Dragefjellet anno 2030

Injuria.no • 16. desember 2019

Tekst: Jacob Hansson Bull

Vi befinner oss på Dragefjellet i året 2030. Avocado, rugsprø og chia er byttet ut til fordel for tangsalat og algebrød. Ammerommet har byttet navn og formelt formål. På Straffbar kan du bestille ølen din via app. Det er ikke lenger snø under JVL. CISG er obligatorisk pensum i Kontraktsrett I. På Jodel må man stå frem med navn og alder. Nostalgien kommer krypende når studentene nynner lavt til Domen 2019. 

Man kan synse mye om hvordan livet på Dragefjellet vil se ut om 10 år, men noen ting er sikkert. I kantinen vil det fortsette å vrimle av kollokvier som diskuterer vilkårene for enkeltvedtak og Immanuel Kant. Vrimle er fortsatt like uoversiktlig, Joanna i kantina like blid og Karl Harald (dekan red.anm) vil fortsatt åpne skoleåret med å si at «det hjelper ikke med A på eksamen om livet står til en D». 

Mer sikkert enn det ovennevnte er det at den teknologiske utviklingen vi står i nå vil ha satt tydelige spor i 2030. Kanskje er Lovdata integrert i Word-dokumentet når du skal levere arbeidsgruppeoppgave natt til mandag. ALD er kanskje ikke bare for advokatfirmaer, men også IT-selskaper og startups som har fått innpass i det fine selskap. I intervjurundene spørres det kanskje ikke bare om karakterer, men også om kjennskap til ulike digitale juridiske verktøy. Kanskje er det innført obligatoriske emner i dette, i det minste som valgfag.

Et steg i riktig retning

Da INNORETT ble stiftet på Juristforeningens generalforsamling november 2018 var det ikke noe fokus på den teknologiske utviklingen. Det kan forklares med at det ikke finnes et institutt for rettsinformatikk eller at studieplanen er bundet av tradisjoner. Undergruppen skulle sørge for at jusstudenter fikk kjennskap til de juridiske aspektene ved den digitale utviklingen i arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Hva som rører seg i krysningspunktet mellom juss, teknologi og innovasjon.

INNORETT har hatt stor fremgang som nyoppstartet undergruppe med 75 medlemmer. Det er likevel langt igjen. Utviklingen innenfor “legal tech” og den teknologiske utviklingen i samfunnet går raskt, og mye raskere enn revideringer av studieplanen. Alle jusstudenter bør ha interesse for det og mulighet til å lære mer om det i akademiske former. Man kan spørre seg om det faller inn under fakultetets ansvar å tilby dette. Enn så lenge har det ikke skjedd stort. Det er dermed grunn til å tro at INNORETT må ta ansvaret for å gi jusstudentene ved UiB innsikt i den utviklingen som skjer i arbeidslivet og samfunnet forøvrig.  

Studentundersøkelse

Dette ansvaret må forvaltes slik at INNORETT tilbyr kurs og foredrag om det studentene er interessert i. I den forbindelse ble jusstudentene på Dragefjellet stilt noen spørsmål om hva de ønsker INNORETT skal bidra med i tiden fremover. Her er noen av resultatene:

Av de 96 som deltok i spørreundersøkelsen var det hovedsakelig studenter fra 1. kull (23%), 2. kull (40%) og 3. kull (19%). 4. og 5. kull utgjorde samlet 13 %.

På spørsmålet om det var ønskelig å innføre digitalisering som valgfag på UiB svarte 96 % at dette var noe de ønsket. Det er altså en voksende interesse for digitalisering på jussen og et ønske om fag i likhet med de på UiO.

Respondentene var mest interessert i å lære om legal tech (77 %) og om juss og kunstig intelligens (47 %). Deretter var respondentene interessert i å få vite mer om GDPR (35 %) og kurs i programmering (25 %).

Bruk av lovdata på eksamen er allerede prøvd ut i flere emner. Å mestre lovdata kan dermed være avgjørende på eksamen. Respondentene ble spurt om de ønsket kurs i bruk av lovdata på eksamen. 66 % av respondentene ønsket dette, mens de resterende var i tvil (34 %).

 

Har du forslag til hvordan INNORETT bør utvikle seg fremover eller har du spørsmål om undersøkelsen? Send mail til innorett@juristforeningen.com. 

Spørreundersøkelsen er publisert på INNORETTs kanaler i sosiale medier og det tas derfor forbehold om at statistikken ikke representerer alle studenter ved Juridisk fakultet UiB, men et representativt utvalg med interesse for teknologi og engasjement i INNORETT.

 

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Injuria Anmelder: Legally Blonde, eller hvordan en blondine, en chihuahua og en rosa Macbook tok Harvard Law med storm

Av Christine Egebakken • 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?

Land for Sale? Renaming and Acquiring Land and Landmarks in 2025

Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen • 26. juni 2025
The discussion regarding authorities’ power to rename and acquire landmarks has gained severe relevance in 2025. Politicians around the world have mentioned unilateral interest in changing internationally recognized landmarks and to acquire new territories in foreign countries through financial transactions, as a way of territorial expansion and political power. This article will explain the political and legal scenario surrounding these allegations and exemplify the discussion by analyzing the cases of The Gulf of Mexico and Greenland. The naming of a landmark obeys international regulations and national law. International instruments like The United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS, 1982) and The International Hydrographic Organization Conventions, regulate the naming of maritime bodies. At a national level, countries have agencies with internal protocols and guidelines that must be followed to modify landmark names to respect historical, linguistic and cultural factors. The naming of landmarks has had a political use throughout history, to either promote or oppress a population. This oppression can occur at a national level, with indigenous populations hindering their agency, or at an international level, questioning the sovereignty of other states. In 2025, the Trump Administration renamed the ‘Gulf of Mexico’ as the ‘Gulf of America’. However, international treaties, including the International Boundary Treaty (1970) and The Cartagena Convention (1983), recognize the original name. While the U.S. can internally change it, an official international change requires treaty renegotiation or the use of dispute resolution mechanisms. Notwithstanding that an internal change in the U.S. does not affect international regulations, it influences the world for two reasons. First, U.S. tech owners, through digital tools, can shape public recognition of landmarks. Second, renaming a landmark of another country hinders sovereignty and deepens the global north-south divide. This shift gives the global north control over international conventions. For instance, some international companies have stated they will use the name ‘Gulf of America’ instead of ‘Gulf of Mexico’ to presumably avoid sanctions from the Trump Administration. Shifting to Greenland, the island has a long history of foreign control. It was a Danish colony until 1953, when Greenland entered the Danish ‘Rigsfællesskab’. Since the UN was founded, there has been a focus to end colonization. According to Chapter XI in the UN Charter of 1945, colonizing nations had to annually report on the conditions in their colonies. This applied to Denmark, but when Denmark changed their Constitution in 1953, Greeland’s status changed from colony to county. The inclusion was accepted by the UN on the basis that Greenland had decided independently. Still, controversy has arisen around Greenland´s actual consent. The Greenlandic Council approved, but no referendum was held. Due to the status change, Denmark no longer had to report to the UN. In Danish and Greenlandic political society, it has been questioned if there was a significant change after Greenland entered the Danish federal community, or if the constitutional change was merely a loophole to evade UN-reporting, making Greenland a ‘modern’ form of colony. However, Greenland has gained full self-governance in internal matters since 1953 but is still heavily dependent on Denmark. Donald Trump stated in his second presidential term that owning Greenland is “an absolute necessity”, and that he would not rule out using military or economic coercion to gain Greenland. Trump wants Greenland both for its huge potential for mining natural resources as well as the tactical military positioning the island poses. The question is whether there is a legal opportunity for Trump to acquire Greenland. The Danish government opposes the idea of Greenland being bought. And even if Denmark agreed to the purchase, a consent from the Greenlanders is likely needed in light of their right to self-determination. The right to self-determination is a new age development, mentioned in both the UN charter and in the first article of the UN human rights Covenants. A consent from both the Danish government and Greenlandic people will likely never happen. As a part of the self-rule law of 2009 § 21, Greenland can declare full independence by an approved referendum among the Greenlandic People and Danish parliament. Even though the Greenlandic government seems uninterested today, Greenland could legally join the U.S. of its own will, though it must first become independent. In brief, this text shows that renaming and acquiring landmarks, something many think belongs to the colonial past, still has relevance today. Stronger adherence to international frameworks is needed to avoid unilateral actions that hinder global stability.