitetsstyret i enda større grad enn før. Mange spennende saker har blitt satt på agendaen og leserinnlegg etter leserinnlegg har bidratt til å skape debatt på kort tid. Det har vært veldig spennende å følge med, særlig siden jeg kjenner Lise fra før, og det er veldig gøy at hun har blitt valgt, sier Hussein.
Carlsen drev valgkamp sammen med Andreas Trohjell fra det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, men hun ble valgt til Universitetsstyret sammen med Gard Aasmund Skulstad Johanson fra det medisinske fakultet.
– Det er selvsagt veldig trist at Andreas ikke ble valgt. Vi har de samme hjertesakene, og han er en veldig dyktig fyr. Samtidig tror jeg ikke at det blir noe problem å samarbeide med Gard heller. Han har imponert meg i valgkampen, og virker veldig flink. Vi er nok helt enige om de store linjene, og så er vi kanskje uenige om detaljer. De store linjene er nok det viktigste, sier Carlsen
– Det er absolutt det viktigste at man er enige om de store linjene. Det har generelt sett vært lite kontroverser og uenighet om de ulike sakene i år, og kandidatene har heller hatt ulike prioriteringer. Ulike prioriteringer er ikke nødvendigvis noe som kommer på spissen i et samarbeid når man først sitter i styret. Da jobber man med saker man får presentert. Slik sett tenker jeg at man helt fint får til et samarbeid uavhengig av om man er uenig i noen prioriteringer, sier Hussein.
– Utfordringen denne valgkampen har nok ikke vært at vi er for uenige, men at vi derimot har vært for enige. Dermed har det kanskje vært vanskelig for studentene å skille oss. Valget handlet nok mest om gjennomslagskraft og hvem man ønsket skulle representere seg, mener Carlsen.
Både nåværende og nyvalgte styremedlem har en solid bakgrunn fra studentpolitikken. Det har gitt dem kunnskaper og erfaringer som er gode å ha som styremedlem i Universitetsstyret.
– Det er absolutt en stor fordel å ha innsikt i hvordan ledelsen på et fakultet tenker. Det mest lærerike er nok å se forskjellen på hva ledelsen ønsker og ideelt sett ville fått til, og hva de har midler til. At det har vært langt mellom visjoner og hva som er realistisk å få til, er noe av det som har vært utfordringen med å jobbe med studentpolitikk. Ting tar lang tid, og man må gjennom tunge prosesser for å få til endringer. Den erfaringen har gjort at jeg bevisst har passet på å ikke love alt for mye i denne valgkampen. Man må gjennom et omfattende byråkrati for å få til endringer. Det er rettssikkerhetsgaranti at vi har systemer som gjør at det tar tid å få endringer gjennomført. Samtidig er det desto viktigere at de som sitter i styret og skal få gjennomført ting, har kjennskap til dette. Da tror jeg prosessen går raskere, forteller Carlsen.
– Det er uten tvil en fordel å ha kjennskap til hvordan en fakultetsledelse og et fakultet som institusjon fungerer. I et studentutvalg tenker man gjerne utelukkende på studentinteresser. Når man kommer opp på institusjonsnivå må man også ta stilling til forskning, økonomi, hva vi har ressurser til og ikke, og mye mer. Erfaring med dette er derfor veldig verdifullt å ha med seg inn i Universitetsstyret, sier Hussein.
Lise Carlsen og Sausan Hussein. Foto: Malin Askevold Helle
Til tross for tidligere erfaringer var det en stor overgang for Hussein å skulle tre inn som styremedlem i Universitetsstyret for ett år siden.
– Jeg følte meg jo litt på dypt vann i starten. Selv om jeg hadde erfaring fra fakultetsstyret var det en stor overgang fra å være studentrepresentant der til å være et fullverdig styremedlem i Universitetsstyret. Der er det forventet at din stemme, måten du leser sakspapirene på og innsikten du skal ha, er like god som resten av styret. Det var absolutt en utfordring i starten, men man kommer fort inn i det med veldig god hjelp på veien. Da er det utrolig spennende, interessant og lærerikt å se hvordan institusjonen blir drevet på et slikt nivå, hvordan man tenker, prioriterer, og ikke minst hvor store forhold det egentlig er, forteller Hussein.
Selv om man stiller som student i styret understreker Hussein at påvirkningskraften er lik for alle styremedlemmer.
– Man er et styremedlem på lik linje med de andre. Man er valgt av studentene, men man er ikke en studentrepresentant. Det er et skille som det er veldig viktig å huske på. Det gjør at jeg føler vi blir tatt på alvor på akkurat samme måte som de andre styremedlemmene, og at det samtidig forventes like mye av oss. Det er veldig positivt og viktig. Samtidig sitter vi med et studentperspektiv som de andre i rommet ikke har. Selv om vi ikke skal være studentrepresentanter som kun hever stemmen når det er saker som er direkte relevante for studentene, må vi ta dette perspektivet med oss inn i styrearbeidet, uten å ta på oss en studenthatt. Det er litt vanskelig å skjønne dette forholdet i starten, siden man ofte er vant til å ha en studentrolle i et styre. I Universitetsstyret blir man stilt likt, samtidig som man kan bidra med et litt annet perspektiv, forteller hun.
– Hva er drivkraften deres til å legge ned så mye tid og energi i verv som styremedlem i Universitetsstyret?
– Det er alltid ting på både fakultetsnivå, institusjonsnivå og på små deler av studiet som kan forbedres. Studentene har behov som det må lyttes til, og forholdene må bli justert etter disse behovene. Det er ikke alle som har interesse av eller lyst til å være den som sier ifra om eller jobbe for slike ting. Det er for så vidt bra at ikke alle står frem hver for seg, men noen må tale saken. Jeg har vært veldig interessert i studentpolitikk og hatt lyst til å jobbe med det. Når man ser at man blir lyttet til, at man faktisk presenterer problemer ledelsen ikke var klar over at eksisterte, og at forslagene blir tatt godt imot, får man motivasjon til å fortsette arbeidet, sier Hussein.
– Jeg hadde ikke orket legge ned så mye arbeid om jeg ikke synts det var så gøy og viktig som det er. Jeg tror vi begge må trekke litt i bremsene av og til for å klare å også dra studiet i land. I noen perioder blir man så engasjert og revet med at man fort glemmer alt annet. Denne valgkampen har heldigvis vært veldig kort og intens, men jeg merker at jeg ikke kunne ha drevet med valgkamp hele tiden. Jeg trives vanligvis godt bak kulissene, så det er litt uvant og slitsomt å stå frem og skulle fremme seg selv som person i stedet for en organisasjon. Når man går til valg som seg selv, kan det virke som om man har fått til alle disse tingene alene. Slik er det jo ikke. Selv om det er jeg som står der på plakaten, er det en gjeng som står bak og jobber sammen mot et mål. Det gode miljøet og fellesskapet man får er nok også det jeg har likt best med å holde på med studentpolitikken. Det er veldig inspirerende å møte folk som har de samme interessene som deg, forteller Carlsen.
Selv om den offisielle overtakelsen av vervet ikke skjer før 1. juli, vil overlappingen starte en stund før. Ifølge Hussein er en slik periode avgjørende for at styremedlemmene skal være forberedt på hva som møter dem.
– Den overlappingsperioden er viktig, og jeg har veldig lyst til å få et lengre overlapp med de nye styremedlemmene enn det har vært tidligere. Det vil medføre at de får bedre kontroll på hva rollen innebærer, samt det materielle i saker som styret har jobbet med tidligere. Det kan være vanskelig å ta stilling til en sak som blir tatt opp i styret dersom man ikke kjenner til historikken. Da må man gjerne grave dypt for å finne ut hvorfor styret har havnet i den retningen det har. Det krever mye arbeid, og en lengre overlappingsperiode vil gjøre den prosessen lettere. Samtidig er det viktig å huske at det går fint å ikke kunne alt i starten. Det er ikke meningen at man skal kunne alt fra før når man tar over vervet. Ting kommer seg etter hvert, og man lærer mens man går. Man skal selvsagt være rastløs, nysgjerrig og på jakt etter mer informasjon om ting, men det går fint at man ikke kan alt med en gang, mener Hussein.
Selv om to studenter er valgt til å sitte i styret, har Carlsen tro på at engasjementet som har blitt vist i valgperioden kan føre til gode samarbeid i tiden videre.
– Jeg må selvfølgelig jobbe for de sakene jeg gikk til valgkamp for, i tillegg til å bli enig med Gard om de sakene han fremmet i sin valgkamp. Personlig har arbeidet med psykisk helse alltid vært spesielt viktig for meg, og jeg ønsker derfor å jobbe videre med for eksempel mentorordningen her på jussen. I tillegg blir arbeidet med sensursaken og studiereformen sentralt. Når valgkampen står på som verst, kan det fort bli litt temperatur mellom kandidatene, og slik skal det være. Men nå som valgkampen er ferdig, gleder jeg meg til å legge vekk stridsøksen og starte et godt samarbeid. Det har vært utrolig gøy å se et så stort engasjement gjennom valgperioden. Det har vært så mange dyktige og engasjerte kandidater, og det virker jo som om vi er veldig enige om mye. Det er jo egentlig et godt tegn at studentene i bunn og grunn er enige om hva som er riktig retning for universitetet. Det er alltid gøy å sitte i et verv når man vet at man har flertallet bak seg i det man sier. Da kan man sitte der med stor selvsikkerhet og god samvittighet, spesielt om man skal være litt kritisk til noe. Når man vet at men kjemper for noe studentene kommer til å bli fornøyd med, er det veldig givende å drive med studentpolitikk, sier Carlsen.
