Arbeidsgivere trenger jurister med internasjonal erfaring

Injuria.no • 6. desember 2021

Av fast advokat Ingeborg Collett og advokatfullmektig Jens Drageset, Wikborg Rein

For mange jusstudenter frister det med et utvekslingsopphold mot slutten av studietiden. For noen er det selve utenlandsopplevelsen som frister, mens andre lokkes av et bredt utvalg av fag, ærverdige universiteter og senere karrieremuligheter. I denne artikkelen deler fast advokat Ingeborg Collett og advokatfullmektig Jens Drageset i Wikborg Rein sine tanker om fordelene ved utveksling under jusstudiet basert på egne erfaringer i arbeidslivet.

Internasjonal erfaring er nyttig i arbeidslivet

Den kanskje aller mest åpenbare fordelen ved å dra på utveksling, i alle fall dersom man velger et engelskspråklig land eller undervisningssted, er at man får sjansen til å lære seg godt juridisk engelsk språk. Selv om de fleste norske jusstudenter i dag har et brukbart engelsk språkgrunnlag før man starter på jusstudiet, vil man ofte erfare at det å kunne formulere seg presist både skriftlig og muntlig på engelsk innen jussens verden krever et mer spisset ordforråd.

Ingeborg Collett forteller at arbeidshverdagen består av mer engelsk enn norsk. 

  • Ofte bistår jeg internasjonale klienter, og da går kommunikasjonen på engelsk. Det er også mange norske klienter som foretrekker at kontrakter og annen dokumentasjon utarbeides på engelsk, enten fordi de har internasjonale kunder, investorer og samarbeidspartnere, eller fordi de ser for seg å utvide virksomheten internasjonalt i fremtiden.

 

  • Jeg har også kollegaer som har lært seg tysk og fransk under utvekslingsopphold, eller som har annen språkbakgrunn fra før. Når vi blir bedt om å gjennomgå dokumenter på andre fremmedspråk enn engelsk, er det ekstra stas å kunne si til klienten at man har den etterspurte språkkompetansen på huset, forklarer hun.  

 

Utover det rent språklige vil et utvekslingsopphold gi en bredere forståelse for mennesker med annen kultur og bakgrunn. Dette gjør det lettere å samarbeide med både kollegaer, klienter og motparter med internasjonal bakgrunn.

Et utvekslingsopphold i utlandet kan gi deg fagkunnskap som du ellers ikke hadde hatt mulighet til å opparbeide i Norge. Du sitter da med en kunnskap som færre av dine fremtidige kollegaer vil inneha.

 

Jens Drageset studerte internasjonal petroleumsrett ved King’s College London.

  • Jeg fikk dermed overblikk både over petroleumsregelverket i Storbritannia og Norge. På grunn av dette har jeg blitt kontaktet av partnere i firmaet som trenger bistand til åEt bilde som inneholder tekst, utendørs, person, bakkeAutomatisk generert beskrivelseforstå hvordan regelverket i Storbritannia skiller seg fra det norske, som ledd i forhandlinger med britiske oljeselskap.

 

  • Selv studerte jeg WTO-rett ved University of Cape Town. De gangene vi får spørsmål om WTO-rett blir jeg ofte kontaktet av andre på huset, nettopp fordi det er en litt uvanlig fagkompetanse blant norske jurister, forteller Ingeborg.

Internasjonal erfaring gjør deg til en mer attraktiv kandidat

Et bredere perspektiv fra andre typer rettssystemer vil gjerne føre til økt forståelse for den norske jussen. Sammenhenger og forskjeller i ulike lands regelverk kan være særlig nyttig å ha forståelse for når man skal forklare norsk juss til utenlandske klienter eller motparter.

  • Da jeg jobbet ved Wikborg Reins Shanghai-kontor var en viktig del av jobben å kunne forklare kinesiske klienter hvordan regelverket og kontraktsskriving i Norge skiller seg fra Kinas. Da kom det godt med å ha studert grunnleggende kinesisk rett under mitt utvekslingsopphold i Cape Town, sier Ingeborg.

Vi ser også en tydelig trend der fokus på personlighet og erfaringer utover studiet vektlegges i større grad av mange arbeidsgivere, særlig i advokatbransjen. Internasjonal erfaring kan være det lille ekstra som skiller en kandidat fra en annen i en søkeprosess.

  • Et utvekslingsopphold innebærer ofte at man må utenfor egen komfortsone i en rekke situasjoner, både faglig og sosialt. Jeg opplevde å bli tryggere på meg selv i disse situasjonene, og det har virkelig vært en fordel i løpet av mitt første år som advokatfullmektig, legger Jens til.

Erfaring fra utvekslingsopphold kan også bidra til større åpenhet og mangfold i advokatbransjen, fordi man er vant til å samarbeide med mennesker med ulik faglig og kulturell bakgrunn.

Økende internasjonalisering i juriststillinger og advokatbransjen

Som en naturlig konsekvens av økende internasjonalisering blir også jurist- og advokatmarkedet mer internasjonalt. Blant norske advokatfirmaer er det flere som har ansatte med utdanning fra andre land enn Norge og kontorer i utlandet. Eksempelvis har Wikborg Rein kontorer i London, Singapore og Shanghai, hvor vi forsøker å ha norske advokater til stede i tillegg til de lokale. Også i forvaltningen er det internasjonale muligheter for jurister og advokater.

Det er gøy å dra på utveksling!

Selv om internasjonal erfaring kan ha store karrieremessige fordeler, er den aller viktigste grunnen til å reise utenlands at det er gøy.

  • Under jusstudiet er det lett å bli overveldet av karakterpress og karrierejag, men ofte blir veien til mens man går. Jeg skal ærlig innrømme at destinasjon var vel så viktig som fagmuligheter da jeg valgte å ta en LLM i Cape Town. Sett i ettertid opplever jeg at akkurat hvilke fag man tar eller hvilket universitet man går på er mindre viktig i det lange løp. Det viktigste både for arbeidsgiver og meg selv, var erfaringen fra å kaste seg ut i noe ukjent, bli rikere på opplevelser og erfaringer, og å vokse på disse opplevelsene både faglig og som menneske, sier Ingeborg Collett.

Jens Drageset oppfordrer først og fremst å velge noe man interesserer seg for.

  • Selv om jeg er veldig glad for at jeg valgte en fagkombinasjon som jeg får bruk for daglig, var det viktigste for meg at det virket spennende. Min sterkeste oppfordring til studenter på utveksling er derfor å velge fag som vekker interesse – dere skal uansett lære mye i arbeidslivet som dere ikke får med dere fra studiet!
Av Christine Egebakken 26. juni 2025
Legally Blond er ikke bare en film – det er en rosa revolusjon i stiletthæler. Det er historien om en fullstendig unormal jente fra California som – med overdrevent mye «squeaking» og en videosøknad som aller mest minner om en søknad til Baywatch - forviller seg inn på Harvard Law med håp om å vinne mannen hun er HELT HUNDRE PROSENT sikker på at er «the love of her life». Sjokkerende spoiler: de ender ikke opp sammen. Elle Woods, spilt av Reese Witherspoon, er kvinnen som setter spørsmålstegn ved hele utdanningssystemet, akademisk elitisme og hvorvidt man trenger noe mer enn en A i «History of Polkadots» for å komme inn på verdens mest prestisjetunge jusstudium. Du vet hvordan man sier at verden er urettferdig? Her sitter vi – på jusstudiet i Bergen – ikke en gang det mest prestisjetunge jusstudiet i landet– og har kjempet oss hit med blod, svette og karakterkalkulator. Vi har vært bitchy helt siden vi lære hva «snitt» betydde, og flere av oss får angstutslett av å høre ordene «samordna opptak». At Elle Woods spaserer inn på Harvard Law med en video der hun diskuterer skjønnhetsprodukter i et badebasseng, føles ... ærlig talt som et slags overgrep mot de norske idealene: blodslit, selvforakt og jantelovsgodkjente prestasjoner. Det er klart at det også er noen tydelige paralleller mellom filmen og jussen i Bergen. I likhet med Elle Woods har vi forstått at merkelige kjæledyr er veien til suksess. Her må det likevel presiseres at vi har valgt en litt mindre ambisiøs løsning. Redde for forpliktelse og relasjoner av betydning har vi kun kollektiv samværsrett med våre kjæledyr her på Dragefjellet. Også i valg av kjæledyr lever Elle Woods opp til mottoet «Go big or go home!». Hva skriker vel ikke powerwoman mer enn en forvokst rotte ved navn Bruiser? Jusstudenter har i alle år belagt seg på at «vanlige folk» ikke aner hva som befinner seg inni vår elskede juss-boble – og vi har tvilt på om de noen gang vil forstå. Vi har derfor tatt oss litt kunstnerisk frihet i historiefortellingen av vår hverdag. Lenge klarte vi å opprettholde fasaden om at juss er et univers fylt med tunge bøker, dyre dresser og en uforståelig kompleksitet. Vi skapte mystikk, og en viss grad av frykt og beundring. Men, i 2004 raste fasaden sammen. Ene og alene fratok Elle Woods alle jusstudenter livsløgnen. Sannheten kom frem, og den var ubarmhjertig: Jusstudier er ikke annet enn en eneste lang dans på roser. Men heller ikke Elle Woods med sin rosa og parfymerte CV slapp helt unna vanskeligheter da hun begynte på Harvard Law. De aller fleste av problemene ble heldigvis løst gjennom den svært effektive manikyrbaserte mentorordningen. Hvis du en dag innser at du er på struttende vei inn i det juridiske mørket, må du ikke glemme at løsningen er et usunt intimt forhold til negledamen din. Det er rett og slett en undervurdert form for kollokvium. Med alle jusstudenters mentale helse i mente, stemmer jeg derfor for innføring av skjønnhetssalong også her på Dragefjellet: så snart som overhodet mulig, bare for å være på den sikre siden. Filmens klimaks må være når Elle slår fast at: «Happy people just don´t shoot their husbands. They just don´t». Trykk det på en t-skjorte og bær den med stolthet. La det bli ditt nye livsmotto. Print det ut, ram det inn – og heng det opp på lesesalen. Dette er et sitat som fortjener veggstatus. Så til slutt må vi snakke om den scenen - når professor Callahan, bestemmer seg for å være en upassende creep og legger hånden på låret til Elle Woods. Her kan vi ikke være for krasse mot filmskaperne, fordi alle vet jo at seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplasser ikke fantes før #metoo bevegelsen kom i 2017. Allikevel tror jeg flere enn en jurist satte juristforeningskaffen i halsen av filmens løsning på hendelsen: Brooke Taylor – klienten som er tiltalt for drapet på sin mann – sparker Callahan og lar Elle Woods representere henne i stedet. I hvilket univers er løsningen på ekle professorer å gi en førsteårsstudent med null advokatbevilling, null rettssalspraksis og fargekoordinert notatblokk ansvaret for en kvinne tiltalt for drap? Dette er en løsning så urealistisk at selv amerikanske rettsserier stiller seg kritiske. Filmen er ikke annet enn glitter, rosa dresser og ekstrem tro på egne evner. Legally Blonde er kanskje ikke en juridisk lærebok. Mest sannsynlig er det ikke engang en god film. Men den gir òg en viktig rosa høyhælt påminnelse om at neglestell er viktigere enn man skulle tro. Og om alt annet feiler, og da skal du virkelig være ganske sikker på at det ikke er noen andre løsninger, så kan du alltids spørre seg selv: Hva ville Elle Woods gjort?
Av Mathea Kristoffersen, Camila Salazar Larsen, and Selma Z. Nasby - ELSA Bergen, Human Rights Researchgruppen 26. juni 2025
The discussion regarding authorities’ power to rename and acquire landmarks has gained severe relevance in 2025. Politicians around the world have mentioned unilateral interest in changing internationally recognized landmarks and to acquire new territories in foreign countries through financial transactions, as a way of territorial expansion and political power. This article will explain the political and legal scenario surrounding these allegations and exemplify the discussion by analyzing the cases of The Gulf of Mexico and Greenland. The naming of a landmark obeys international regulations and national law. International instruments like The United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS, 1982) and The International Hydrographic Organization Conventions, regulate the naming of maritime bodies. At a national level, countries have agencies with internal protocols and guidelines that must be followed to modify landmark names to respect historical, linguistic and cultural factors. The naming of landmarks has had a political use throughout history, to either promote or oppress a population. This oppression can occur at a national level, with indigenous populations hindering their agency, or at an international level, questioning the sovereignty of other states. In 2025, the Trump Administration renamed the ‘Gulf of Mexico’ as the ‘Gulf of America’. However, international treaties, including the International Boundary Treaty (1970) and The Cartagena Convention (1983), recognize the original name. While the U.S. can internally change it, an official international change requires treaty renegotiation or the use of dispute resolution mechanisms. Notwithstanding that an internal change in the U.S. does not affect international regulations, it influences the world for two reasons. First, U.S. tech owners, through digital tools, can shape public recognition of landmarks. Second, renaming a landmark of another country hinders sovereignty and deepens the global north-south divide. This shift gives the global north control over international conventions. For instance, some international companies have stated they will use the name ‘Gulf of America’ instead of ‘Gulf of Mexico’ to presumably avoid sanctions from the Trump Administration. Shifting to Greenland, the island has a long history of foreign control. It was a Danish colony until 1953, when Greenland entered the Danish ‘Rigsfællesskab’. Since the UN was founded, there has been a focus to end colonization. According to Chapter XI in the UN Charter of 1945, colonizing nations had to annually report on the conditions in their colonies. This applied to Denmark, but when Denmark changed their Constitution in 1953, Greeland’s status changed from colony to county. The inclusion was accepted by the UN on the basis that Greenland had decided independently. Still, controversy has arisen around Greenland´s actual consent. The Greenlandic Council approved, but no referendum was held. Due to the status change, Denmark no longer had to report to the UN. In Danish and Greenlandic political society, it has been questioned if there was a significant change after Greenland entered the Danish federal community, or if the constitutional change was merely a loophole to evade UN-reporting, making Greenland a ‘modern’ form of colony. However, Greenland has gained full self-governance in internal matters since 1953 but is still heavily dependent on Denmark. Donald Trump stated in his second presidential term that owning Greenland is “an absolute necessity”, and that he would not rule out using military or economic coercion to gain Greenland. Trump wants Greenland both for its huge potential for mining natural resources as well as the tactical military positioning the island poses. The question is whether there is a legal opportunity for Trump to acquire Greenland. The Danish government opposes the idea of Greenland being bought. And even if Denmark agreed to the purchase, a consent from the Greenlanders is likely needed in light of their right to self-determination. The right to self-determination is a new age development, mentioned in both the UN charter and in the first article of the UN human rights Covenants. A consent from both the Danish government and Greenlandic people will likely never happen. As a part of the self-rule law of 2009 § 21, Greenland can declare full independence by an approved referendum among the Greenlandic People and Danish parliament. Even though the Greenlandic government seems uninterested today, Greenland could legally join the U.S. of its own will, though it must first become independent. In brief, this text shows that renaming and acquiring landmarks, something many think belongs to the colonial past, still has relevance today. Stronger adherence to international frameworks is needed to avoid unilateral actions that hinder global stability.